Pressemelding

Pressemelding fra Rørosmuseet:

FN har vedtatt at 2019 er det internasjonale året for urfolksspråk. Språk er en sentral del av folks historie, kulturarv og identitet, og fokuset på urfolksspråk er derfor viktig. Sørsamisk står oppført på UNESCOs liste over truede språk. Fram til 1970-tallet var sørsamisk å betrakte som et muntlig språk, og først i 1978 ble den sørsamiske rettskrivingsnormalen godkjent. Sørsamisk er et av språkene som hører til i Røros-området, men har i lang tid vært usynlig og marginalisert. MiST avdeling Rørosmuseet ønsker å bidra til å forandre på dette ved å være en arena der sørsamisk høres og synes!

Formidling og arrangement på sørsamisk, og om sørsamisk

Samisk har på mange måter vært et «skjult språk», og oppleves av mange som fremmed. Det er derfor viktig at samisk språk høres og synes på mange arenaer. Gjennom formidling på sørsamisk vil vi gi publikum anledning til å høre det samiske språket. Vi ønsker å være en møteplass og arena for vitalisering av sørsamisk språk, samt gi et tilbud til vårt publikum som behersker sørsamisk – på sørsamisk! I høst har vi blant annet hatt foredrag på sørsamisk om luemodellen «snijbetjohpe», om veskemodellen «Kärringsjöväska», og nå sist fortalte Pia Persson på sørsamisk om vandreren Jon Johansson.

I tillegg til å tilby formidling og foredrag på sørsamisk ønsker museet også å øke kunnskapen om samiske språk. Vi inviterer derfor til ulike foredrag med tema om samiske språk, språkvitenskap og språkhistorie. Tidligere i år besøkte lingvisten Rolf Theil Rørosmuseet for å fortelle om de samiske språkene fra Femunden til Kolahalvøya. Mandag 21. oktober kommer Tove Bull til Rørosmuseet for å snakke om samiske spor i det norske språket.

Audioguide på sørsamisk

Rørosmuseet har i flere år hatt tilbud om bruk av audioguide i formidlinga av de faste utstillingene i Smelthytta. Tilbudet har vært på språkene engelsk, tysk, fransk i tillegg til norsk. Nå lanserer vi også audioguiden på sørsamisk!

Dette betyr at du kan gå i de faste utstillingene i museet med egen digital guide på sørsamisk! Og enda bedre – dersom du har lyst å høre innholdet én gang til, kan du spille av lydsporet så mange ganger som du selv ønsker. Du kan altså i ro og mak gå rundt å lære om både bergverksteknikk og drakttradisjoner formidlet på sørsamisk.

Tekstene er oversatt av Ellen Bull Jonassen og innlest av Marja Helena Mortensson og Dan Richard Mortensson. Audioguide AS på Hamar har stått for prosjektering og produksjon.

Samisk språkuke

21. -27 oktober 2019 markeres samisk språkuke som en nasjonal satsing på ulike arenaer i hele landet. Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet. Rørosmuseet er glade for å kunne invitere til foredraget med Tove Bull den 21. oktober, samt lansere den sørsamiske audioguiden i forbindelse med denne uka.

Torsdag den 24. oktober inviteres alle til å prøve den nye sørsamiske versjonen av audioguiden i utstillingene i Smelthytta.

Rørosmuseet har fått støtte fra den norske UNESCO-kommisjonen, Sametinget, Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune til denne satsingen.

Den tredje torsdagen i oktober markeres Refleksdagen over hele landet. Her er Trygg Trafikks reflekstips som gjør deg synlig i mørket.

Trygg Trafikks 5 beste reflekstips:

1. Fest refleks på alle jakker, sekker og vesker – da har du alltid med deg refleks.
2. Bruk to eller flere reflekser. Da er du synlig fra alle kanter.
3. Refleks synes best når den beveger seg. Fest refleks på armer og bein.
4. Hengereflekser bør henge i knehøyde for best mulig effekt.
5. Reflekser er forbruksvare som blir slitt over tid. Bytt ut gamle reflekser!

Den 15. og 16. oktober kommer kokk Rune Sandø til Røros for å lage god fiskemat sammen førskolebarna. Med seg i kurven har han alt av råvarer og masse kunnskap om barn, matglede, ernæring og fiskemat. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som skal bidra til at barn og unge skal spise mer sjømat. 

«Opplegget har høstet god omtale fra barnehager rundt omkring i landet, og vi ser frem til å få kurset hit til Røros», sier folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll i Røros kommune.

Det blir kurs både med barna og de ansatte

Sandø kjører samme opplegg to dager på rad fra 9.00 til 13.00. Tirsdag 15. oktober er det førskolebarna i Ysterhagan og Øya barnehage som får besøk, på kjøkkenet i Øya barnehage. Onsdag 16. oktober er det førskolebarna i Glåmos og Kvitsanden barnehager sin tur, da i Kvitsanden barnehage.

Tirsdag 15.oktober fra 17.00 – 20.30, holdes det kurs for ansatte i barnehagene, på kjøkkenet i Øya barnehage.

Hva er Fiskesprell?

Barn og unge spiser generelt mindre sjømat enn anbefalt av helsemyndighetene. Hvis forbruket av fisk og annen sjømat øker vil det være gunstig for helsa, spesielt for barn og unge. 

Fiskesprells kurs for barnehage- og SFO-ansatte er et bidrag til å følge opp Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Sammen med ansatte i barnehage skal Fiskesprell skape sjømatglede, og gjøre sjømat til et naturlig valg for foreldre og barn. 

Se mer om Fiskesprell her: www.fiskesprell.no

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Programmet til Vinterfestspill i Bergstaden 2020 får stadig nye konserter på plass, og nå er
opplevelsene under åpningskonserten, Kavlikonserten og avslutningskonserten klare.
Festspillene åpner den 12. mars med en konsert i Bergstaden Ziir der en lang rekke av
festivalmusikerne deltar. Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse, lover både variasjon og spenning.

Schuberts «Ørretkvintett» vil være hovedretten i åpningskonserten. Vi sneier også
innom årets 250-årsjubilant, Beethoven, og krydrer programmet med både søt
romantikk og et hint chili fra forrige århundre, sier han.
Hele tre pianister skal i ilden, Yejin Gil, Christian Ihle Hadland og Wolfgang Plagge.
Vinterfestspills orkesterakademi som vi kjenner så godt, Konstknekt, vil selvfølgelig være til stede, det samme vil kontrabassfenomenet Knut Erik Sundquist, humørfylte Väsen og flere til.

Talentene slipper til
Kavlikonserten er en tradisjon under Vinterfestspill, der unge kunstnere møter Konstmestere i samspill. På Kavlikonserten dykker vi ned i musikk fra Mozart til Dutilleux, og kan bade i romantikk fra Schumann og Mahler, sier Øyvind Gimse.
Det unge talentet er tubaspilleren August Schieldrop. Vi får også stifte nærmere bekjentskap med Vertavokvartetten, Yejin Gil, Christoph Hartmann og blåsermestrene fra Konstknekt, sopranen Maria Forsstrøm og Wolfgang Plagge.

Avslutning søndag
Når det hele er nesten over, danner Konstknekt et kammerorkester, så vi kan nyte en
klaverkonsert av Mozart med Christian Ihle Hadland under avslutningskonserten.

Vi får også den morsomme dobbeltkonserten «Moz-art a la Haydn» av Schnittke med
Jesus Reina og Anna Margrete Nilsen. Romantikken skal Vertavo, Lars Arvidsson, Knut
Erik Sundquist og Wolfgang Plagge ta vare på, sier Gimse.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Pressemelding fra Dinero:

De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.

Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.

Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.

– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no

Gamle sedler kan veksles inn i ti år

Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.

Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.

Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.

Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.

Sedler med prisvinnende design

Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.

Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.

Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.

Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene. 

– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.

Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger

Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».

– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.

Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene. 

– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.