Stein Petter Haugen (Sp) er saksordfører i komite for helse og omsorg som jobber med etiske retningslinjer for folkevalgte i Røros kommune. Han sier at de folkevalgte trenger retningslinjer å støtte seg på.
– Vi folkevalgte trenger noen etiske retningslinjer å støtte oss på. Det kan være etiske problemstillinger som dukker opp i fremtiden og da kan det være greit å ha et regelverk å forholde seg til, sier han.
https://vimeo.com/529306620
Stein Petter Haugen intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Før gårsdagens maratonlange kommunestyremøte hadde representantene et jobbemøte. I det møtet la Stein Petter Haugen og komite for helse og omsorg frem caser med etiske problemstillinger for kommunestyret. De presenterte også arbeidet med de etiske retningslinjene så langt.
– Nå har det kommet mange gode innspill her i kveld og vi vil ta med oss de innspillene tilbake i neste utvalgsmøte, sier Haugen.
Komite for helse og omsorg skal legge frem saken for politisk behandling i kommunestyremøtet i april. Haugen sier at det har vært jobbet godt i komiteen.
– Det har vært et veldig godt arbeid. Vi har hatt fem ulike møter, noen fysiske og noen digitale. Vi har jobbet jevnt og trutt med saken og gleder oss til å ferdigstille den og legge den frem for kommunestyret for politisk behandling, forteller han.
Røros kommune har sendt ut informasjon om smittevern under morgendagens kommunestyremøte. Digitalt møte har vært et tema, men det blir et fysisk møte i kommune styresalen.
Møtet gjennomføres i tråd med nye nasjonale råd og anbefalinger for smittevern. Politiske møter ivurderes ikke som arrangementer etter covid-19 forskriften. Her er informasjonen om møtet som er sendt ut de som skal delta på møtet:
Kommunestyret skal behandle flere omfattende saker i morgen, det er derfor en fordel at møtet avholdes som et fysisk møte. Informasjonen nedenfor et utarbeidet i samråd med ordfører, kommunedirektør og kommuneoverlege, og tar utgangspunkt i at smittesituasjonen i regionen fortsatt er lav.
Møtet blir fysisk som planlagt, og er åpent for media, administrasjon og kommunestyret. Andre publikummere må følge møtet via tv/radio.
Det blir mat/kaffe-stasjoner som sist, og dere bruker den samme stasjonen under hele møtet.
Ved gruppemøter går dere til følgende steder: AP – Christianus, SV – Sextus, SP – Peisestua, H – Sittegrupper i 2. etasje, Røroslista og Venstre kan bruke grupperom i 2. etasje eller bli i Falkbergetsalen.
Vi holder to meter avstand til hverandre. I pauser og når vi kommer/går blir det vanskelig å holde to meter avstand, og vi må derfor bruke munnbind. Dere vil finne et knippe munnbind på plassen deres.
Sprit og vask hender godt, særlig i tilknytning til pauser.
Ketil Tømmernes gir seg som president i Friidrettsforbundet nå. Valgkomiteen har tre kandidater. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Hoff blant de to kandidatene som fortsatt er med i kampen, sammen med nåværende visepresident Anne Farseth. Valget skjer på neste ting, som avholdes 22. og 23. mai 2021 på Clarion Hotel Energy i Stavanger, om smittesituasjonen tillater det.
Det går mange friske debatter i norsk friidrett for tiden, og tunge temaer den nye presidenten må forholde seg til er diskusjonen om bruk av høydehus og debatten om vaksinering av utøvere som skal til OL.
Rørosnytt møtte presidentkandidaten i Småsetran i dag, der han var i ferd med å legge ut på en skitur.
Harald Viken fra Folldal har likt seg så godt på hytta si på Røros, at han bestemte seg for å flytte til Røros og bo der full tid. Han solgte småbruket sitt i Folldal, og henvendte seg til Røros kommune, for å få omregulert hytta til bolig. Det som møtte ham der, endte med at han flyttet til en annen kommune i stedet.
Viken presiserer at han ble godt mottatt av saksbehandleren i kommunen, som kom med relevant informasjon. Det som fikk ham til å velge en annen kommune var kostnadene med omregulering, og usikkerhet om omregulering i det hele tatt ville la seg gjøre.
Viken har med interesse lest reportasjen på Rørosnytt, der arbeiderpartiets leder Jon Anders Kokkvoll inviterte hytteeier til å flytte til Røros. Viken er glad for det gode signalet som ligger i det, men tror det er nødvendig med regelendringer for å gjør dette attraktivt for hytteeierne. Viken møtte veggen da han ville flytte til hytta si.
Hvis Harald Viken hadde valgt ei lovløs løsning, med å bare bo på hytta uten å ordne det formelle, hadde det latt seg gjøre. Det finnes ingen lovregulering på hvor mye tid en hytteeier tilbringer på hytta si. Med en slik løsning, som mange velger, ville han da vært skatteyter til en annen kommune. Etter det Rørosnytt kjenner til, er det flere hytteeier som følger en slik praksis i dag. De bor i realiteten i en på Røros, men er folkeregisteregistrert i en annen kommune og skatter dit.
Nå har jeg egentlig ikke for vane for å legge meg borti det som foregår av politiske prosesser og hvordan den politiske prosessen foregår i nabokommuner. Det tenker jeg at de styrer den kommuen er best skikket til å ta seg av seg selv. Denne gangen er et unntak.
Jeg registrerer at Pensjonistpartiets kommunestyremedlem i Holtålen er forferdet og kaller det horribelt at neste kommunestyremøte i Holtålen er flyttet fra Hovet og over på Teams. Det som i bunn og grunn er horribelt er at noen blir forferdet og kaller dette horribelt.
Megård begrunner dette i at det er ungdommer som i dag blir smittet og at de er de som er det største smittebærere. Det er sikkert riktig det, men og bruke det som inntekt for at man ikke liker teamsmøter er horribelt. En annen ting som kan være beroligende for Megård er at ungdom er flinke på smittevernstiltak . Så jeg tror ikke Megård skal miste nattesøvnen av en russerevy.
En russetid med russerevy kommer ikke igjen. En ungdomstid kommer ikke igjen. Det kommer bare en gang i livet. Nå har ungdommen ofret mye på et år. Da skulle det bare mangle at de ikke får fremføre en revy de har brukt utallige timer og gledet seg til lenge på å få fremføre. Så får det da bare være at Megård må koble seg på teams en kveld.
Kanskje er dette den eneste formen for russetid disse ungdommene får. Så isteden for å sitte å irritere seg over at kommunestyremøte blir digitalt denne gang, synes jeg Megård kan være med å støtte ungdommen. Heia Russen.
Arbeiderpartiet ønsker hytteeiere velkommen til å bosette seg i Røros kommune. I et vedtak heter det at Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.
Arbeiderpartiet lar seg også inspirere av nabokommunen i sør.
– Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der, heter det i vedtaket fra årsmøtet.
Vedtaket ble gjort som svar på et innkommet forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger.
– Vi vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene. Bakgrunnen til vedtakene er at befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.
Røros har utviklet seg til å bli en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I dette kan det trolig ligge muligheter til en betydelig befolkningsvekst. Kokkvoll håper det skal føre med seg ikke bare flere innbyggere, men også et tilsig av arbeidsplasser.
– Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende. Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her. Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk. I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift. Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. at 111 gårder står ubebodd! sier Jon Anders Kokkvoll.
Leserinnlegg av Ask Ibsen Lindal, Hanne Feragen og Nora Selnæs
I lokalvalgkampen i 2019 sa ordførerkandidat Busch i Arbeidets rett 16.05.2019 at han er positiv til utprøving av skuterleder. På denne tiden var det stor motstand mot skuterleder på Røros, og sentrale folk i Røros Ap tok til motmæle mot Busch i leserinnlegget «Arbeiderpartiet bør si nei til snøskuterled» i Fjell-ljom 05.09.2019.
Deretter uttalte Busch at det var umulig å ta standpunkt til skuterleder før det forelå et konkret forslag for kommuneledelsen. Dette var en gjennomsiktig bortforklaring på at det var stor uenighet internt i Ap.
Nå sier altså Busch det motsatte av i 2019; at Røros Ap må foreta en grundig prinsippdiskusjon i forkant av at eventuelle konkrete forslag foreligger kommuneledelsen.
Alle politiske partier på Røros unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet klarte å ta et gjennomtenkt og prinsipielt standpunkt til snøskutersaken i lokalvalgkampen i 2019, slik at velgerne kunne slippe valglistene ned i urnen basert på et informert valg. Røros Ap har store ressurser som det største partiet på Røros, så det er kritikkverdig at de ikke ga velgerne et løfte om hva de kunne forvente etter valget i 2019.
Det er på høy tid at Arbeiderpartiet tar en avgjørelse i spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøskuter og lytter til den store motstanden mot skuterleder på Røros.
Å etablere skuterleder er ikke forenlig med kommunale planer om bærekraft og reiselivets ønske om å kunne markedsføre stille natur. Røros trenger ikke at de fine nærområdene blir forstyrret av støy og forurensing.
På MDGs landsmøte i slutten av mars skal nytt partiprogram vedtas, og det foreslås å stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i naturen, også for nyttekjøring. Dette forslaget støtter vi helhjertet. Vi ønsker minimalt med naturinngrep og forstyrrelser i naturen, og den mest nødvendige nyttebruken må forbeholdes de som trenger den i arbeid, slik som reindrifta.
Vilt dyreliv fortrenges fra alle kanter; skogshogst, utbygging av hyttefelt, kjøpesenter og enormt kostbare veiprosjekter som øker klimagassutslippene. Fornøyelseskjøring med snøskuter og vannskuter bryter opp dyretrekk og revir ytterligere slik at dyrearter dør ut i alarmerende hastighet.
Ferdselen til fots på naturstier har økt kraftig under pandemien, og tilretteleggingen i fjellet øker i takt med den. Vi må være oppvakte og varsomme, og la naturen være i fred innenfor det minimale arealet som er igjen av inngrepsfri natur.
Ask Ibsen Lindal, førstekandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag
Hanne Feragen, leder i MDG Røros
Nora Selnæs, ungdomskandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag
Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.
Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.
Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%).
Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.
For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter.
Barnehage
Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder.
Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant
Etter min mening er dette en dårlig ide.
Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune. Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».
Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.
Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.
De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.
Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage.
Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi.
Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt.
Deltidsarbeid rammer økonomisk og det går utover den enkeltes frihet. Et viktig prinsipp for AUF i Trøndelag er muligheten til å leve frie liv. Det gjør du ikke dersom du er nødt til å sette livet ditt på vent fordi du må jakte ekstravakter for å få endene til å møtes.
Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som jobber deltid. Bare i Trøndelag jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid. I anledning kvinnedagen ønsker derfor AUF i Trøndelag å løfte viktigheten av at trønderske kommuner prioriterer arbeidet med å få flere inn i hele, faste stillinger. Heltid er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet i forkant av valget i høst og det er en viktig sak for oss i AUF.
I Røros kommune jobber 47,9% av kvinnelige arbeidstakere deltid, i alle sektorer. Med andre ord har vi en stor jobb foran oss når det gjelder å få flere kvinner inn i hele, faste stillinger.
Å prioritere hele, faste stillinger er også et økonomisk spørsmål for kommunene. Helst skulle vi sett at dagens regjering gjorde mer for å få flere, og da særlig kvinner, inn i 100% fast stilling. Det gjør de ikke. Derfor trenger vi en ny Arbeiderpartiledet-regjering i høst.
Vi har forståelse for at ikke alle ønsker å jobbe i 100% stilling. Dessverre er det slik at deltid avler deltid, slik at en 80% stilling for noen vil bety 20% stilling for noen andre. Røros AUF håper derfor at Røros kommune går gjennom hvilke faktorer som bidrar til at enkelte ønsker å jobbe i deltidsstillinger. I tillegg oppfordres kommunen til å se på muligheten for å slå sammen mindre stillingsprosenter, slik at de som ønsker det på sikt kan få tilbud om 100% fast ansettelse.
Jakob H. Tidemann
Leder, Røros AUF og Fylkesstyremedlem, Trøndelag AUF
8. Mars er en viktig dag for meg, og mange kvinner og menn på Røros, i Norge, og over hele verden. Ikke bare fordi jeg er en jente er dagen viktig for meg men for å støtte opp de tøffe, sterke og modige kvinnene og mennene som har kjempet for at de selv og de neste generasjonene skal ha en lik framtid, ha de samme mulighetene, og et bedre liv uavhengig av kjønn. Det at kvinner i Norge i dag kan stemme, få bra utdanning og få bedre lønn har vi dem å takke. Nei vi er ikke helt i mål, men det er derfor vi må fortsette å markere den dagen her, minne hverandre på hvor viktig Kvinnedagen er, hvor viktig feminisme er.
Selv om samfunnet vårt har forandret seg, er det kvinner over hele verden i dag som blir undertrykt, nektet å stemme, nektet å kjøre bil, nektet utdanning, nektet å ta abort, nektet å være sammen med dem den elsker, sett ned på i alle sammenhenger og slengt skjellsord etter seg. Det er land kvinner har levd sånn i generasjon etter generasjon, det er kvinner som lever i et bedre samfunn som Norge, men selv de beste landene med de beste rettighetene er ikke perfekt. Jeg ser det som viktig å huske hvor mye kvinner har vært igjennom bare for å stemme, gå på skole, bestemme sin egen fremtid og bestemme over sin egen kropp.
Feminisme handler om at kvinner og menn skal stå helt likt uansett hva. Uten hadde samfunnet falt sammen. Norge og verden trenger både kvinners og menns kompetanse for å nå målene våre. Jeg vet at AUF vil kjempe til vi har krysset målstreken men flere må også kjempe. Akkurat derfor burde Røros kommune være med på å markere Kvinnedagen, ved å heise opp flagget markerer vi stolthet og viktigheten bak denne dagen.
Det er altfor mange forskjeller i mellom kvinner og menn fortsatt den dag i dag. Den du er skal ikke påvirke fremtiden din. Selv om du ikke ble det “rette” kjønnet skal du kunne få den utdanninga du vil, den jobben du vil, kunne elske hvem du vil og leve som du vil.
Det er liten tid vi har for å redde kloden vår og for å finne nye og bra løsninger på problemet. Samtidig må vi passe på så alle skoler har de beste tilbudene. Arbeidsplassen har bra arbeidsforhold, og at vi får skapt nye grønne arbeidsplasser. Vi må fortsette å være aktive i internasjonal politikk så hele verden kommer i bedre balanse. Vi er bare mennesker. Vi er ulike, men fortsatt så utrolig like. Vi må stå sammen for å beholde det vi har, men også gjøre samfunnet og menneskers liv enda bedre og mer likestilt.
Jeg vil anbefale alle, alle kommuner å flagge 8. mars, på den måten kan vi vise andre kommuner og fylker at dette her er viktig for oss, og påvirke land der kvinner fortsatt ikke kan stemme og ha samme rettigheter som menn. Der arbeidsforhold er dårlig, og der ikke mange barn får utdanning. Vi må vise alle som har kjempet for kvinners rettigheter, men også vise at de opp igjennom tidene ikke har kjempet forgjeves. Vi må vise at vi vil fortsette kampen.
I noen land kunne jeg kanskje ikke skrevet dette innlegget. Fordi jeg er født jente. Jeg kunne vært født i et land der kvinner ikke har lov til å ha meninger, et land der kvinner ikke får lov til å kjøre bil. Et land der jeg ikke får bestemme over min egen kropp, et land der jeg ikke har tilgang til bind og tamponger. Men jeg vant lotteriet, jeg ble født i Norge, jeg har lov til å bruke stemmen min og det er nettopp det jeg gjør.
Som en stolt AUF-er og feminist vil jeg at vi skal flagge den 8. mars, som de gjør i Trondheim, Tyskland, Russland og mange andre byer og land. Det er faktisk et fåtall av land i norden som flagger på Kvinnedagen, som Sverige og Finland. Vi kan bli en inspirasjon hvis vi flagger 8. mars også her i Norge, også her på Røros.
Kvinnedagen burde markeres mer tydelig og læres mer om på skolen, og ikke minst flagges for hvert eneste år for at vi ikke skal glemme. Den 8. mars er ikke bare en hvilken som helst dag, det er Kvinnedagen. En viktig dag for meg, deg og mange flere over hele verden. Så la oss flagge for feminismen, for de kvinnene som blir undertrykt, og ikke får bestemme over sitt eget liv, sin egen kropp. La oss vise at vi bryr oss, og står på deres side. Vise at vi ikke vil gi oss før kampen er vunnet. La oss innføre bare en flaggdag til, la oss flagge på Kvinnedagen!
Malin Østby, styremedlem i Røros AUF
Til orientering: Malin Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
