Politikk

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» har den siste tiden kjøpt annonseplass i en rekke
av landes aviser, der de forsøker å gjenta den etter hvert forslitte floskelen om «rød-grønt
kaos» og de vil advare velgere mot å stemme på ikke-borgerlige partier. Det har de helt
sikkert sine grunner til, men det er de ikke så interessert i å fortelle høyt.

Foreningen ønsker ikke å oppgi sine medstiftere, ei heller hvem som har donert pengene de
har fått inn for å drive valgkamp kommer fra. Den borgerlige tankesmien Civita takket nei til
donasjoner der de ikke kjente til den reelle avsenderen, og etter at saken har fått fokus i
nasjonale medier har også KRF, Venstre og Høyre valgt å tilbakebetale de 250.000 hver av de
mottok i støtte. FrP valgte å beholde støtten.

At organisasjoner, enkeltpersoner og andre forsøker å påvirke valget er helt vanlig. At politiske partier mottar økonomisk støtte til å drive valgkamp fra sine støttespillere er også helt vanlig i norsk politikk, men at det holdes hemmelig hvem som egentlig står bak og hvor pengene kommer fra er langt mer problematisk.

I et åpent demokrati må det være klart hvem som forsøker å påvirke valget. Det finnes nok av eksempler i verden der skjulte krefter forsøker å påvirke demokratiske prosesser og hvilke resultater det kan gi.

Jeg må innrømme at jeg drar litt på smilebåndet når de borgerlige partiene og deres støttespillere truer med «rød-grønt kaos» dersom det ikke blir borgerlig valgseier. Når man
ser tilbake på alle interner konflikter mellom de borgerlige regjeringspartiene gjennom 8 år,
særlig mellom V og FrP (som reelt sett står mye lengre fra hverandre i politikken enn SV og
SP), er det nærmest et under at Erna Solberg har klart å holde på regjerningen. Det er en
bragd – det skal hun ha!

Styringen av justisdepartementet under de borgerlige er kanskje det grelleste eksemplet, der den ene statsråden mindre kompetent enn den andre har avløst hverandre i et tempo man aldri før har sett i norsk politikk. Hvis jeg hadde drevet borgerlig valgkamp ville jeg heller brukt energien min på å forklare hvorfor det er bra for oss at jernbanen er splittet opp i en haug med ulike selskaper med økte priser for reisende, hvorfor anbud på nødvendig infrastruktur som fly er så magre at tilbudet til passasjerene blir dyrere og dårligere enn før, og hvorfor det er rettferdig at de som tjener mest og eier mest skal bidra mindre til felleskapet. Jeg vil også vite hvorfor postgangen er treigere enn noen gang, og hvorfor det er bra for meg at nødvendige tjenestetilbud som utstedelse av pass og fornying av førerkort først og fremst skal foregå i en by.

Så stiller jeg store spørsmålstegn ved hvordan det kan være bra for oss å selge ut norsk
skog og naturressurser til utenlandske kapitalkrefter. At alt overnevnte har ført til at det brukes mindre penger i offentlig sektor kan godt hende det, og det var vel det som var intensjonen også. Men jeg er ikke enig i at dette har vært riktig kurs for landet vårt!

At vi bygger ned landet gjennom å fjerne gode offentlige tjenester og selger unna arvesølvet for å kunne redusere skattene til de som har mest fra før synes jeg er helt feil. Jeg mener vi skal ha gode offentlige tilbud til alle landets innbyggere, uavhengigav tykkelsen på lommeboka og hvor de bor. Og jeg mener dette er noe vi skal betale for i felleskap. Det forutsetter at flere bidrar til felleskapet, og de mede den sterkeste ryggen må bære den tyngste børa.

Med arbeiderpartiets skatteopplegg vil alle som tjener over 750.000 belage seg på å betale mer skatt enn de gjør i dag, mens de som tjener under vil betale mindre. De med de største formuene vil også måtte betale mer skatt enn i dag. Samfunn med små forskjeller mellom folk, men der alle har de samme mulighetene til å skape seg gode liv er viktig for Arbeiderpartiet. Det har vært en suksessfaktor for Norge, og det trenger vi også i fremtiden.

Store oppgaver løser vi best sammen!

Isak V Busch
Arbeiderpartiet

Leserinnlegg av Marta Hofsøy

Er det sannsynlig at to ulike Høyre-politikere, to ulike steder i landet, har hatt en identisk samtale med en politisk interessert 13-åring? Fredag 3. september deltok jeg i en debatt for Arbeiderpartiet, der noe annet enn politikken ble hengende fast i minnet mitt.

Debatten ble arrangert av av Flerkulturelt Forum i Tromsø og Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og jeg synes det var en god diskusjon der formålet var å oppmuntre innvandrere som kan stemme i Troms til å delta i den demokratiske prosessen, og å introdusere innvandrere for de ulike partene i Stortingsvalget. Alle partier, bortsett fra FrP, KrF og Sp stilte opp og snakket om sine respektive kjernesaker.

Disse debattene er en veldig verdifull del av demokratiet vårt, der velgerne kan bli bedre kjent med partienes meninger. Jeg brukte åpningsinnlegget mitt på å snakke om at arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet, om boligpolitikk og at vi vil ha gratis SFO for førsteklassinger og rimeligere barnehage.

Høyres representant Anne Berit Figenschau deltok også. Hennes innlegg åpnet med at hun hadde møtt en ung gutt som kom bort til henne og lurte på om det var sant at «Høyre bare bryr seg om de rike». Dette utsagnet skulle gutten visstnok ha hørt fra representanter på Arbeiderpartiets stand. Figenschau ga en lang og malerisk beskrivelse av dette møtet, og jeg stusset på om denne historien i det hele tatt kunne være sann.

Selv har jeg stått i timevis på stand i Tromsø de siste ukene, og mitt inntrykk er at samtalene med velgerne stort sett handler om Arbeiderpartiets politikk. Da jeg senere den helga nevnte historien for en partikollega, viste hun meg et helt likt innlegg fra Høyres stortingsrepresentant Guro Angell Gimse som også hadde møtt en ung gutt på stand.

Historiene var bemerkelsesverdig like. Både Gimse og Figenschau hadde først snakket med gutten om «klima, miljø og skole», begge ble like «forfjamset» over hans angivelige spørsmål, begge fikk en «god prat om ulikhet» med de nøyaktig samme temaene, og begge forteller
at de glemte å nevne barnetrygd og inkluderingsdugnad. Hva er egentlig sjansen for at dette har skjedd på nøyaktig samme vis, med to ulike tenåringer, to forskjellige steder i landet? Det er jo ikke 100% umulig at gutten har reist fra Trøndelag til Tromsø for å stille det
samme spørsmålet, men det ser jo unektelig merkelig ut.

Enten velgerne jeg møter på stand er 13 eller 37 eller 72 år gamle, snakker jeg med dem om vår egen politikk. Om våre hovedsaker, som er arbeid til alle, klimakutt som skaper jobber og sterkere velferd i hele landet – om at nå er det vanlige folks tur. Men også om forskjellene mellom de ulike partiene.

Jeg ville nok aldri ha fortalt en tenåring at Høyre kun bryr seg om de rike, men jeg kunne godt ha fortalt hvilken politikk de har ført i regjering de siste åtte årene. Store kutt i formuesskatten, finansiert med smålige velferdskutt som å kutte i brillestøtten til barn, i arbeidsavklaringspenger eller i støtten til fysioterapi for brannskadde. Lista er lang. Og dette er faktisk også en del av demokratiet: Vise frem alternativene og forskjellene partiene
imellom, og det gjør jeg hver dag.

Så får folk heller gjøre seg opp sin egen mening om hvem de ulike partiene er til for – og Gimse og Figenschau får selv svare for det utrolige sammentreffet, og hvordan de bruker det aktivt i valgkampen.

Marta Hofsøy, stortingskandidat for Troms Arbeiderparti

Leserinnlegg av Ivar Østby

Selv om pandemien enda en gang har festet sitt grep om Norge, så er lyset i enden av tunnelen godt synlig. Vi vet vi kommer til å komme ut av dette, og vi vet at vi kommer til å komme ut av det fordi vi sto i lag og bekjempet pandemien. Tross at regjeringen gjorde det til valgflesk å kjøre en uansvarlig gjenåpning mistenkelig nære valgdagen, så står likevel vanlige folk på for å slå tilbake bølge etter bølge med COVID. 

Og, det kommer en dag da siste bølge er slått tilbake og siste lockdown er hevet. Og, akkurat da: Når den morgensola hever seg over landet vårt, så får vi en mulighet som har vært unik i min levetid. Da skal vi avgjøre hva vi skal gjøre med landet vårt. 

I åtte år har Høyre, Venstre, KrF og FrP hatt flertall på Stortinget; de har hatt mulighet til å gjøre nøyaktig det de hadde lyst til. Og, med deres velsignelse, fant Erna frem ostehøvelen. I likhet med meg en tidlig mandags morgen gikk hun ivrig frem med høvelen. Mens jeg høvler skjeggstubber, høvler hun på vårt fellesskap. 

Hun høvlet 22 millioner(!!) i fri rettshjelp for de aller, aller mest fattige i vårt samfunn. I et budsjett på en del milliarder er dette forøvrig små kutt, men for de som ikke lengre har råd til advokathjelp når deres rettigheter blir brutt, er det uvurderlig. Likeså, da skattekuttene til de rikeste skulle finansieres i 2019, så fant hun frem høvelen. Etter å ha kuttet i støtte til multihandikappede året før, skulle man tro at man kanskje ikke hadde så mye mer å høvle i. 

Men, så feil kan man ta. For, Erna høvlet da i brillestøtten for barn(!). Det er med andre ord viktigere for Høyre og deres venner, at de rikeste i Norge skulle få noen millioner til, enn at barn skal ha råd til å se. Dette, da i et land hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone. 

Og nå, nå som landet trenger verdiskaping og arbeidsplasser; nå som klimakrisa og oljeprisen krever omstilling, hva går Høyre til valg på? Bedre helse? Tryggere skole? bedre arbeidsvilkår?

Nei, men Kutt i formueskatten, som selvsagt må finansieres med den gode gamle ostehøvelen.

Jeg er lei høvling, jeg! For, nå skal landet bygges og det skal bygges for vanlige folk. I åtte dryge, traurige år har Høyre, Venstre, KrF og FrP stykket opp, solgt og sentralisert. Arbeiderpartiet vil ikke bare reversere dette; vi skal ikke bare trygt tilbake til hverdagen. Vi skal forbi den kalde, blå hverdagen til Høyre og hive ostehøvelen til fordel for hammeren.

Først så skal de som tjener mest, også betale mest i skatt. Nå har vi kommet i den utrolige situasjonen at den øverste prosenten, den samme som jeg snakket om tidligere, gjennomsnittlig betaler 22% skatt! Det er altså mindre, prosentvis, enn en jevn sykepleier eller lærer. Denne gjengen, som forøvrig tjener penger på at andre folk arbeider for dem, har nok mer å gi. 

Samtidig: Aldri har det vært så mange avgifter enn under denne regjeringen, og vil ha dem vekk. Alle som tjener under 750.000 kroner året vil derfor betale mindre i skatt med Arbeiderpartiet. Men, vi skatter ikke for gøy! Disse pengene skal gå til å utvikle sterke, bærekraftige arbeidsplasser. Innen skogbruk, bygg og fiske; ressursene man kan ta i bruk er enorme. 

Størst av alt er likevel havvinden; muligheten vi har til å skape og bidra til klimakampen er så enorm at det er ubegripelig at den ikke er tatt før. Men vi skal ta ta den og vi skal skal ta den, ikke for de rike, men for vanlige folk. For nå, etter åtte lange år, er det faktisk vanlige folks tur!

Ivar Østby, Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Kommuneøkonomi. Smak på det ordet. Kanskje ikke det mest spenstige, sexy eller mest interessante ordet som du finner i ordboka. Men kanskje er det et av de viktigste ordene du kan legge deg på minnet og lære deg betydningen av. 

Hvor god skole, hvor gode barnehager, hvor god eldreomsorg eller hvor gode kommunale veier din kommune har bestemmes av hvor god økonomi din kommune har. Derfor er ordet kommuneøkonomi viktig.

Enten du bor i liten kommune, stor kommune, frivillig liten eller ufrivillig liten kommune må inntektssystemet vær slik at ikke innbyggerne blir straffet for hvor de bor. Statens oppgave skal være å sikre at kommunene har tilstrekkelig med midler og økonomi for å kunne utføre de oppgaver en kommune har på en forsvarlig måte. Dagens regjering med FrP som støttehjul har ført en sentralingspolitikk som straffer de kommuner som er frivillig små slik at mange kommuner omtrent har følt seg presses til å slå seg sammen med naboen mot sin vilje. Dette er Senterpartiet i mot. Et ekteskap fungerer som kjent best om det er ikke er tvangsekteskap. 

Senterpartiet ønsker og styrke kommunes økonomi. Kommunene er tjenesteprodusenter og samfunnsutvikler i hvert lokalsamfunn og er på mange måter grunnmuren i landet. På samme måte som et hus er det viktig at samfunnet har en god grunnmur så det ikke kollapser. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått 3 mrd ekstra til kommunene og 1,6 mrd ekstra til fylkene så de kan få mer og rutte med.

Nå er det valg og Senterpartiet går til valg og i vårt program vil vi bla

Bruke inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner har økonomi som står i forhold til de oppgaver de skal utføre. Etter 8 år med blå-blå regjering har kommunene fått flere og flere oppgaver uten at det har fulgt penger med. Pengene må følge med oppgavene.

Ha større inntektsutjevning mellom landets kommuner og sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie inntekter.

Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter pga naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak 

Beholde generalistkommuneprinsippet. Et prinsipp som innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene uavhengig av størrelse og antall innbyggere.

Er du opptatt av at du skal ha gode skoler, helsetjenester og veier nært der du bor er det å styrke kommuneøkonomien en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Stem Senterpartiet 13 sept

Mvh

Røros Senterparti ved Stein Petter Haugen

Leserinnlegg av Guro Angell Gimse – Stortingsrepresentant

Dette var spørsmålet jeg fikk fra en 13-åring da jeg sto på stand for Høyre i helga. Gutten fortalte at han noen minutter tidligere hadde snakket med Arbeiderpartiet som påsto dette. 

Spørsmålet kom etter at vi hadde snakket en stund om klima, miljø og skole. Jeg svarte, litt forfjamset, at dette ikke er sant. 

Vi fikk en god prat om ulikhet. Om at det er 100 000 barn og unge i dag som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Jeg sa at skolen kanskje er den viktigste arenaen vi har for å utjevne forskjeller, og at for oss i Høyre er utvikling av skolen og læreren veldig viktg. Gutten lyttet interessert og jeg fikk mulighet til å fortelle at vi også vil at alle barn skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Vi prøver ut et fritidskort som skal gi barn og unge, som ikke kan være med på grunn av familiens økonomi, muligheter. 

Det var mye jeg ikke fikk sagt; om økningen av barnetrygden (som har skjedd for første gang på over 20 år), gratis kjernetid i barnehagen, at 70 000 flere barn har fått redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO og at vi har økt bostøtten.  

Jeg fikk heller ikke snakket om at mange familier med vedvarende lavinntekt opplever dette fordi en eller begge av foreldrene ikke er i jobb, og at 85% av barna i denne situasjonen kommer fra innvandrerfamilier. Forskjellene vi ser i samfunnet er ofte mellom dem som har jobb, og de som ikke har det. Vi har derfor kommet med en integreringsstrategi og satt i gang en omfattende inkluderingsdugnad, slik at personer med hull i Cv´n og nedsatt funksjonsevne skal få mulighet til å komme i jobb

Det er mye jeg skulle ha sagt til den oppvakte gutten jeg møtte i helga. Først og fremst vil  jeg takke ham for hans kritiske sans. At han undersøkte om det han fikk høre virkelig var sant. Hva han konkluderte med,  vet ikke jeg. Forhåpentligvis  fikk han en fornemmelse av at blåe hjerter er banker raskt for alle.