Politikk

+ Retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester vedtatt

av

Saken var opp første gang i mars. Da ble saken utsatt etter at Venstre ved Per Arne Gjelsvik ba forvaltningkontoret komme med forbedring på enkelt områder. Gjelsvik var ikke fornøyd med forbedringene som er gjort fram til ny behandling i dag.

Gjelsvik foreslo at gjennomgående pasienter som er kartlagt av hjemmesykepleien, og som kvalifiserer for det, skal tildeles sykehjemsplass innen 24 timer. Bakgrunnen for forslaget er blant annet sårbare tilfeller, der personer som selv har omsorgsbehov, yter omsorg for andre pleietrengende som står dem nær.

Ordfører Isak Busch (Ap) mente dette er ivaretatt i retningslinjene slik de ligger. Kommunedirektøren ble utfordret til å redegjøre om hans forståelse var riktig. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås sa da at hun ikke så noe behov for tilleggsforslaget, siden dette allerede er ivaretatt. Hilde Fjorden (Ap) uttrykte forståelse for begge sider av saken. Hun var enig i at retningslinjene slik de foreligger kan ivareta dette, men at forslaget fra Gjelsvik, vil kunne gjøre dette klarere. Noe av kjernen i denne diskusjonen er om øyeblikkelig hjelpetilbud skal gis på sykehus eller i sykehjem. Slik det er nå, blir en del akuttinnleggelser gjort ved sykehuset. Gjelsvik mener dette vill være bedre ivaretatt på sykehjemmet.

Kommunestyret vedtok i kveld retningslinjer for tildeling av helse- og omsorgstjenester 2020 – 2022 med de endringer som er gjort. Neste revidering skal gjennomføres i første halvdel av 2022. Kommunedirektøren kan gjøre nødvendige ikke-prinsipielle justeringer underveis.

Gjelsviks tilleggsforslag falt mot Gjelsviks ene stemme.

Her kan du se de vedtatte retningslinjene

+ Krevende økonomi før korona

av

I kveld godkjente kommunestyret regnskapet for 2019. Etter flere år med til store avsetninger til disposisjonsfond, er regnskapet for 2019 et tilbakeslag for Røros kommune. Det endte med et merforbruk i forhold til budsjett på kroner 4 238 857. Dermed ble avsetningen til disposisjonsfond på kroner kr 1 761 143,-, men det var budsjettert med 6 millioner til disposisjonsfondet. Kommunen hadde høyere skatteinngang enn ventet, og reddes til dels av det.

Ved årets start var disposisjonsfondet oppe i kroner 28 756 322,-. Det fryktes at pandemiåret 2020 vil spise en stor del av disposisjonsfondet. Fondet er lite sammenlignet med tilsvarende kommuner. En planlagt økning i lånegjeld med tilhørende finansrisiko forsterker behovet for at kommunen har et solid disposisjonsfond for å redusere risiko for betydelige reduksjoner i driftsnivå ved raske endringer i kostnads- eller inntektsnivå.

Bygningsadministrasjon har avvik knyttet til kostnader på Kvitsanda barnehage og høye energikostnader som viktige faktorer. Helseområdet har spesielt avvik knyttet til personalkostnader ved Gjøsvika sykehjem, økte lønns- og sosiale kostnader til legetjenesten og vikarkostnader i hjemmebaserte tjenester. Innen oppvekstområdet har Røros skole og Røros barnehage til dels betydelig avvik mot ramme. Disse avvikene knytter seg i stor grad til vikarkostnader i forbindelse med sykefravær og annet fravær.

Tekniske områder har i året et stort avvik mot rammer. Spesielt gjelder dette innen oppmåling, feiing, brann og maskindrift. Store utgifter til brannvesenet skyldes mange slukkeoppdrag i 2019.

Regnskapet viser store utgifter på flere sektorer. Overskridelsene er størst på oppvekst og brannområdet. Det har blant annet vært flere store utrykninger til Os, der brannvesenet på Røros er bundet i en slukkeavtale. 

Resultatet i år gir grunnlag for noen bekymringer. Dette er knyttet til at det ikke finnes noen garantier for like høy skatteinngang i årene som kommer. Det vil også komme nye store utgifter knyttet til renter og avdrag på lån til nybygg.

+ Utstrakt kommunestyre

av

Kveldens kommuestyremøte foregår med politikerne samlet i Falkbergetsalen. Med smittesikker avstand sitter politikerne rundt den store salen. Dette er første gang kommunestyret møtes fysisk etter at landet ble rammet av en pandemi. I tillegg til god avstand mellom politikerne, er antibac obligatorisk ved talerstolen.

Møtet gir politikerne litt ekstra trim på vei fram til talerstolen. Avviklingen av møtet tar også litt lengre tid, med mer innlagt gangtid. Kveldens møte starter med orienteringer og referatsaker, før årsregnskapet for 2019 ble gjennomgått. Regnskapet behandles først, etter at Høyre forslo en endring av saklista.

Før politikerne får sette tennene i saklista, kom tradisjonen tro et innslag fra en av kulturskolens elever. Lars viste fram hva han har lært på kornett i en tid med digital kulturskoleundervisning.

Fjellet og skogen er vår felles kulturarv

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Og ferdes i naturen har en stor verdi. Enten det er på fisketur, jakttur, telttur eller rett og slett bare det å gå en tur i skogen er sunt både fysisk og psykisk.  Uansett  hvor du ferdes i landet er sjansen for at du går i en statsskog eid eiendom stor. Dessverre er dette satt på spill  de siste årene og siste regjeringer.

På statsskog sine hjemmesider kan vi lese følgende « Statskog forvalter og utvikler statlige skog- og fjelleiendommer. Totalt forvalter Statskog 59 millioner dekar eiendom på vegne av fellesskapet. Dette utgjør en femtedel av Fastlands-Norge. Eiendommene skal drives bærekraftig med hensyn til naturvern, friluftsliv og tilfredsstillende økonomisk resultat» 

Detter betyr i praksis at alle som bor i dette landet har like muligheter til tilgang på jakt, fiske og hytteleie uansett hvor du bor i dette landet. Hva kan da konsekvensen bli om man selger eiendommene til private? Jo det betyr i klartekst at store eiendommer blir samlet på privates hender og forringer muligheten for at alle kan få tilgang til jakt, fiske og hytter. I verste fall kan dette bety at jakt , fiske og hytteleie blir så dyrt at folk rett og slett ikke har råd til å dyrke sin hobby og lidenskap.

Min store lidenskap er elgjakt noe jeg ikke er alene om å ha. Og ha en garantist for at man kan få jakte elg med gode venner og hundene er noe som betyr livskvalitet for meg personlig. Når Statsskog selger unna flere og flere eiendommer betyr det at flere og flere jegere konkurrer om de samme jaktmarkedene. Markeder som allerede er hardt presset og som gjør at færre jegere får jaktet. 

Ekstra ille er det at Statsskog nekter å offentliggjøre hvem de har solgt disse eiendommene til. Det er etter mitt skjønn noe de burde gjøre for at offentligheten skal få rede på hvem som har kjøpt disse eiendommene som egentlig tilhører oss alle. Dette begrunner de med at de ikke vil bidra til å tilfredsstille folks nysgjerrighet og at folk selv får finne denne informasjonen ved å kontakte kartverket. Kartverket derimot avviser dette. Så hvor skal man da henvende seg Statsskog?
Det kan virke som at Statsskog har glemt at i Norge har vi lov som forplikter statlige selskap er og være åpne om informasjon og dokumenter. Statsskog er en offentlig virksomhet som etter mitt syn faller innfor lov om offentlig innsyn.

Det er et utrykk som heter at alt kan ikke måles i penger. Verdien av friluftsliv, jakt, fiske, ro og rekreasjon i skogen og på fjellet er noe som absolutt ikke kan måles i penger. Dessverre virker det som om regjeringen mener det motsatte å ser raske penger og profitt i vår allés kulturarv. Min apell til regjeringen og Statsskog er. Stopp salget av skogen og fjellet å la nåværende og fremtidige generasjoner få ta ta del i skogens og fjellets gleder og muligheter.

Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti

+ Høyre og Arbeiderpartiet sammen for veteranhus

av

Til neste fylkesting, Trøndelag fylkeskommune, fremmer Ingvill Dalseg (H) og Stig Klomsten (Ap) en felles interpellasjon med forslag om realisering av Veteranhuset Midt-Norge. De to partiene er tradisjonelt hovedmotstanderne i politikken, men nå har de funnet sammen om veteranhus i Trøndelag. Både Arbeiderpartiet og Høyre har i lengre tid jobbet sammen med veteranene om å få etablert et felles veteranhus for alle veteraner i Trøndelag. Det er mange veteraner i Røros.

– Kanskje ikke så ofte at Arbeiderpartiet og Høyre fremmer en sak sammen til fylkestinget, men det viser bare hvor viktig saken er for oss. Vi ser hvor viktig det er for veteranene å få et samlingssted, det vil vi hjelpe dem med, sier fylkespolitiker Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt. 

– De har og tar hver dag ansvar gjennom krevende oppdrag for oss, ved å sikre internasjonal fred, demokrati, sikkerhet og trygghet, da skulle det bare mangle om ikke vi bidrar til å realisere et veteranhus for dem, sier fylkespolitiker Stig Klomsten (Ap). 

Dalseg og Klomsten har vært i tett dialog med veteraner igjennom en lang periode.  

– Det har vært viktig å møte og høre veteranene, for å få kunnskap, innsikt og forståelse for hvordan det er å være veteran og hvordan vi som samfunn kan bistå veteranene. Veteranhuset er ett av de tiltakene som vi kan løfte. Jeg ønsker også å løfte veteraners rolle i det det sivile samfunnet, veteraner er en enorm ressurs vi bør benytte bedre, sier Dalseg.

Ikke bare fylkestinget skal løfte saken, Dalseg og Klomsten gleder seg over at Trondheim kommune har sendt inn en likelydende interpellasjon, ved Roar Aas (Ap) og Ingrid Skjøtskift (H). 

– Veteranene skal vite at vi er der for dem hver dag og ikke bare med festtaler, sier Klomsten. 

Veteraner er personer som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner på vegne av nasjonen Norge, for eksempel i FN- eller NATO-operasjoner. 8 000 trøndere har deltatt i militære operasjoner i krigsområder.

8 000 trøndere har den fellesnevner at de har tjenestegjort i krevende oppdrag, med livet som innsats, for å sikre demokrati, sikkerhet og trygghet, de har arbeidet for internasjonal fred i konfliktområder som Libanon, Afghanistan, Sør-Sudan, Balkan og Kirgisistan. 

Veteraner tjenestegjør og jobber ute, ofte under stort press, og mange er utsatt for sterke emosjonelle inntrykk. Ved hjemkomst til Norge, får de oppfølging fra Forsvaret i ett år og noe varierende oppfølging fra hjemkommunen. 

Opptil seks prosent av personellet som har deltatt i internasjonale operasjoner kan utvikle stressrelaterte lidelser i ganske lang tid etter. Et sted der veteraner kan møtes og tilby kameratstøtte vil kunne ha en forebyggende effekt, opplyser Forsvaret. Mange, om ikke de fleste veteraner er ikke ferdig med oppdraget, selv om oppdraget er ferdig. Det er kjent at veteraner snakker lite om sine opplevelser, da de kanskje ikke har noen å snakke med, praksis viser at det er lettere å snakke sammen med veterankolleger, som forstår og har felles referanser. Et veteranhus er sådan sett et viktig folkehelsetiltak. I veteranhuset kan man treffes i en uformell ramme, delta i arrangement eller bare ta en kaffe med noen som deler de samme erfaringer som du. Huset vil også kunne være et referansepunkt for mobilisering når samfunnet trenger det, slik vi har sett da Covid-19 utfordret St.Olavs Hospital, og 3000 dugnadstimer med vakthold be ivareta av veteranene.  

I Trøndelag er kvinner og menn organisert i NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner), MILVET MC (Militære Veteraners Motorsykkelklubb), Norvet MC (Norske Veteraners Motorsykkelklubb), United Veterans MC Midland, VMV (Veteran møter Veteran), SIOPS (Skadde i Internasjonale Operasjoner), VHMN-V (Veteranhuset Midt-Norges Venner), Lottene, NROF (Norske Reserveoffiserers Forbund) og Ung HV (Ungdommens Heimevern). Det eksisterer ulike samlingslokaler og veteranhus rundt i Trondheim og Trøndelag, i dag. 

Veteranhuset Midt- Norge har som visjon å samle alle veteraner under samme tak. Et hus hvor alle veteraner, både sivile og militære, skal inkluderes, hjelpes og støttes, ikke kun et senter for fremtidens og nåværende veteraner, men også et senter hvor pårørende, barn, partnere og foreldre skal kunne oppsøke støtte, både mens utenlandsoppdrag pågår og etter endt tjeneste.

Veteranhuset Midt-Norge har nedsatt et interimstyre og en arbeidsgruppe som allerede har gjort mye arbeid. Det er dialog med Trondheim kommune, og kommunen har innvilget 400 000 kr til forprosjekt. Fylkeskommunen har støttet Trondheim kommune sin markering for friheten og veteraner årlig, vi har nå mulighet til å støtte veteranene med et permanent løft og tiltrengt løsning. Fylkeskommunen kan bistå veteranene i å ta neste skritt, som er å sikre tilstedeværelse hver dag og ikke bare 8. mai og ved andre høytidelige arrangementer. 

Vend i tide

av

Kommentar til høringsuttalelse angående skolenedleggelser i Glåmos og Brekken

Glåmos Idrettslag ser med forferdelse at skola i bygda er anbefalt lagt ned. Den kommende generasjon er foreslått flytta til videre skolegang på Røros omtrent helt uten videre. Selve livsnerven i et lite og sårbart grendesamfunn skal forflyttes vekk fra sitt kjente og trygge nærmiljø, og dette kan ikke vi som idrettslag sitte rolig og se på.

Det er en kjent sak at befolkning og foreningsliv er tett knyttet sammen med hverandre. Tar vi bort det ene blir det heller ikke mye igjen av det andre. Hele familier er involvert, hele lokalsamfunnet forøvrig, ikke bare for å knyte fotballsko, smøre ski eller frakte de håpefulle hit og dit. Skiløyper til serierenn skal prepareres, ungene må ha trenere innen de ulike grenene, fotballbanen må klippes og holdes ved like, og vi våger samtidig påstanden om at vi har distriktets fineste naturgressbane, bare så det er sagt. Saft skal blandes, vafler stekes og kaker bakes, alpinbakken skal prepareres, premier skal bestilles og alt av papirer og regler og dialoger med de ulike forbund skal etterfølges og være i orden. Vi kunne fortsatt i det uendelige. Å vise til antall dugnadstimer som legges ned ila et år er omtrent umulig og heller ikke det som er viktigst. Et sterkt ønske om å få til noe for bygdas beste teller aller mest! Å kunne tilby et variert og godt tilbud til bygdas barn og unge kommer hakk i hæl. Til en rimelig pris, slik at ikke økonomi skal være et hinder for å føle mestring og samhold i sitt nærmiljø. Det finnes forøvrig nok eksempler på det motsatte.

Glåmos Idrettslag fyller 75 år i oktober og er et aktivt lag med sine 251 medlemmer og mange grupper. Vi tillater oss å nevne alle som en for opplysningens skyld:

  • Fotball
  • Håndball
  • Ski/serierenn
  • Trim og «Stifinnar»- vår egen postløype i skog og fjell
  • El- innebandy for barn og unge med nedsatt funksjonsevne
  • Glåmos Alpina i Kuråsen
  • Aktivitetsklubb for skolebarna

Det er ikke til å stikke under en stol at barna på Glåmos og grendene rundt er den største brukergruppen av disse tilbudene. Og slik vil vi at det fortsatt skal være! En skolenedleggelse vil i ytterste konsekvens være kroken på døra for mange av våre tilbud, og i verste fall en sterk forringelse av hele vår aktivitet og eksistens og en sakte død for mye av det dugnadsbaserte foreningslivet i hele bygda. Vi viser mer enn gjerne til et eksempel på det, basert på klare fakta, da fotballgruppa hadde aldersbestemte lag i ungdomsskolealder før ungdomstrinnet ble flytta til Røros år 2000. Da hadde vi fulle lag og flere reserver. Ungdommen var fortvilet og lei seg over å forlate Glåmos og med det ikke kunne stille lag i Glåmostrøya, men de ønsket naturlig nok å fortsette i idretten sammen med vennene sine. Noe vi forstår fullt og helt, og det er slett ikke ungdommens feil! Dette viser svært godt hva slike sentraliseringstiltak fører til, og det er vi sterkt imot! 

Vi mener anbefalingen fra kommunedirektør og kommunalsjef er gjort uten å se hele bildet, og at de har trådt veldig feil. En skolenedleggelse vil aldri være en berikelse for noen på noe slags vis. Å mene det motsatte er selvfølgelig lov, men det er da basert på feil antagelser og grunnlag og det får den enkelte selv stå for.

Vår bønn til Røros Kommune er derfor Fjellvettregel nr 8:

«VEND I TIDE- DET ER INGEN SKAM Å SNU!»

Med hilsen 

Styret i Glåmos Idrettslag

Hilde Silderen

Gunhild Kverneng

Anne Grete Viken

+ Evakuer Moria nå

av

Interpellasjon til Kommunestyret 28. mai fra Røros SV:

Det bor i dag over 20 000 mennesker i flyktningleiren i Moria, dette er en leir som var bygget for 3000 flyktninger. Forholdene i leiren er ikke bare uakseptable, de er livsfarlige, inhumane og håpløse i ordets rette forstand.

Hjelpearbeidere beskriver forferdelige sanitærforhold, timelange matkøer og familier med nyfødte barn som lever i tynne sommertelt. De beskriver også spedbarn som dør av dehydrering og barn ned i toårsalderen som driver med selvskading. Om man får et utbrudd av corona smitten i Moria så vil det føre til store katastrofale følger.

Det å akseptere disse umenneskelige forholdene og lidelsene det fører med seg i dagens Europa hvor vi åpenbart har ressursene til å hindre dem, er et stort svik. Et svik mot barna i Moria og et svik mot de idealene og verdiene vi bygger vårt samfunn på. Oppropet har tilslutning fra over 20 frivillige organisasjoner, som representerer over en halv million mennesker. 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå»,som ble overlevert regjeringen 6. april. Dette viser et enormt folkelig engasjement og et tydelig krav til regjeringen om å handle.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret i Røros støtter oppropet «Evakuer barna fra Moria». Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene i Moria.

Røros kommune, mulighetenes kommune?

av

Leserinnlegg av Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

Jeg må bare skrive litt om hvordan det er å bo på bygda i Røros Kommune om dagen. Nok en gang er skolenedleggelse en trussel. Jeg er en utflyttet Glåmosing som er så heldig og bor skikkelig sentralt, midt imellom Glåmos og Brekken. Rundt oss har vi et herlig bygdemiljø, med det vi trenger for å ha det godt. Det er gode aktiviteter for barn og unge og mye aktivitetstilbud for voksne.

I 2008 startet Kalsa Gårdsbakeri. Jeg hadde lyst å til å skape noe hjemme på gården, i tillegg til mjølkeproduksjonen. Jeg har 4 barn og hadde lyst til å være mer hjemme med barna som var 3, 5, 9, og 16 år. Jobben på Røros ble sagt opp.  Jeg visste mamma hadde verdens beste oppskrift på lemse, og ville bruke denne. Fra 2011 ble bakinga flyttet til den restaurerte Såmmårstuggu fra 1700 tallet. Vi har hatt en fin utvikling på bakeriet. I fjor var det 8 som mottok lønn, fra oss. 5 av de er ungdom som hadde sommerjobb. 

Kalsa Gårdsbakeri AS er i stadig utvikling og har mottatt vekstmidler fra Innovasjon Norge. Vi har fått satt i stand den gamle smia gjennom uthusprosjektet. Nå er vi godt i gang med å sette i stand såmmårfjøset på gården fra 1857. Vi ønsker å sette gjestene tilbake i tid. De skal få oppleve mestring og læring i kombinasjon med god tradisjonsmat. Kalver og kyr vil gå i nærheten. Målgruppene våre er barnefamilier, grupper og andre som er opptatt av tradisjoner. Motivasjonen har vært stor og vi står på hver dag for å komme videre i prosjektet. Vi er veldig opptatt av å skape mer aktivitet i bygda vår.

Så kom anbefalingen fra kommunedirektøren om at grendaskolene bør legges ned. Da fikk vi oss en skikkelig nedtur…  Gubben og jeg begynner å bli litt oppi åra, og hvordan blir for de som eventuelt vil ta over?? Blir dette aktuelt når det ikke er skole her lengre??? Er det verdt å legge ned så mye jobb for noe som blir borte etter hvert???

I Brekken skolekrets er det 24 aktive gårdsbruk, 15 produserer mjølk, 3 storfekjøtt, 5 har sau og en har hjort. I Glåmos skolekrets er det 16 aktive gårdsbruk. Det er 12 mjølkebønder, to har kjøttfe og to har sau.  Flere har også tilleggsnæring på gården. De fleste gårdene har over et årsverk.  Hver gård sysselsetter i gjennomsnitt 3-4 årsverk for andre: Til foredling, transport, leverandører av utstyr og rekvisita, dyrleger, håndverkere, entreprenører, regnskapskontor, rådgivere med flere.

Kan vi ikke sette oss ned sammen, å utvikle hele Røros kommune?

 Kommunen burde legge mer til rette for de som ønsker å bosette seg i bygdene. Det snakkes mye om at det nesten ikke finnes tomter i kommunen. Så vidt jeg vet er det et regulert boligfelt på Glåmos. Glåmos har et rikt aktivitetstilbud for både barn og voksne. 

 Som utflyttet glåmosing får jeg tårer i øyekroken når jeg kjører forbi og ser skola, som kanskje snart blir stengt for godt, fordi noen ikke ser verdien av et levende bygdesamfunn. Jeg hadde en utrolig fin oppvekst på Glåmos! 

 I Brekken er det mangel på boliger for unge som ønsker å bli boende i bygda. Det skulle vært bygd er et hus med flere leiligheter i, eller eventuelt bygd om det gamle kommunehuset. Dette kunne også vært interessant for eldre som ønsker en mindre bolig.  Det har også gitt muligheten for folk utenfra, som har lyst til å prøve å bo i Brekken.  Det er stor pågang når hus skal selges i Brekken, og alle blir solgt til ungdommer. 

 Det er veldig viktig at kommunen følger opp slik at boplikten blir overholdt!

Noen av de som ønsker å flytte til Brekken ønsker ikke å bo i boligfelt. De vil ha mer luft rundt seg. Det viser seg å være vanskelig å bygge der de ønsker. Der grunneiere tilbyr tomt, er det vanskelig å få bygge på grunn av jordvernet. Her synes jeg kommunen må strekke seg langt, for å komme potensielle innbyggerne i møte. Det er ikke så stor nytte av å ha flere områder for potensiell nydyrking, om ingen er igjen for å drifte gårdene. Det blir ikke så mye verdi om det gror igjen.

 Det er god økonomi å ha flest mulig barn i en kommune og da må vi legge til rette for at flest mulig vil bo i kommunen vår. Alle vil ikke bo i Røros Sentrum. 

Brekken har mange aktiviteter hele året, for barn og unge. I og rundt skola, barnehagen og kunstgrasbanen, som er hjertet i bygda.

Min store drøm er at vi sammen i hele kommunen setter oss ned rundt samme bord og diskuterer mulighetene vi har, som er så heldige å bo i Røros Kommune.

 Vi har så store muligheter! De må utnyttes! 

Gårdskjerring, baker og mamma. Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

+ Får romantisk myndighet

av

Marit Trollerud og Ida Marie Brandsfjell er foreslått til å få myndighet til å vie i Røros kommune. Trollerud har hatt denne retten også tidligere. Ida Marie Brandsfjell gjør at kommunen også kan tilby vigsling på sørsamisk. Bemyndigelsen gjelder i to år forutsatt at de to står i sine stillinger i Røros kommune. Vigselsmyndigheten inndras dersom vervet eller stillingen avsluttes.

Fra 1. januar 2018 ble vigselsmyndigheten delegert til kommunene. Ordfører og varaordfører er tildelt vigselsmyndighet direkte etter loven. For å sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig kapasitet og et godt nok vigselstilbud, anbefales det å delegere myndigheten til flere personer i kommunen.

Bemyndigelsen behandles i Formannskapet 20. mai og i kommunestyret 28. mai.

+ Drar igang Røros Nei til EU

av

23 år etter at Røros Nei til EU ble nedlagt gjennoppstår nå bevegelsen. Hans Petter Haugen har tatt initiativet til dette på egenhånd, og vil ha med seg folk fra alle partier. Her trengs det et tverrpolitisk samarbeid.

Hans Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Han kommer etter hvert til å invitere til et åpent stiftelsesmøte. Dette er satt litt på vent i påvente av at hotellene skal åpne etter koronastenging.

EØS-avtalen er en dårlig husmannsavtale. Jeg personlig er imot EØS-avtalen, men i organisasjonene Nei til EU er det plass til både motstandere og tilhengere av EØS-avtalen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.