SV fremmet i dag, onsdag, forslag i Stortinget om at klimakrisen må erklæres som en nasjonal nødsituasjon. Røros SV vil fremme første del av forslaget som en interpellasjon for kommunestyret.
– Klimakrisen er her, vi merker det allerede med tørke og flom. Stortinget må erklære at vi som nasjon og at verden befinner seg i en klimakrise, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Vi har og vil fremme mange konkrete tiltak, men nå handler det om å få en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Storbritannia har erklært nasjonal klimakrise, og det er viktig at SV nå foreslår det samme, sier Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat for Røros SV.
Elgåen mener det ikke burde være noen tvil om alvoret i dette nå, og at dette vil kreve mye både globalt, nasjonalt og lokalt. Elgaaen håper å få med kommunestyret på en støtte til at dette krever ekstraordinær innsats.
Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019.
Den 1. mai erklærte Storbritannia at det er en «climate emergency». Dette skjedde etter at myndighetene i Wales og Skottland tidligere hadde erklært det samme. Storbritannia har forsterket klimamålene til å skulle være karbonnøytrale i løpet av 2050 og at myndighetene må sette ambisiøse og kortsiktige mål for å nå dette gjennom grønne jobber, fornybar energi osv. Regjeringen skal også innen 6 måneder fremme hasteforslag for å bevare naturen i landet, og opprette en avfallsfri sirkulær økonomi.
– SV mener at Norge må gjøre som Storbritannia, og erklære at klimakrisen er en nasjonal nødsituasjon og krever en ekstraordinær og felles innsats. Norge kan ikke bare anerkjenne at situasjonen er alvorlig, men at landet er i en faktisk nødsituasjon. Klimakrisen er ikke én stor hendelse som endrer alt på en dag, men i stedet er det en endring som har skjedd over tid. Nå har vi kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om vi skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme oss ut av den nødsituasjonen vi er i nå om det ikke gjennomføres en slik innsats, sier Elgaaen.
I Norge er det ingen konkret plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes for å nå målene som er satt, verken i løpet av 2030 eller 2050.
– Regjeringen har så langt ikke villet være med på et nasjonalt klimaforlik for å bli enige om en slik plan. I sitt eget budsjett for 2019 opplyser regjeringen at med den farten vi har nå i å fjerne klimagassutslipp vil Norge bryte klimamålene for 2020, 2030 og 2050. I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, men målet i dag er 40 %. Framskrivningene for 2050 er at det vil være kuttet med 40 %, men da er målet 80-90 %. Regjeringen gjør altså i dag ikke nok for å nå disse målene. De neste årene må derfor innebære at klimaendringene og tapet av natur, behandles som det de er: En nødssituasjon, som krever særlig innsats i hele samfunnet. Det er et historisk ansvar å stanse klimaendringene, og et politisk ansvar å erkjenne hvor alvorlig situasjon er, skriver Elgaaen.
Her er de konkrete forslagene SV fremmet for Stortinget i dag, og som Elgaaen nå søker støtte for i kommunestyret.:
1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødsituasjon for Norge, landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands som kutter klimagassutslippene med 60 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges fram senest 1. januar 2020.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.
Jeg er definitivt ikke noen skarp matematiker, men gitt at vi dropper skuddår, så er det røffe 52 tirsdager i året. Jeg vet òg at gjennomsnittlig levealder for en person i Norge er på rundt 82 år.
Det gir meg 4253 og en halv tirsdager, hvis mor og far var flinke med genetikken.
Jeg har ikke engang kommet på tusende tirsdag, og likevel så er det vanskelig å ikke føle at jeg kaster bort en for mye, nå og da. For, rundt meg ser jeg ungdommer som plukker opp tirsdagene de er gitt. Jeg ser ungdommer som engasjerer seg i alt fra frikort og tannlegekontorer i distriktet, til klimaspørsmålet og 2030-fristen det gir oss.
Jeg ser ungdommer som ikke har vært i sin egen konfirmasjon argumentere valiant for solidaritet med Palestina og jeg ser dem brøle sin frustrasjon over at Høyre er villig til å selge kvinners frihet for tre år til i regjering. Jeg ser det jeg ville sagt er barn engasjere seg i skapelse av musikk og kunst med reell betydning!
Fra valgkampkonferanser, miljødemonstrasjoner og UKM; ungdom er tydelig i at de bryr seg om hvor verden går og de akter ikke kaste bort en eneste tirsdag. Vi ser det på skolevervingene, hvor elevene spør med angst i stemmen: “Hvordan skal jeg noen gang eie egen bolig?” mens leiligheter går for 99 millioner kroner i Oslo. Vi ser det i gatene og parlamentene, hvor 8. Mars og klimastreiker maner frem titusenvis.
Da må jeg spørre aldersgruppen jeg selv nærmer meg med stormskritt; de voksne. Dere som er første og andre generasjon av velferdshøstere, og den generasjonen som gir oss håp, drømmer, forventninger og erfaringer:
Hvor er dere på banen? Det er klart at en massiv andel av dere tar disse temaene, og dere gjør det med anstendighet. En enorm mengde av dere gir oss platformer å stå på. Om noe annet var scenario ville det vært livsfarlig å ytre seg for en stakkars ikke-myndig.
Realiteten er likevel: Jeg opplever så ofte at folk sier de ikke turte engasjere seg i samfunnsspørsmål fordi “de er bare barn” eller de har blitt lært at “de er ikke så politiske”. De beste demokratiene eksisterer når engasjementet er høyt, motet er til stede og ingen kontrovers er tabu fordi det er “vanskelig å snakke om”.
Jeg har likevel sympati: Det er vanskelig å snakke om at storebroren til nazismen, nasjonalismen, er på fremmarsj i hele verden. Det er, for å være ærlig, helt jævlig forklare at 8 hvite menn eier mer enn 3.5 milliarder mennesker gjør, samtidig som en stor andel av de 3,5 milliardene sulter, tørster eller dør av ting vi kunne forhindret.
Det er å ta ansvar for de (cirka) 4253 tirsdagene man er gitt; det er politikk.
Ivar Østby, styremedlem Trøndelag AUF/Leder Røros AUF
Fylkesrådmannen går inn for å avslå en søknad fra Aajege på Røros om tilskudd til kultursenter. Begrunnelsen for innstillingen, er at Rådmannen ikke finner penger til senteret midt i budsjettperioden. Fylkeskommunen mottok søknad om driftstilskudd for 2019 fra Aajege i november 2018. Da var det for sent å få søknaden med i den ordinære budsjettbehandlingen for 2019. Samtidig gir fylkesrådmannen positive signaler om fast tilskudd fra 2020. Fylkesrådmannen anser det som positivt at Aajege utvikles som kultursenter for den Rørossamiske delen av det sørsamiske området.
Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter ble etablert 10. oktober 2005, og avløste forprosjektet Rørossamisk opplæringsprogram. Det er et samisk språk- og kompetansesenter i Rørossamisk område med ansvar for arbeid med samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.
Aajege skal bidra til økt forankring i samisk språk, kultur og identitet for enkeltmennesker og grupper i det sørsamiske samfunnet, og driver ulike opplæringstiltak, arenaer og møteplasser, aktiviteter og arrangement, rådgivning og kobling mot andre kompetansemiljø. Aajege eies av Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Røros kommune.
Eierne har gitt Trøndelag fylkeskommune oppdraget med å organisere senteret. Senteret er av den grunn organisert som egen avdeling ved Røros videregående skole, og er lokalisert ved skolen, men på grunn av oppdraget og eierformen har Aajege et eget styre. Aajeges relative autonomi fører i enkelte tilfeller til uklarhet da institusjonen både er en del av fylkeskommunen ved at det er en avdeling ved Røros videregående skole samtidig som styret kan fatte vedtak om strategi og tiltak.
Senteret har offentlig grunnfinansiering fra Røros kommune, Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og Sametinget. Hedmark fylkeskommune har varslet at de vil trappe ned sitt tilskudd i og med overgangen til det sammenslåtte Innlandet fylkeskommune. Senteret har i tillegg betydelige egeninntekter fra oppdrag og prosjekter som i tråd med hovedmålsettingene for Aajege.
Søknaden fra Aajege blir behandlet i Fylkesutvalget i morgen (7. mai 2019).
Første mai deltok 10-15 små og store i MDGs ryddeaksjon langs Kvitsandtjønna. Det var andre året MDG Røros organiserte strandrydding, og i år tok aksjonen for seg Kvitsandtjønna og landskapsvernområdet i Kvitsanda. Rydderne rapporterer om store mengder avfall i området.
Det ble funnet sture mengder leirduerester i området. Foto: Hanne Feragen
– Jo mer plast vi røsket løs fra sivet og raket i land, desto mer fløt det opp. Veldig trist og demotiverende at søppelmengden er uoverskuelig og at jobben vår ikke vises, men man blir jo glad av å hjelpe naturen også, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
Blant det som ble ryddet bort fra området var leirduerester og hagle-patronhylser. Røros jeger- og fiskerforening har en skytebane for øvelsesskyting på leirduer i området. I 2018 anmeldte MDG Røros forsøpling i området som følge av skytingen.
– Røros JFF ble invitert til å delta på ryddedagen, men det var ingen interesse for det, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
Røros kommune har nylig hatt boligplan ute på høring. Arbeiderpartiet mener tilgangen på boligområder må være en av hovedsakene i kommende kommunestyreperiode, og har som seg hør og bør sendt inn høringsinnspill:
Arbeiderpartiet er fornøyd med at det utarbeides et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Vi vet at dette er et tema som med rette opptar mange av Røros’ innbyggere. Vi har et boligmarked med en prisutvikling som langt overgår sammenlignbare kommuner. Dette er selvsagt hyggelig for den som allerede er i markedet eller skal selge, men desto mer kinkig for den som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vet at tilgang på en overkommelig priset bolig er viktig for mange enslige, førstegangsetablerere og potensielle tilflyttere.
Røros Arbeiderparti er svært bekymret for det lave omfanget av tilgjengelige og byggeklare tomter i og i umiddelbar nærhet til Røros sentrum. Den store tomtereserven Gjøsvika i sin tid utgjorde er langt på vei brukt opp og ferdig utbygget, og vi mener det er viktig å også se på andre områder for videre utvikling for å sikre variasjon i tomtene som tilbys for utbygging, det være seg leiligheter, rekkehus eller eneboliger. Det er viktig at man «hever blikket» når man skal se på aktuelle områder for nybygging.
Vi mener tiden er overmoden for å se på hvordan man kan videreutvikle de eksisterende boligfeltene i for eksempel Vola, Plantefeltet og Langset med tanke på ytterligere utbygging og eventuell fortetting. Videre bør en se på mulighetene for å etablere nye boligfelter der det lar seg gjøre. Mulighetene er mange, og områder mot Gullikstad, ved Pinsti mot Mølmannsdalen og mot Erlia er eksempler på områder som bør kunne være interessante som lokalisering for helårsboliger. Områdene nevnt her er bare noen få eksempler på områder vi mener bør undersøkes nærmere, og vi ber om at det settes skikkelig trykk på arbeidet med å få frem flere byggeklare tomter på Røros.
Isak V Busch, leder og ordførerkandidat Røros Arbeiderparti
Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.
Det grønne skiftet har også kommet til Røros. I førersetet er Røros E-verk og Rørosmeieriet og det omfattende nettverket av bedrifter under Rørosmatparaplyen. Mange bedrifter er opptatt av problemstillingen og nylig er 5 nye Rørosbedrifter blitt sertifiserte som Miljøfyrtårn. Ekstra gledelig er det at Røros kommune, som den første i landet, ønsker å tilfredsstille kriteriene for å oppnå en slik miljøsertifisering. Dette betyr at miljøtanken skal være gjennomgående i all kommunal virksomhet/saksbehandling/energibruk. Røros Venstre applauderer dette.
Røros E verk har siden etablering i 1913 vært en viktig samfunnsaktør i Rørossamfunnet. Det siste året har bedriften rendyrket sin profil og miljøsatsing i prosjektet «REN Røros». Her vil det skje mye framover og satsinga bærer alt synlige frukter: Røros E verk har inngått en flerårig kontrakt med Røros løypeforening og bidrar fra og med sesongen 2018/2019 med vesentlige ressurser til løypekjøring og til miljøvennlige barneaktiviteter. Skiløypene rundt Røros har denne vinteren holdt en kontinuerlig høy standard. Røros Venstre er imponert over tiltaket og støtter utspillet til styreleder i Røros E verk, PM Hoff som uttalte: «Røros har alle forutsetninger for å bli en vesentlig skidestinasjon». Potensialet er ikke tatt ut.
I dag er Røros i den heldige situasjon at vi har en allsidig og livskraftig industri som forurenser minimalt. Den grønne næringslivsutviklinga i Røros er optimalt tilpasset ordfører Hans Vintervolds visjon om «Helsebyen på fjellet». Dette er også i tråd med trendene i norsk og internasjonalt reiseliv: turistene ønsker stillhet og ren natur. En spørreundersøkelse utført av Norsk Gallup og publisert av Trondheim turistforening viser at 85 % av oss nordmenn ikke ønsker ytterligere liberalisering med scooterløyper. I siste «Tidsskrift for den norske legeforening» er det publisert en artikkel om «Snøscooter og ATV ulykker i Nord-Norge i 2013-2014» som dokumenterte 7 dødsfall og 87 personskader. Det angis at det er store mørketall pga. registreringssvikt og underrapportering. I Holtålen er reindriftsnæringa utsatt for grov netthets da de anmodet kommunen om å stenge løypa i forbindelse med reinforflytting. Røros kommune må unngå en tilsvarende situasjon.
Det er søkt om en scooterløype med max. hastighet 60 km/time. Røros Venstre mener en slik hastighet ikke er forenelig med rekreasjons- og naturopplevelser slik det hevdes, men at det er kjøreopplevelser i seg sjøl som etterstrebes. I første omgang søkes det om løype fra Røros Flyplass til Vauldalen som blant annet krysser løypenettet i Vola 3-4 ganger. Vinterled Røros har i tillegg ambisjoner om et løypenett både mot Hessdalen, Ålen, mot Femunden og gjerne forbindelse til Sverige. De har rett og slett et ønske om å motorisere store deler av vår natur vinterstid. Røros Venstre mener det er viktig å si nei til dette fordi aktiviteten vil forstyrre dyreliv og produsere skjemmende støy og bensinlukt. Det ødelegger naturopplevelsen for andre brukere.
De aller fleste nordmenn er enige i at bruken av fossilt drivstoff må ned og at vi alle må bidra. Røros Venstre ønsker ikke å hindre lovlig transport og arbeid med scooter. Men det å opprette scooterløyper for lystkjøring uten annen nytteverdi, mener vi er et langt steg i feil retning som ikke bør tillates. Erfaringene fra Sverige viser at det er nesten umulig å få fjernet scooterløyper når de først er etablerte. Ved å si nei har Røros mulighet til å utvikle seg som en framtidsretta, «grønn oase» mellom Tydal, Holtålen, Engerdal og Funesdalen som alle har gitt tillatelse til fornøyelseskjøring. Vi mener en eventuell tillatelse til scooterløype vil skade Røros som seriøst og miljøorientert reiselivsmål og framtidig skidestinasjon. Det vil også skade omdømmet til de bedriftene som driver miljørettet med Røros som adresse, samt Røros kommune som miljøfyrtårn.
Røros Fjellstyret har forvaltningsansvar i Kvitsanden statsallmenning og har enstemmig sagt nei til scooterløype på sitt område. Fjellstyret har forøvrig gjort en omfattende saksutredning og det er kartlagt hva slags videre behandling som er lovpålagt i saken. Dette er oversendt kommunen og er et vesentlig premiss i den videre kommunale saksbehandlinga.
Oppsummert:
Røros Venstre sier nei til søknaden fra Vinterled Røros om scooterløype Røros- Vauldalen av hensyn til friluftslivet, miljøet og de forventede helseskadene. Et nei vil forhindre konflikter mellom scooterkjørere, hytteeiere og reindrifta samt andre brukere av Rørosnaturen. Røros Venstre mener kommunen bør rendyrke sin miljøprofil og ikke forkludre den. Der ligger potensialet for framtidig utvikling og økonomisk vekst.
Leder LO Røros og Holtålen, René Hedmark-Holm, var i sin 1. maitale i Sangerhuset i dag, opptatt av de svakeste i samfunnet. I talen delte han blant annet egne erfaringer fra det å vokse opp i en familie med dårlig råd. Han viste til at 100.000 barn lever i familier med dårlig råd, og gikk til angrep på Regjeringens skattelettepolitikk.
Her er René Hedmark-Holms tale i sin helhet:
Kjære alle sammen, kamerater og venner
Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid.
Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger.
Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.
Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat.
Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle.
Makan til tull!
Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.
Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi.
Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge.
Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier. Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.
At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.
Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte.
Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.
Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen.
Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid.
I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.
Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.
mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter.
Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.
Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort.
Det er dette 1.mai handler om:
Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!
Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!
Kjære alle sammen, kamerater og venner
Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid.
Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger.
Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.
Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat.
Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle.
Makan til tull!
Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.
Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi.
Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge.
Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier. Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.
At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.
Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte.
Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.
Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen.
Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!
Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid.
I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.
Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.
mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter.
Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.
Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort.
Det er dette 1.mai handler om:
Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!
Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!
Christian Elgaaen holdt dagens tale på vegne av SV under 1.maiarrangementet i Sangerhuset. Han benyttet anledningen til å ta et oppgjør med Høyresiden i norsk politikk.
Her er Christian Elgaaens tale i sin helhet:
Vi står alle på skuldrene til fagbevegelsen, og denne dagen er først og fremst deres dag. Jeg vil benytte anledningen til å takke og minnes alle som har stått på for at vi har det flotte samfunnet og velferdsstaten vi har i dag. Alle fagorganiserte, alle tillitsvalgte, alle framsynte politikere, alle arbeidsfolk og småbrukere i innland og utland som gjennom årtier, for ikke å si århundrer, har kjempet små og store kamper. Men, vi har de siste årene sett stadig små og store angrep på den flotte velferdsstaten vår. Det er opprør innenfor barnevernet, fødsels- og barselomsorgen og høyere utdanning, og sterke protester mot sentralisering. Forskjellene øker og skattelettene til de med mest fra før blir større. Dette skal vi ikke akseptere, og vi skal vise at en annen politikk er mulig. Vi trenger røde flertall i landets kommuner for å bekjempe høyrepolitikken. Her på Røros blir det viktig også framover å føre en politikk for alle. Gode offentlige tjenester til hele befolkningen er viktig. I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, velferdsprofitører, enorme lederlønninger, sentralisering, klimafornektere, hets og trusler, høyrepopulisme og rasisme. Vi skal stå på hver dag for rettferdighet, for små forskjeller mellom folk, for hele og faste stillinger, for solidaritet, for likelønn og likestilling, for sterke offentlige fellesskapsløsninger og vi skal ikke minst bekjempe de farlige klimaendringene. Dette får vi til best når vanlige folk, fagbevegelsen og venstresida står sammen i ett sterkt fellesskap. Sammen skal vi også etter 9. september sikre fremdeles raudt flertall på Røros. Sammen skal vi jobbe for et samfunn for de mange, ikke for de få. Gratulerer med dagen!
AUFs tale på første mai i år, ble holdt av Jakob Hjellnes Tidemann. I introduksjonen sa dagens konferansier, Arbeiderpartiets ordførerkandidat til kommunevalget i høst Isak V. Busch, at han var overbevist om at Tidemann en gang blir ordfører på Røros. Tidemann snakket i sin tale varmt om viktige innvandrere.
Jakob Hjellnes Tidemann
Her er Tidemanns tale i sin helhet:
Kjære kamerater
Vi ungdommen vet ikke så mye om hvordan det var før – i «gamle dager». Men vi både hører og opplever at samfunnet og vi som bor i det er i ferd med å bli stadig mer individualistisk. På lik linje med at kampen for arbeidernes rettigheter var riktig og viktig på hele 1900-tallet, ser kampen for fellesskapet og solidaritet til å bli enda viktigere, og i hvert fall riktig, når vi nå er godt i gang med det 20. århundre.
Og i det fellesskapet må det også være plass til våre nye landsmenn. Ja, ikke bare har vi plass for nye landsmenn, men vi vet også, ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå, at det de neste tiårene vil være stort behov for nye landsmenn for å dekke det stadig voksende behovet for arbeidskraft. Med ny arbeidskraft vil det også bli nye behov for å ivareta deres interesser, og slik vil 1. mai på mange måter bli navet i framtidshjulet. Økt solidaritet, flere i arbeid, og det medfører at vi må fortsette å kjempe for å bevare og styrke våre rettigheter som arbeidsfolk.
1. Mai har i alle år vært en dag der arbeiderne, selve arbeiderklassen, har vist at de kan stå sammen i kampen mot overklassens diskriminering av rettigheter. Gårsdagens kamp var en hard, men nødvendig kamp som for all del foregår også i dagens samfunn. En annen kamp, høyaktuell for oss som bor på bygda, er kampen mot den økende sentraliseringen. Da snakker vi om hvordan vi, med den blå-blå regjeringen i spissen, har blitt forsøkt presset ut av det gode bygdeliv og inn til de største byene. Listen er lang med eksempler på ting som er gjort for å bidra til nettopp dette. Nedlegging av passkontor, nedlegging av trafikkstasjonen og en akselererende nedbygging av busstilbudet, som før har gjort det enkelt å leve på bygda, har blitt revet bort fra oss rett under nesen vår. Dette er ikke akseptabelt, og vi må stå sammen om å sende budskapet om at vi, som har valgt å leve her, skal få gjøre nettopp det. Så bli med meg, gode venna, for å sende budskapet:
Vi skal leve, ikke overleve!
Helt til slutt vil jeg gjerne benytte muligheten til å oppmuntre alle her til å delta i valgkampen og ikke minst bruke stemmeretten deres ved høstens valg. Fordi, i demokratiet er stemmeretten arbeiderklassens måte å påvirke hvordan våre rettigheter og jobbmuligheter skal ivaretas og styrkes!
I går kveld var venstresiden i Rørospilitikken samlet til vorspiel i Sangerhuset. Med bokbad, stand-up og quiz ble det en hyggelig oppvarming til 1. mai. Arrangementet hadde servering med alle rettigheter.
Det var Marianne Breiguttu (SV) som dro igang kvelden med bokbad med den aktuelle forfatteren Magnus Marsdal. Han har nylig kommet ut med boka «Frihetens mødre». Den ble skrevet mens han bodde i California i USA. Boka handler om forhold i Norge og USA og ellers i Europa.
Etter bokbadet var det klart for et latterbad med komikeren Nils-Erik Flatø. Med en kombinasjon av selvironi, og fiffige betraktninger om aktuelle saker, gikk han helt hjem hos kveldens publikum.
Kvelden ble avsluttet med en quiz med quizmaster Isak V. Busch. Det var en krevende quiz, som endte med verdige vinnere……
