Politikk

Styrk kommuneøkonomien

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Kommuneøkonomi. Smak på det ordet. Kanskje ikke det mest spenstige, sexy eller mest interessante ordet som du finner i ordboka. Men kanskje er det et av de viktigste ordene du kan legge deg på minnet og lære deg betydningen av. 

Hvor god skole, hvor gode barnehager, hvor god eldreomsorg eller hvor gode kommunale veier din kommune har bestemmes av hvor god økonomi din kommune har. Derfor er ordet kommuneøkonomi viktig.

Enten du bor i liten kommune, stor kommune, frivillig liten eller ufrivillig liten kommune må inntektssystemet vær slik at ikke innbyggerne blir straffet for hvor de bor. Statens oppgave skal være å sikre at kommunene har tilstrekkelig med midler og økonomi for å kunne utføre de oppgaver en kommune har på en forsvarlig måte. Dagens regjering med FrP som støttehjul har ført en sentralingspolitikk som straffer de kommuner som er frivillig små slik at mange kommuner omtrent har følt seg presses til å slå seg sammen med naboen mot sin vilje. Dette er Senterpartiet i mot. Et ekteskap fungerer som kjent best om det er ikke er tvangsekteskap. 

Senterpartiet ønsker og styrke kommunes økonomi. Kommunene er tjenesteprodusenter og samfunnsutvikler i hvert lokalsamfunn og er på mange måter grunnmuren i landet. På samme måte som et hus er det viktig at samfunnet har en god grunnmur så det ikke kollapser. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått 3 mrd ekstra til kommunene og 1,6 mrd ekstra til fylkene så de kan få mer og rutte med.

Nå er det valg og Senterpartiet går til valg og i vårt program vil vi bla

Bruke inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner har økonomi som står i forhold til de oppgaver de skal utføre. Etter 8 år med blå-blå regjering har kommunene fått flere og flere oppgaver uten at det har fulgt penger med. Pengene må følge med oppgavene.

Ha større inntektsutjevning mellom landets kommuner og sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie inntekter.

Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter pga naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak 

Beholde generalistkommuneprinsippet. Et prinsipp som innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene uavhengig av størrelse og antall innbyggere.

Er du opptatt av at du skal ha gode skoler, helsetjenester og veier nært der du bor er det å styrke kommuneøkonomien en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Stem Senterpartiet 13 sept

Mvh

Røros Senterparti ved Stein Petter Haugen

Er det sant at dere bare bryr dere om de rike?

av

Leserinnlegg av Guro Angell Gimse – Stortingsrepresentant

Dette var spørsmålet jeg fikk fra en 13-åring da jeg sto på stand for Høyre i helga. Gutten fortalte at han noen minutter tidligere hadde snakket med Arbeiderpartiet som påsto dette. 

Spørsmålet kom etter at vi hadde snakket en stund om klima, miljø og skole. Jeg svarte, litt forfjamset, at dette ikke er sant. 

Vi fikk en god prat om ulikhet. Om at det er 100 000 barn og unge i dag som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Jeg sa at skolen kanskje er den viktigste arenaen vi har for å utjevne forskjeller, og at for oss i Høyre er utvikling av skolen og læreren veldig viktg. Gutten lyttet interessert og jeg fikk mulighet til å fortelle at vi også vil at alle barn skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Vi prøver ut et fritidskort som skal gi barn og unge, som ikke kan være med på grunn av familiens økonomi, muligheter. 

Det var mye jeg ikke fikk sagt; om økningen av barnetrygden (som har skjedd for første gang på over 20 år), gratis kjernetid i barnehagen, at 70 000 flere barn har fått redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO og at vi har økt bostøtten.  

Jeg fikk heller ikke snakket om at mange familier med vedvarende lavinntekt opplever dette fordi en eller begge av foreldrene ikke er i jobb, og at 85% av barna i denne situasjonen kommer fra innvandrerfamilier. Forskjellene vi ser i samfunnet er ofte mellom dem som har jobb, og de som ikke har det. Vi har derfor kommet med en integreringsstrategi og satt i gang en omfattende inkluderingsdugnad, slik at personer med hull i Cv´n og nedsatt funksjonsevne skal få mulighet til å komme i jobb

Det er mye jeg skulle ha sagt til den oppvakte gutten jeg møtte i helga. Først og fremst vil  jeg takke ham for hans kritiske sans. At han undersøkte om det han fikk høre virkelig var sant. Hva han konkluderte med,  vet ikke jeg. Forhåpentligvis  fikk han en fornemmelse av at blåe hjerter er banker raskt for alle. 

Gleder seg til å lede Røros AUF (+)

av

Søndag 29. august avholdt Røros AUF ekstraordinært årsmøte og vedtok et nytt styre. Det nye styret skal jobbe videre for å løfte den sosialdemokratiske ungdommens stemme i Rørosregionen, og for å påvirke Røros-politikken ved å fremme deres verdier. Nyvalgt leder, Martin Hage Stjern gleder seg til oppgaven. Han har vært medlem i Røros AUF i flere år. I en periode har han vært nestleder.

– Jeg føler meg klar. Det blir veldig spennende å se hvordan det går, sier Martin.

Martin hadde vært politisk engasjert ei tid, da han valgte å melde seg inn i Røros AUF.

– Vi har planer om å få flere aktive. Vi har jo vært et veldig stort lokallag. Har vært et av de største aktive lokallagene i Trøndelag. Det er noe som jeg ser frem til å fortsette med. Men også bygge opp lokallaget slik at vi har noen som kan arve det. Det er jo veldig mange «eldre» i AUF nå. Derfor håper vi å kunne få noen arvtagere, som kan ta over AUF etter oss og videreføre det vi har bygd opp, sier Hage Stjern.

Frem mot valget skal Røros AUF drive valgkamp. De skal blant annet stå på stand sammen med Arbeiderpartiet. I tillegg skal de jobbe sammen på sosiale media. Dagen før valget skal det være plakataksjon.

– Vi skal jobbe tett inntil partiet og AUF i Trøndelag, sier Martin. Han legger til at mandag 13. september blir en veldig spennende dag. Godt valg!

Det nye styret i Røros AUF består av leder Martin Hage Stjern, nestleder og sekretær Terje Østby, kasserer Oliver Brean, sosiale media-ansvarlig Malin Østby, medlemsansvarlig Vida Buvarp og styremedlemmene Andreas Jensvold, Jacob Dille og Matthias Wagenbach.

For ordens skyld: Terje Østby og Malin Østby er sønn og datter til Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Viktig å få Hilde inn på tinget (+)

av

Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) har avlagt sin forhåndstemme. Det gjorde han med et betydelig presseoppbud på Storstuggu i dag. SV er det partiet som har de største mulighetene for å få en representant fra Røros inn på tinget. Hilde Danielsen er andrekandidat for partiet i Sør-Trøndelag.

Det er kanskje ikke så veldig spennende hvilket parti Elgaaen stemte på, men her kan du se hvordan stemmeavgivningen gikk.

Hilde svært nær stortingsplass (+)

av

En meningsmåling utført av Respons analyse for VG viser at Hilde Danielsen etter de fleste solemerker kan belage seg på fast plass på Stortinget neste år. I målingen vinner SV en plass på Stortinget med veldig god margin, og det er heller ikke umulig for SV å kapre to plasser. Det kan skje både gjennom framgang til valget, som gir to fra Sør-Trøndelag direkte, eller ved at partiet vinner et utjevningsmandat.

Øverst på SVs liste står Lars Haltbrekken. Blir det regjeringsskifte, der SV er med i regjering, er han bortimot selvskreven som miljøvernminister. Det vil i såfall bety at Hilde som er andrekandidat, møter fast på Stortinget, selv om SV får bare en representant fra Sør-Trøndelag.

I meningsmålingen utført av Respons Analyse for VG, får Arbeiderpartiet 28,5% av stemmene. Det gir tre representanter, og Eva Kristin Hansen, Jorodd Asphjell og Kirsti Leirtrø skal sitte på Stortinget den neste fireårsperioden. Høyre får 17,8%. Det gir stortingsplass til Linda C. Hofstad Helleland og Mari Holm Lønseth. Senterpartiet får 13,1 % og en representant i Ola Borten Moen. Heidi Greni vil fortsette som stortingsrepresentant om Ola Borten Moen kommer i regjeringen.

SV får 12,0 % og får inn Lars Haltberkken. Om han blir minister, som Rørosnytt tror, vil Hilde Danielsen få denne plassen. Fremskrittspartiet får 8,2%, og det gir stortingsplass til Sivert Bjørnstad. Miljøpartiet De grønne får 6,6% og slår Rødt og SV med et nødskrik i kampen om den siste representanten. Om det holder seg, vil Ask Ibsen Lindal få fast plass på Stortinget.

Kjemper for stortingsplass (+)

av

Rødts førstekandidat Hege Bae Nyholt værer fast stortingsplass, og i dag møtte hun potensielle velgere på Røros. For henne er det alt eller ingenting. Hun kan komme inn som fast representant, og går ikke det, får hun heller ingen varaplass.

En meningsmåling som kom i går, utført av Respons analyse for VG, tyder på at det er et valgresultat over sperregrensa nasjonalt, og et utjevningsmandat, som er mest realistisk.

NKP på stand på Røros (+)

av

Norges kommunistiske parti (NKP) har en solid plass i Røroshistorien. De siste årene har det vært svært lite å se til NKP på Røros. Harald Reppesgård og Odd Jarle Gerhardsen hadde to mål med standen sin: Å vise at partiet eksisterer, og å sette fokus på klasseskille. De to politikerne fikk en hyggelig dag på Røros, selv om et valgskred kanskje sitter langt inne.

Rørosing med å grunnlegge NKP

Norges kommunistiske parti ble stiftet, etter at det ble brudd mellom venstresiden og høyresiden i Arbeiderpartiet i 1923. Rørosingen Jens Galåen sto sentralt i dannelsen av NKP. Galåen var blant annet redaktør for NKPs avis på Vestlandet, som het Arbeidet. I tiden før NKP ble stiftet, var han redaktør i Arbeidets Rett (1919-1923). I 1918 ble Jens Galåen fengslet på grunn av militærnekting.

I 1933 startet han på studier ved Leniskolen i Moskva, der en annen rørosing, Jakob Johan Sigfrid Friis også studerte. I 1936 ble Galåen NKPs representant i Komintern. Under krigen kom Galåen i hard vær. I eget parti ble han mistenk for å gå tyskernes ærend, og tyskerne arresterte han og andre kommunister. Jens Galåen ble sendt til Tyskland og satt i Sachsenhausen som fange 72771. Han overlevde krigen, men kom aldri tilbake som politiker. I NKP hang påstandene om samarbeid med tyskerne over ham livet ut.

NKP stilte ikke liste ved stortingsvalget i 2017, men fikk fire stemmer på Røros i valget i 2013. Partiet har tidligere hatt betydelig innflytelse på Røros, og Lidulf (Dulfen) Ødegård er en legende i Rørospolitikken.

God stemning på Nilsenhjørnet (+)

av

Det var godt stemning på Nilsenhjørnet i går kveld, da AP Kultur var innom Røros på sin kulturturné. De rundt 100 publikummerne fikk høre artistene Thomas Brøndbo og Julie Stokke. Oda Isabella Smit Ødegård var gjesteartist. Øyvind Brandtzæg ga publikum historier fra folks koronahverdag. Stortingskanditatene Eva Kristin Hansen og Jorodd Asphjell deltok også.

Valgkampleder i Trøndelag Arbeiderparti, Per Olav Hopsø forteller at AP Kultur er på tur rundt i hele fylket før valget.

Politisk-konsert på Nilsenhjørnet (+)

av

I dag er Trøndelag Arbeiderpartis kulturturné på Rørosbesøk. Sammen med kulturlivet i Trøndelag skal de lage feststemning på Nilsenhjørnet i kveld. På programmet står livekonsert med Thomas Brøndbo, Julie Stokke og Oda Isabella Smit Ødegård.


Øyvind Brandtzæg skal gi publikum gode historier fra folks koronahverdag, og det blir mulighet til å møte AP sine stortingskandidater. Det er plass til 200 personer og førstemann til mølla får plass.

Arrangerer er Røros Arbeiderparti og Trøndelag Arbeiderparti.

Interpellasjon om hjemmearbeidsplasser (+)

av

Rob Veldhuis (H) foreslår at Røros kommune skal satse på tilrettelegging for hjemmearbeidsplasser, både i offenlig og privat sektor. Under pandemien er det svært mange som har jobbet fra hjemmekontor, og Veldhuis tror en slik løsning i mange tilfeller vil være god, også etter pandemien.

Veldhuis foreslår at kommunen legger til rette for boliger med hjemmekontorløsninger. Håpet er at dette skal gi tilflytting til kommunen.

En Interpellasjon er et spørsmål etterfulgt av et forslag til vedtak. Det åpnes for debatt om saken, og dersom ordføreren eller kommunestyret ønsker det, kan det fattes vedtak. I noen tilfeller ender interpellasjoner med et oversendelsesvedtak, som innebærer at saken kommer opp i kommunestyret senere, med en utredning gjort av administrasjonen. Vi gjengir Interpellasjonen fra Rob Veldhuis i sin helhet:

Kommunen må legge til rette for å tiltrekke seg flere stedsuavhengige arbeidsplasser

Regjeringen har vedtatt at det skal legges til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser på alle nivåer i staten. Samtidig ser vi at en rekke små og store bedrifter under korona-pandemien åpnet opp for at ansatte kan jobbe hjemmefra, fra hytta eller andre steder. Digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland uttaler at dette kan gi en ny vår for distriktene.

Vi vet imidlertid at å arbeide hjemmefra også kan ha negative sider. Skillet mellom fritid og arbeid viskes ut og vi mennesker har ofte behov for å tilføre et sosialt miljø hvor vi kan møte andre fysisk og snakke om små og store utfordringer. Og det er usikkerhet ved produktivitet og tilhørighet til arbeidsplassen.

Flere av disse utfordringene kan løses ved å etablere arbeidsfellesskap, kontorfasiliteter hvor flere kan arbeide sammen selv om de har forskjellige arbeidsgivere eller jobber som frilansere og hvor man har tilgang på utstyr, møterom, kantine og lignende.

For kommunen vil stedsuavhengige arbeidsplasser har mange fordeler. Dette er arbeidstagere som ofte tjener godt og betaler mye i skatt. Hvis den ene ektefellen får seg jobb i en kommune er man avhengig av at den andre ektefellen også får seg en relevant jobb. Dette blir lettere når man enten kan ta med seg jobben til kommunen eller søke på jobber over hele landet og likevel bo i kommunen.

Den nye arbeidshverdagen åpner også for at kommunen kan tiltrekke seg høyt kompetent arbeidskraft fra andre land som for eksempel ønsker seg større nærhet til naturen eller den samfunnsmodellen vi har i Norge.

Skal kommunen tiltrekke seg slike innbyggere må vi spille på kommunens sterke sider og arbeide målbevisst for å tiltrekke oss nettopp de som setter pris på det vi har å tilby.

Spørsmål til ordføreren: 

Er ordføreren enig i at regjeringens vedtak om å gjøre statlige arbeidsplasser stedsuavhengig åpner muligheter for Røros kommune?

Forslag til vedtak:

Kommunedirektøren bes legge frem en plan for hvordan Røros kommune skal kunne legge til rette for og tiltrekke seg stedsuavhengige arbeidsplasser både i stat, private bedrifter og andre virksomheter.