Boligtomter, barnehage og helhetstenking

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.

Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.

Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%). 

Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.

For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter. 

Barnehage

Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder. 

Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant

Etter min mening er dette en dårlig ide. 

Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune.  Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».

Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.

Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.

De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.

Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage. 

Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi. 

Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt. 

Oppsummert:

  • Stopp ekspropriasjon av arealer i Gjøsvika
  • Legg til rette for boliger i Vola
  • Bygg en stor barnehage i stedet for to mindre
  • Bygg barnehage i Vola
  • Planlegg svømmehall ved Verket

Tenk helhet og fram i tid!

Kjell Magnus Krog

Kommunestyrerepresentant Røros Høyre

Gi trønderske kvinner hele, faste stillinger nå

Leserinnlegg av Jakob H. Tidemann

Deltidsarbeid rammer økonomisk og det går utover den enkeltes frihet. Et viktig prinsipp for AUF i Trøndelag er muligheten til å leve frie liv. Det gjør du ikke dersom du er nødt til å sette livet ditt på vent fordi du må jakte ekstravakter for å få endene til å møtes.

Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som jobber deltid. Bare i Trøndelag jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid. I anledning kvinnedagen ønsker derfor AUF i Trøndelag å løfte viktigheten av at trønderske kommuner prioriterer arbeidet med å få flere inn i hele, faste stillinger. Heltid er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet i forkant av valget i høst og det er en viktig sak for oss i AUF.

I Røros kommune jobber 47,9% av kvinnelige arbeidstakere deltid, i alle sektorer. Med andre ord har vi en stor jobb foran oss når det gjelder å få flere kvinner inn i hele, faste stillinger.

Å prioritere hele, faste stillinger er også et økonomisk spørsmål for kommunene. Helst skulle vi sett at dagens regjering gjorde mer for å få flere, og da særlig kvinner, inn i 100% fast stilling. Det gjør de ikke. Derfor trenger vi en ny Arbeiderpartiledet-regjering i høst.

Vi har forståelse for at ikke alle ønsker å jobbe i 100% stilling. Dessverre er det slik at deltid avler deltid, slik at en 80% stilling for noen vil bety 20% stilling for noen andre. Røros AUF håper derfor at Røros kommune går gjennom hvilke faktorer som bidrar til at enkelte ønsker å jobbe i deltidsstillinger. I tillegg oppfordres kommunen til å se på muligheten for å slå sammen mindre stillingsprosenter, slik at de som ønsker det på sikt kan få tilbud om 100% fast ansettelse.

Jakob H. Tidemann 

Leder, Røros AUF og Fylkesstyremedlem, Trøndelag AUF

Noe så viktig burde markeres bedre

Leserinnlegg av Malin Østby

Flagget opp på 8. mars!

8. Mars er en viktig dag for meg, og mange kvinner og menn på Røros, i Norge, og over hele verden. Ikke bare fordi jeg er en jente er dagen viktig for meg men for å støtte opp de tøffe, sterke og modige kvinnene og mennene som har kjempet for at de selv og de neste generasjonene skal ha en lik framtid, ha de samme mulighetene, og et bedre liv uavhengig av kjønn. Det at kvinner i Norge i dag kan stemme, få bra utdanning og få bedre lønn har vi dem å takke. Nei vi er ikke helt i mål, men det er derfor vi må fortsette å markere den dagen her, minne hverandre på hvor viktig Kvinnedagen er, hvor viktig feminisme er. 

Selv om samfunnet vårt har forandret seg, er det kvinner over hele verden i dag som blir undertrykt, nektet å stemme, nektet å kjøre bil, nektet utdanning, nektet å ta abort, nektet å være sammen med dem den elsker, sett ned på i alle sammenhenger og slengt skjellsord etter seg. Det er land kvinner har levd sånn i generasjon etter generasjon, det er kvinner som lever i et bedre samfunn som Norge, men selv de beste landene med de beste rettighetene er ikke perfekt. Jeg ser det som viktig å huske hvor mye kvinner har vært igjennom bare for å stemme, gå på skole, bestemme sin egen fremtid og bestemme over sin egen kropp. 

Feminisme handler om at kvinner og menn skal stå helt likt uansett hva. Uten hadde samfunnet falt sammen. Norge og verden trenger både kvinners og menns kompetanse for å nå målene våre. Jeg vet at AUF vil kjempe til vi har krysset målstreken men flere må også kjempe. Akkurat derfor burde Røros kommune være med på å markere Kvinnedagen, ved å heise opp flagget markerer vi stolthet og viktigheten bak denne dagen.

Det er altfor mange forskjeller i mellom kvinner og menn fortsatt den dag i dag. Den du er skal ikke påvirke fremtiden din. Selv om du ikke ble det “rette” kjønnet skal du kunne få den utdanninga du vil, den jobben du vil, kunne elske hvem du vil og leve som du vil.

Det er liten tid vi har for å redde kloden vår og for å finne nye og bra løsninger på problemet. Samtidig må vi passe på så alle skoler har de beste tilbudene. Arbeidsplassen har bra arbeidsforhold, og at vi får skapt nye grønne arbeidsplasser. Vi må fortsette å være aktive i internasjonal politikk så hele verden kommer i bedre balanse. Vi er bare mennesker. Vi er ulike, men fortsatt så utrolig like. Vi må stå sammen for å beholde det vi har, men også gjøre samfunnet og menneskers liv enda bedre og mer likestilt.

Jeg vil anbefale alle, alle kommuner å flagge 8. mars, på den måten kan vi vise andre kommuner og fylker at dette her er viktig for oss, og påvirke land der kvinner fortsatt ikke kan stemme og ha samme rettigheter som menn. Der arbeidsforhold er dårlig, og der ikke mange barn får utdanning. Vi må vise alle som har kjempet for kvinners rettigheter, men også vise at de opp igjennom tidene ikke har kjempet forgjeves. Vi må vise at vi vil fortsette kampen. 

I noen land kunne jeg kanskje ikke skrevet dette innlegget. Fordi jeg er født jente. Jeg kunne vært født i et land der kvinner ikke har lov til å ha meninger, et land der kvinner ikke får lov til å kjøre bil. Et land der jeg ikke får bestemme over min egen kropp, et land der jeg ikke har tilgang til bind og tamponger. Men jeg vant lotteriet, jeg ble født i Norge, jeg har lov til å bruke stemmen min og det er nettopp det jeg gjør.

Som en stolt AUF-er og feminist vil jeg at vi skal flagge den 8. mars, som de gjør i Trondheim, Tyskland, Russland og mange andre byer og land. Det er faktisk et fåtall av land i norden som flagger på Kvinnedagen, som Sverige og Finland. Vi kan bli en inspirasjon hvis vi flagger 8. mars også her i Norge, også her på Røros. 

Kvinnedagen burde markeres mer tydelig og læres mer om på skolen, og ikke minst flagges for hvert eneste år for at vi ikke skal glemme. Den 8. mars er ikke bare en hvilken som helst dag, det er Kvinnedagen. En viktig dag for meg, deg og mange flere over hele verden. Så la oss flagge for feminismen, for de kvinnene som blir undertrykt, og ikke får bestemme over sitt eget liv, sin egen kropp. La oss vise at vi bryr oss, og står på deres side. Vise at vi ikke vil gi oss før kampen er vunnet. La oss innføre bare en flaggdag til, la oss flagge på Kvinnedagen! 

Malin Østby, styremedlem i Røros AUF 

Til orientering: Malin Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

+ Vil ha åpen debatt om snøscooter

Isak V Busch inviterer til åpen debatt om snøscooterløyper på årsmøtet tirsdag. Interessegruppe arbeider for å etablere snøscooterløyper i Røros kommune. Det er også sterkt engasjement mot snøscooterløyper i kommune, og Busch mener tiden er inne for å starte debatten om dette nå.

Han har fremmet følgende forslag til vedtak for årsmøtet:
Årsmøtet ber om at styret i Røros Arbeiderparti forbereder prinsippdiskusjon om
snøskuterløyper dette som en sak til behandling på førstkommende medlemsmøte
etter årsmøtet.

Før debatten starter, er det et åpent spørsmål hvor partiet vil lande i denne saken. Før kommunevalget høsten 2019, gikk trioen Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn ut og gjorde det klart at de ville jobbe mot etablering av ei snøscooterløype.

Skal det etableres snøscooterløyper, må det gjøres et planar bein rundt dette. Konkrete områder må reguleres til formålet. Et planarbeid knyttet til skuterløyper vil trolig være omfattende, og med et slikt arbeid følger det kostnader. Ønsket er å etablere snøscooterløyper kanskje allerede til neste vinter. Derfor ønsker Isak V. Busch en prinsippdiskusjon i både formannskap og kommunestyre i løpet av denne våren.

– Jeg mener det blir feil om vi skal måtte diskutere hvert eneste enkeltinitiativ til skuterløyper som kommer før vi har hatt en overordnet diskusjon i partiet om dette, og jeg ønsker en overordnet diskusjon om hva vi i Røros Arbeiderparti mener om skuterløyper. Dersom vi skal diskutere med utgangspunkt i en enkeltsak blir diskusjonen lett farget av dette, og blir ikke løftet på et overordnet nivå – slik jeg mener det bør, gitt konfliktnivået knyttet til slike saker, skriver Isak V Busch i saksfremlegget til årsmøtet.

Respons- og beredskapssenter

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

Uakseptabelt å ta bort direktebussene mellom Røros og Trondheim

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Spørsmål til fylkesordfører som stilles på Fylkestinget i Trøndelag 3.-4.mars:

Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.

«Frostaerklæringen», som er de rød-grønnes politiske styringsdokument, utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.

Bjørn Salvesen (Uavhengig). Foto: Iver Waldahl Lillegjære

På første side i innledningen står det blant annet:

– Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «transport og kommunikasjoner i hele fylket».

Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:

– Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.

AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelse av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.

Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Fylkestingsrepresentant Trøndelag

Trøndelag SV kampklare etter årsmøte i valgkampåret

Pressemelding fra Trøndelag SV

Trøndelag SV skal redusere forskjeller og kutte klimautslipp med nye arbeidsplasser som virkemiddel.

Trøndelag SV løfter fram ny og framtidsrettet utvikling i industrien som et viktig mål for at man skal komme seg ut av miljø- og klimakrisa. Partiet som hadde årsmøte lørdag går inn for en kraftfull satsing på og videreutvikling av kompetansen som allerede er i Trøndelag, blant annet med batteriproduksjon og offshore strømproduksjon.

Det er også et samlet og kampklart Trøndelag SV som forbereder seg på en tøff valgkamp. Årsmøtet gjenvalgte hele det sittende styret, et styre som allerede er godt i gang med forberedelsene til årets valgkamp i valgkretsene Nord- og Sør-Trøndelag.

Ottar Michelsen, Trondheim, ble gjenvalgt som leder.

«Vi skulle gjerne hatt muligheten til å samle hele fylkeslaget fysisk, men for oss var det viktigste å sikre partidemokratiet og at vi går godt forberedt inn i valgåret. Det var derfor aldri noe alternativ å utsette årsmøtet, men jeg håper det er første og siste gang vi har fylkesårsmøtet digitalt,» forteller Michelsen.

Framgang i en utfordrende tid

«Det blir en viktig jobb framover å mobilisere medlemmer og velgere. Selv om 2020 har vært et krevende år, så har vi i SV greid å styrke aktiviteten og bygge nettverk. Det er stadig flere som ser at vi trenger både en offensiv miljøpolitikk og en aktiv fordelingspolitikk og ikke minst – at disse henger sammen,» sier Ottar Michelsen, som forteller at partiet går til valg for «å redusere forskjellene og kutte klimautslipp».

Programmet for neste stortingsperiode blir vedtatt på landsmøtet i april, men fylkesårsmøtet vedtok flere uttalelser med tanke på årets valgkamp.

Viktig å styrke kommuneøkonomien

I tillegg til at fylkespartiet mener det er svært viktig å satse på norsk industri og arbeidsplasser, går Trøndelag SV til valg på å kreve en styrking av kommuneøkonomien.

«Det er kommunene som står i første linje for å sikre velferden i Norge og særlig nå, under den pågående pandemien, ser vi hvor viktig dette er,» påpeker SV-leder Ottar Michelsen.

«Kommunen må gis muligheten til å hjelpe til de som trenger ekstra bistand, til å støtte og stimulere idrett og kultur, til å sikre all nødvendig infrastruktur og for å sikre god og kompetent bemanning i alle tjenestene. Med dagens regjering ser vi at flere kommuner blir tvunget til å kutte i sine tjenester.»

Kultur viktig i korona-kampen

Trøndelag SVs førstekandidat i Nord-Trøndelag krets Siv Furnes la vekt på at Trøndelag SV skal være med å sikre et levende og variert kulturliv i fylket.

«Helseundersøkelser som HUNT4 har påvist at kulturdeltakelse og kulturopplevelser forlenger livet til folk og gir bedre livskvalitet. Vi må derfor sikre at kulturlivet overlever dagens strenge smitteverntiltak. Det betyr at vi trenger gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.»

Miljøteknologi skal redde framtida

SV er og blir miljøpartiet og 1. kandidat for valgkrets Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken var særdeles tydelig om viktigheten av en «grønn ny deal» for landet. «Trøndelag kan miste arbeidsplasser om vi ikke sørger for å starte omstillingen nå. Trøndelag bør og kan bli sentrum for en grønn framtid med utvikling av miljøteknologi, som ikke bare kutter utslippene i Norge, men som også kan gi oss arbeidsplasser og eksportinntekter,» mener Haltbrekken.

Sammen med Ottar Michelsen, ble Ellen Samuelsen, Steinkjer gjenvalgt som nestleder. De øvrige styremedlemmer som ble gjenvalgt er Tore Aasheim, Oppdal, Astrid Kjelsnes, Trondheim, Victoria Skjønhaug, Levanger, Øyvind Næss, Ørland, Gudrun Lidal, Stjørdal og Kåre Aalberg, Namsos.


Fylkesårsmøtet ble avholdt digitalt med 110 delegater.

Folk skal slippe å fryse og tenke på strømregningen.

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti

+ Distriktspolitikk blir en het potet

På Røros Senterparti sitt årsmøte ble Gudbrand Rognes valgt til ny nestleder. Gudbrand synes det er hyggelig å bli spurt til oppgaven.

Rognes forventer at distriktspolitikken vil ta mye plass i debatten fram mot valget. Han tror at det blir en interessant og spennende valgkamp.

-Når man følger med i media så ser det ut som den har begynt litt allerede. Det er valgresultatet som teller, så ingen bør hvile før det er klart, sier Gudbrand.

+ Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik

Svar på interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik – kommunestyret 4. februar 2021. 

Røros kommune står midt i prosessen med omstilling av omsorgstjenestene etter oppfølging av kommunestyrevedtak i 2015 som innebar bl.a. bygging av Øverhagaen, og en omfattende omstilling av tjenestene, som ofte blir belyst med omsorgstrappa. Den definerer hjelpebehov på ulike nivå, og som har til hensikt å gi mest mulig målrettet tilpasset bistand ut fra behov hos hver enkelt. Byggetrinn 2 startet rett etter at innflyttingen i byggetrinn 1 var ferdig, i september. Framdriften går etter planen. Øverhagaen inneholder både HDO- og sykehjemsplasser, og rent byggeteknisk ser rommene helt like ut. Det er innholdet i tjenestene som avgjør om en boenhet er en HDO-plass eller en sykehjemsplass. På denne måten skal beboerne i størst mulig grad slippe å flytte inn og ut av rom, i stedet skal bistand komme dit beboeren er, altså ikke omvendt. Kommunestyrets vedtak i 2015 var en erkjennelse av at vi får stadig flere eldre med hjelpebehov i kommunen vår, og vi har en plikt til å påse at kommunen vi er valgt til å styre settes i stand til å yte de nødvendige tjenester og hjelp nå –  men også i fremtiden. 

Kriterier HDO – plass i sykehjem

Utgangspunktet er Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2a «kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester.»

«Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester».

I samme paragraf (andre ledd), forpliktes kommunen til å lage egen forskrift med tildelingskriterier.

Vi har både den opprinnelige versjonen av forskriften, Kommunestyrevedtak 22.06.17, (også kunngjort i Norsk Lovtidend), og en kortversjon etter vedtak i samme kommunestyre..

Dette er tatt inn i Helse- og omsorgstjenesteloven med virkning fra 01.07.2016. Dette åpnet opp for en endring om å tilby heldøgns tjenester på to ulike måter. Den ene er tenkt å være mer bærekraftig i framtida med forventet endring i befolkningens alderssammensetning. Røros kommune arbeider intenst for å lykkes med dette, og mange kommuner har lyktes med dette. Kommunen vil vurdere kontinuerlig og arbeide slik at målene som er satt for omstillingen nås. Men det er krevende, og det forutsetter en god samhandling mellom ulike hjelpeinstanser internt i kommunen, og også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 

Tilsvarende bolig er et vesentlige ord i lovteksten. Her åpnes ikke for ulike kriterier.

Både plass i sykehjem og HDO er heldøgns tjeneste på samme nivå i omsorgstrappa, nemlig det øverste.

Innbyggerne våre kan være trygge for at de får nødvendig hjelp gjennom hele døgnet uavhengig av om de har vedtak på varig plass i sykehjem og betaler vederlag for det, eller om de har vedtak på tilsvarende bolig med tilhørende tjenester og betaler for det. Betalingsordningen er regulert i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ut fra dette, er inntakskriteriene for heldøgns omsorgstjeneste tilnærmet helt lik.

Prinsipper kommunen mener kommer beboerne til gode

  • Pasienter som får vedtak om varig plass, skal ikke måtte flyttes flere ganger uten at det er helt nødvendig for å kunne motta forsvarlig hjelp. Det kan f.eks. være avansert behandling som av praktiske grunner kun kan gis i institusjon eller når det er nødvendig med vedtak om tvang, som bare er tillatt i institusjon.
  • Kommunen ønsker å bruke personalets kompetanse der den trengs på hele ØBHV, heller enn å flytte beboerne. 

Overgangen fra gammelt til nytt

19.08.20 flyttet 36 beboere over i det nye bygget med 22 sykehjemsplasser, hvorav 1 er i beredskap som smitterom, og 23 HDO-plasser hvorav 2 brukes midlertidig til andre formål fram til byggetrinn 2 står ferdig. Sykehjem og HDO er i utgangspunktet i hver sin etasje. Hver etasje har tre fløyer, og i sykehjemsavdelingen brukes en fløy som ren korttidsavdeling..

31 av pasientene som var med på flyttingen hadde opprinnelig vedtak om varig plass i sykehjem. Disse fikk beholde sine gamle vedtak og beholder dette til de går ut av tiden, selv om det i prinsippet kan ta noen år. De 5 siste hadde vedtak om korttidsopphold i påvente av varig plass i HDO (vedtak fattet i løpet av de siste 3 -4 månedene før innflytting), og fikk nye vedtak, med endret betaling gjeldene fra 01.10.20. 

Siden august har totalt 8 pasienter fått vedtak på HDO. Bare 7 av dem bor i dag på ØBHV.

Med andre ord. Per i dag er det 39 beboere på senteret, hvorav bare 7 med vedtak på HDO-plass og 25 med vedtak varig plass i sykehjem, (1 disponerer 2 boenheter), 2 HDO-enheter er ledige. På korttidsavdelingen er alle 7 boenhetene i bruk.

Det er viktig å holde på prinsippet i omstillingen om å fordele plassene mellom HDO og sykehjem. En glidende overgang til sykehjem er ikke mulig, og heller ikke ønskelig med tanke på mest mulig dedikerte hjelpetjenester ut fra behov hos hver enkelt. Det vil også sette oss mange år tilbake i framtidsrettet omstilling, også økonomisk, med å kunne tilby best mulig tjenester til denne brukergruppen vår.

Brukermedvirkning

Både pasienter og pårørende fikk god informasjon i individuelle samtaler i forkant av flyttingen. Det ble gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene med både sykehjemsplass og HDO-plass for hver enkelt.

Samtidig ble det kartlagt hvem som kjente hverandre og kunne ha utbytte av å være i samme fellesareal. Beboerne ev. med hjelp fra sine pårørende, fikk dermed muligheten til å påvirke hvilken fløy de skulle bo på.

Forvaltningskontorets rolle og ansvar

Tjenestetildeling er skilt fra tjenesteutøving. Forvaltningskontoret er innbyggernes garanti for at verken deres eller kommunens økonomi og tilgang på ressurser vektlegges når tjenester utmåles. Dette mener jeg er et svært viktig prinsipp. Folk skal være trygge på at de får de tjenestene de trenger, uavhengig av personlig og kommunal økonomi. Forvaltningskontorets ansvar er å utrede hjelpebehov og rett til kommunale tjenester

Forvaltningskontoret har derfor en avgjørende og viktig rolle nettopp med bakgrunn i å sikre rett til kommunale tjenester, uavhengig av kommunens økonomi. Like fullt er hele den omfattende omstillingen i omsorgstjenestene i Røros kommune grunnleggende viktig for at vi skal kunne forberede de forventede demografiendringene med økt antall eldre. Derfor er kommunestyret sitt vedtak fra 2015 så viktig.

Fastlege/tilsynslege – vurdering

En HDO-bolig er beboerens hjem. Derfor er også fastlegen legen deres, på samme måte som hos øvrige innbyggere. Når det gjelder sykehjemmene, så har pr i dag Røros kommune organisert tilsynslegetjeneste ved sykehjemmene. 

Pasienter på HDO bestemmer selv om den ønsker legetilsyn i god dialog med pleiepersonalet. Det er en pasientgruppe med nedsatt funksjon, som trenger ledsager for å komme seg på legesenter. Det er ikke alltid mulig at pårørende kan stille opp, og da betyr det at pleiepersonalet må følge pasienter. Man kan stille spørsmål ved om det er riktig ressursbruk. I tillegg må pasientene betale for drosjeutgifter. Derfor har det også vært dialog mellom tilsynslegene og HDO/Sykehjem om hvordan dette best kan ordnes. I tråd med erfaringer fra andre kommuner, viser dette at det i en overgangsfase i denne type omstillingsarbeid er viktig å bruke tilsynslege også ved HDO-plasser. Da det ble flyttet inn i ØBHVS fikk 5 pasienter en langtidsplass HDO, de øvrige pasienter flyttet inn med vedtak langtidsplass sykehjem som de hadde fra før. Det betyr at det siden innflytningen har vært en blanding av pasienter med langtidsplass sykehjem og langtidsplass HDO på den etasjen som er beregnet for HDO. Det er i en overgangsfase at det er slik, og som da kan bety at det er mest riktig å bruke tilsynslege ved HDO-plasser.

I dialog med tilsynslege våren 2020, ble det enighet om at HDO-pasienter også får tilbud om bruk av tilsynslegen. Dette har utgangspunkt i erfaringer fra andre kommuner og at det har vært mest praktisk. Kommunen har derimot ikke anledning til å nekte at en HDO-pasient vil bruke sin fastlege. 

Imidlertid er dette problemstillinger som kommunedirektøren skal følge opp videre for å se på om det er mulig å organisere legetjenesten på en bedre og mer dedikert måte for HDO og sykehjem. I forbindelse med prosjektet «Framtidas trygghet, helse og omsorg», der også ombygging av legesenteret inngår, vil dette være en del av de vurderingene som skal gjøres for å sikre en best mulig organisering av helsetjenestene, ikke minst også for HDO- og sykehjemsbeboere. Dette er et pågående arbeid, og som det settes ekstra trykk på nå i forbindelse med den nevnte prosessen med ombygging legesenteret og også som del av utvikling av byggetrinn 2. I byggetrinn 2 er det avsatt et eget kontor/behandlingsrom til lege for HDO pasienter.

I denne prosessen vil også kompetanseutvikling og bruk og organisering av legetjenesten være et viktig tema, der involvering av ulik fagkompetanse innen utøvelse og organisering av helsetjenestene for eldre og brukerrepresentanter skal skje.

Røros kommune har svært god kompetanse innenfor både omsorgs- og helsetjenestene. Et godt samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det videre omstillingsarbeidet, der kommunen hele tiden lærer av egne erfaringer og beste praksis hos andre kommuner og justerer tjenesten undervegs. Dette er kommunedirektøren sitt oppdrag nedfelt i vedtak i kommunestyret, og som er prioritert høyt i ulike deler av organisasjonen.

Kommunedirektøren har gitt meg beskjed om at det vil komme en orientering til kommunestyret undervegs i den videre prosessen av omstillingsarbeidet.

Omorganiseringen av helse- og omsorgstjenestene har vært en lang og godt forankret politisk prosess. Omstillingen innenfor helse og omsorg har vært en dyd av nødvendighet, siden vi er helt nødt til å rigge oss for å kunne gi lovpålagte og nødvendige tjenester også inn i fremtiden. Ved å gå bort fra dette nå risikerer vi det motsatte. Kommunestyret i Røros har gjennom sine vedtak de siste årene fastlagt en kurs som har vært helt nødvendig i omstilling fra ROBEK-kommune, men viktigst av alt er det at dette er grep som gjøres for å kunne gi gode tjenester også i fremtiden. 

Røros Venstre har ved gjentatte anledninger de siste årene fremmet forslag og holdt innlegg der det har kommet frem uenighet og motstand mot de vedtatte omstillingene innenfor helse og omsorgstjenesten i Røros kommune. Jeg skjønner at engasjementet fra Venstre i denne sammenheng er i beste mening. Men å sette en av de største organisatoriske endringene i kommunen i moderne tid i spill gjennom vedtak fremført i en interpellasjon mener jeg er svært risikabelt. 

Arbeidsformen i kommunestyret når man jobber med store strategiske endringer i organisasjonen innebærer langsiktige og forpliktende vedtak. Jeg mener det er uheldig for arbeidsformen at det er stadige runder med det som kan oppfattes omkamp om store omstillingsprosesser som har vært gjenstand for omfattende politisk og administrativt arbeid gjennom flere år. 

Dersom kommunestyret ikke ser den fulle rekkevidden av et eventuelt vedtak, kan kommunestyret eller ordfører motsette seg at det skal voteres over forslag fremsatt gjennom interpellasjon.

Jeg vil ikke motsette meg at det voteres over forslagene som fremsettes her, for jeg synes det er viktig at det politiske engasjementet fra kommunestyrets medlemmer blir grunnlag for skikkelig behandling fra kommunestyret som kollegialt organ. Men jeg vil samtidig gjøre klart at jeg ikke kommer til å støtte disse forslagene, med utgangspunkt i det jeg har redegjort for i svaret mitt.