Pressemelding

Dåarjoem vadteme saemien lidteratuvrese

av

Saemiedigkieraerie 835 000 kråvnah vadta bæjhkoehtæmman saemien lidteratuvrese. Akte orre saemien tjaelije lea dej gaskem mah dåarjoem åadtjoeh daan aejkien.

Saemiedigkieraerie 230 000 kråvnah vadta bertemasse Golllegiella juktie noerhtesaemien diktegærjam Ándagassii Sápmi bæjhkoehtidh. Ánne Márjá Guttorm Graven daam diktegærjam tjaaleme, mij lea ussjedamme noeride jïh geerve almetjidie. Gærjesne teemah mah leah noeri haestemi bïjre jieliedisnie, vuesiehtimmien gaavhtan dåeriesmoerh aemieluesemen bïjre.

– Gærja aktem tïjjesjyöhtehke jïh vihkeles teemam åtna, saemiedigkieraerie Henrik Olsen jeahta.

Graven lea meatan orreme tjaelijelohkemisnie Čális fal, man åvteste Saemiedigkie jïh Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi dïedtem åtneme.

– Mijjieh jienebh orre saemien tjaelijh daarpesjibie jïh manne aavone mijjieh vihth vuejnebe mijjieh hijven manush åadtjobe dejstie mah lohkemem Čális fal tjirrehtieh, Olsen jeahta.

Dåarjoe maanagærjide

Dåarjoe aaj vadtasovveme 305 000 kråvnine bertemasse Bárus SA, göökte gærjide Nilla ja ádegáhttu, mejtie Jens Martin Mienna lea tjaaleme. Gærjah leah ussjedamme maanide aaltarisnie golme – gaektsie jaepieh.

– Mienna lea joe akte tjaelije mij sjïerelaakan jïh ïedtjielaakan tjaala. Dan åvteste sjollehke mijjieh maehtebe dåarjoem vedtedh orre maanagærjide mejtie dïhte lea tjaaleme. Vaenie gærjah smaave maanide saemiengïelesne luehkiejgujmie jïh jeatjah veeljemenuepiejgujmie, dan åvteste daate gærja akte hijven dåarjoe, Olsen jeahta.

Lissine Trööndelagen fylhkengærjagåetie 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie barkoem jåerhkedh maanagærjah åarjelsaemien gïelese jarkoestidh. Daelie 17 tihtelh soejkesjeminie jïh akte prioriteradamme ulmie jienebh gærjah bæjhkoehtidh båarasåbpoe maanide jïh noeride. Åajvahkommes soejkesje tjoejegærjah jarkoestidh åarjelsaemien gïelesne, men daan jaepien aaj soejkesjeminie julev- jïh pijtesaemien gærjah jarkoestidh.

– Akte hijven dåarjoe lidteratuvrem bæjhkoehtidh maanide åajvahkommes åarjelsaemien gïelesne, jïh aaj jeatjah saemien gïeline, Olsen jeahta.

Orre ohtsememierie daan tjaktjen

Dïhte mij lea orre daan jaepien lea Saemiedigkien leah göökte ohtsememierieh juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh. Mubpie ohtsememierie dåarjoeöörnegese produksjovne saemien lidteratuvreste lea rïhkeden 1. b. 2019.

– Mijjieh gegkiestibie jienebh hijven ohtsemh båetieh aaj mubpien aejkien, Olsen minngemosth jeahta.

Bertemh jallh sïelth mah eah ryöktesth dåarjoem åadtjoeh bertemasse maehtieh dam ohtsemebaseradamme öörnegem syökedh dorjemasse lidteratuvreste. Saemiedigkie lea lissine ryöktesth dåarjoem vadteme njieljie millijovnh kråvnine 2019 saemien bertemidie, juktie saemien lidteratuvrem bæjhkoehtidh.

Tildelt støtte til samisk litteratur

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet tildeler 835 000 kroner til utgivelse av samisk litteratur. En ny samisk forfatter er blant de som denne gangen får støtte.

Sametingsrådet gir 230 000 kroner til forlaget Gollegiella til utgivelse av den nordsamiske diktboka Ándagassii Sápmi. Det er Ánne Márjá Guttorm Graven som har skrevet denne diktboka, som er ment for ungdom og voksne. Boka inneholder tema som er knyttet til unges utfordringer i livet, for eksempel selvmordsproblematikk. 

– Boka har et tidsaktuelt og viktig tema, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Graven har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi. 

– Vi behøver flere nye samiske forfattere og jeg er glad for at vi igjen ser at vi får gode manus fra de som gjennomfører Čális fal, sier Olsen.

Støtte til barnebøker

Det er også gitt støtte på 305 000 kroner til forlaget Bárus SA, til to bøker om Nilla ja ádegáhttu, som Jens Martin Mienna har skrevet. Bøkene er beregnet til barn mellom tre og åtte år.

– Mienna er en allerede en etablert forfatter som har en særegen og fengende måte å skrive på. Det er derfor gledelig å kunne gi støtte til nye barnebøker skrevet av han. Det er lite av småbarnsbøker på samisk med luker og andre valgmuligheter, derfor er denne boken et velkomment bidrag, sier Olsen.

I tillegg får Trøndelag fylkesbibliotek en støtte på 300 000 kroner til å fortsette arbeidet med å oversette populære barnebøker til sørsamisk. Nå er det 17 titler i planene og det er et prioritert mål å gi ut flere bøker for eldre barn og ungdom. I hovedsak er det fokus på oversetting av lydbøker på sørsamisk, men i år er det også lule- og pitesamiske oversettelser i de planlagte utgivelsene. 

– Det er et godt bidrag til å tilgjengeliggjøre litteratur for barn hovedsakelig på sørsamisk, og også på andre samiske språk, sier Olsen.

Ny søknadsfrist i høst

Nytt av året er at Sametinget i år opererer med to søknadsfrister for utgivelse av samisk litteratur.Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen produksjon av samisk litteratur er 1. oktober 2019. 

– Vi håper det kommer flere gode søknader til runde to også, avslutter Olsen.

Den søkerbaserte ordningen for produksjon av litteratur er åpen å søke på for forlag eller foretak som ikke får direkte tilskudd til forlagsdrift. Sametinget har i tillegg gitt en direktetilskudd på fire millioner kroner i 2019 til samiske forlag, for utgivelse av samisk litteratur.

Hva er gjort med eiendomsskatten

av

Pressemelding fra sakkyndig nemnd for eiendomsskatt

Reviderte retningslinjer for taksering av eiendommer i Røros kommune ble behandlet og vedtatt av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt (SNE) i møte den 23. mai d.å. – SAK 8/19.

I den reviderte utgaven av retningslinjene, er det gjort endringer i bl.a. soneinndelinger, sonefaktorer og for konsesjonsbelagte eiendommer i landbruket. Det er også gjort endringer for ubebygde bolig- og fritidstomter.

Når det gjelder garasjer som er en del av bruksarealet til bolig og/eller fritidsbolig, er dette noe SNE vil gå grundigere igjennom i løpet av høsten. Dette for å vurdere om disse garasjene skal takseres separat, og ikke som en del av boligen/fritidsboligen.

Når vil endringene gjelde fra?

Endringene som SNE nå har vedtatt, vil gjelde fra 1.1.2019. Hjemmelshavere som blir berørt av endringene, vil få tilsendt nye skattesedler. De nye skattesedlene vil bli utsendt fortløpende fra og med uke 26.

Klagemulighet

For de av dere som nå mottar nye skattesedler, vil det være 6 ukers klagefrist på de nye takstene. Klagefristen begynner å løpe fra den datoen taksvedtaket ble mottatt.

Det er viktig å merke seg at om du klagde på taksten du fikk i februar i år, vil du måtte klage på nytt nå – hvis du fortsatt mener det er grunnlag for det. Dette gjelder KUN for de av dere som nå mottar nye takster. 

For de andre, vil klagebehandlingen gå som normalt, men dette vil ta noe tid.

I løpet av uke 26 vil det bli sendt ut en separat faktura for eiendomsskatt. Det vil da bli fakturert eiendomsskatt for perioden 1. januar – 30. juni 2019. A konto-beløp som ble fakturert tidligere i år, vil trekkes fra på denne fakturaen.

Fra og med 3. termin 2019, vil eiendomsskatt og andre kommunale gebyr komme på felles faktura som tidligere.

Ren turglede gjennom sommerjobb til ungdommen

av

Pressemelding fra Ren Røros as:

I samarbeidsprosjektet «Ren turgledepatruljen» gir næringslivet på Røros sommerjobb til ungdom og tilrettelegging for gode skiløyper og Ren turglede.

Røros er plassen der ingen hever et øyenbryn når det snør i slutten av mai, eller når den laver ned tidlig på høsten og andre fortsatt nyter sommervarmen. Med andre ord, Røros har optimale forutsetninger for gode skiløyper. 

Røros Tur- og Løypeforening legger til rette for mange fine skiløyper over et stort område, men i dag er potensialet ikke utnyttet for fullt. Dette skal vi nå endre på sammen, næringslivet og en gjeng ungdommer fulle av innsats og arbeidsglede. 

Et bærekraftig bidrag

Målet med prosjektet er at Røros skal bli en attraktiv skidestinasjon som tilbyr førsteklasses løyper i et utmerket løypenett, både for innbyggere og besøkende. For at målsettingen skal lykkes kreves samarbeid. Derfor gir det lokale næringslivet et bærekraftig bidrag til Røros som turistdestinasjon og lokalsamfunn. 

Gjennom Ren patruljeglede skal eksisterende løypetraseer i sommer oppgraderes slik at de kan prepareres tidligere til vinteren. Patruljen består av ungdommer i alderen 14 til 18 år, og sammen med løypeforeningen skal de blant annet rydde traseer, sette opp nye skilt og montere vindskjermer. 

Bedrifter som er med å bidra er følgende: Flokk, Kjellmark, Rørosmat, Norbit, Byggmakker Gipling, Rørosregionens Næringshage, Røros Produkter, Rørosmeieriet, Røros Bryggeri, Røros Hotell, Rema 1000 Røros, Ren Røros, Røroshetta og Røros Kommune.

Samiske kulturskatter vender hjem

av

Pressemelding fra Sametinget:

Over 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander tilbakeføres nå til samiske museer. I dag var partene i Bååstede-prosjektet samlet til en høytidelig markering i Kautokeino.


Overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum ble i dag undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge. Markeringen skjedde på RDM-Kautokeino bygdetun.

– Samisk kulturarv må forvaltes av det samiske samfunnet og vi har i dag startet denne historiske prosessen. Det gjør meg svært glad og stolt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.


Retten til egen historie

Bååstede-prosjektet tar utgangspunkt i retten til å forvalte og formidle egen historie og kulturarv. Det har også vært viktig å innlemme de samiske gjenstandene  i sine opprinnelige språk- og kulturmiljø, da de også vil være en viktig kunnskapsbase om duodji, tradisjonskunnskap og språk for det samiske folk.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum uttaler at Bååstede er svært viktig for dem, da det føles rett å gi samisk kulturarv tilbake til Sápmi. I tillegg åpner det opp for et verdifullt samarbeid.

– Vi håper at den unike kompetansen og kunnskapen som finnes ved de samiske museene også kan komme Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum til gode gjennom et samarbeid i årene som kommer. Det vil være en styrke for alle parter, sier avdelingsdirektør Inger Jensen ved Norsk Folkemuseum.

Sikres langsiktig vern

Størstedelen av samlingen på 1639 gjenstander er i dag i Kulturhistorisk museum sitt eie. De er trygg på at er trygg på at tilbakeføringsløsningen er god og riktig.

– Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum forvalter norsk kulturarv på vegne av fellesskapet. Nå overtar de samiske museene forvaltningsansvaret for de samiske samlingene. Gjenstandene vil gi stor glede i de samiske samfunnene og de sikres langsiktig vern gjennom Sametingets oppfølging, sier museumsdirektøren Håkon Glørstad i Kulturhistorisk museum.

Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum vil fortsatt ha en samling med samiske kulturhistoriske gjenstander som vil formidles  til både samiske, norske og internasjonale besøkende.

Fortsatt en styrket innsats

Avtalesigneringen skjer på dagen sju år etter at samarbeidsavtalen ble signert. Signeringen av avtalen om Bååstede, som betyr «hjem» på sørsamisk, er første ledd i prosjektet gjennomført. Sametingsråd Henrik Olsen er glad for tilbakeføringsavtalen. Sametinget vil nå følge opp prosjektet videre.

– De samiske museene har god fagkompetanse på dette området. Det er behov for et ordentlig løft når det gjelder oppgradering av magasiner og utstillingsfasiliteter, i tillegg til en styrking av fagpersonale ved museene som skal håndtere gjenstandene. Det må på plass før våre kulturhistoriske skatter kan vende hjem igjen, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.

  • Fakta om Bååstede-prosjektet:
    Ideen til Bååstede-prosjektet kom i 2007 i Inari i Finland under sluttseminaret til prosjektet Recalling Ancestral Voices.
  • En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norsk Folkemuseum, Sametinget og Samisk Museumlag vurderte ulike modeller for tilbakeføring.
  • Arbeidsgruppens rapport ble fremlagt i 2012. 19. juni 2012 ble avtalen om tilbakeføring undertegnet av Kulturhistorisk museum, Norsk Folkemuseum og Sametinget.
  • 19. juni 2019 ble overføringsavtalen av samisk gjenstandsmateriale undertegnet av partene Sametinget, Norsk Folkemusem, Kulturhistorisk museum og representanter for de seks konsoliderte samiske museene Norge.

Klart for stolpejakt

av

Pressemelding fra Røros IL – Orientering

Fra og med onsdag 19. juni er stolpejakten på Røros i gang igjen. Over 1 500 stolpejegere var på jakt på Røros i fjor og nå er det nye muligheter i det flotte turterrenget rundt Røros. I år er stolpene plassert i Røros sentrum, i Vola og på Storwartz.

Fros Sjøvold ven en av stolpene på Storwarz.

– Vi har satt ut de fleste stolpene over tregrensa slik at både fastboende, hytteturister og andre tilreisende får se den flotte Rørosvidda», forteller stolpejakt-ansvarlige fra O-gruppa i Røros IL; Frode Sjøvold og Petter Gullikstad.

I samarbeid med Rørosmuséet er en del av postene plassert ved kulturminner, både i Røros sentrum og på Storwartz-feltet. Dersom stolperegistreringen skjer med mobil-app’en får du samtidig historisk informasjon om plassen stolpen står på. 

Terje Schjølberg, Frode Sjøvold og Petter Gullikstad har gjort alt klart for stolpejakt.

Stolpejakten er et gratis tilbud, med støtte fra både GjensidigeStiftelsen og SparebankStiftelsen DNB. Lokalt er RenRøros hovedsamarbeidspartner i 2019, og i år har også Røros kommune, Røros Hotell og RørosBanken bidratt med økonomisk støtte.

Kartbrosjyren distribueres via Sport 1 i Kjerkgata, hos Destinasjon Røros, hos Frivillighetssentralen eller hos hotellene på Røros. Som i fjor blir det uttrekkspremier i slutten av sesongen. Stolpene står ute til slutten av oktober. 

Uthusprosjektet etterlyser flere håndverkere

av

Pressemelding fra Uthusprosjektet og byantikvar Magnus Borgos:

Byantikvar i Røros kommune ønsker å komme i kontakt med flere håndverkere, entreprenører og firmaer for å utføre oppdrag knyttet til istandsetting av ulike typer uthus og utendørs konstruksjoner tilknyttet verdensarven.

Stort behov for mer fagkompetanse på tradisjonshåndverk

Uthusprosjektet har som formål å istandsette uthus og utendørs konstruksjoner tilknyttet verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. I løpet av de godt og vel 25 årene som har gått siden oppstarten av Uthusprosjektet har det blitt istandsatt hundrevis av bygninger og konstruksjoner og det er fortsatt mange på ventelista. Røros kommune har derfor behov for å komme i kontakt med flere håndverkere i regionen som kan ta på seg oppdrag innenfor Uthusprosjektet, men også med firmaer og entreprenører som ønsker å heve sin kompetanse innen tradisjonshåndverk og ulike restaureringsteknikker.  

I tilknytning til Uthusprosjektet og Bygningsvernssenteret på Røros, er det i dag et sterkt kompetansemiljø av tradisjonshåndverkere. I tillegg til istandsetting av uthus og konstruksjoner, er et annet viktig aspekt ved Uthusprosjektet å ivareta den fagkunnskapen som dette miljøet forvalter. Bygningsvernssenteret og Røros kommune kjører derfor jevnlig kurs og fagdager for å styrke denne fagkompetansen og sikre gode møteplasser for fagfolk. Vi ønsker flere firmaer og håndverkere inn i dette miljøet slik at vi kan imøtekomme oppdragsmengden og sikre at vi har tilstrekkelig fagkompetanse til istandsetting av uthus og konstruksjoner som tilhører verdensarven, sier byantikvar i Røros kommune, Magnus Borgos.

Rammeavtale skal lyses ut

Etter planen skal Røros kommune lyse ut rammeavtaler for Uthusprosjektet høsten 2019. I dag er det lang venteliste av huseiere som ønsker istandsetting av bygninger. Uthusprosjektet skal fremover ha hele Cirkumferensen som nedslagsfelt og da vil behovene bli enda større. Dersom vi skal ha håp om å imøtekomme oppdragsmengden fremover, er det viktig at vi har mange nok håndverkere og firmaer med inn i rammeavtalen, forteller Borgos. Vi går derfor nå bredt ut og søker flere firmaer og håndverkere som ønsker å løse oppdrag for Uthusprosjektet.

Tolga-ordføreren ny frivilligansvarlig

av

Pressemelding fra Femundløpet

Tolga-ordfører Ragnhild Aashaug går inn i rollen som ny frivilligansvarlig for Femundløpet. – Det skal oppleves som et viktig arrangement som gir noe tilbake til regionen, understreker hun.

Til høsten er ordførertilværelsen over, men allerede nå går Aashaug løs på oppgavene som frivilligkoordinator for løpet som i januar arrangeres for 31. gang. – Tolga har hatt sjekkpunkt for Femundløpet i alle de åtte årene jeg har sittet som ordfører. Jeg har sett hvordan Femundløpet har bygd seg gradvis opp og hvordan arrangementet knytter Fjellregionen sammen. Det er et særegent arrangement for en særegen sport med veldig mange muligheter, og ikke minst har veldig mange frivillige ildsjeler lagt ned mye innsats over lang tid, understreker Aashaug, som overtar rollen etter Heidi Øien.

Gi tilbake

Aashaug mener det trengs stor frivillig innsats over tid for å bygge et solid arrangement, og trekker fram Livestock-festivalen i Alvdal som et arrangement som har klart nettopp det; å involvere de frivillige i stor grad. – Når man er frivillig må det oppleves som et viktig arrangement som gir noe tilbake. Det å være frivillig skal være sosialt og moro, og samtidig skal man oppleve at det går noe tilbake til lokalsamfunnet sitt og deg sjøl, sier Aashaug, og legger til at samhandlingen mellom sjekkpunktene og Femundløpet som organisasjon må styrkes.

Ny innsikt

– Folk er vant til å stille opp på dugnad i Fjellregionen, og mye av det er ofte veldig praktisk rettet. Man skal sitte igjen med følelsen av å være en del av noe, mener Aashaug, og legger til at spesielt samarbeidet med Medvandrerne gir svært mye til regionen, Femundløpet og publikum. – Medvandrerne bidrar med en innsikt i et utenforskap vi ikke er så vant til i Fjellregionen, og det at de bruker Femundløpet som arena i en del av prosessen med å bli rehabilitert fra rusavhengighet er unikt. Det gir også noen utfordringer, men vi må være bevisste på tankene om hvordan det skal gjøres. Det bærer også med seg utfordringer, men den dimensjonen med å ha Medvandrerne med i Femundløpet gjør oss unike, og også givende for de øvrige frivillige, tror den nye frivilligkoordinatoren. Hun mener også løpet kan styrke hele regionen det går i.

Felles mål

– Gjennom Femundløpet kan vi sveise regionen enda mer sammen. Vi har mye til felles, og å gjøre ting i fellesskap er en viktig brobygger. Jeg skal bidra til å rekruttere frivillige ut fra tydelige forventninger og mål, og det er viktig at de som bidrar frivillig, også føler at de er en del av noe større, sier Aashaug, som også får oppdraget med å etablere en venneforening for Femundløpet. – En venneforening kan jobbe litt med andre aktiviterer, og få flere til å identifisere seg med de verdiene Femundløpet står for, mens selve organisasjonen fokuserer på gjennomføringen. Det er viktig at folk får et sterkere eierskap til Femundløpet, også utover det å være en teknisk arrangør av et løp. Jeg har ingen fasit enda, men vi trenger å jobbe med en tydeligere strategi, og det skal jeg etter beste evne bidra med, sier Aashaug.

Ny kompetanse

Daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, er glad for å ha fått Ragnhild Aashaug med på laget.

– Heidi Øien har gjort en solid jobb og lagt et bra grunnlag med koordinering av frivillige, og oppfølging av sjekkpunktene under selve løpet. Når Ragnhild nå velger å gå av som ordfører, så er det bare ett trinn igjen oppover i stigen, humrer Kokkvoll, og legger til at Aashaug vil få en viktig rolle i verdens største sledehundløp.

– Hun kjenner regionen godt og vil tilføre oss kompetanse også gjennom sitt nettverk. Ragnhild går inn i oppdraget med entusiasme og glede, og det er en av nøkkelrollene i det å kunne drifte løpet på dugnad og gjennom frivilligheten.

AUF reagerer på utsendelse

av

Pressemelding fra styret i Røros AUF

«Natt til i dag ble det utført en «hemmelig» politiaksjon mot Abbasi-familien i Trondheim. De ble, med makt, fraktet ut av sine hus midt på natten, og kjørt til Røros. Der ble de satt på et fly, og skal nå fraktes til Afghanistan; et land de ikke har vokst opp i. Et land de ikke har vært i. Et land de ikke har noe reellt forhold til.

Vi i styret til Røros-AUF mener at dette er en inhuman, og avskyelig måte å behandle mennesker på. Å hente dem fra husene sine på nattestid i et forsøk på å unngå oppmerksomheten til de organisasjonene og vennene som ønsker å beskytte Abbasi-familien er også helt forkastelig. Vi mener at denne familien, med ungdommer som har vokst opp i Norge, og som deler vår Trønderske kulturarv, på alle måter burde forbli i Norge. I Afghanistan, et land herjet av krig og fare, har de ingenting å gjøre.

Som medmennesker, og som med-trøndere, står vi fast på at alle i Abbasi-familien, som enhver annen person oppvokst i Norge, aldri må få oppleve denne typen lovlig kidnapping, da den i beste fall er inhuman og kynisk. «

Motiver fra Røros pryder Harald Sohlberg-frimerker

av

Pressemelding fra Posten:

Harald Sohlberg er en av Norges viktigste kunstnere. Posten gir nå ut to frimerker for å markere at det i 2019 er 150 år siden han ble født.


Sohlberg er først og fremst kjent for sine landskapsmalerier – fargerike og vakre kunstverk med melankolske overtoner. Hans storslåtte maleri Vinternatt i Rondane med det magiske blå lyset er blitt kronet til Norges nasjonalmaleri.

– Vinternatt i Rondane kom på frimerke alt i 1965. Vi har derfor valgt to malerier fra Røros som motiv på frimerkene vi gir ut nå. Sohlberg bodde i lang periode i Bergstaden. Gjennom sine bilder bidro han til å gi Røros kulturell og kunstnerisk identitet, og dermed også til at den karakteristiske bebyggelsen ble bevart, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten.

Frimerkene er utformet av Camilla Kvien Jensen. Dette er hennes første frimerkearbeid.

Frimerkene er i salg fra fredag 14. juni. De har verdi på 26 kroner (for vanlige brev fra 50 til 100 gram) og 45 kroner (vanlige brev fra 100 til 350 gram fra 1. juli).

Harald Sohlberg 150 år
Nummer: NK 2009 – 2010
Motiv:   «Selvportrett» (svart(hvitt), «Gate i Røros, 1902», «Gate i Røros, 1903»
Design: Camilla Kvien Jensen
Verdier: Kr 26,-  – kr 45,-
Opplag: Kr 26,-: 200 000 frimerker. Kr 45,-: 280 000 frimerker.