Rob Veldhuis (H) er begeistret for forslaget fra Verket Røros om å bygge barnehage som leies ut til kommunen. Han mener kommunen må jobbe videre med forslaget, og involvere ansatte og foreldre i prosessen. Veldhuis er spent på om forslaget på Verket kan bli en realitet etter vedtakene som allerede er gjort om andre løsninger.
Politikk
+ Verket vil bygge barnehage
I ettermiddag presenterte ledelsen for Verket AS en mulighetsskisse for barnehage i Verket. Verket vil levere en ferdig barnehage for 200 barn i løpet av 18 til 24 måneder. Verket vil så leie ut barnehagen til kommunen. Daglig Leder Roar Aksdal la fram skissen for Formannskapet og medarbeidere i barnehagesektoren.
I forslaget fra Verket er plass til en 12-avdelings barnehage. I redegjørelsen ble det sett på økonomiske fordeler, på grunn av gjenbruk, flerbruk og sambruk. I kommunens budsjett er det lagt inn 102,5 millioner kroner til bygging av to nye barnehager. Velges Verkets forslag innebærer det at kommunen ikke får denne gjeldsbelastningen. I stedet blir det da leiekostnader til Verket.
Verket har god plass både i bygningsmasse og rundt. Deler av bygningsmassen er lite i bruk. Verket har også etter hvert bygd opp en relativt stødig økonomi, med gode driftsresultat. Verkets sju første år gikk Verket med underskudd, de sju siste har det vært overskudd i driften.
Forslaget fra Verket er å rive den fløyen der det gamle svømmebassenget ligger, og erstattes av en nybygd barnehage. I forslaget ligger også bygging av ny etasje over en del av eksisterende bygningsmasse. Foreløpig kostnadsanslag på byggingen er på mellom 60 og 70 millioner kroner.
Arealbehovet er stort. Det kreves et inneareal på 2500 kvadratmeter til 200 barn Det er det plass til ved verket med god margin. Det foreslås et toetasjers bygg. Det er stort lekeområde tilgjengelig på andre siden av Sundveien. Verket vil bygge overbygd bro over Sundveien. Område ved den gamle barnehagen, Egga og Doktortjønnaområdet er tenkt tatt i bruk som lekeareal. Lekeareal på taket er også aktuelt.
– En stor fordel med barnehage her, vil være nærhet til anleggene i Verket, Verket skal fortsatt være idrettsanlegg som i dag. Barnehagen vil kunne bruke arealene noe av døgnet. Den nye barnehagen skal ikke berøre Verkets hovedfunksjon, sa Roar Aksdal i kveldens orienteringsmøte.
+ Fritak fra politiske verv
Kommunedirektøren går inn for å gi Marit Mølmann Riddervold fritak for sine verv som representant i råd for personer med nedsatt funksjonsevne og som vararepresentant i kommunestyret resten av perioden. Marit Mølmann Riddervold har søkt om fritak på grunnlag av at hun vil prioritere studier og arbeid. Riddervold ble valgt inn som representant for Høyre, men hun har meldt seg ut av partiet etter valget.
Kommunedirektøren innstiller på at representanten innvilges fritak for sine verv resten av perioden, da grunnlaget for søknaden kan sies å være til vesentlig ulempe for representanten. Søknaden om fritak behandles i kommunestyret i kveld. Blir søknaden innvilget, skal det velges ny representant til råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunedirektøren vurderer at det ikke er behov for å supplere Høyres varaliste så tidlig i valgperioden.
Tomtemangel på Røros
Leserinnlegg av Bjørn Salvesen
1) Man bør ha politisk mot til å se på golfbanen som et fremtidig tomteområde. Dette er et stort, sentrumsnært og solrikt areal som vil dekke tomtebehovet i mange mange år framover med sykkelavstand for både barn og voksne til de fleste tilbud. En av de to nye barnehagene kan også bli bygd på toppen av dette området. Jeg har stor respekt for golfentusiastene som har skapt et unikt tilbud her oppe på fjellet, men samfunnsinteresser må noen ganger settes opp mot en gruppes egeninteresser. Når arealet ble regulert til golfbane i sin tid, så man nok ikke dagens prekære tomtebehov komme.
2) Det er pr. idag mer enn 140 boenheter i det historiske sentrum som er fritidsboliger, og tallet stiger raskt. Noen er ulovlige ut i fra boplikten, men de fleste er faktisk lovlige pga unntak fra boplikten ved arv. Dette unntaket kan kommunestyret fjerne ut i fra samme tankegang som nevnt over; samfunsnytte ved å opprettholde er levende sentrum kontra noen få menneskers egennytte ved å ha et feriehus i sentrum. Regelverket må også ha en systematisk lovlighetskontroll fra kommunens side, noe som ikke er tilfelle i dag. Et vedtak vil forøvrig ikke ha tilbakevirkende kraft. Presset på tomter vil lette hvis flere hus i sentrum ble tilgjengelige som helårsboliger.
3) Det er fremdeles et ubenyttet potensial for tomter ved fortetting i eksisterende sentrumsnære boligområder. Ubebygde svært sentrumsnære arealer må ikke frigis til fritidsboliger, eksempelvis arealet mellom Røros Hotell og Fjellheimen. Hva som defineres som sentrumsnært i den forbindelse må også utvides, eksempelvis til nedre Pinsti og Hånesåsen.
4) Det er tomter tilgjengelige i både Glåmos (spesielt) og Brekken, men interessen er dessverre liten. Etter den nylige skoledebatten bør disse mulighetene promoteres bedre. Det er jevn interesse for å bygge i Galåen som ikke har skole, private planforslag her bør imøtekommes så langt det er mulig.
Den pågående arealplanen for Røros sentrum, som ikke må forveksles med Sentrumsplanen, bør offensivt ta opp i seg alle potensielle tomtearealer for å tilfredsstille fremtidig tilflytting som vi sårt trenger. Trenden de siste tiår er et relativt stabilt folketall i kommunen, men med innflytting fra bygdene til randsonen rundt Bergstaden, og utflytting fra det historiske sentrum til den samme randsonen. Begge disse trendene må snus.
Bjørn Salvesen
+ Røros rammes av regjeringsskandale
Christian Elgaaen (SV) reagerer kraftig på at Røros kommune taper penger på manglende flyktninger. Røros kommune ligger an til et merforbruk på 500.000 kroner i flyktningetjenesten, fordi det ikke kommer integreringstilskudd fra Staten. Årsaken til at tilskuddet ikke kommer, er at Røros kommune ikke får de flyktningene de har sagt ja til å ta imot.
Kommunen har rigget seg til å ta imot flyktningene på bakgrunn av henstilling fra Staten i utgangspunktet. Elgaaen karakteriserer dette som en skandale, spesielt fordi mange mennesker sitter fast i flyktningeleire nå, og trenger et sted å bo.
+ Fikk i oppdrag å kjøpe Optimus
Kommunestyret har gitt kommunedirektøren i oppdrag om å gå i dialog med Norservice AS om å kjøpe de resterende 150 aksjene i Optimus AS. Dermed blir selskapet heleid av Røros kommune. Kommunedirektørens mandat omfatter å kunne erverve hele Norservice sin andel i Optimus AS for inntil samlet verdi av aksjenes pålydende, det vil si maksimalt
kr 150.000,-
De kan kanskje bli krevende etter dette vedtaket å forhandle fram en lavere pris. Vedtaket i kveld satte et punktum, for en årelang kamp om eierskap av Optimus AS. Norservice kom ganske nær å ta over selskapet for noen år siden. Både Røros kommune og Holtålen kommune var opprinnelig eierne av selskapet. Holtålen kommune valgte da å selge sine aksjer til Norservice AS.
Kjøpet av aksjer skal finansieres fra kommunes disposisjonsfond. Tallene som kom fram i tertialregnskapet kan tyde på at det ikke bør ventes for lenge med å gjennomføre handelen. Kommunestyret sluttet enstemmig opp om oppkjøp av Norservice sine aksjer.
+ Skolesaken behandles sist
Kommunestyretmøtet er i gang i Storstuggu, og Isak V. Busch åpnet møtet med å informere om at skolesaken vil bli behandlet sist. På sakslista står følgende:
TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL 2020
INNKJØPSREGLEMENT FOR RØROS KOMMUNE
OPTIMUS AS: MANDAT FOR Å GÅ I DIALOG OM ERVERV AV AKSJER
MØTEPLAN KOMMUNESTYRE/FORMANNSKAP 2021
RULLERING AV PLAN FOR IDRETT, AKTIVITET OG FRILUFTSLIV
FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER
Møtet åpner med at kommunedirektøren legger fram en kort koronastatus. Det er mange lokale utbrudd rundt i Norge, og mange av de kommer overraskende. Det er ingen nye smittede i Røros siden to personer ble smittet etter at en turbuss med smittede passasjerer var innom bergstaden.
+ Fakkelborg rundt Storstuggu
Lokalpolitikerne som blir møtt av motstandere av skolenedleggelse med fakler, når de kommer til Storstuggu i kveld. Dermed får de med seg et veldig klart signal, før de skal inn i kommunestyresalen og ta sin beslutning om skolenedleggelse eller ikke.
— Det som skremmer meg mest er at da utredningen til denne saken ble laget, snakket ingen med bygdefolket i Brekken og Glåmos. Det er skremmende at det har vært så lite involvering av de dette angår, sier Odd Magne Sandkjernan til Rørosnytt.
— Hvis nedleggelse blir vedtaket i kveld, vil mange i Brekken og Glåmos måtte ta stilling til om de kan fortsette å bo der uten et skoletilbud. Hvis det blir vedtatt å gi bygdene en sjanse til må vi i bygdene gjøre en kjempeinnsats for å få til en ny giv. Det er ikke godt nok å vise seg her i kveld, hvis vi ikke gjør jobben med å få bygdene til å blomstre etterpå, sier Oda Marie Skott Svendsen til Rørosnytt.
Skolesaken står øverst på sakskartet i kommunestyremøtet som starter klokken 18.00. Saken heter FAGRAPPORT OPPVEKST – STRUKTUR, KOMPETANSE OG RESSURSER. i saken skal politikerne ta stilling til ti punkter:
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
- Brekken skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
- Barnehagetilbudet i Brekken opprettholdes. Alternative driftsformer utredes
- Glåmos skole legges ned fra skoleåret 2021/2022
- Glåmos barnehage opprettholdes og organiseres som avdeling under virksomhetRøros barnehage
- Det etableres et samlet tilbud ved en av sentrumsbarnehagene for barn medspesielle behov. Denne prosessen tas inn i det pågående prosjektet Den godeRørosbarnehagen
- Kommunedirektøren gjennomfører en prosess med etablering av felles samlet tilbudved Røros skole for barn med spesielle behov.
- Kommunedirektøren vurderer fremtidige bibliotektjenester i Brekken innen 01.06.21
- Kommunedirektøren jobber videre med alternative transportmuligheter og/ellersenere oppstart ved Røros skole. Mulige løsninger presenteres formannskapet innen 01.06.21
- I samarbeid med lokalsamfunnene i Brekken og Glåmos startes et arbeid medhvordan skolelokalene kan brukes i fremtiden, til beste for nærmiljøet. Organiseringav dette arbeidet besluttes av formannskapet
- Punktene over legges til grunn for budsjett 2021 og økonomiplan 2022-2024
Kjellmark foreslår hjelp til bygdene
Pressemelding fra Ole Jørgen Kjellmark, Røros Høyre
I kommunestyret torsdag fremmer jeg følgende forslag:
For familier som ønsker å bosette seg og bygge nye boliger utenfor Røros sentrum, er byggekostnader like stor eller større enn i Bergstaden. De aller fleste nyetablerere er avhengig av banklån for å få realisere sin husdrøm. Salgsverdi for boliger utenfor sentrum kan være ned mot halvparten av byggekostnad. Bankene som långiver er pålagt å sikre sine lån mot pant eller annen sikkerhet, som oftest i den nybygde boligen. Ved en halvert salgsverdi på boligen etter innflytting, kan dermed ikke bankene oppnå tilstrekkelig sikkerhet for sine engasjement, med resultat at lånesøknader avslås.
Med en kausjonsordning der kommunen, gjerne i samarbeid med andre næringslivs- eller private aktører påtar seg 50% av garantiansvaret for nye boliger oppad begrenset til 2.0 millioner kroner, vil dette gi nyetablere i grendene våre mulighet for å bosette seg der de helst vil. Erfaring viser at deres betalingsevne og vilje er mist like stor som øvrige innbyggere i Røros, slik at sannsynligheten for mislikehold av lån er svært liten.
Kommunestyret ber derfor kommunedirektøren utrede opprettelse av et garantifond eller en ordning som påtar seg kausjonsansvar for familier eller enkeltpersoner som ønsker å bygge nye bolighus som ligger innenfor skolekretsene til Brekken og Glåmos skoler.
+ Skjebneuke for bygdene og kommuneøkonomien
På torsdag skal kommunestyret ta stilling til om skolene i Glåmos og Brekken skal legges ned, eller om de skal drives videre. Dramaet kan være avgjort før møtet, i partimøtene som foregår tidligere i uka. Forslaget om nedleggels kom etter en faglig rapport fra kommuneledelsen, men det er ventet at kommuneøkonomi blir en viktig faktor når beslutningen skal tas.
Etter det Rørosnytt kjenner til, er flere av partiene delt, og det kan bli avgjørende om partiene stemmer samlet, eller om representantene stemmer fritt etter egen overbevisning. Skjebnemøtet blir åpent som vanlige kommunestyremøter, men med et begrenset antall plasser.
På grunn av smittevern er det begrenset med plass på Storstuggu. Det blir ca. 40 publikumsplasser inne i salen hvor kommunestyret sitter, i tillegg vil møtet bli strømmet til et annet rom hvor det er plass til 50 publikummere. Navn og telefonnummer vil bli registrert ved oppmøte for eventuell smittesporing.
Produsert med støtte fra Fritt ord