Bygningsvern gjennom 20 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

21. – 25. august 2019 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuende gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjue årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår. I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

«En god eier og kompetente håndverkere betyr alt for et hus. I 20 år har Bygningsvernsenteret på Røros gjennom Handverksdagene på en enestående måte gitt håndverkere og eiere kunnskap og inspirasjon til godt bygningshåndverk. Dette er bygningsvernets alfa og omega,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

«Vi ser konkrete resultater av Handverksdagene på våre prosjekter over hele landet. Dyktige håndverkere som har hentet inspirasjon og kunnskap på Røros», sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet. Han tror at utvikling av kompetanse og veiledning på ny eller videreført bruk av kulturminner som settes i stand, vil bli viktige tema i årene som kommer.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen historie.

20-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i bruk av leire, tjærebreding, taktekking med naturens materialer og finsmed-teknikker. Kursene er for lengst fulltegnet, men arrangøren oppfordrer alle som er interessert i antikvarisk handverk til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tjære og trekull i smia.

Foto: Tove Østby

Audition An-Magritt: Jente 9-12 år

Søndag 6. oktober settes konsertversjonen av An-Magritt opp i Røros kirke. Dette blir høstens store begivenhet i forbindelse med Falkberget-jubileet og ArtUt-festivalen. Henning Sommerro er initiativtaker og kapellmester, og på scenen står blant andre Karianna Sommerro, Åsmund og Jon Lockert Rohde, Snorre Ryen Tøndel, Rulle Smit og Bergstadkoret med flere.

En av rollene skal synges av ei sangglad jente mellom 9-12 år. Denne rollen inviterer vi til audition på!

Audition vil foregå onsdag 28. august fra kl. 16.30 og utover.

På audition ønsker vi at alle skal framføre «I lænker ligger dine børn», i tillegg til at vi vil ta en nærmere prat med alle om hvorfor de vil være med.

Hvis det er spørsmål eller for å få tilsendt noter, ønsker produksjonsleder for An-Magritt, Nils Graftås at dere kontakter ham.

«I lænker ligger dine børn» ligger på Spotify. 

Påmelding innen onsdag 21. august.


Black Hole Sun – Hyllest til Chris Cornell

Pressemelding fra EL-UNDERHOLDNING:

Høsten 2019 skal Chris Cornell hedres gjennom 11 konserter rundt om i landet. På scenen står ingen ringere enn vokalist Maurice Adams (BreeD, Motorfinger), pianist Geir Bratland (Dimmu Borgir, Satyricon), gitarist Espen Wensaas, bassist Magnus Rosén (tidligere HammerFall) og perkusjonist Martin Windstad (Bernhoft, Vidar Busk).

Nyheten om Chris Cornells plutselige død slo ned som en bombe våren 2017. Mannen, som regnes som en av de viktigste bidragsyterne til grungen som oppstod på 90-tallet, og som vokalist og låtskriver i SOUNDGARDEN og AUDIOSLAVE, skrev i løpet av sin karriere flere låter som i dag står igjen som lydsporet til en hel generasjon. Nå skal sangskatten han la igjen bli hedret på best tenkelige vis.

BLACK HOLE SUN – HYLLEST TIL CHRIS CORNELL er navnet på det akustiske showet som skal hylle en av de mest markante vokalistene verden har sett maken til. Vokalist Maurice Adams (MOTORFINGER), pianist Geir Bratland (DIMMU BORGIR, SATYRICON), bassist Magnus Rosén (tidligere HAMMERFALL), gitarist Espen Wensaas og perkusjonist Martin Windstad (BERNHOFT, VIDAR BUSK), vil i løpet av en kveld formidle et utvalg låter fra Chris Cornells diskografi, og har du en flanellskjorte liggende i skapet er dette kvelden å ta den fram igjen!

Jeg har vært fan av Chris Cornell siden tidlig 90-tallet etter at jeg hørte «Jesus Christ Pose» og «Black Hole Sun» for første gang, kan vokalist Maurice Adams fortelle. Det var noe med nerven i Cornells stemme som fanget meg og tok meg til en plass hvor tiden nesten stod stille. Senere fikk jeg også oppleve han live flere ganger, både under hans akustiske turné og som vokalist i SOUNDGARDEN, og begge disse opplevelsene står igjen som noen av mine beste konsertopplevelser.

Maurice Adams ønsker å gjenskape magien han selv opplevde under sine møter med Chris Cornell: Jeg gleder meg veldig til å ta dette showet ut på veien, og jeg håper vi klarer å skape den samme varme og nære stemningen mens vi spiller gjennom et knippe låter fra diskografien til Chris Cornell.

Også gitarist Espen Wensaas ser fram til å hedre Chris Cornell: Han var en låtskriver og vokalist av ypperste kvalitet og jeg har nå «gjenoppdaget» låtene hans i forbindelse med disse konsertene. Nå har vi satt sammen en gjeng bestående av noen av landets fremste musikere for å gjengi musikken til Chris Cornell – og et artigere prosjekt skal man lete lenge etter. Å få være en del av dette er rett og slett et privilegium og jeg gleder med til å vise dette frem for det norske folk.

Se vokalist Maurice Adams forklare nærmere hva publikum kan vente seg: https://www.youtube.com/watch?v=ctS8q5Tw9zI

BLACK HOLE SUN – HYLLEST TIL CHRIS CORNELL spiller på disse stedene høsten 2019:

·       Arendal Kulturhus, 12.10.19

·       Bakkenteigen Kulturhus (Horten), 17.10.19

·       Drammens Teater, 18.10.19

·       Ælvespeilet (Porsgrunn), 19.10.19

·       Kristiansand Teateret, 21.10.19

·       Mandal Buen Kulturhus, 22.10.19

·       Ørland Kulturhus, 31.10.19

·       Rockheim (Trondheim), 31.10.19

·       Vårt Hjem Steinkjer, 01.11.19

·       Røros Storstuggu, 03.11.19

·       Kongsberg Musikkteateret, 08.11.19

– Barna blir taperne i flere norske kommuner

Barna blir taperne i flere norske kommuner, mener UNICEF Norge.

Barn forskjellsbehandles avhengig av hvor de bor, både når det gjelder kommunens økonomi og politikk. Nye tall viser at kvaliteten i barns oppvekst og levekår i Norge fortsatt er svært ulik.

– All kommunepolitikk skal være i tråd med FNs barnekonvensjon. Slik sikrer vi barnevennlige kommuner hvor barna våre vokser opp og utvikler seg på best mulig måte. Ingen av oss skal godta at det er såpass store forskjeller i et land som Norge, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

UNICEF Norge har siden 2015 utført en årlig analyse der vi ser på hvor mye penger hver enkelt kommune i Norge bruker per barn, og i hvilken grad de leverer de tjenestene barn har krav på. De fem områdene som måles er barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

– Dessverre avdekker UNICEFs kommuneanalyse år etter år at det er store forskjeller i barns oppvekstvilkår i Norge. Dette skyldes ikke bare økonomiske muskler, men også ulike politiske prioriteringer som påvirker kvaliteten på tjenestene, sier Viken.

Man kan tenke seg at kommuner med samme økonomiske rammevilkår i utgangspunktet burde gjøre det likt, men det er altså ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den er best av fem på rangeringen, men hele 146 kommuner bruker mer penger enn dem.

Det er likevel klart at kommunenes budsjett spiller en stor rolle. Felles for de ti kommunene på topp, er at de bruker mer penger enn landsgjennomsnittet på barn og unge. De leverer spesielt bra innenfor helsetjenester og kulturtilbud. På topp over Sunndal ligger Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal.

Samtlige av de ti kommunene i bunnsjiktet bruker mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet. De fem på bunn er Giske, Sokndal, Røyken, Skodje og Selje. Alle ti på bunn, bortsett fra Røyken, har hatt en vedvarende negativ utvikling siden 2015.

– De dette går aller mest utover er de barna som sliter fra før eller har behov for ekstra oppfølging. Disse barna trenger at kommunens tjenester er på plass og har god kvalitet, sier generalsekretæren.

– Det er avgjørende at kommunepolitikerne prioriterer både når det gjelder pengebevilgninger og kvalitetssikring av tjenestene, sier Viken.

Statistikken viser stor spredning og betydelige forskjeller innenfor alle de fem tjenesteområdene. For eksempel er det kun seks kommuner som i alle tilfeller har overholdt tremånedersfristen for undersøkelse av bekymringsmeldinger i barnevernet de siste tre årene. Disse er Grane, Fusa, Åseral, Kvalsund, Gulen og Balestrand.

Til sammenligning har syv av landets kommuner overholdt fristen i kun 50 prosent av sakene; Vardø, Porsanger, Alta, Hamarøy, Tysfjord, Etne og Vindafjord.

– Målet er ikke å henge ut enkeltkommuner, men å bidra til en debatt om hvorfor prioriteringen av barn er så ulik mellom kommuner. Vi er opptatt av at politikerne merker seg forskjellene, kartlegger årsakene og finner bedre løsninger sånn at alle barn i Norge får like muligheter uavhengig av hvor de bor, sier generalsekretæren.

Et annet område med stort gap, er antallet pedagoger som jobber i kommunen. I barnehagene i Åseral er det for eksempel seks ganger flere pedagoger enn i barnehagene i Evenes. Og når det gjelder de større byene har Oslo 15 prosent færre pedagoger i grunnskolen enn Trondheim og Bergen.

Bakgrunnen for UNICEFs kommuneanalyse er at FNs barnekomité i 2010 ropte varsku over geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. De gjentok den igjen i 2018 og anbefalte at norske myndigheter tildeler øremerkede midler til lokale myndigheter istedenfor å gi rammetilskudd. Dette skal sikre at barns rettigheter blir ivaretatt.

– UNICEF Norge deler barnekomiteens bekymring og krever at de nye kommunestyrene tar barns rettigheter på alvor. De kommende politiske beslutningene og prioriteringene som gjøres i kommune-Norge må få reelle konsekvenser for barna våre, sier Viken.

Fakta: UNICEF Norges kommuneanalyse

Om undersøkelsen

UNICEF Norges kommuneanalyse ser på kommunenes rapporteringer til Statistisk sentralbyrå (SSB) innen barnevern, skole, barnehage, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud. Kommunene rangeres i forhold til hverandre på en skala fra 1 til 5, hvor 5 er best. Dataene for hver variabel er et resultat av gjennomsnittet for tall fra de siste tre årene.

De ti beste kommunene i 2018

Hemnes, Karlsøy, Tinn, Nore og Uvdal, Sunndal, Vinje, Lyngen, Namsskogan, Hemne og Ål.

De ti kommunene på bunn av rangeringen

Giske, Sokndal, Røyken, Skodje, Selje, Vaksdal, Os, Ullensaker, Halden og Spydeberg.

Kommunenes finansiering av tjenester og tilbud til barn

I 2018 brukte norske kommuner mellom 18 og 49 prosent av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge.

For å sjekke din egen kommune eller lese rapporten, gå inn her.

Mini-Elden med støtte til Flyktninghjelpen og Sykehusklovnene

Pressemelding fra Elden:

Mini-Elden 2019 hadde premiere 31.juli ved Gropstuggu (rett bak spillplass Elden).

Det ble spilt 3 forestillinger med over 500 publikummere til stede. Forestillingen var gratis, men publikum hadde mulighet å gi et bidrag til Mini-Elden.

Nå har ungene i Mini-Elden bestemt seg for hvem som skal få pengene. Sykehusklovnene og Flyktninghjelpen skal dele på den innsamla summen på 6.900 kroner.

Mini-Elden ble satt opp første i gang i 2007. Barn som medvirket i Elden på kveldstid satte opp sin egen variant på dagtid. Med ulike mellomrom har barn satt opp stykket da med foreldre og andre involverte i Elden som publikummere. I anledning Eldens 25- årsjubileum ble det uttrykt et ønske om at publikum ønske også skulle få muligheten til å oppleve barn spille sin versjon av  Elden.

Unni Ryen , kjent som Enkefru Hiort i Elden og mangeårig teaterinstruktør ved Røros skole hadde ansvaret for regien, og pianist Lars Anda var musikalsk leder.

Mini-Elden. Foto: Mini-Elden

Tilsetting av kommunikasjonsrådgiver ved Kulturminnefondet

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Monica Hägglund Langen er tilsatt i stilling som kommunikasjonsrådgiver ved Kulturminnefondet. Det var 31 søkere til stillingen, mange av dem svært godt kvalifiserte kandidater. Dette viser at Kulturminnefondet er en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer høy kompetanse til regionen.

– Med tilsettingen av Monica Hägglund Langen har vi fått en engasjert og høyt kvalifisert kommunikasjonsrådgiver som vil videreføre og styrke arbeidet med å gjøre tilskuddsordningen og våre resultater kjent for et bredt publikum sier Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.  

77,5 millioner i støtte

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for å ta vare på verneverdige kulturminner i privat eie. 2019 er første året Kulturminnefondet behandler søknader fortløpende, med svært gode tilbakemeldinger, og saksbehandlingstiden har gått kraftig ned. 

I første halvår søkte over 800 personer om til sammen 300 millioner kroner til sine prosjekter. Av disse er det gjort 385 tildelinger til private eiere. Disse har fått 77,5 millioner kroner i støtte til ulike tiltak.

Ønsker flere søkere
Monica Hägglund Langen er 29 år, og opprinnelig fra Hitterdalen i Røros, men er for tiden bosatt i Oslo. Hun er utdannet journalist, og har i tillegg bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier med fordypning i sosiologi. Monica har bakgrunn fra ulike media, blant annet NTB og Dagens Næringsliv. Siden 2017 har Monica jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Den Norske Turistforening (DNT).

– Jeg imponert over hvordan Kulturminnefondet bidrar til ny bruk og dermed nye verdier over hele landet. En viktig motivasjon for å søke på stillingen for meg, er at jeg ønsker å bidra i arbeidet med å øke bevisstheten og senke terskelen hos enda flere private eiere for å søke om midler til å bevare et kulturminne. I tillegg er dette en unik mulighet til å flytte hjem til Røros, sier Hägglund Langen.

Monica starter opp i stillingen i Kulturminnefondet 4. november.

Statskog åpner pengesekken for små og store friluftsprosjekt

Statskog gir årlig ut en million kroner til store og små tiltak landet rundt som bygger friluftsliv og folkehelse. Aktivitetene får enten 10 000,- eller 5 000,- i støtte og er en del av Statskogs arbeid for å tilrettelegge for friluftsliv i Norge.

– Statskog legger selv mye til rette for friluftsliv, ikke minst gjennom rimelig jakt, fiske, hytter. Men sammen med andre skaper vi enda mer. Noen tusen kroner fra oss kombinert med frivillig innsats i hele landet kan være gull verdt, sier kommunikasjonssjef Trond Gunnar Skillingstad.

Statskog tar i mot søknader i hele august via et eget søknadsskjema på nettsiden www.statskog.no/statskogmillio…

Overtramp i slaggen

Danse-Kalle og presten i Elden, Gustav Roth, skadet seg under dødsmarsjen under lørdagens forestilling. Han kan ikke danse på minst 8 uker. En av soldatene, Petter Singstad Skurdal overtar derfor rollen som Danse-Kalle fra og med kveldens forestilling.

17-åringen er til vanlig elev ved Gjøvik videregående skole, musikk, dans og drama. Han debuterer som aktør under årets Elden. Sammen med koreograf Arne Fagerholt, Danse-Ellen, Susanne Feragen og Gustav Roth fikk Skurdal opplæring mandag i de ulike bevegelsene som danseparet skal ha gjennom forestillingen. Skurdal har også planer om å ta utdanning innen dans etter videregående. 

Elden er Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater med over 12 000 publikummere i 2018. Per dags dato er det solgt over 11 000 billetter. Elden spilles fra 24.juli-3.august. 

Dansetrening. Fra v: Petter S Skurdal, Susanne Feragen, Arne Fagerholt og Gustav Roth. Foto: Elden

Gledesspreder fyller 70 år

Siden starten i 1949 har 9 millioner nordmenn vært samlet rundt manesjen i løpet av 12000 forestillinger, og Røros står på lista når 70-åringen Circus Arnardo skal feire.

Lørdag 3. august kan nye publikummere ta plass i cirkusteltet når den seks måneder lange jubileumsturnéen gjester Røros på Øra Stadion, skriver Circus Arnardo i en pressemelding.

– Bestefar var en visjonær med ønske om å glede andre, sier turnéleder Are Arnardo om cirkusets grunnlegger Arne Arnardo. – Historien har vel vist at han lyktes ganske så bra med sin livsgjerning, sier Are Arnardo, som altså selv er barnebarn av den kjente cirkusgründeren, og også sønn av cirkusnestoren Arild Arnardo. 

– Artister og crew har helt siden turnéstarten i mars kunnet glede seg over en overveldende respons fra begeistrede tilskuere, blant annet gjennom varme og engasjerte tilbakemeldinger på Facebook. Så er da også denne jubileumsforestillingen tenkt å være en hyllest til vårt trofaste publikum gjennom alle år, sier Are Arnardo. 

Den nye forestillingen byr blant annet på Duo Urunovs raske klesskifte-nummer, sykkelakrobatikk med BMX-flips og Trial-tricks der det tråkkes til med stor kraft i en hinderløype.

Med på turneen er også svenske David Hammarberg, en av Sveriges få profesjonelle cirkusartister. Hamamrberg lager «flyakrobatikk» i en kombinasjon av trapez og bungee.

I 2018 var det 250 år siden det moderne cirkuset ble født, i England, i 1768. Dette vies nå stor oppmerksomhet i kulturminister Trine Skei Grandes hilsen og forord til årets programblad.

– For dette er levende underholdning tuftet på rike tradisjoner. Og naturligvis støpt i en moderne form som fenger. Så, joda, vi viser virkelig styrke i år, sier Are Arnardo, turnéleder i Cirkus Arnardo.

Nye samiske veivisere offentliggjøres på Márkomeannu

Etter et år som Samiske veivisere skal Elle Karen Inga Skum, Vanja Tørresdal, Maria Gunilla Påve Wilks og Eli Karianne Vesterheim Hætta gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer.

– Jeg har vokst som person og det har gitt meg mange nye muligheter. De nye veiviserne har virkelig noe å se frem til, sier Eli Karianne Vesterheim Hætta, Samisk veiviser for skoleåret 2018/2019, i en pressemelding fra Samisk høgskole.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på hovedscenen på den samiske festivalen Márkomeannu, som går av stabelen i Evenes kommune i Nordland i helga. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer statssekretær Anne Karin Olli for å delta på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme. 

– Det blir veldig spennende å møte de nye veiviserne, det gleder jeg meg masse til! Vi vet fortsatt ikke hvem de er, sier Elle Karen Inga Skum.

Ordningen Samiske veivisere drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn. Dette er formidling av ungdom til ungdom.