Politikk

2019-feminismen

av

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Om splinten i Senterpartiets øye

av

Det er noe paradoksalt når Senterpartiets Stein Petter Haugen går til angrep på Røros Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis for en dyrere og «dårligere jernbane». Faktum er at staten vil spare minst fem milliarder på billigere jernbane i Trøndelag samtidig som det blir flere avganger på blant annet Rørosbanen.

Dette skjer samtidig som Senterpartiet i tospann med Arbeiderpartiet kutter i bussanbudet slik at busstilbudet på Røros blir dårligere. Dette er politikkk som vi styrer over i Trøndelag. Og det er det dette valget bør dreie seg om. Jeg mistenker at det er samarbeidet med Arbeiderpartiet som har ført Trøndelag Senterparti ut «i uløkka» og at et samarbeid med Høyre vil føre til mere distriktsvennlige beslutninger.

Det er også litt underlig å kritisere Høyre for dårlig kommuneøkonomi, når faktum er at kommunenes økonomi aldri har vært så bra som nå. Aldri har så få kommuner vært på den såkalte Robeklista for kommuner som ikke har kontroll på økonomien sin. Regnskapene viser at også Røros kommune har god driftsøkonomi.

Og man kan godt mene at fagfolkene i helseforetakene ikke burde legge ned fødeavdelinger (riktignok færre enn da Senterpartiet styrte), men vi skal også ha respekt for faglige vurderinger. Regjeringen har på sin side økt antall jordmorstillinger og satser sterkt på at helseforetakene og kommunene skal innføre følgeordninger som sikrer de fødende under transport.

Senterpartiet mener kanskje også at politiet blir bedre av ikke å gjøre noe. At enkelte lensmannskontorer med en åpningsdag i uka er bedre enn politi ute på veiene og en styrking av politiets innsats mot kriminalitet på nett og overgrep mot barn. Men noe måtte gjøres. Det viste 22/7. Så tar det tid å gjennomføre denne nødvendige reformen. Men ting blir ikke bedre av å gjøre alt som før.

Men viktigst i denne valgkampen er de sakene vi selv styrer over i kommunestyre og fylkesting. For egen del kan jeg love at jeg vil kjempe for bedre fylkesveier, å stoppe kuttene i busstilbudet og å styrke de videregående skolene. Røros vgs har fantastiske muligheter ved å satse særskilt på fag hvor de lokale behovene er store og kompetansen høy. Da er vi avhengige av lokale politikere med ambisjoner for kommunen sin. Høyres ordførerkandidat på Røros Rob Veldhuis er en slik politiker.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Gründerstaden Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV

Vi beskytter skolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi er heldige som har et lokalt Senterparti med fokus på utvikling og forvaltning av Røros. Man kan være uenig i virkemidlene deres politikk representerer, men at de har samme mål som oss i AUF og Arbeiderpartiet er jeg sikker på.

Det kan derimot ikke sies om Senterpartiet eller Høyre på fylkesnivå.

Der Arbeiderpartiet garanterer å holde liv i hjertene til alle grender og bygder i Trøndelag, nekter Senterpartiet. Vi har prøvd å være i dialog med både partiets og dets ungdomsparti, men svaret er det samme hver gang: Fylkeslagene nekter å stå på barrikadene mot sentralisering. 

Det burde vekke bekymring!

For, mens argumentet går at det kan tas «litt» vekk fra diverse skolers budsjett for å finansiere vei og buss, så er realiteten den at uten et attraktivt skoletilbud i distriktet så er det meningsløst med både buss og vei. Om man tar livet av det som gir folk muligheten til å tenne lys i hvert et vindu, så blir det unødvendig å diskutere hvordan man skal få folk fra by til bygd.

Så, Arbeiderpartiet og AUF, på Røros og i Trøndelag, tar kampen for å verne disse distriktshjertene. Ikke en krone skal kuttes fra noen skole, bare fordi de har et lite kull akkurat det året. Fra vår vakre nye Røros VGS til Selbu og Inderøy, så vel som Thora Storm og Charlottenlund, skal det være et skoletilbud man kan være stolt av. 

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Ministermøte om Doktortjønna

av

Ordfører Hans Vintervold skal i møte med klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, om fremtiden ved Doktortjønna. Etter forslag fra Elvestuen skal Doktortjønna legges ned som besøkssenter for Femundsmarka Nasjonalpark, og bare anlegget i Elgå skal ha denne funksjonen.

Ordføreren ba da dette ble kjent, om et møte med ministeren, og forespørselen har nå gitt ønsket resultat.

https://vimeo.com/354097483
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Som Rørosnytt skrev 21. juni, varslet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene i mai. I og med at Røros får Verdensarvsenter, går det mot at Elgå får besøkssenteret for Femundsmarka Nasjonalparksenter.

Det nye skiltet på steinhuset ved Doktortjønna kom så vidt opp på veggen, før varslet kom om nedleggelse. Foto: Tore Østby

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti 

Ut av fjellregionen

av

Rådmannen går inn for at Røros kommune melder seg ut av Regionrådet for fjellregionen med virkning fra ny valgperiode. Saken kommer opp i Formannskapet torsdag 22. august og i kommunestyret torsdag 29. august. Flere av politikerne på Røros har tatt til orde for en slik utmelding tidligere, og i debatten her på Rørosnytt 9. august, lanserte Sophie Gjesdal Noach dette som en valgkampsak for Venstre.

Røros kommune ble medlem av Regionrådet for fjellregionen da det ble opprettet i 1995. Sekretariatet ble lokalisert til Tynset. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Rådet har ikke interkommunale tjenester som formål. Rådmannen har kommet til at tiden har kommet for å gå ut av Fjellregionrådet.

Her er Rådmannens saksutredning til Formannskapsmøtet torsdag 22. august:

Saksopplysninger:

Innretningen på, og medlemskap i Regionrådet for fjellregionen har i årenes løp vært gjenstand for drøftinger og diskusjoner, også i Røros kommune. Dette har kommet opp i forbindelse med strategiske planer og/eller enkeltsaker som har vært på dagsorden. Det har også vært lokalpolitiske innspill på eventuell utmelding. I tillegg har dette blitt et ekstra aktuelt tema i forbindelse med etableringen av nye Trøndelag fylke med blant annet nye regionale regionråd nedsatt av fylkestinget. Røros som «grensekommune» kan derfor ha sitt ståsted i ulike regioner. Dette har noen utfordringer, ikke minst ressursmessige. Det blir mange arenaer å fordele sine ressurser på, og det kan være utfordrende å prioritere hvor disse skal settes inn på best mulig måte. Det er derfor viktig å problematisere regionrådstilhørighet for å vurdere framtidig medlemskap i fjellregionrådet sett i lys av dette.

Bakgrunn

Røros kommune ble medlem av Regionrådet for fjellregionen da det ble opprettet i 1995. Sekretariatet ble lokalisert til Tynset. Regionrådet behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Rådet har ikke interkommunale tjenester som formål.

Regionrådet for Fjellregionen er et politisk organ. I rådet sitter ordførerne i de åtte kommunene som er med i samarbeidet, alle varaordførerne, en representant for opposisjonen og administrasjonssjefene (uten stemmerett) i alle kommunene. Hedmark fylkeskommune er representert i rådet med fulle rettigheter, noe som også tidligere Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde. Trøndelag fylkeskommune (TRFK) er nå kun observatører. De valgte å endre sin rolle i de regionrådene der de hadde fulle rettigheter bl.a begrunnet i en interessepolitisk rolle for rådene der samferdsel inngår og hvor de da ville kunne komme til å sitte på begge sider av bordet. De er observatører i alle fylkestingsoppnevnte regionråd.

Den daglige driften ledes av et arbeidsutvalg, som møtes månedlig. I arbeidsutvalget sitter ordførerne i de åtte kommunene og fylkesrådet i Hedmark. Lederen for rådmannsforum for de samme kommunene og fylkesordføreren i Trøndelag har observatør-status. Regionrådet har et sekretariat med kontorer i Kompetansesenteret Aumliveien på Tynset. Ordfører Merete Myhre Moen i Tynset kommune er leder av regionrådet, ordfører i Røros kommune Hans Vintervold er nestleder.

Kommunestyret i Holtålen har vedtatt å gå ut av regionrådet. Dette har virkning fra neste valgperiode, i tråd med regionrådets vedtekter, § 7 – uttreden. Røros kommune blir følgelig den eneste kommunen i Trøndelag som er medlem i regionrådet. 

Med opprettelsen i 1995, har Regionrådet for fjellregionen en lang historie der Røros kommune sammen med Tynset kommune har vært de regionale tyngdepunktene i samarbeidet. Dette har vært viktig for utviklingen av regionen og har hatt betydning for at ulike interessepolitiske saker er satt på dagsorden i alle medlemskommunene og overfor to fylkeskommuner. I forbindelse med en evaluering som ble gjennomført i 2001, kom det fram at de mest framtredende sakene som regionrådet hadde lyktes med, var reduksjon i arbeidsgiveravgiften, etablering av ulike høgskoleutdanninger og betydelig finansering av utviklingsprosjekter.

I forbindelse med høring til strategisk plan for regionrådet for fjellregionen i 2017, gjorde formannskapet i F-sak 22/17 følgende vedtak:

«Røros kommune føler et behov for en gjennomgang og omstilling av regionrådets arbeidsområder, samtidig som vi ser viktigheten av at vi beholder et kommuneovergripende samarbeid på flere store saker som f.eks. samferdsel og klima og som berører hele regionen.

Utvikling av det interkommunale samarbeidet vil hovedsakelig bygge på samarbeidsavtalen mellom Os, Holtålen og Røros.

I tillegg vil det være viktig for Røros kommune å finne sin plass med andre kommuner i sørdelen av nye Trøndelag.

Ved rulleringen av kommunens næringsplan vil ordningen med interkommunale næringssjefer være med i vurderingen.»

Status samarbeid – beskrivelse av andre samarbeidsrelasjoner

Trøndelag Sør

Trøndelag ble etablert som nytt fylke fra 1. januar 2018. Etter 213 år med to trønderske fylker ble disse nå sammenslått. Dette påvirket også endringene og utviklingen av fylkets regioner og regionsamarbeid. Trøndelag Sør ble etablert som nytt regionråd, bestående av kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre-Gauldal, Melhus, Holtålen og Røros kommuner. Dette er en helt ny og konstruert region som trenger tid og gode prosesser mot tydelige mål for å finne sin plass og rolle i sørdelen av fylket.

Fjellnettverket

Røros kommunestyre vedtok i K-sak 126/18 å vurdere deltakelse i Fjellnettverket med bakgrunn i at Trøndelag fylkeskommune vurderte medlemskap der. Trøndelag fylkeskommune har etter dette blitt medlem av Fjellnettverket.

En fjellkommune er definert til en kommune med minst 50 % av sitt areal 700 meter over havet som fjellområde (600 m.o.h nord i fylket). Samtidig er det en rekke andre kommuner som også har betydelige arealer i fjellet. Departementet har derfor definert tilliggende fjellkommuner etter bestemte kriterier. I Trøndelag er Røyrvik, Lierne, Meråker, Tydal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal definerte fjellkommuner. Midtre Gauldal, Selbu og Rindal (fra 2020) er tilliggende fjellkommuner.

Dette betyr at det i alt er 11 kommuner som er i «fjellkommunegruppa».

Fjellnettverket er et nettverk for fylkeskommuner, regionråd samt kommuner som faller inn under nevnte definisjon, samt andre relevante samarbeidspartnere. Kommunene kan indirekte være medlemmer som del av fylkeskommunen/regionrådet – eller også selv være medlem. Medlemsavgiften for kommunene er kr 3 pr innbygger. Hovedtyngden av medlemmene i fjell-nettverket er fra fylker og regionråd. Av fylkene er Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark medlemmer. I Trøndelag er i dag Regionrådet for fjellregionen

medlem. Fjellnettverket følger politiske beslutningsprosesser tett, og legger vekt på å engasjere seg i saker som er viktige for fjellområdene.

Fjellnettverket jobber både på regionalt og nasjonalt i nivå. I løpet av de siste årene har nettverket arbeidet med en rekke ulike saker opp mot departement/storting: Forslag til endring i distrikts-indeksen, utforming av mat-nasjonen Norge, forslag til ny postlov, landbruksoppgjøret, tørkekrisen i jordbruket, sluttføre mineralkartleggingsprogrammene, moms i reiselivsnæringen, bredbåndutbygging, regionreformen, reduksjon i distriktsutviklingsmidlene og arbeidet med ny fjell-lov. Kostnaden med å være medlem i Fjellnettverket er kr 3 pr innbygger.

Verdensarvrådet

Verdensarvrådet er en etablert og godt innarbeidet samarbeidskonstellasjon etter utvidelsen av verdensarven i 2010. Rådet skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserklæringen for Røros bergstad og Circumferensen. De kommunene som inngår her foruten Røros kommune, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner. Ordførerne utgjør verdensarvrådet sammen med politisk oppnevnte representanter fra Sametinget og Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner.

Destinasjon Røros (DR)

Destinasjon Røros består av en rekke enkeltbedrifter i regionen samt kommunene Alvdal, Tynset, Tolga, Os, Røros og Holtålen. Det betyr at DR opererer innenfor både Hedmark fylke (nye Innlandet fylke) og Trøndelag fylke. DR opererer innenfor verdensarven og har derfor også observatørplass i Verdensarvrådet.

Andre

Det etableres også nye samarbeidsrelasjoner på bakgrunn av nye behov som oppstår. Et godt og viktig eksempel på dette er innenfor samisk forvaltningsområde. Her er det under planlegging et eget nettverk for forvaltningskommunene i regi av KS, men det er ikke avklart ennå hvordan organiseringen her skal være. Trøndelag fylkeskommune oppnevner Samisk råd, og Røros kommune er medlem her med bakgrunn i sin status som forvaltningskommune.

Det er også grenseoverskridende samarbeid mot Sverige. Her er verdensarv et eksempel. I tillegg er det også samarbeid innenfor helse, bl.a. mellom St Olavs Hospital avd. Røros og Funäsdalen.

Innenfor ulike fagområder er det også samarbeid. Røros kommune er pr i dag medeier i Abakus og skal derfor etter hvert ha fleste av sine innkjøpsordninger og -avtaler her. Ellers rettes samarbeidet i stadig større grad mot Trøndelag fylkeskommune og naboregioner, eksempelvis Værnesregionen der vi samarbeider blant annet innen digitalisering. 

Trøndelag fylke og regionsamarbeid

Trøndelag fylkeskommune har forsterket sitt samarbeid med regionrådene, men er klare på at kommunene selv avgjør denne strukturen og sitt medlemskap. Flere kommuner i fylket er medlem i to regionråd, spesielt gjelder dette kommuner rundt Trondheim. Fylkeskommunen ønsker å benytte regionrådene som høringsinstans i sitt strategiarbeid, men presiserer at dette ikke gjelder i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. 

Fylkeskommunen gjennomfører årlig 2-3 møter med de daglige lederne i regionrådene.

Fylkesrådmannen har organisert oppfølgingen av regionrådene med dedikerte personer fra ulike avdelinger bl.a for å sikre intern samordning.

Rollen som motor i regionen

Tynset og Røros kommuner fikk midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) for perioden august 2015-oktober 2018 for deltakelse i prosjektet «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i fjellregionen». Det ble i prosjektet arbeidet med fem innsatsområder:

  • Lokalmathovedstaden Røros
  • Større økonomisk vekst med utgangspunkt i Røros’ status som verdensarvsted
  • Verdiskapning knyttet til etableringen av arkivene på Tynset
  • Verdiskapning knyttet til bioøkonomi (skog og landbruk)
  • TV-produksjoner og synlighet

Innsatsområdene tydeliggjør hva som bl.a. er styrkene til Tynset og Røros som regionsentre i fjellregionen og som er viktig for regionsentrenes videre arbeid. Røros må være sitt ansvar bevisst på ulike samfunnsområder slik at utøvelse av rollen som regionsenter tas på alvor. Dette gjelder innenfor lokalmat, reiseliv og verdensarv, men også som tilrettelegger for videre utvikling av arbeidsplasser og næring/industri da Røros, i likhet med Tynset har stor innpendling. 

Saksvurdering:

Gjennom mange år har Røros kommune som sørligste kommune i Trøndelag deltatt på ulike samarbeidsarenaer. Dette har i utgangspunktet naturlige årsaker fordi kommunen ligger ved en fylkesgrense som gjør at interessepolitikk og samarbeidsbehov ligger i ulike retninger geografisk. Det er mange behov som skal fylles, men det er meget viktig at disse samarbeidene gir hver deltakende kommune en merverdi og at det sikrer optimal ressursutnyttelse. Derfor må det være en kontinuerlig vurdering av hva som vil være de riktige samarbeidsarenaene og at rolleforståelse og mandat er tydelig og avklart for alle involverte. 

Framtidige strukturer og samarbeidsarenaer – behov

Rådmannen mener at ressurser og innsats i større grad må målrettes mot regionalt samarbeid i nye Trøndelag fylke, blant annet med utvikling av regionråd Trøndelag Sør. Vi må tydeliggjøre Røros som et regionalt tyngdepunkt sør i Trøndelag med de særegne kvaliteter og fortrinn som kommunen har som del av det nye Trøndelag, både som verdensarvsted, som en av de fremste på lokalmat, reiselivsdestinasjon, kulturområdet og som ledende innen innovativ industri. Dette krever effektiv og riktig bruk av kommunale ressurser inn i de utviklingsprosesser og -trender som Trøndelag står for, både i regi av fylkeskommune, fylkesmann, KS og forsknings- og vitenskapsmiljøene. I dette bildet har også Trondheim tatt en god og aktiv rolle overfor omlandet som også Røros i større grad må dra veksler på. I tillegg er det under arbeid store utviklingsprosesser som helseplattform og digitalisering hvor Røros er i samhandling med de andre trøndelagskommunene. Dette krever dedikerte ressurser.

På den annen side er det veldig viktig å understreke at det er tydelige interessepolitiske og felles utviklingsområder felles med kommuner i Fjellregionen. Sentrale eksempler på dette er infrastruktur og samferdsel, reiseliv med utgangspunkt i Destinasjon Røros (DR), verdensarv og lokalmat. Innenfor fleste av disse områdene er det klare formelle strukturer for samarbeid i dag som uansett vil bestå som viktige samarbeidsforum i tiden framover og som er organ som binder regionen sammen. Et godt eksempel på dette er verdensarvrådet.

Et annet er Destinasjon Røros som forholder seg til medlemskommuner og medlemsbedrifter på begge sider av fylkesgrensen. De vil i tiden framover i forbindelse med arbeidet med ny reislivsstrategi få avklart holdninger og ståsted for DR sin videre utvikling. Pågående prosesser vil også vise hvordan samarbeid på tvers av fylkesgrensen vil videreutvikles med tanke på posisjonering i og utvikling av det nye Innlandet fylke. Hvordan finansieringen av regionråd i Innlandet også blir, er ennå uklart.

Rådmannen mener samlet sett at ulike samarbeidsarenaer må videreutvikles i tråd med endringer og behov hos deltakende samarbeidspartnere, uavhengig av medlemskap i regionrådet for Fjellregionen. Dette kan også skape større bevissthet på mål og mandat for de eksisterende samarbeidsarenaer fordi det blir tydeligere på hvilke(n) arena samarbeidet faktisk skal utøves. Ved også å utnytte mulighetene som ligger i aktiv deltakelse i et eventuelt medlemskap i Fjellnettverket, vil dette åpne opp for her å kunne påvirke større interessepolitiske saker som er felles for fjellkommunene. 

Forventninger til fylkeskommunen

Rådmannen ønsker samtidig å uttrykke en forventning om samarbeid mellom Trøndelag fylkeskommune og nye Innlandet fylkeskommune i tiden framover. I tillegg til nevnte områder infrastruktur og samferdsel, er også videregående skole/utdanning og tannhelse helt sentrale tjenesteområder og utviklingssaker innen næring og reiseliv. Trøndelag fylkeskommune uttrykker selv at de ser at utfordringene for innlandskommunene og kystkommunene har ulike karakter og at dette kan gi grunnlag for ulike virkemiddelbruk framover. Hvordan nye Innlandet fylkeskommune tenker om de samme områdene er ikke kjent. Derfor blir det ekstra viktig å stille forventning om dialog og samarbeid mellom Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner om svært sentrale utviklingsområder og som kan bygge opp under behovet for interessepolitisk samarbeid på tvers av fylkesgrensene, men på en fornyet måte. Dette må det brukes tid på å vurdere i tiden framover.

Samarbeid Røros, Os og Holtålen

Til slutt må også samarbeidsavtalen mellom Os, Holtålen og Røros kommuner ha sin plass i dette bildet. De tre kommunene har et utstrakt samarbeid som er beskrevet i vedtatt samarbeidsplan. Samarbeidsplanen bør også etter rådmannens vurdering evalueres for å se på om den gir de beste effekter for tjenesteutøvelsen og -utviklingen for våre innbyggere. De tre kommunene har et langt samarbeid bak seg, kommuner som er på hver sin side av fylkesgrensen og der kommunesammenslåing var oppe til behandling i 2017. Det vil være viktig å vurdere hvordan det framtidige samarbeidet mellom de tre kommunene, også i et utvidet perspektiv med andre kommuner nord i Østerdalen skal utøves i årene framover. Dette må vurderes nærmere sett i sammenheng med de allerede eksisterende arenaene vi har som nevnt tidligere i saksvurderingen. 

Med bakgrunn i vurderingen av eksisterende samarbeidsarenaer og de muligheter som ligger her også for Røros som regionsenter, fornyelse av samarbeidet om interessepolitiske områder som også krysser fylkesgrensen og tydeliggjøring av Røros som regionsenter i Trøndelag sett i sammenheng med målrettet bruk av ressurser, anbefaler rådmannen at Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valgperiode, i praksis fra 01.01.2020.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling:

  1. Røros kommune melder seg ut av regionrådet for Fjellregionen med virkning fra ny valgperiode, jf vedtektenes § 7.
  2. Røros kommune melder seg inn i Fjellnettverket fra 1.1.2020.
  3. Det arbeides videre med å etablere en arena på tvers av fylkesgrensen, med formål om å ivareta interessepolitiske områder og felles utviklingsområder.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.