Politikk

+ Vil bevare pelsdyrnæringa

av

Ordfører Hans Vintervold er en av 93 ordførere som har signert et opprop for å bevare pelsdyrnæringen. I oppropet heter det at ordførere slår ring om landbrukets fjerde største eksportnæring, med omlag 275 millioner kroner i årlige eksportinntekter. Et forbud mot å drive med pelsdyr betyr nedleggelse av 487 distriktsarbeidsplasser. Det er antydet at en avvikling av næringen vil koste 2,3 milliarder kroner.

-Det har vært en del uheldige saker, der det har vært avdekket dårlig dyrevelferd. Jeg mener det er mer riktig å stoppe useriøse aktører, enn å ramme en hel næring, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.

For ett år siden vedtok regjeringspartiene at det skal bli forbudt å drive med pelsdyr. Nå pågår det forhandlinger mellom de tre partiene som sitter i regjering og Krf på Hadeland. Tilhengerne av pelsdyrnæringa håper forbudet mot pelsdyr blir skrinlagt i forbindelse med det.

Pelsdyrnæringen er mest utbredt på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Historisk sett var pelsdyrnæringa stor også på Røros. Ordfører i Røros Landsogn under krigen, Haldor Thomassen Galaaen, var pelsdyroppdretter.

Pelsdyrnæring oppsto i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913. Næringen vokste meget raskt. Det foregikk også opprett av flere andre pelsdyr, som mår, mink, ilder, nutria, vaskebjørn og sølvgrevling. Nutria er en bever som lever vilt i amerikanske sumper.

I 1934 var det 3.371 revegårder i Trøndelagen. Det var 9 pelsdyrfarmer i Røros landsogn og 11 i Brekken. Det store antallet pelsdyroppdrettere førte til overproduksjon, og det økonomiske grunnlaget falt sammen.

På slutten av åttitallet kom en ny bølge med nyetableringer innen pelsdyrnæringen. Samtidig vokste det fram sterk motstand, og nedleggelse av pelsdyrnæringa har vært en kampsak for flere miljøorganisasjoner. Partiet Venstre fikk Regjeringskameratene med seg på å innføre forbud, i regjeringsforhandlingene på Jeløya i fjor.

+ Høyt på Fylkestingslista

av

Hanne Feragen er nominert på femteplass på Miljøpartiet de Grønne (MDG) sin liste til fylkestingsvalget i Trøndelag i høst. Tommy Reinås fra Stjørdal topper lista. MDG har fire representanter på fylkestinget nå, og siden det totale antallet reduseres noe, blir nåløyet trolig trangt for Hanne Feragen når det gjelder på komme inn på fast plass. Sjansen for å komme høyt på varelista er derimot stor.

På den nyeste galuppen (publisert i Adresseavisen 22. november, og utført av Respons Analyse, ligger de an til å få inn to representanter.

Slik presenterer Hanne Feragen seg selv som kandidat til fylkestingsvalget:

Jeg er fra Røros og har svømt og svevd litt rundt i verden før retur til hjemstedet, som laksen og tranen. Har altså perspektiver fra både hjemland og bortland, folketomt og folketrangt. 

Mine nåværende grønne verv er styreleder i MDG Røros, og styremedlem og skoleringsansvarlig i MDG Trøndelag.

Det var dyrevernpolitikken til MDG som fenget meg, og at respekten for alt og alle på kloden er fellesnevner i politikken. Dyrene trenger en dyrevalgt, og jeg vil være førstekandidat!

Mennesker som dyr må beskyttes. Alle er ikke A4 og skal ikke presses inn i samme form. Vi er født med mangfold, og mangfold må få utfold.

Ungdom og ungdomshelse er essensielt – eller dritviktig, ifølge synonymordboka. Fysisk og psykisk helse avhenger av ernæringsriktig mat. Og nettopp mat er kjernen i utrolig mange politikkområder. Vi må reformere fremtidens matproduksjon, med norsk produksjon av proteinrike vekster, grønn innovasjon og næringsutvikling.

MDGs politikk har innovasjon og valgfrihet for individet fra blå side, og solidaritet og rettferdig fordeling fra rød side. Ingenting av dette er verdifullt uten respekt for livsgrunnlaget og et grønt premiss for alle vurderinger og beslutninger. Derfor; MDG – også etter at vi har reddet klimaet!»

+ Kommunen selger grashagaer

av

SLandbrukssjefen går inn for at Røros kommune skal selge tre grashagaer i Småsetran og i Sundveien til Ove Grytbak. Han er eier av Småsetran gård, og har leid jordbruksarealene av Røros kommune i 18 år. Grytbakk ønsker nå å kjøpe for å få en større sikkerhet for drifta, og øke eget driftsgrunnlag.

Landbrukssjefen skriver i sin saksutredning at grashagaene er holdt godt i hevd og er forvaltet på en god måte:

«De omsøkte arealer vil med stor sannsynlighet ikke kunne omdisponeres til andre formål enn det arealene har i dag. For Røros kommune er dette areal en mer ønsker å ivareta i den formen det er som jordbruksformål, og det er svært positivt at grashagaene som er en del av vårt kulturlandskap blir drevet og forvaltet på en god måte».

De tre grashagaene utgjør til sammen 30 dekar. Saken behandles i Formannskapet nå på torsdag (17. januar).

page11image3656990672



+ Vil ikke fire på boplikt

av

Landbrukssjefen vil gi Tron Ola Sjøvold konsesjon på erverv av barndomshjemmet sitt i Brekken, men krever at han flytter til eiendommen. Det er i realiteten et avslag på søknaden Sjøvold har sendt Røros kommune.

«Selv om det gis konsesjon, kan Sjøvold ikke lovlig sitte som eier dersom han ikke er innstilt på å tilflytte eiendommen. Da må eier selge eiendommen til andre som kan få konsesjon og innfri konsesjonsvilkåret», heter det i saksutredningen til saken som behandles i Formannskapet torsdag (17. januar 2018).

Landbrukssjef i Røros, Os og Holtålen, Berit Bugten Østbyhaug. Foto: Tove Østby

Om innstillingen blir vedtatt må Tron Ola Sjøvold personlig innfri boplikten, og eiendommen må brukes som helårsbolig. Søker må selv bosette seg på bruket innen ett år, og selv bebo eiendommen i minst 5 år, for få beholde eiendommen.

Landbrukssjefen har lagt vekt på eiendommens størrelse, husforhold, dagens bruk og utnytting samt eiers tilknytning til eiendommen og livssituasjon. I dag bor en av Trond Ola Sjøvolds døtre på eiendommen. Det er plan om at hun skal overta etter hvert.

Innstillingen i sake er i samsvar med vedtak gjort i flere konsesjonssaker den siste tiden. Røros kommune har så langt valgt at denne typer landbrukseiendommer skal bestå som selvstendige enheter, og være grunnlag for boplikt. Boplikten fremmer lokalt eierskap og reduserer fjerneierskap.

+ Nytt styre i AUF

av

Røros AUF avholder sitt årsmøte nå i kveld. Ivar Østby fortsetter som leder. Med seg har han Nora Hunter Drøyvoldsmo, Terje Østby, Jacob Dille, Halvor Joon-ha Sirnes, Jakob Tidemann, Martin Hage Stjern, og Andreas Jensvold.

Styremøtet ble avholdt i Ungdommens hus, og begge de lokale bandene, Whiteout og Synergy, spilte på årsmøtet. AUFerne gleder seg nå til å kaste seg inn i valgkampen foran kommunevalget til høsten.

For ordens skyld: Ivar og Terje Østby er begge sønner av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

+ Videregående sultefores

av


Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) kommer med en bekymringsmelding for skolene i Trøndelag. Han gir Høyre og FrP anmerkning for å være passiv og ikke følge med i timen. 

– Sulteforingen av fylkeskommunene gjør at vi veldig snart kommer til å slite med å beholde alle skoler og linjer som vi ønsker. Til nå har vi klart å skjerme fylkets 16-19 åringer fra kutt, men vi har akkurat de samme utgiftene som før som skal løses for mindre penger, sier Sandvik.

For første gang på sytten år opplever fylkeskommunen i realiteten nullvekst i inntektene. Samtidig har fylkeskommunen like store oppgaver som tidligere. Det legger press på budsjettene. I Trøndelag har man skjermet skolesektoren for de største kuttene.

– Utfordringene er de samme: vi trenger at færre faller ifra. Vi trenger at flere fullfører. Da må vi slå ring om videregående-skolene i hele fylket og si nei til høyrepartiene som vil nedprioritere skole på bekostning av asfalt, sier Sandvik.

Flere i arbeid

Høyre og FrP er seg selv lik både i regjering og i Trøndelag, ifølge Sandvik som påpeker at uten politikk for hvordan flere skal få vitnemål og skaffe seg arbeid i Trøndelag, vil fylket sakke akterut i konkurransen med andre regioner i Europa.

– Vi trenger flere lærlinger til verdiskapende bedrifter og velferdsproduksjon. Vi trenger faktisk fagarbeidere til å bygge alle vegprosjektene vi allerede har satt i gang, og vi trenger at flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring for å sikre fortsatt verdiskapning og nok arbeidskraft til trøndersk arbeidsliv.

Helt bekmørkt er det imidlertid ikke for Sandvik og Arbeiderpartiet:

– Før jul klarte vi å sikre et skoleløft for Trøndelag. Det kommer til å bety mye for ungdommene våre. Men det var mot høyresidens stemmer. Ved hver korsvei det siste året har vi prioritert skole høyt for å gjøre noe med utfordringene vi vet må løses. Ved de samme korsveiene har høyresiden kommet med helt andre forslag. Det er synd for elevene og det er synd for Trøndersk arbeidsliv.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.