I går vedtok kommunestyret i Røros enstemmig å si ja til å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Alle som tok ordet i saken kom med en apell til innbyggerne om å ta godt imot de som kommer. Vedtaket ble gjort med det Ukrainske flagget på veggen i kommunestyresalen.
I regi av Røros AUF var det i dag et støttearrangement for Ukraina. Her kan du se opptak fra hele arrangementet.
I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.
I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.
Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:
Av Svend Agne Strømmevold
18 år etter at Galåingene kjempet igjennom fortsatt barnehagedrift i grenda, brygger det opp til ny kamp. På Stortinget pågår forhandlingene om et nytt barnehageforlik, 20 år etter det forrige. Nå vil et flertall gjøre endringer som kan rive grunnlaget bort for Galåen Naturbarnehage.
Dette har fått Ingulf Galåen til å børste støvet av stridsøksen, og i dag tok han imot tidenes yngste fast møtende stortingsrepresentant i Norge, Maren Grøthe (Sp) i barnehagen.
Galåen naturbarnehage startet i 1981 som lekepark og ble totalrestaurert til barnehage i 1989. I 2004 vedtok kommunen nedleggelse, og barnehagen ble deretter drevet privat av Samfunnshuset og idrettslaget.
Nå, som for 20 år siden, går Ingulf Galåen på barrikadene. «Vi gir oss ikke uten kamp» forsikrer han, og legger ikke skjul på at nye politiske føringer kan stikke kjepper i hjulene på barnehagen.
Snart 20 år har gått siden Stortinget gjorde et vedtak om finansiering av barnehager i 2003. Barnehager har siden da hatt rettighetsfestet økonomisk støtte basert på antall barnehagebarn. Et nytt utvalg vil nå at støtten ikke kommer automatisk, men at det bestemmes fra kommunalt hold om den enkelte barnehage skal få innvilget. Dette kan i praksis bety at en privat barnehage ikke får støtte dersom kommunen finner at behovet for barnehageplasser allerede er dekket.
I dag var SPs Stortingsrepresentant Maren Grøthe fra Utdannings- og forskningskomiteen, på besøk i Galåen Naturbarnehage for å høre hva konsekvensene av det nye forslaget kan bli. Der ble hun møtt av en livlig gjeng som lekte i snøen utenfor den fargerike barnehagen, og hun fikk høre om historien til og driften av naturbarnehagen. Hun fikk høre at dersom forslaget går igjennom, er det grunn til å frykte at det vil by på utfordringer for Galåen Naturbarnehage. «Dette er ikke velferdsprofitører» sa hun «Det er bare folk som vil gjøre det beste for bygda si»
I dag besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) lokalmatprodusenter på Røros. Da Rørosnytt møtte henne, noen timer etter at Russland startet invasjonen i Ukraina, snakket ministeren varmt om lokal matproduksjon. Ukraina er blant Europas største produsenter av landbruksprodukter.
Sandra Borch besøkte først Stensaas Reinsdyrslakteri, så gikk turen til Galåvolden Gård, før Rørosmat i Havsjøveien var siste stopp under Rørosbesøket. På Galåvolden gård lot ministeren seg imponere både av førsteplasser i «Det norske måltid» og nye klimatiltak.
Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Høyre og Radino Mahendra, leder Trøndelag Unge Høyre
Ensomhet nevnes stadig oftere som en alvorlig følge av koronapandemien. Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet. Dette gjelder særlig unge og eldre. Trøndelag Høyre vedtok på helgens fylkesårsmøte en resolusjon hvor vi minner den sittende regjeringen på reformene og tiltakene regjeringen Solberg igangsatte, nettopp for å forebygge ensomhet og psykisk uhelse.
Når det gjelder ensomhet blant eldre, rullet regjeringen Solberg ut kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet (Meld. St. 15). Reformen skal fremme aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap – samt skape gode opplevelser og møter på tvers av alder, sosial bakgrunn og bosted i landet. Kommuner og fylkeskommune skal bidra til et aldersvennlig samfunn gjennom oppfølging av plankrav og prinsipper om universell utforming, opprettholde og utvikle et kollektivtransporttilbud som tilfredsstiller de eldres behov og bevilge tilskudd til anlegg, møteplasser og fritidsaktiviteter som er generasjonsuavhengige.
Det digitale samfunnet kan virke utfordrende for noen, kanskje spesielt eldre, regjeringen Solberg la derfor frem strategien Digital hele livet. Gjennom digitale hjelpere i kommunene skal de som trenger hjelp få på veiledning og bistand. For det er et samfunnsproblem når deler av samfunnet er «digitalt illitterært» samtidig som flere tjenester, både i privat og offentlig sektor krever at brukeren er digital. Et eksempel på dette er bankvesenet, flere og flere banker avvikler tilbud som ikke ligger i nettbanken.
Regjeringen Solberg la også frem Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Her omtales ensomhet som en av flere risikofaktorer som kan skape psykisk uhelse og i ytterste konsekvens kan føre til at folk ser ingen lys i tunellen, og velger å ta sitt eget liv. Trøndelag fylkeskommune og flere kommuner har, etter initiativ fra Høyre, vedtatt en nullvisjon for selvmord. Trøndelag Høyre vil følge opp dette arbeidet med tiltak for å forebygge selvmord. Noe av det sentrale i folkehelseperspektivet er å fremme opplevelser av mening, inkludering, aktiviteter, tilhørighet, deltagelse og trivsel. Folkehelseperspektivet er en viktig del av det selvmordsforebyggende arbeid.
Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår.
Avslutningsvis vil vi nevne at i år er frivillighetens år, og nettopp frivilligheten utgjør er stor forskjell i samfunnet vårt. Frivilligheten er svært viktig i et folkehelseperspektiv og utgjør en stor verdi i alle lokalsamfunn. Eksempelvis vet vi at det å ha velfungerende frivilligsentraler som administrerer et mangfold av aktiviteter er med på å forebygge både ensomhet, fysisk og psykisk uhelse, fremme integrering og bidrar også til at eldre kan bo hjemme lengre.
Solberg-regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å gi bedret helsehjelp, blant annet flere helsesykepleiere, lovpålagt tilbud om psykolog i kommunene, pakkeforløp og fritt behandlingsvalg. I tillegg til ordninger som utjevner forskjeller som bruk av fritidskort og skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner – noe regjeringen nå reverserer. Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for de i klassen og for fellesskapet. Den sittende regjering har et ansvar for å følge opp reformene igangsatte for å forebygge ensomhet.
Røros SV ønsker å sikre fortsatt vern av 389 vassdrag i Norge. Kraftkrise og høye strømpriser har inspirert mange til å til foreslå at vernet revurderes, og at det bygges kraftanlegg i de vernede noen av vassdragene. Gaula er et av vassdragene som er vernet, og enkelte ønsker å revurdere vernet av.
Røros SV har i dag sendt ut denne uttalelsen om saken.
La verna vassdrag være i fred
I Norge er 389 vassdrag gitt vernestatus. Disse representerer en mangfoldig og unik natur som vi er forpliktet til å ivareta på vegne av kommende generasjoner. Her finnes et rikt biologisk mangfold i form av fugl, fisk og insekter, og store økosystem både i og rundt elvene. Vassdragene gir oss opplevelser i form av fisking, padling, bading og annet friluftsliv. Flere av vassdragene ligger i eller i tilknytning til nasjonalparker, landskapsvernområder eller verdensarvsteder.
Røros SV sier klart nei til å svekke eller fjerne vernet av disse vassdragene. Verneplanene er solide og godt forankra både faglig og politisk. Å åpne for kraftutbygging eller andre inngrep i vernede vassdrag vil være et alvorlig og stort feilgrep. Vernede vassdrag må ha en reell og varig beskyttelse.
Ordfører Isak V. Busch vil ha Widerøe tilbake på (rulle)banen når det gjelder flyruta mellom Røros og Oslo. Han mener at tilbudet nå må gå til det selskapet som kom på andreplass i anbudsrunden om FOT-ruta Røros Oslo for to år siden. Han har skrevet brev til Samferdselsdepartementet, der han stiller flere krav til fremtidig flyrute.
Vi gjengir hele brevet til Samferdselsdepartenemetet under:
Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo
Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo Air Leap overtok flytrafikken Røros-Oslo-Røros 1/4. 2020. flytilbudet vi har opplevd i Rørosregionen har vært på et absolutt bunnivå, siden Air Leap overtok. Kundetilfredshet og Passasjertallene har stupt. Widerøe leverte på samme rute i 2019 over 26.000 passasjerer. Air Leap klarte kun 6000 passasjerer i 2021.
Dette kan ikke tilskrives pandemien alene, men skyldes etter min oppfatning i stor grad Air Leaps leveranse. Korrespondansen mellom undertegnede og samferdselsdepartementet har gjennom de siste par årene til tider vært hyppig, og jeg har gjentatte ganger påpekt hendelser jeg mener er av en slik karakter at Air Leap har brutt avtalen med samferdselsdepartementet.
Jeg er helt tydelig på at Air Leap nå en gang for alle ikke kan være en aktuell samarbeidspartner på Rørosruten. De har for lengst løpt fra sine avtaleforpliktelser, og burde følgelig vært løst fra kontrakten.
Listen er lang, og inneholder alt fra arrogant opptreden, hyppige kanselleringer, store forsinkelser, akterutseilte passasjerer, gjensatt bagasje og gods, og svært mangelfull kommunikasjon med kunder. Til min overraskelse klarte Air Leap ikke å håndtere vanlige vinterforhold ved lufthavna på Røros, noe som igjen dokumenterer brudd på avtaleforpliktelsene.
Nå registrerer jeg at styret i Air Leap AB har besluttet at de skal forsøke å foreta en rekonstruksjon av selskapet, og følgelig har innstilt alle flygninger på ubestemt tid, fra og med 24/1. Et illustrerende eksempel på hvordan flyruta på Røros har vært drevet finner man ved å se på statistikken for flygninger så langt i januar.
Fra Røros har skepsisen til en sammenkobling med Ørland vært stor, basert på erfaringene vi gjorde oss da Air Leap fikk tillatelse til dette i en tidlig fase av pandemien. For å klare å levere et flytilbud har Air Leap benyttet seg av wet-lease med selskapet Amapola. • Amapola startet å fly på formiddagen mandag 3. januar, sammenkoblet rute OLA – RRS – OSL.
• 8 daglige flygninger mandag – fredag (ankomst er lik 1 og avgang er lik 1), 6 flygninger søndag – totalt 46 pr. uke mot 24 da Air Leap fløy selv og kun RRS – OSL.
• Uke 1 -3 : 40 (!) kanselleringer av flyrute til og fra Røros.
Det er åpenbart at regulariteten for flyruten Røros-Oslo, som er det kontrakten faktisk omhandler, blir sterkt skadelidende av samflyging med Ørland. Air Leap har selv demonstrert manglende evne til å levere. Det faktum at en kontraktspart stadig må benytte seg av underleverandører og wet-lease dokumenterer at deres prosjekt ikke er drivverdig.
Samferdselsdepartementet har selv dokumentert at Air Leap som operatør har hatt den høyeste brutto inntekt noen flyoperatør noen gang har hatt på Rørosruten. Jeg registrerer at selskapet selv peker på pandemi som årsak til de økonomiske utfordringene. Men jeg stiller store spørsmål ved om dette kan være riktig.
• Jeg er svært skeptisk til at det brukes mer offentlige midler på dette prosjektet, og mener avtalen med Air Leap må sies opp umiddelbart, uavhengig av om de lykkes med restruktureringen eller ikke.
• Det finnes ingen tillitt til at de på noen som helst måte vil klare å levere et flytilbud vi er avhengig av.
• Samflyging med Ørland må opphøre
• Jeg ber om at samferdselsdepartementet umiddelbart tar grep om situasjonen, og kan ikke se noen andre forsvarlige løsninger enn at samferdselsdepartementet nå må gå direkte til nest beste tilbyder i anbudet for å sikre fortsatt drift av flyruta Røros-Oslo.
Med hilsen
Isak V Busch, Ordfører
Oskar Tørres Lindstad har sendt grunngitt spørsmål til ordfører Isak Veierud Busch:
Verden står i en global klima- og naturkrise. Det har vi visst lenge, og en av naturforvaltningens største utfordringer er å sikre intakte leveområder for en mangfoldig flora og fauna. Dette krever kontinuerlig innsats, og vi må da gjøre som Gro Harlem Brundtland en gang lærte oss; tenke globalt og handle lokalt. Røros kommune har forvalteransvar for to nasjonalparker, fire landskapsvernområder og elleve naturreservater. Dette utgjør mye større arealer vernet natur og langt flere oppgaver enn de andre kommunene vi samarbeider med. Kommunen har også forpliktet seg til å ha både kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som forvaltningsmyndighet for mange av disse områdene. Beriket av en fabelaktig og ubetalelig natur har vi mye å sette pris på. Samtidig har vi et enormt ansvar for å ta vare på de livsviktige naturverdiene.
Kommunalt miljøvernarbeid har i dag mindre prioritet enn for noen år siden. MIK-reformen, Miljøvern i Kommunene, satte handling bak ordene til Gro. Den førte til en statlig finansiert ordning som sørget for at over 400 kommuner i perioden 1992 – 1996 hadde ansatt egen miljøvernsjef. Røros var en av pilotkommune i forprosjektet og fikk ansatt sin miljøvernsjef allerede i 1988. I disse årene skaffet miljøvernsjefen prosjektmidler som genererte stor aktivitet i kommunens miljøetat. Store og viktige prosjekter som etablering av naturformidling ved Doktortjønna, bærekraftig lokalsamfunn og uthusprosjektet, er eksempler på dette.
I 1997 opphørte den statlig finansierte MIK-ordningen. I 2000 ble miljøetaten i Røros kommune slått sammen til etat for miljø, landbruk og teknisk. Miljøvernsjefstillingen forsvant med dette. Stillingen som naturforvalter i Røros kommune er nå plassert på Os, og inngår i det interkommunale samarbeidet mellom Os, Holtålen og Røros, som altså deler stillingen mellom seg.
1. februar 2022 vil naturforvalteren i Os, Holtålen og Røros pensjonere seg. Ny naturforvalter skal ansettes, og nå er kanskje anledningen her til å se tilbake på historien, vurdere hvordan denne biten av det interkommunale samarbeidet har fungert og samtidig gjøre seg noen tanker om hvordan oppgaven skal løses i fremtiden. Utviklingen dithen at vi i miljøkommunen Røros i dag har naturforvalter i en tredjedels stilling begynner å smake av «tynn suppe». Det kan antagelig diskuteres om vi i tilfredsstillende grad drar nytte av stillingen og om vi legger opp til miljøkonsekvensutredninger som er gode nok – eller viser beste praksis, slik ansvaret for ivaretakelsen av verdensarven pålegger oss.
De gode erfaringene fra perioden 1988 – 1997 viser oss at sterke ressurser i kommunens miljøarbeid vil ivareta og øke kompetansen og engasjementet rundt miljøsaksbehandlingen. Det gjelder både det kommunale planarbeidet og det lovpålagte forvaltningsarbeidet som en kommune er pålagt å utføre gjennom en naturforvalter. Kommunens planleggere har kompetanse innen naturforvaltning, og de ivaretar deler av forvaltningsansvaret. En naturforvalter vil i tillegg styrke den nødvendige kompetansen i saker som skal ivareta målsettingen om å unngå tap av viktige naturområder og artsmangfold. Kommuneplanleggerne har mange krevende saker å ta seg av. Det vil styrke teamet deres betraktelig å ha en egen ressurs som har full oversikt over de miljømessige og langsiktige konsekvensene ved alt regulerings- og planarbeid. Kommunen må så snart som mulig igangsette kartlegging av biologiske mangfold. I stedet for å kjøpe denne tjenesten eksternt, vil det være gunstig å bruke egen kommunal naturforvalter. Arbeidet vil trolig forutsette at kommunen har en slik fagperson i hel stilling.
Ved å ansette egen naturforvalter vil Røros kommune få anledning til å søke prosjektmidler for å utvikle naturforvaltnings- og formidlingsarbeidet på en slik måte at hele lokalsamfunnet kan dra nytte av det. Økt satsning gjelder i særlig grad skolene.
Er ordfører tilfreds med måten vi bygger naturforvaltningskompetanse på i Røros kommune?
Hvordan vil kommunen organisere stillingen for en ny naturforvalter, og får Røros kommune igjen egen naturforvalter i 100% stilling?
Oskar Tørres Lindstad
Leserinnlegg av Hilde Fjorden og Jon Anders Kokkvoll
Det er ord høyres representant Rob Veldhuis bruker i leserinnlegg om medlemmer av
kommunestyret som fikk flertall for budsjettforslaget sitt. Takk for den!
Vi syns det er på grensen til drøyt å kalle flertallet i kommunestyret for uansvarlige og naive. Denne type verbal sjargong fortjener heller ikke politikere. Det er ingen som tar lett på budsjettprosessen, og det er mange runder internt i de ulike partiene for å bli enige om prioriteringene. Jobben med budsjettet og økonomiplan begynte politisk allerede i vår under dialogkonferanse 1.
Det han har rett i, er at politikk handler om å prioritere, og det å måtte velge.
Det handler også om verdivalg.
Røros Arbeiderparti stemte i 2020 for å opprettholde en desentralisert skolestruktur i Røros
kommune. Det er et prioritert valg som ble gjort, noe vi den dag i dag mener var riktig.
Gjennom budsjettprosessen, som starter med dialogmøtet vi har i mai, signaliserte vi også at vi ønsker å prioritere Røros skole i budsjettbehandlingen og jobbe for å øke overføringene. Det er også riktig og villet. Så har administrasjonen fremmet sitt forslag til budsjett, der en har valgt å skjerme Røros skole for kutt. Gjennom tilleggsproposisjonen fra statsbudsjettet er det også tildelt 500 000 pr skole i kommunen, noe en i sin helhet har valgt å legge inn i budsjettet til Røros skole, nettopp for å bedre økonomien. Hvordan skolen velger å bruke disse midlene er opp til virksomheten. Røros skole
er altså prioritert med ca. 1,5 millioner ekstra i vårt budsjett for 2022. Dette vil gi økt bemanning ved Røros skole og på eller litt over lærernorm i 2022.
Røros skole har knapt med midler, det er vi ikke uenig i, men de stadige forsøkene på å fremstille Røros skole som en dårlig skole vil vi ikke godta. De ansatte ved Røros skole gjør en formidabel innsats og leverer en god tjeneste til elevene ved skolen. Det viser også undersøkelser som er gjennomført.
Røros Høyre foreslår i sin økonomiplan å flytte 3 millioner fra virksomhet tekniske tjenester samt Stab og støtte. Dette foreslår de uten å kjenne noe til konsekvensene det vil få for driften og tjenestetilbudet her. Kan dette sies å være mer ansvarsfullt? Vi er ikke av den oppfatning.
Hvis det hadde vært så enkelt, hadde vel administrasjonen foreslått å kutte i egne rammer.
Tekniske områder, stab og støtte, leverer også tjenester som kommer befolkningen til gode og er også lovpålagte oppgaver.
At Høyre i sitt alternative budsjett også foreslo å kutte en halv million innenfor eldreomsorgen i økonomiplanperioden nevner ikke høyres gruppeleder i sitt leserinnlegg. Når vi vet at det kommer til å bli flere eldre med hjelpebehov kan man jo lure på hvilke av ordene i høyres retorikk som passer best; «uansvarlig», «naivt» eller «ansvarsfraskrivelse»? Kanskje alle sammen.
Røros Høyre har prioritert ned bibliotek i planperioden for å øke finansieringen til Røros skole.
Biblioteket trenger nye lokaler. De ansatte som jobber der fortjener nye lokaler, og ikke minst fortjener Røros sentrum den styrkningen et moderne bibliotek faktisk innebærer.Arbeidet med å realisere nytt bibliotek har pågått i flere år. Å nå skulle stoppe opp arbeidet med å få på plass nye biblioteklokaler vil være et stort tilbakeskritt.
Røros Arbeiderparti har programfestet realisering av et nytt folkebibliotek i inneværende periode, noe vi vil fortsette å jobbe for. Det bør ikke overraske Høyre at vi holder fast på dette.
Budsjettet for 2022 er vedtatt ut fra at dette er til beste for lokalbefolkningen, unge som voksne. Arbeidet med budsjettet for 2023 er allerede i gang.
Varaordfører Hilde Fjorden (AP) og partileder Røros AP Jon Anders Kokkvoll