Pressemelding

Salget av lokalmat øker

av

Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,25 milliarder i Norge. Dette er den samla omsetningen i både dagligvare, storhusholdning og restaurant. – Svært gledelig! Norsk lokalmat begynner nå på alvor å ta plass i våre hjerter og ganer, sier adm.dir Nina Sundqvist i Matmerk.

Salget av lokalmat har hatt en betydelig vekst det siste året. Veksten er i alle kategorier av lokalmat. Tall fra dagligvarehandelen har vært kjent i mange år, men i år har Matmerk også fått målt hvor mye lokalmat og drikke som serveres i restauranter og omsettes i storhusholdninger. 

-Regjeringens mål har vært at vi skal omsette for over 10 milliarder innen 2025, men allerede nå har vi nådd målet med god margin. Dette sier noe om lokalmat, kvalitetsmessig, og at folk ønsker å bruke det i det store og det små. Og samtidig skaper dette arbeidsplasser, kultur og tilhørighet, reiseliv og mye mer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Størst omsetning på Østlandet 

Omsetningen av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen vokser over hele landet. Total omsetning er på 5,25 mrd. Størst omsetning er det på Østlandet, hvor det omsettes totalt for 2,735 milliarder. Størst økning er det midlertidig i Midt-Norge, hvor det er en vekst på 9,2 % fra 2018. Her omsettes det for 738 millioner. 

-Vi har en rik matkultur her i landet og det er mange som heier på norsk lokalmat og drikke. Lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter betyr mye når vi handler lokalmat. Ikke overraskende at veksten er størst i Trøndelag. Der har lokale matprodusenter samarbeidet godt med reiseliv og hoteller i mange år, sier Sundqvist.  

6 milliarder i restauranter og hotell 

Nytt av året er at tall fra restauranter og storhusholdninger er med. Totalt omsettes det for 6 mrd, hvorav 3,43 mrd er lokalmat og 2,14 mrd er lokalt øl. Det omsettes også for 450 mill. gjennom direktesalg som REKO-ring, Bondens marked o.l. 

-Det totale tallet for omsetningen på lokalmat og drikke er dermed på hele 11,25 milliarder kroner. Dette er svært gledelige tall! Norske lokalmat- og drikkeprodusenter må nå bare fortsette å gjøre det de er utrolige gode på – å lage fantastisk lokalmat og drikke, avslutter Sundqvist. 

Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.  EffectoConsulting og Nielsen har årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk. Nytt av året er at også omsetningen i storhusholdning og direktesalg er målt. Matmerk har i flere år målt omsetningen av lokalmat og -drikke i dagligvaremarkedet.  

Foreslår 1,2 milliardar kroner til fylkeskommunane for å administrere fylkesvegane

av

– Vi legg no til rette for at fylkeskommunane skal lukkast når dei tek over administreringa av fylkesvegane frå Statens vegvesen 1. januar 2020. Regjeringa sitt forslag sikrar at fylka får pengar tilsvarande det Statens vegvesen har brukt på å utføra oppgåvene, rekna til om lag 1,2 milliardar kroner. I tillegg kan fylkeskommunane få utstyr frå Statens vegvesen, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.

I dag legg Samferdselsdepartementet fram eit tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2020. I dette framlegget foreslår regjeringa dei økonomiske rammene for oppgåva med å administrere fylkesvegane. I tillegg blir handtering av utstyr, samarbeidsavtalar og omstillinga som Statens vegvesen er inne i omtala.

– Dette handlar om folk. Over 4000 personar jobbar i dag med både fylkes- og riksvegar gjennom sams vegadministrasjon. Fylka har ønskt heile ansvaret med fylkesvegane, det får dei no, seier samferdselsministeren.

Statens vegvesen har rekna ut at ressursbruken for arbeidet med fylkesvegane svarte til 1850 stillingar i 2018. Av dette dekka vegvesenet utgifter tilsvarande 1075 stillingar, og fylkeskommunane vart fakturerte for resten. Regjeringa foreslår at fylka får overført om lag 1,2 milliardar kroner til oppgåva.

– Dette er viktig for få til ei god overføring til fylkeskommunane. Det er betydeleg meir enn det vi la opp til i kommuneproposisjonen tidlegare i år, der overføringa av lønsmidlar var avgrensa til talet på tilsette som valde å gå over til fylka. Vi sørgjer òg for at feriepengar for 2020 for tilsette som vert overførte, vert betalt av Statens vegvesen. No håpar eg at Statens vegvesen og fylkeskommunane finn gode løysingar for overføringa, seier Dale.

Overføringa av tilsette frå Statens vegvesen til fylka er basert på avtalar. Fylka har gjennom eigne behov lyst ut stillingar som tilsette i vegvesenet kan søkje på. Ved utgangen av oktober har allereie om lag 1265 personer i Statens vegvesen takka ja til arbeid i fylkeskommunane.

– Både Statens vegvesen og fylka er inne i store omstillingsprosessar. Dette krev mykje av dei som jobbar der. No kjem dei siste rammene på plass, og om kort tid skal overføringa setjast i verk. Eg har stor tru på at Statens vegvesen og fylka finn dei beste løysingane saman, seier Dale.

Fylkeskommunane vil òg få tilbod om å få utstyr frå Statens vegvesen, som ikkje lenger skal nyttast til riksvegar.

Fra strupesang og jodling til solrenning og tubakonsert

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Tre nye opplevelser under Vinterfestspill i Bergstaden 2020 er nå klare, og her kan du gå fra spennende foredrag til ellevill pubkveld og rolig frokostkonsert med dagens første solstråler.

Pubkvelden er en godt besøkt begivenhet, og lørdag kveld er det Väsen, med sine godstemte folketoner, som står først på scenen i Sangerhuset. Deretter fyrer Polkabjørn og Kleine Heine løs med jodling, humor og strupesang, før BartholomeyBittman avslutter med sine funky rytmer.

-Dette blir en kveld der taket løfter seg på Sangerhuset, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Foredrag og solrenningskonsert

Fredag morgen er det konsertforedrag i Storstuggu med kunnskapsrike Erling Dahl som guider oss gjennom noen av musikkens underfundigheter, godt hjulpet av en klavertrio med Wolfgang Plagge, Anna Margrete Nilsen og Øyvind Gimse. Det stilles spørsmål som hvor det ble av manuskriptet til Bach sine cellosuiter, eller hva som skjedde da det tempererte klaveret ble utviklet?

-Vi presenterer en blanding av god musikk, kunnskap og «fun facts», sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Den siste morgenen under Vinterfestspill, søndag morgen, kan du nyte frokosten med vakker musikk og de første solstrålene dagen byr på i årets Solrenningskonsert. Vertavo spiller Haydn og tubatalentet August Schieldrop spiller Rachmaninov. I tillegg kommer de flotte blåserne fra Konstknekt.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Konstknekt.

Bevilger penger til folkehøgskole og fortsatt drift på Doktortjønna

av

I sitt alternative statsbudsjett har SV bevilget penger til oppstart av folkehøgskole på Røros, og avsatt 1,8 millioner kroner ekstra til MiST og Rørosmuseet slik at aktiviteten på Doktortjønna kan videreføres.

– Jeg er svært glad for at SV ser behovene og ønskene vi har på Røros og bevilger de nødvendige pengene, sier SVs varaordfører Christian Elgaaen.

– Folkehøgskoleplanene på Røros er svært spennende og viktige. De representerer et nytt tilbud for ungdom, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.

– Folkehøgskolen er et viktig utviklingsprosjekt for oss, den kan blant annet bidra til flere arbeidsplasser og økt tilflytting, sier Elgaaen.

– Når det gjelder Doktortjønna, har det vært jobbet mye med å fortsette driften der etter at Miljødirektoratet sa at de ønsker å ha nasjonalparksenteret på Elgå. Doktortjønna er en viktig aktivitets- og formidlingsarena, og med en slik tilleggsbevilgning er det muligheter for Rørosmuseet å fortsette virksomhet der.

– Nå er det bare å håpe på at flertallet på Stortinget også bevilger pengene til disse lokalene prosjektene. Alt annet vil være en skuffelse.

Varaordfører, Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Et særlig krevende budsjettarbeid

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet har utarbeidet forslag til budsjett for 2020. Sametingsråd Henrik Olsen er skuffet over at de kun har hatt mandat til å gjennomføre kutt. – I år har regjeringen bestemt hvor det skal satses, mens det har vært opp til Sametinget hvor i det samiske samfunnet det skal kuttes, sier sametingsråd Henrik Olsen. 

– Årets budsjettarbeid har vært særlig krevende, da vi har hatt en stor realnedgang i rammen fra staten. Rekken av gode initiativ og formål som burde vært tilgodesett i budsjettet, spesielt innenfor kulturfeltet, klarer vi dessverre ikke å løse i 2020 budsjettet, da vi har en realnedgang på 12 millioner kroner, sier Olsen.

Sametingets økning i regjeringens forslag til statsbudsjettet var øremerkede midler hvor bruken av midlene må konsulteres med departementet. Sametinget har fått bevilget 13 millioner kroner til oppfølgning av Hjertespråket og 1 million kroner til Sametingets arbeid til mobbing. Dette er tiltak som Sametinget vil prioritere i årets budsjett.

– Sametingsrådet følger opp regjeringens øremerkede midler til styrking av de samiske språkene. Vi avsetter 13 millioner kroner til oppfølgning av Språkløftet, noe som vil bety en styrking av språkarbeidet på en rekke områder, sier Olsen.

Sametinget får i forslag til statsbudsjett for 2020 en lønnsvekst på 0,3 prosent. For resten av statsbudsjettet legges det til grunn en lønnsvekst på 3 prosent. Sametinget bevilger to tredjedeler av sitt budsjett som tilskudd til samiske institusjoner, samiske samfunn og befolkningen i samiske områder. Denne andelen er ikke prisjustert i statsbudsjettet. Dette gir store konsekvenser for det samiske samfunnet når institusjoner som samiske barnehager, språksentre, samiske museer og teatre ikke får opprettholde dagens drift og heller skal nedbygges. 

– Rammen vi har fått av regjeringen med en realnedgang på 12 millioner, har gjort årets budsjettarbeid utfordrende. Lønns- og prisøkningen vi foreslår på 0,6 prosent til Sametingets politiske og administrative virksomhet, samt til alle våre faste tilskuddsmottakere betyr lavere vekst for alle enn det lønns- og prisøkningen i 2020 er forventet å bli. Dette vil bety at gapet mellom det samiske og norske samfunnet øker på de fleste områder, i disfavør til det samiske samfunnet, sier Olsen.

Sametingsrådet følger opp plenumsbehandlingen om litteratur med blant annet å styrke produksjon av samisk litteratur med 5,1 millioner kroner og opprettelse av litteraturformidlerstillinger i sør- og lulesamisk område, og Olsen er glad for at fem av bokbussene videreføres med fortsatt støtte fra Sametinget. 

Sametingets budsjett for 2020 vedtas i plenumsmøtet i desember.

Fersk undersøkelse viser slurv med vinterdekk – Kan gi alvorlige konsekvenser

av

Pressemelding fra NAF:

For mange kjører med gamle dekk eller sjekker ikke dekkene godt nok før de legger ut på vinterveiene, viser en ny undersøkelse. – Mange vet ikke hvilken risiko de tar, og andelen som kjører på mer enn seks år gamle dekk er urovekkende høy, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i medlemsorganisasjonen NAF.

En landsrepresentativ undersøkelse utført av InFact på vegne av NAF viser at mange ikke sjekker alderen og tilstanden på dekkene de setter på:

  • 6,5 prosent ikke vet hvor gamle vinterdekk de kjører på
  • 8,2 prosent kjører på mer enn seks år gamle dekk.
  • Hele 28 prosent har ikke sjekket mønsterdybden på dekkene før årets vinter.

– Det er bekymringsfullt at så mange svarer at de ikke vet hvor gamle dekkene er, eller oppgir å slurve med å sjekke mønsterdybde, sier Ryste. – I verste fall kan det føre til ulykker med alvorlig utfall, fortsetter hun.

Billig livsforsikring

Statens vegvesens egne analyser av dødsulykker i veitrafikken viser at dårlige dekk eller hjul er den faktoren som oftest går igjen når det gjelder tekniske feil og mangler som har medvirket til ulykker. I 2018 var feil på dekk/hjul medvirkende årsak til utfallet i 11 av de 100 dødsulykkene på norske veier.

Vinterdekk skal ha myk gummiblanding, men med årene hardner gummien til. Da vil de gi dårligere veigrep selv om mønsterdybden er god. Hvor mange sesonger vinterdekkene holder vil bli påvirket ikke bare av hvor mye de er brukt, men også hvordan de er lagret og alderen.

– Det er veldig viktig å sørge for at dekkene du har på bilen er gode. Dekkene er fire håndflater som er den eneste kontakten bilen har med bakken. Så gode dekk er en billig livsforsikring, rett og slett, avslutter Camilla Ryste.

Tabeller:

Hvor gamle er vinterdekkene du kjører på?
Mindre enn 3 år67,1 %
3-5 år18,2 %
6-10 år6,6 %
Mer enn 10 år1,6 %
Vet ikke6,5 %
Har du sjekket mønsterdybden i dekkene før årets vintersesong?
Ja71,9 %
Nei28,1 %

Sjekk luftkvaliteten på Yr

av

Værvarslingstjenesten Yr utvider tilbudet til sine brukere. For første gang kan du sjekke den lokale luftkvaliteten hvor som helst i Norge – på Yrs nye nettsider, står det i en pressemelding fra Yr.

Varslingsmodellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt og viser den lokale luftforurensingen i nåtid og 24 timer framover. Det er særlig svevestøv og nitrogendioksid som forurenser lokalt.

– Modellen kombinerer værvarselet og utslipp for å beregne luftkvaliteten. Slik kan vi dekke hele Norge, ned til et så lite område som 50 meter, sier Bruce Rolstad Denby, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Varselet vil kunne hjelpe spesielt sårbare grupper til å ta forhåndsregler, som eldre, gravide, barn og de med astma og luftveisplager.

Yr er Norges største værvarslingstjeneste og er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt. Varselet blir først tilgjengelig på Yrs nye nettsider . I løpet av sesongen vil luftkvalitetsvarselet også slippes i Yr-appen.

– Vinteren er høysesong for luftforurensning, derfor passer det bra å lansere luftkvalitet på Yr nå. Hvis du skal ferdes ute er det ikke bare været som er relevant, men også kvaliteten på lufta du skal bevege deg i, sier Ingrid Støver Jensen, produktutviklingssjef for Yr.

Varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge er utviklet av Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Sammen utgjør de Luftsamarbeidet, et statlig samarbeid med et felles mål om bedre luftkvalitet i Norge.

Bli med å redde en banan

av

– Bananer er den suverent mest populære frukten i Norge. Totalt sett spiser vi i snitt nesten 16 kg, altså over 90 bananer hver i året. Banan er lett å spise for både unge og gamle, men har begrenset holdbarhet. Resultatet er dessverre at for mange bananer ender som søppel. Det er ikke bra, men vi kan alle gjøre en innsats for å begrense svinnet, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Mye mat går til spille, både i butikk og hjemme på kjøkkenbenken i løpet av et år. Du trenger ikke bli dumpsterdiver for å bidra til å redde mer mat. Gjør som Noobwork lærte på Matsjokket i NRK, frys ned bananbiter og lag smoothie til frokost, før lekser eller spill eller til kveldskos.

10 ting du kan gjøre for å redde en banan

  1. Velg de single bananene i butikken
  2. Lag smoothie
  3. Lag smoothiebowle til frokost – en fantastisk start på dagen
  4. Spis en banan til kvelds – da sover du godt
  5. Knus bananer i havregrøten – da kan du droppe sukkeret
  6. Gled venner og familie med en banankake
  7. Lag bananpannekaker til helgefrokosten eller matboksen
  8. Modne bananer kan skrelles, deles i biter og legges i fryseren – lag nicecream
  9. Oppbevar bananene i romtemperatur 
  10. Ikke la epler og bananer ligge sammen – da blir bananene fortere brune

Se flere gode tips og oppskrifter på frukt.no.

Det perfekte mellommåltidet

Bananen er ferdig innpakket i naturlig emballasje, og passer veldig godt på farten. En vanlig banan med skall veier mellom 150 og 200 g. men selve frukten veier i overkant av 100 g. Den inneholder i underkant av 100 Kcal og er super mat både før og etter trening og når det blir langt mellom måltidene.

Mange har pannekaker til middag en gang i uken. Stek bananpannekaker om du har brune bananer. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Sunn og god

Banan inneholder vitamin B6, folat, kalium og fiber. Som en del av et sunt kosthold og en aktiv livsstil bidrar vitamin B6 og folat til å redusere trøtthet og slitenhet og bidrar til et normalt immunforsvar. De samme næringsstoffene bidrar også til å opprettholde normal psykologisk funksjon. Takket være kaliuminnhold, vil det å spise bananer bidra til å styrke musklene mens det fremmer raskere restitusjon etter en treningsøkt.

Hvor kommer bananen fra?

Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en de viktigste artikler innen verdenshandelen med frukt. Norge har importert bananer siden 1905. Bananer høstes umodne og skipes i spesialskip til Europa. Deretter modnes bananen frem i egne bananmodnerier før de sendes på markedet i ulik modningsgrad.

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Harry Potter-gudstjeneste

av

Søndag 3. november (Allehelgenssøndag) kan man delta på en spennende og annerledes gudstjeneste i Røros kirke. Gudstjenesten feires som Soul Church (Ung Messe) sammen med Røros Soul Children og legges opp som temagudstjeneste med utgangspunkt i Harry Potter-universet.

Det blir bønnevandring i Harry Potters verden. Prekenen vil hente opp elementer fra den tredje boka i serien (Harry Potter og fangen fra Azkaban). Menigheten feirer nattverdens mysterium sammen. Og kan hende får du høre Hedvigs melodi fylle kirkerommet?

Røros Soul Children er forsangerkor, og de bidrar også med soloinnslag under messen.

-Vi sier som Albus Humlesnurr: Dåsemikkel! Bælje! Snurrepiperi! Klyp! Velkommen til kirke, enten du er ute på revestreker eller ikke, sier sogneprest Harald Hauge på vegne av Røros menighet og Røros Soul Children.

Røros menighet markerer ikke minnedag denne søndagen. Minnegudstjenesten i Røros kirke er søndag 29. desember (Romjulssøndag), slik tradisjonen er hos Røros menighet. Brekken, Hitterdal og Glåmos menigheter har minnegudstjenester om kvelden søndag 3. november.

Aktivitet i området rundt kirkegården lørdag 2. november

av


Søndag 3. november (Allehelgenssøndag) klokka 11 feirer Røros menighet en annerledes gudstjeneste. Denne søndagen blir det Soul Church med Harry Potter-tematikk i Røros kirke. Røros Soul Children deltar under gudstjenesten som forsangerkor og med soloinnslag. 

I forkant av gudstjenesten arrangerer Røros Soul Children et lukket arrangement på Menighetshuset lørdags kveld. I forbindelse med dette arrangementet, som også har Harry Potter-universet som tema, planlegges det en vandring på kirkegården for deltakerne. Mindre grupper utkledd som hekser og trollmenn vil bevege seg rundt kirka og kirkegården, og noen steder vil de bli satt til å løse mer eller mindre vanskelige oppgaver. Publikum vil i den forbindelse kunne komme til å observere enkelte underlige skapninger og karakterer i kirkegårdsområdet i tidsrommet mellom 18 og 21. Vandringen vil så langt mulig forsøke å unngå å være til sjenanse for andre som måtte besøke kirkegården Allehelgensaften, og ingen av oppgavene eller aktivitetene kommer til å foregå på selve gravfeltene. 

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.