Nagga Hailemichael og de andre etioperne i Norge får støtte av en rekke tidligere ministere fra flere partier. Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiet Utlendingsenhet tok seg inn i hans hjem tidligere i mars. Han var bortreist da dette skjedde, og er etter det Rørosnytt kjenner til ikke pågrepewt enda. Forsøket på å pågripe ham var del av en aksjon mot etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. https://rorosnytt.no/frykter-brutal-pagripelse/ Ministerne har skrevet en kronikk om saken:

Av: Helen Bjørnøy, Kjell Magne Bondevik, Odd Einar Dørum, Laila Dåvøy, Bjørn Tore Godal, Ellen Horn, Thorbjørn Jagland, Hilde Frafjord Johnson, Magnhild Meltveit Kleppa, Eldbjørg Løwer, Tove Strand, Inga Marte Thorkildsen, Knut Vollebæk

Humanitet og rettssikkerhet i asylpolitikken

Den siste tiden har det vært en aksjon for å returnere etiopiske asylsøkere som har avslag på sin asylsøknad. Minst 21 etiopiske asylsøkere er i dag internert på Trandum og venter på å bli godkjent for tvangsretur. Etter det som er opplyst har samtlige vært lenge i Norge, alle i over 10 år og den lengste i over 20 år.

Mange er blitt godt integrert i det norske samfunnet og bekymrede støttespillere, naboer og politikere er redde for å miste sin gode venn, nabo, eller kapteinen på fotballaget sitt. Mennesker som har levd midt blant oss og blitt del av vårt samfunn. Deres opparbeidede tilknytning til riket må tillegges mer vekt i en ny vurdering av deres saker. Særskilt også sett hen til at de i perioder har oppholdt seg lovlig i Norge, da utreiseplikten for etiopiere tidligere har vært suspendert på grunnlag av den usikre sikkerhetssituasjonen i landet.

Væpnet konflikt og mange med beskyttelsesbehov

I Etiopia er det i dag 3,5 millioner internt fordrevne på grunn av vold og væpnede konflikter og FNs nødhjelpskontor (OCHA) anslår at 20 millioner mennesker i landet trenger humanitær hjelp.

Det er væpnede konflikter i flere regioner i landet. Kun krigen i Tigray har krevd over 600 000 menneskeliv, bare i 2022 var det over 100 000 liv som gikk tapt i kamphandlinger i Tigray, melder PRIO. Siri Aas Rustad er forsker ved PRIO og uttaler 7. juni 2023 at «krigen i Etiopia har resultert i flere døde som følge av kamphandlinger i 2022 enn krigene i Ukraina, Yemen, Myanmar, Nigeria, Somalia, Mali og Burkina Faso til sammen».

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at personer som kommer fra områder med konflikt i Etiopia bør gis flyktningstatus. I sine gjeldende anbefalinger for Etiopia skriver UNHCR at «personer som flykter fra enhver konfliktsituasjon i Etiopia vil sannsynligvis ha rett til internasjonal flyktningebeskyttelse». Videre skriver UNHCR at de fraråder stater å nekte personer fra Etiopia internasjonal beskyttelse med henvisning til internflukt.

Vi er bekymret for at det i gruppen som nå er pågrepet for tilbakesending, er personer som kommer fra områder i Etiopia hvor det i dag er en aktiv væpnet konflikt og at de derfor kan ha rett til internasjonal beskyttelse i samsvar med UNHCRs anbefalinger. I henhold til utlendingsforskriftens § 16-4 annet ledd fremgår det at praksis i strid med landspesifikke anbefalinger fra UNHCR skal prøves i stornemnd. Etter vår kjennskap har det ikke skjedd i noen av disse sakene.  Vi er også bekymret for at andre med langvarig politisk aktivitet i Norge kan bli utsatt for forfølgelse ved retur.

Barn i Norge rammes

Blant de internerte er også foreldre med barn i Norge. Dette er personer som faller innenfor den budsjettavtalen Regjeringen og SV har inngått om å benytte seg av alternative reaksjoner enn utvisning i samsvar med det samlede Baumann utvalgets anbefalinger. Å returnere disse foreldrene vil være stikk i strid med Arbeiderpartiets enstemmige landsmøtevedtak fra i fjor vår om at Regjeringen må følge opp disse anbefalingene for å hindre at barn og foreldre skilles.

Justisminister Mehl har på spørsmål i Stortinget svart at dagens regelverk fullt ut ivaretar våre folkerettslige forpliktelser, herunder de som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjon og barnekonvensjonen. Det er ikke det flertallet i Baumann-utvalget kom frem til etter undersøkelser av praksisen. Utvalget uttaler tvert om følgende:

«Utvalgets flertall, Baumann, Cameron og Halvorsen, er kommet til at en rekke av disse vedtakene om utvising, der barn adskilles fra foreldre, som overfor er gjennomgått grundig, og dessuten kan leses i resyméene i vedlegget, bygger på en streng forståelse av barnets beste, herunder hva som er normalbelastninger som ikke vektlegges, i barnets klare disfavør.»

Og:

«Flertallet anser det ikke for umulig at Norge i flere av disse sakene kunne ha blitt dømt i EMD, for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste i forholdsmessighetsvurderingen i tråd med de internasjonale forpliktelsene for Norge og mener på denne bakgrunn at det haster å få på plass i regelverket muligheter for en mer helhetlig vurdering av barnets beste og tilgang til mer lempelige inngrep i disse sakene, som f.eks. tilleggstid.»

Hvis Regjeringen går videre med å gjennomføre retur, vil det innebære en brå og brutal familiesplittelse. Det er barna her som rammes, barn som ikke har andre enn den norske stat til å beskytte sine grunnleggende rettigheter. Barna er de skadelidende som følge av dette!

Vi støtter derfor NOAS’ krav om

• At ingen returneres før de får en ny, grundig individuell vurdering av deres beskyttelsesbehov i tråd med UNHCRs anbefalinger.
• At de som har barn som faller innenfor Regjeringens budsjettavtale med SV ikke blir returnert, men at deres saker stilles i bero frem til de avtalte regelverksendringene er på plass.
• At etiopiernes tilknytning til Norge gjennom mange års opphold tillegges vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn i lys av Utlendingslovens § 38.

Av: Helen Bjørnøy, Kjell Magne Bondevik, Odd Einar Dørum, Laila Dåvøy, Bjørn Tore Godal, Ellen Horn, Thorbjørn Jagland, Hilde Frafjord Johnson, Magnhild Meltveit Kleppa, Eldbjørg Løwer, Tove Strand, Inga Marte Thorkildsen, Knut Vollebæk

Før nasjonal transportplan skulle legges fram i dag, har det kommet lekkasjer fra prosessen, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen skule stå på planen. Da planen var lagt fram i dag, viste det seg at det var å tøye det litt langt. For første gang er riktignok elektrifisering av Rørosbanen nevnt i Nasjonal transportplan. Det betyr ikke at det blir en snarlig elektrifisering. Snarere tvert imot.

Elektrifisering av jernbane er utredet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet en utredning . somkonkluderer med dette kan løses med innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. 

Anbefalingen for Rørosbanen er å gå videre med to elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteribasert drift på Nordlandsbanen. Regjeringen har satt av 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Elektrifisering av Røros- og Solørbanen er kostnadsberegnet til cirka 8,6 milliarder kroner. Det blir ingen elektrifisering av Rørosbanen de neste 12 årene. Det viste seg i å være mer saft lekkasjene fra nasjonal transportplan, enn det er i selve planen.

Planen skal behandles i Stortinget, og der kan det skje endringer. Dagens pressekonferanse viser at mediepresset på politikerne i tiden fremover kommer til å komme på uandreprosjekter enn elektrifisering av Rørosbanen. Hovedstadsjournalistene hadde ikke et eneste spørsmål om Rørosbanen, men mange spørsmål om veien og jernbanen de selv bruker i sitt nærområde.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) tar pågripelser og planlagt utsendelse av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge opp med Regjeringen. Hun stiller spørsmål til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om dette er i strid med UNCHR sine anbefalinger, og Norges internasjonale forpliktelser. Danielsen spør også om statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?

Nagga Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiets utlendingsenhet har brutt seg inn i hjemmet hans. Dette skjedde mens han var bortreist på et arbeidsoppdrag. Nå frykter han at han står foran en brutal pågripelse, slik han opplevde i 2020. Da ble han pågrepet og internert på Trandum i seks måneder. Nagga Hailemichael har også erfaring med hard håndtering fra politi Etiopia da hans far ble satt i fengsel og døde der, og i Sudan og Egypt under sin tid på flukt.

Det var lenge uklart om det var politi som hadde brutt seg inn hos Nagga Hailemichael. Det var nabo Ola Høsøien som oppdaget at døra var brutt opp. På gulvet i entreen lå det en lapp, om at det hadde vært politi i huset. På de håndskrevne lappen ser det ut som Politiets utlendingsenhet hadde vært der, og hadde planer om å pågripe Nagga Hailemichael og sende ham ut av landet.

Her er Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) sin begrunnelse for spørsmålet til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

«Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland.

På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47. 

UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.»

Politiet Utlendingsenhet vil ikke svare på spørsmål om enkeltsaker med mindre de har mottatt samtykke fra den saken angår. Rørosnytt har fått dette generelle svaret fra Politiets utlendingsenhet etter innbruddet i Nagga Hailemichael sitt hus:

Undersøkelse av bolig er regulert i utlendingsloven § 103. Etter bestemmelsens første ledd er det flere ulike grunnlag som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet. Beslutning om undersøkelse tas av domstolen, eventuelt av politiet om det er et hastelement. I tillegg til dette har politiet anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes etter utlendingsloven § 106, og politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Dette følger av utlendingsloven § 103 tredje ledd fjerde punktum.

Det er da ikke nødvendig å innhente en særskilt beslutning om dette. Grunnlaget følger av loven og beslutningen om pågripelse. I begge sammenhenger har politiet anledning til å ta seg inn i boligen med makt, men som ved alle politiinngrep skal man gå frem så skånsomt som situasjonen tillater. Dersom politiet tar seg inn ved makt som nevnt, men verken utlendingen eller noen andre er tilstede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der.

Det er ikke kjent om Nagga Hailemichael er pågrepet eller ikke nå.

Nagga Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiets utlendingsenhet tilsynelatende har brutt seg inn i hjemmet hans. Dette skjedde mens han var bortreist på et arbeidsoppdrag. Nå frykter han at han står foran en brutal pågripelse, slik han opplevde i 2020. 

Det var nabo Ola Høsøien som oppdaget at døra var brutt opp. På gulvet i entreen lå det en lapp, og at det hadde vært politi i huset. Det kan se ut som Politiets utlendingsenhet hadde planer om å pågripe Nagga Hailemichael og sende ham ut av landet.

Nagga Hailemichael har lagt ut en bønn om hjelp i sosiale medier: https://www.facebook.com/100000006468868/videos/3402427446569883/

I 2020 våknet Nagga Hailemichael midt på natta av at noen hamret på døra. Livredd sprang han opp på loftet og gjemte seg mellom noen planker. Der ble han funnet og dratt fram, ned trappa og ut av huset, og inn i en ventende bil. Han ble så internert på Trandum for utsendelse.

Nagga Hailemichael var livredd, blant annet fordi han flere ganger ble torturert av politi mens han var på flukt. I 2020 ble han til slutt sluppet fri, og spørsmålet om han oppholder seg ulovlig i Norge kom opp for retten. Retten konkluderte med at Nagga Hailemichael ikke er ulovlig i Norge. Det er ikke kjent hva begrunnelsen er for at politiet nå igjen ønsker å pågripe Nagga Hailemichael.

Nagga Hailemichael har vært i Norge i 22 år. Han flyktet fra sitt hjem under et militærkupp i Etiopia da han var 14 år. Hans far ble pågrepet, og døde i fengsel. Hans mor døde også etter kort tid, og søsknene og øvrig familie har rømt landet. Hans søster bor i USA, som for lengst har gitt henne amerikansk statsborgerskap.

– Jeg forstår ikke hvorfor Norge opptrer så brutalt mot Nagga. Han har vært på flukt og følt seg utrygg hele livet. Han har skapt sin egen arbeidsplass, og betaler skatt og avgifter til Norge. Han er meget lovlydig og tvers igjennom snill, sier hans søster til Rørosnytt på telefon fra Colorado, USA.

– Jeg lever ikke i skjul. Dersom politiet mener jeg må forlate Norge, er det trist, men jeg kommer ikke til å flykte eller gjøre motstand. Det hadde vært fint om jeg fikk tid til å selge gården min og utstyret. Det kan da ikke være rett å rane meg for min eiendom. Jeg er redd og jeg er trist. Jeg vil gjerne være på Røros. Her har jeg mange venner, og veldig gode naboer, sier Nagga Hailemichael til Rørosnytt.

Nagga Hailemichael har bestilt smågriser, som skal leveres på gården i uke 20. I flere år har han foret opp griser. Ved siden av kjøttproduksjon, tar han på seg arbeidsoppdrag, gjennom eget firma. 

 (PU) er et særorgan i den norske Politi- og lensmannsetaten med ansvar for asyl- og utlendingssaker. Enheten, som ble opprettet i 2004, er underlagt Politidirektoratet og har rundt 520 ansatte.

Politiet Utlendingsenhet vil ikke svare på spørsmål om enkeltsaker med mindre de har mottatt samtykke fra den saken angår. Rørosnytt har fått dette generelle svaret fra Politiets utlendingsenhet:

Undersøkelse av bolig er regulert i utlendingsloven § 103. Etter bestemmelsens første ledd er det flere ulike grunnlag som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet. Beslutning om undersøkelse tas av domstolen, eventuelt av politiet om det er et hastelement. I tillegg til dette har politiet anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes etter utlendingsloven § 106, og politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Dette følger av utlendingsloven § 103 tredje ledd fjerde punktum.

Det er da ikke nødvendig å innhente en særskilt beslutning om dette. Grunnlaget følger av loven og beslutningen om pågripelse. I begge sammenhenger har politiet anledning til å ta seg inn i boligen med makt, men som ved alle politiinngrep skal man gå frem så skånsomt som situasjonen tillater. Dersom politiet tar seg inn ved makt som nevnt, men verken utlendingen eller noen andre er tilstede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der.

Da Nagga Hailemichael ble frikjent for anklagene om ulovlig opphold i tingretten i 2022, trodde han det gikk mot slutten på et 30 år langt mareritt som statsløs flyktning. I TV-intervjuet under kan du se hvor glad han var da.

I rådsmøtet i Fjellnettverket ble varaordfører i Røros, Christian Elgaaen (SV), valgt til nestleder i Fjellnettverket. Han har sittet i styret siden 2020. Leder er fylkespolitiker i Buskerud, Tine Norman (Sp).

– Jeg er glad for å være valgt til nestleder i Fjellnettverket. Fjellnettverket er en god arena for å løfte saker og tema som er viktig for Røros og vår region. Her jobber vi med både kommuneøkonomi, landbrukspolitikk, lokalmat, tilrettelegging for næringsliv og infrastruktur, for å nevne noe. Når mange kommuner og regioner er medlemmer, står man sterkt sammen for å få gjennom sakene, sier Christian Elgaaen.

Styret består av leder Tine Norman (Buskerud fylke), nestleder Christan Elgaaen (Røros kommune), Iselin Haugo Stavn (Buskerud fylke), Hanne Alstrup Velure (Innlandet fylke), Hilde Alice Vågslid (Telemark fylke), Guri Heggem (Trøndelag fylke), Hans Blattmann (Setesdal interkommunale politisk råd) og Ole Tvete Muriteigen (Midt- Gudbrandsdal interkommunale politiske råd).

Fjellnettverket er et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge. Medlemmene arbeider sammen for levende og livskraftige fjellområder. Nettverket skal være en pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier i fjellområdene gir grunnlag for utvikling og trivsel i fjellområdene i Norge.

Både Røros kommune, regionrådet for Nord-Østerdal, Trøndelag fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune er blant medlemmene i Fjellnettverket.