Politikk

Ap og SV med tiltak for barnefamilier

av

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sitter med flertallet i kommunestyre, og de to .partiene stiller til budsjettmøtet i morgen, med et felles forslag. Satsingsområdene er barnefamilier og miljø

Slik presenterer de to partiene sitt forslag i ei pressemelding:

Ap og SV satser på barnefamilier og miljø i kommunebudsjettet for Røros

  • Vi vil innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO. Dette vil føre til mindre utgifter for dem med barn i både barnehage og SFO. Innføringen av dette vil skje fra august 2020, sier ordfører Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). 

Videre satser partiene i budsjettet på miljøtiltak i næringslivet, ved at kommunen stiller midler til disposisjon for miljøsertifisering. Ellers er kommunens budsjett fullt av gode klimatiltak, for eksempel vil el-biler bli en del av kommunes bilpark i løpet av året. Det vil bidra til å senke kommunens klimagassutslipp.

  • Ellers fremmer vi forslag om å få utredet effekter av å øke grunnbemanningen innenfor oppvekst og helse, samt et ønske om en gjennomgang av gebyrer og saksbehandlingstider innenfor byggesak. 

Årets budsjett er preget av stramme rammer, og det er begrenset hvor mange endringer som kan gjøres nå. Det må understrekes at budsjettprosessen pågår gjennom store deler av året. De folkevalgte har allerede vært med på å løfte fram nytt bibliotek, boligpolitikk og næringsutvikling som prioriterte områder i budsjettet.

En noe spesiell sak i årets budsjettbehandling er familieparken på Doktortjønna. For å sikre driften der i 2020 bevilger kommunestyret de nødvendige midlene, med krav om at driften finansieres permanent gjennom staten og MiST fra 2021.

  • Doktortjønna er en perle, og et viktig tilbud for både fastboende og turister. Her er det mange aktiviteter og formidling av både natur og kultur. Vi har rett og slett ikke råd til å miste dette, selv om det er beklagelig at kommunen må stille opp med midler for å få det til, uttaler Busch og Elgaaen.

Begge har jobbet mye med denne saken over lang tid, helt fra prosessen med reautorisasjon av nasjonalparksenteret til dagens situasjon der Rørosmuseet må drifte. Det er helt avgjørende at det jobbes godt neste år for å få til en sikrere og fast finansiering.

Krever handlingsplan for restaurant- og matfag

av

I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.

Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby

Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:

Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag

En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.

Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.

I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.

Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.

Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.

Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?

Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.

Ingen rettferdighet i utenforskap

av

Leserinnlegg av Ivar Østby – Svar til Bendik Sæther Wessel FpU og oppfølging av eget innlegg.

Du skriver, Bendik, at ved å jobbe hardt så vil man nå frem. Man vil få den skolen man ønsker seg, og ting vil ordne seg. Det er en arrogant holdning som legger til grunn at alle som kommer inn på en skole er “gode nok”, mens alle som ikke kommer inn er “for dårlige”.

Da legger du til grunn at karaktersystemet er ufeilbarlig, at mobbing og utenforskap ikke påvirker karakterer, og at alle som ikke har toppkarakterer er verre mennesker enn de som har toppkarakterer.

Det gjør meg litt irritert, for det er ikke sant. 

Du snakker som om regjeringen kommer inn i en eller annen form for forvirret frigjøringskamp, hvor de skal bryte lenkene til de som ikke trives i lokalsamfunnet; men virkeligheten er jo den at hverdagen din påvirker evnen din til å oppfylle et nådeløst utdanningssystem sine krav. 

Det er ikke de som blir mobbet som blir hjulpet av det konkurransebasert opptak. Det er ikke de som sliter med å passe inn i lokalsamfunnet som tjener på at de blir stengt ute av lokalskolen sin. 

Jeg er enig i at det ikke har blitt gjort nok for å ivareta alle ungdommer i Røros kommune, men løsningen vil aldri være å kaste de som er utenfor, enda lengre ut. Røros-AUF arrangerer Innebandy hver eneste uke, hvor alle som vil, kan komme. Vi tilbyr temamøter, og løfter hverandre; vi gjør vår del i kampen mot utenforskap, også når regjeringa aktivt kjemper imot oss.

For, ditt moderparti Fremskrittspartiet, har aktivt undergravd Rørossamfunnet siden første kontordag. De tok fra oss enorme ressurspersoner i form av flyktningene våre; i den kampen var ungdomspartiet ditt største pådriver. Den har pålagt oss, som kommune, ubetalte oppgaver og prøver aktivt å hindre oss å i gjøre oppgavene godt nok via skattereformer.

Nå har det altså kommet til det punktet hvor man, totalt uten samtykket til befolkningen som bor i fylket, skal påtvinge oss konkurransebasert opptak og kaste Rørosinger ut av Røros Videregående skole. 

Jeg er enig i at man skal belønne hardt arbeid, men da må Fremskrittspartiet og FpU heller gi penger til tidlig innsats, slik at situasjoner som mobbing og utenforskap ikke oppstår. Dere svikter ungene som har det vanskelig, og krever så at disse ungene skal ha toppkarakterer ved alder 16. 

Så, når de blir utkonkurrert under konkurransebasert opptak, kaller dere det frihet. 

Fritt skolevalg er den mest rettferdige ordningen

av

Leserinnlegg av Bendik Sæther Wessel (FpU)

Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper
distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på
basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at
hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.

Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene.
Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få
gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til
postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som
mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som
venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene
uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.

Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov
foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt
skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok
elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal
ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med
fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil
være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.

Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på
nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite

som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg
til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite
konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all
sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole
dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke
kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang
konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens
politikk uten å ha noe faktagrunnlag.

Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker
seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros
skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av
lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få
muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt
ny start dersom de ønsker det.

Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer
elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært
positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og
innføre fritt skolevalg i hele landet!

Bendik Sæther Wessel
Formann i Trondheim FpU

Regjeringen angriper distriktsskolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Nyvalgt leder

av

Stein Petter Haugen ble valgt til ny leder i Røros Senterparti på årsmøte. Kristoffer Tamnes fortsetter som nestleder. De øvrige i styret er Sigrid Simensen, Einar Nørbech, Knut Brathagen og Stein Bjørnli.

Guri Heggem tiltrer styret som gruppeleder. Varamedlemmer er Nils Petter Aas, Anne Cathrine Walaune og Anna Lundquist Langen. 

Røros Senterparti dobblet kommeunestyregruppa fra 3 til 6 stykker etter valget i høst. I løpet av året har det også vært en god medlemstilvekst.

Nei til fritt skolevalg, ja til nærskoleprinsippet

av

Formannskapet sa i dag klart nei til begge alternativene i en høringsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet i forhold til endringer i forskrift til opplæringsloven om innføring av fritt skolevalg.

Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) fremmet et endringsforslag der man avviser begge forslagene fra utdanningsdirektoratet og lar fylkeskommunene bestemme selv i samarbeid med kommunene, næringsliv og andre.

– Jeg mener vi er best tjent med å fortsette med den ordningen vi har i Trøndelag i dag, der et såkalt nærskoleprinsipp er det som er gjeldende. Det vil si at hvis det tilbudet eleven ønsker finnes på den nærmeste videregående skolen, tilbys eleven skoleplass der. Det har fungert godt og er med på å sikre de mindre videregående skolene i distriktet, sa Elgaaen.

Christian Elgaaen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Elgaaen pekte spesielt på formuleringen i forslaget som sier at fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg.

– I begge alternativene fra UDIR så sier de at fylkeskommunene må innføre fritt skolevalg. Det mener jeg er en inngripen i det lokale selvstyret som fylkeskommunene har, sa han.

Saksopplysninger

Utdanningsdirektoratet har sendt på høringforslag om endringer i forskrift til opplæringsloven (forskriften) kapittel 6 om innføring av fritt skolevalg.

Høringen gjelder følgende forslag ved inntak til Vg1:

Alternativ 1:
Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder i fylket.

Alternativ 2:

Fylkeskommunene skal innføre fritt skolevalg i fylket, og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.

Endringsforlaget til Christian Elgaaen ble vedtatt mot en stemme.

Etterlyste verdensarv og samiske kulturminner

av

Formannskapet vedtok i dag innspill på den nye regionale planen for kulturminner.

Flere etterlyste verdensarven og hensynet til de samiske kulturminnene inn i planarbeidet til Trøndelag fylkeskommune. Varaordfører Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte det et samlet formannskap mente.

– Jeg er sjokkert og provosert at man ikke tar med verdensarven og de samiske kulturminner inn i en slik plan, sa han.

Forslaget for kulturminneplanen for Trøndelag er sendt på høring med høringsfrist 31.12.2019. Røros kommune har en rekke punkter man mener bør tas hensyn til og følges opp i prosessen.

  1. Røros kommune støtter i hovedtrekk forslaget til planprogram for Regional plan for kulturminner i Trøndelag.

2. Røros kommune ønsker å drøfte med Trøndelag fylkeskommune hvordan verdensarven Røros bergstad og Circumferensen kan synliggjøres i Regional plan for kulturminner i Trøndelag.

3. Røros kommune ønsker at det legges opp til en drøfting av hvordan Regional plan for kulturminner for Trøndelag skal forholde seg til Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen og Region plan for Røros bergstad og Circumferensen.

4. Gjennom forvaltningen av Røros som verdensarvsted høster en stadig erfaringer innen for tema som klima påvirkning på kulturminner, håndverk og materialproduksjon, opplevelsesnæringer og stedsutvikling. Disse erfaringene bør tas med i det videre planarbeidet.

5. Som samisk forvaltningskommune ser Røros på det som naturlig at samiske kulturminner omtales i kulturminneplanen. Problematikken må drøftes med Sametinget.

6. Gjennom verdensarven har en gode muligheter til å bruke kulturminner og kultur miljø i formidlingssammenheng innenfor ulike perspektiver på demokrati og nasjonsbygging. Røros kommune mener at denne muligheten må inkluderes i det videre planarbeidet.

Det ble vedtatt endringer i punkt to og punkt fem der man forventer at momentene med verdensarv og samiske kulturminner blir omtalt i den kommende regionale planen for kulturminner i Trøndelag.

Nei til UNO X på Rema

av

Utvalget for plansaker behandlet i dag disposisjonssøknaden fra UNO X til å sette opp automatpumper på Rema 1000.

På grunn av avstanden til fylkesveien må man søke dispansjon fra byggegrensen til å få sette opp bensinpumpene. Den beregnede trafikkøkningen inn på området og utformingen av stasjonen var generelt negative momenter for dispensasjonssøknaden.

– Jeg syns det er en ensidig negativ saksbehandling fra administrasjonen, vi trenger en bensinstasjon til på Røros, sa Liv Hanne Tønset (Ap). Flere i planutvalget var for etableringen og etterlyste positive elementer i saksutredningen.

Elementet med trafikksikkerhet vises gjennom uttalelsen fra Statens Vegvesen angående problemet med at store kjøretøy vil måtte bruke deler av motgående kjørefelt for å klare svingen inn fra fylkesveien.

Statens Vegvesen ville ikke kunne anbefale det omsøkte tiltaket før det blir lagt inn utforming av avkjørselen som gjør at store kjøretøy kan svinge av på en trafikksikker måte.

Planutvalget var delt i synet på etableringen men det økonomiske aspektet rundt eventuelle forbedringer av krysset ved Rema var med på å få innstillingen vedtatt.

Det ble fremmet endringsforslag fra ordfører Isak Busch som ville gi UNO X en disposisjon, men dette endringsforslaget ble nedstemt mot tre stemmer. De som stemte for endringsforslaget til Busch var Rob Veldhuis (H), Liv Hanne Tønset (Ap) og Busch selv.

I stedet ble et tilleggsforslag fra Guri Heggem tilføyd innstillingen, i dette ba planutvalget utbygger om å se på muligheten for en alternativ lokasjon, her ble blant annet FIAS tomta i Gjøsvika nevnt.

Innstilling

Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt, jf.pbl.§19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon fra byggegrense, pkt.1 under plankrav og pkt.4 under senterområde handel og tjenester. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget fra Guri Heggem (Sp).

Spør om samiskundervisning

av

Bjørn Salvesen (SV) tar opp undervisning i og på samisk i Fylkestinget. Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk, og det er gjort en del funn som bekymrer.

  • Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder
  • Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
  • Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store
    ulikheter i tilbudet.
  • Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
  • Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Salvesen spør fylkesordføreren i hvilken grad disse utfordringene er gjeldene på de videregående skolene i Trøndelag? og hvilket tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i Trøndelag fylke?

Salvesen stiller spørsmålene i Fylkestinget 11. desember.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.