Politikk

+ Skjebnetid for Rørosbanen

av

De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.

Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby

Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.

Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.

Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby

Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.

  • Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
  • Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
  • Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager

Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.

Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.

Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.

En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….

https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby

+ Gjennomslag for utvidet rett til barnehage

av

Høyres gruppeleder Rob Veldhuis har akkurat nå fått med seg et enstemmig Trøndelag Høyre på en resolusjon om å utvide retten til barnehageplass. Behandlingen i Fylkesårsmøtet startet med at Rob Veldhuis innledet om resolusjonsforslaget med overskriften Barnehageplass til alle, og når de trenger det. Bakgrunnen for forslaget er at retten til barnehageplass er knyttet til et gitt tidspunkt i løpet av året. Dermed vil barna som kommer med i køen etter den datoen risikere å måtte vente et helt år på plass. Overføringene fra Staten er knyttet til antallet som får denne rettigheten.

Noen kommuner, og blant dem Røros, har gitt en utvidet rettighet, og disse kommunene må da punge ut for de som kommer til mellom opptakstidspunktene selv. Dette var uten tvil fylkesårsmøtet dyreste resolusjon, og på forhånd var det ventet debatt om forslaget. Debatt ble det, men alle som tok ordet kom med varm støtte til Rob Veldhuis og Røros Høyre, og forslaget ble enstemmig vedtatt.

+ Håper Norge tar imot flere flyktninger

av

SVs andrekandidat i Sør-Trøndelag til stortingsvalget i høst, Hilde Danielsen håper Stortinget sier ja til å ta imot flere flyktninger fra Hellas. SV fremmer forslag til Stortinget om at Norge skal ta imot ytterligere 750 flyktninger fra Hellas. I tillegg foreslår SV å ta imot sårbare flyktninger fra Bosnia, hvor forholdene for tiden også er svært ille.

Budskap fra Hilde Danielsen, Røros SV og andrekandidat stortingsvalget for Trøndelag SV er at Norge må gjøre sitt for å lette på en humanitær katastrofe, som er et faktum i flyktningeleirene i Hellas og i Bosnia.

https://vimeo.com/537455213

+ Vil stoppe ekspropriasjon i Gjøsvika

av

Rob Veldhuis (H) fremmer i en Interpellasjon til kommunestyremøtet 22 april, der de foreslår at ekspropriasjonsprosessen av området i Gjøsvika til boligformål avsluttes. Røros kommune ønsker å tilegne seg et område der, for boligbygging. Høyre ønsker at boliger i stedet bygges andre steder.

Ekspropriasjon betyr at noen, med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det offentlige har i følge loven anledning til å gjøre det, blant annet i forbindelse med boligbygging. Røros Høyre har flere ganger foreslått boligbygging i et område ovenfor eksisterende boligfelt i Vola. Området ble også utpekt av administrasjonen under et arbeidsmøte i planutvalget som ett av de alternativene som er forventet minst konfliktfylt i forbindelse med ny etablering av et større boligfelt.

Høyre ønsker også at en ny barnehage bygges i dette området.

– Dermed blir en barnehageløsning knyttet opp mot Verket uaktuelt å støtte for Røros Høyre. I tillegg til området overfor eksisterende boligfelt i Vola, finnes det områder ved Bersvendsåsvollen, mot Gullikstad, ved Pinsti og ovenfor Moan Gård i privat eie, hvor eierne ønsker utbygging, skriver Høyre blant annet i Interpellasjonen til Kommunestyret.

Høyre har et prinsipielt syn om at ekspropriasjon bør brukes ytterst sjeldent.

– Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot. Vi kan ikke se at det er nødvendig med et så inngripende tiltak som ekspropriasjon er, overfor menigmanns eiendomsrett, når det beviselig finnes andre tilgjengelige områder for boligbygging sentralt på Røros, og hvor eiere er villige til å regulere og selge. I tillegg vil alle utgifter til juridisk bistand i første instans måtte dekkes av eksproprianten, dvs kommunen i dette tilfellet. Dette vil, slik vi ser det, være en unødvendig kostnad for en kommune som må se på hva innbyggernes penger brukes til, skriver Veldhuis i Interpellasjonen.

Rob Veldhuis er medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune. Han er gruppeleder for Røros Høyre.

+ Kommunestyre gjennomføres fysisk

av

Røros kommune har sendt ut informasjon om smittevern under morgendagens kommunestyremøte. Digitalt møte har vært et tema, men det blir et fysisk møte i kommune styresalen.

Møtet gjennomføres i tråd med nye nasjonale råd og anbefalinger for smittevern. Politiske møter ivurderes ikke som arrangementer etter covid-19 forskriften. Her er informasjonen om møtet som er sendt ut de som skal delta på møtet:

Kommunestyret skal behandle flere omfattende saker i morgen, det er derfor en fordel at møtet avholdes som et fysisk møte. Informasjonen nedenfor et utarbeidet i samråd med ordfører, kommunedirektør og kommuneoverlege, og tar utgangspunkt i at smittesituasjonen i regionen fortsatt er lav.

  • Møtet blir fysisk som planlagt, og er åpent for media, administrasjon og kommunestyret. Andre publikummere må følge møtet via tv/radio.
  • Det blir mat/kaffe-stasjoner som sist, og dere bruker den samme stasjonen under hele møtet.
  • Ved gruppemøter går dere til følgende steder: AP – Christianus, SV – Sextus, SP – Peisestua, H – Sittegrupper i 2. etasje, Røroslista og Venstre kan bruke grupperom i 2. etasje eller bli i Falkbergetsalen.
  • Vi holder to meter avstand til hverandre. I pauser og når vi kommer/går blir det vanskelig å holde to meter avstand, og vi må derfor bruke munnbind. Dere vil finne et knippe munnbind på plassen deres.
  • Sprit og vask hender godt, særlig i tilknytning til pauser.

+ Er presidentkandidat

av

Ketil Tømmernes gir seg som president i Friidrettsforbundet nå. Valgkomiteen har tre kandidater. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Hoff blant de to kandidatene som fortsatt er med i kampen, sammen med nåværende visepresident Anne Farseth. Valget skjer på neste ting, som avholdes 22. og 23. mai 2021 på Clarion Hotel Energy i Stavanger, om smittesituasjonen tillater det.

Det går mange friske debatter i norsk friidrett for tiden, og tunge temaer den nye presidenten må forholde seg til er diskusjonen om bruk av høydehus og debatten om vaksinering av utøvere som skal til OL.

Rørosnytt møtte presidentkandidaten i Småsetran i dag, der han var i ferd med å legge ut på en skitur.

https://vimeo.com/527807549

+ Ga opp flytting til hytta på Røros

av

Harald Viken fra Folldal har likt seg så godt på hytta si på Røros, at han bestemte seg for å flytte til Røros og bo der full tid. Han solgte småbruket sitt i Folldal, og henvendte seg til Røros kommune, for å få omregulert hytta til bolig. Det som møtte ham der, endte med at han flyttet til en annen kommune i stedet.

Viken presiserer at han ble godt mottatt av saksbehandleren i kommunen, som kom med relevant informasjon. Det som fikk ham til å velge en annen kommune var kostnadene med omregulering, og usikkerhet om omregulering i det hele tatt ville la seg gjøre.

Viken har med interesse lest reportasjen på Rørosnytt, der arbeiderpartiets leder Jon Anders Kokkvoll inviterte hytteeier til å flytte til Røros. Viken er glad for det gode signalet som ligger i det, men tror det er nødvendig med regelendringer for å gjør dette attraktivt for hytteeierne. Viken møtte veggen da han ville flytte til hytta si.

Hvis Harald Viken hadde valgt ei lovløs løsning, med å bare bo på hytta uten å ordne det formelle, hadde det latt seg gjøre. Det finnes ingen lovregulering på hvor mye tid en hytteeier tilbringer på hytta si. Med en slik løsning, som mange velger, ville han da vært skatteyter til en annen kommune. Etter det Rørosnytt kjenner til, er det flere hytteeier som følger en slik praksis i dag. De bor i realiteten i en på Røros, men er folkeregisteregistrert i en annen kommune og skatter dit.

La Russen få øve

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå har jeg egentlig ikke for vane for å legge meg borti det som foregår av politiske prosesser og hvordan den politiske prosessen foregår i nabokommuner. Det tenker jeg at de styrer den kommuen er best skikket til å ta seg av seg selv. Denne gangen er et unntak.

Jeg registrerer at Pensjonistpartiets kommunestyremedlem i Holtålen er forferdet og kaller det horribelt at neste kommunestyremøte i Holtålen er flyttet fra Hovet og over på Teams. Det som i bunn og grunn er horribelt er at noen blir forferdet og kaller dette horribelt.

Megård begrunner dette i at det er ungdommer som i dag blir smittet og at de er de som er det største smittebærere. Det er sikkert riktig det, men og bruke det som inntekt for at man ikke liker teamsmøter er horribelt. En annen ting som kan være beroligende for Megård er at ungdom er flinke på smittevernstiltak . Så jeg tror ikke Megård skal miste nattesøvnen av en russerevy.

En russetid med russerevy kommer ikke igjen. En ungdomstid kommer ikke igjen. Det kommer bare en gang i livet. Nå har ungdommen ofret mye på et år. Da skulle det bare mangle at de ikke får fremføre en revy de har brukt utallige timer og gledet seg til lenge på å få fremføre. Så får det da bare være at Megård må koble seg på teams en kveld.

Kanskje er dette den eneste formen for russetid disse ungdommene får. Så isteden for å sitte å irritere seg over at kommunestyremøte blir digitalt denne gang, synes jeg Megård kan være med å støtte ungdommen. Heia Russen.

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

+ Hytteeiere velkommen til å bosette seg

av

Arbeiderpartiet ønsker hytteeiere velkommen til å bosette seg i Røros kommune. I et vedtak heter det at Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.

Arbeiderpartiet lar seg også inspirere av nabokommunen i sør.

– Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor
formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt
stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der, heter det i vedtaket fra årsmøtet.

Vedtaket ble gjort som svar på et innkommet forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger.

– Vi vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene. Bakgrunnen til vedtakene er at befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.

Røros har utviklet seg til å bli en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I dette kan det trolig ligge muligheter til en betydelig befolkningsvekst. Kokkvoll håper det skal føre med seg ikke bare flere innbyggere, men også et tilsig av arbeidsplasser.

– Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende. Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her. Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk. I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift. Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. at 111 gårder står ubebodd! sier Jon Anders Kokkvoll.

Arbeiderpartiets vingling i spørsmålet om snøscooter på Røros

av

Leserinnlegg av Ask Ibsen Lindal, Hanne Feragen og Nora Selnæs

I lokalvalgkampen i 2019 sa ordførerkandidat Busch i Arbeidets rett 16.05.2019 at han er positiv til utprøving av skuterleder. På denne tiden var det stor motstand mot skuterleder på Røros, og sentrale folk i Røros Ap tok til motmæle mot Busch i leserinnlegget «Arbeiderpartiet bør si nei til snøskuterled» i Fjell-ljom 05.09.2019.

Deretter uttalte Busch at det var umulig å ta standpunkt til skuterleder før det forelå et konkret forslag for kommuneledelsen. Dette var en gjennomsiktig bortforklaring på at det var stor uenighet internt i Ap.

Nå sier altså Busch det motsatte av i 2019; at Røros Ap må foreta en grundig prinsippdiskusjon i forkant av at eventuelle konkrete forslag foreligger kommuneledelsen.

Alle politiske partier på Røros unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet klarte å ta et gjennomtenkt og prinsipielt standpunkt til snøskutersaken i lokalvalgkampen i 2019, slik at velgerne kunne slippe valglistene ned i urnen basert på et informert valg. Røros Ap har store ressurser som det største partiet på Røros, så det er kritikkverdig at de ikke ga velgerne et løfte om hva de kunne forvente etter valget i 2019.

Det er på høy tid at Arbeiderpartiet tar en avgjørelse i spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøskuter og lytter til den store motstanden mot skuterleder på Røros. 

Å etablere skuterleder er ikke forenlig med kommunale planer om bærekraft og reiselivets ønske om å kunne markedsføre stille natur. Røros trenger ikke at de fine nærområdene blir forstyrret av støy og forurensing. 

På MDGs landsmøte i slutten av mars skal nytt partiprogram vedtas, og det foreslås å stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i naturen, også for nyttekjøring. Dette forslaget støtter vi helhjertet. Vi ønsker minimalt med naturinngrep og forstyrrelser i naturen, og den mest nødvendige nyttebruken må forbeholdes de som trenger den i arbeid, slik som reindrifta.

Vilt dyreliv fortrenges fra alle kanter; skogshogst, utbygging av hyttefelt, kjøpesenter og enormt kostbare veiprosjekter som øker klimagassutslippene. Fornøyelseskjøring med snøskuter og vannskuter bryter opp dyretrekk og revir ytterligere slik at dyrearter dør ut i alarmerende hastighet.

Ferdselen til fots på naturstier har økt kraftig under pandemien, og tilretteleggingen i fjellet øker i takt med den. Vi må være oppvakte og varsomme, og la naturen være i fred innenfor det minimale arealet som er igjen av inngrepsfri natur. 

Ask Ibsen Lindal, førstekandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag 

Hanne Feragen, leder i MDG Røros 

Nora Selnæs, ungdomskandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag