Politikk

I løpet av helga ble en ny undergang bygd på Glåmos, som gjør slutt på et stort sikkerhetshull, og som også betyr et nytt stort hull i kommunens pengelommer. Før denne undergangen ble laget, var fire husstander og 22 hytter i en uholdbar situasjon på brannsikkerhet. 

Den gamle undergangen på stedet var for smal til at brannbiler kunne komme igjennom. En overgang finnes litt lengre nord, men det er ikke fremført vei til denne overgangen. Ved en brann ovenfor toglinjen, før den nye undergangen kom, ville ikke brannbiler kunne komme fram. Slik har det vært i mange år, og bare flaks har hindret en brannskandale i dette området.

Når dette ble løst med en undergang, har det gått fort i svingene. Bane NOR hadde et ansvar som jernbaneeier, og kommunen hadde et ansvar fordi det er tillatt bygging i området uten at tilgang for brannbiler var på plass. Samtaler mellom Røros kommune og Bane NOR endte med enighet om å dele regninga.

I framsyn for 2023 ligger fem millioner til undergangen inne. Det året skjedde det ingenting, og i tilsvarende plan for 2024 ligger det ikke inne penger til prosjektet. Dermed kommer finansieringen opp i kommunestyret i forbindelse med fremlegging av årets første tertialrapport. Kommunestyret kommer trolig til å vedta å videreføre budsjett punktet fra 2023 i sitt møte 20. juni, 10 dager før kommunen skrives inn på ROBEK-lista. Statsforvalteren ville trolig godkjent et slikt vedtak også etter at kommunen kommer på ROBEK, siden dette lå inne i budsjettet for 2023.

Hvor mye dette vil koste Røros kommune er ikke kjent enda. Det er antydet en kostnadsramme på 10 millioner kroner, og da blir regninga til kommunen fem millioner kroner. Det er antydet at kostnaden blir noe høyere, uten at det er tallfestet noe sted. Sakspapirene til møtet 20. juni, er ikke lagt ut enda.

I denne saken er det også utredet en annen løsning. Det er at det bygges vei i overkant av jernbanelinja fram til Glåmos stasjon og tre andre traseer. I følge utredningen ville et av veialternativene kostet om lag 3,1 millioner kroner.

I kveld kommer kommunestyret på Røros til å gjøre et vedtak, som betyr mye for Glåmos. Enten får Glåmos skole leve videre, eller så er det slutt når elevene får sommerferie om noen dager. Skolen, som det forrige kommunestyret fredet til 2027, kan bli vedtatt nedlagt av det nye kommunestyret i kveld.

I saken blir det enda mer tydelig at administrasjonen i Røros kommune har et sterkt ønske om å legge ned Glåmos skole. Dette går tydelig fram av kommunedirektørens utredning i denne runden, og utredninger gjennomført i tidligere perioder. Dette er kommunedirektørens innstilling i kveld:

1. Glåmos skole legges ned fra august 2024
2. Elevene ved Glåmos skole overflyttes til Røros skole, der det bygges en trygg, positiv
   og felles skolekultur. Administrasjon, ansatte, FAU og foreldre/foresatte må bidra til
   bygging av felles skolekultur
3. Kommunedirektøren påser at overgangen blir så bra som mulig for alle elever.
4. Videre bruk av Glåmos skole tas inn som en del av den årlige gjennomgangen av
   eiendomsporteføljen, i likhet med andre eiendommer som vurderes.

Punkt 2 og 3 er i realiteten ikke vedtakspunkter, men innsalg av nedleggelse. Kommunedirektøren har i kraft av sin stilling ansvar for en trygg og positiv skolekultur. Det er ikke noe som kommer som en følge av nedleggelse av Glåmos skole. Nedleggelsen skyldes ikke at Glåmos skole mangler en trygg og positiv skolestruktur.

Bakgrunnen for ønsket om å legge ned Glåmos skole er todelt. Det ene er en tro på at samling av ressursene vil styrke Røros skole. Det andre er en sterk tro på at nedleggelsen vil bedre kommuneøkonomien.

Det finnes imidlertid ikke belegg for å si at skoler automatisk blir bedre av at de blir større. Det er heller ikke klart at den økonomiske effekten av skolenedleggelse i Glåmos blir positiv for Røros kommune. Dette er ikke fullstendig utredet. Hvis ressursene fra Glåmos skole overføres til Røros skole, vil det ikke bli noen spareeffekt. Hvis lærere sies opp, blir det ingen skolefaglig styrking, men flere elever i klassene.

En svært avgjørende faktor for kommuneøkonomi med dagens inntektssystem, er antall skolebarn. Mange skolebarn gir store overføringer fra staten. Få skolebarn fører kommunene inn i et økonomisk uføre. I løpet av kort tid kan Røros kommune ha gjort to store grep, som slår negativt ut for kommuneøkonomien. Unntaket for boplikt ved arv, gjør det umulig for mange småbarnsfamilier å få seg bolig i sentrum, og nedleggelse av Glåmos skole kan føre til at småbarnsfamilier ikke vil bo der. Det kan bli krevende for kommuneøkonomien å leve av gode ambassadører.

Stig Arvid Leinum (Rødt) etterlyser en klar holdning til sosial dumping fra Røros kommune. Første april tok det danske flyselskapet DAT over flyruta mellom Røros og Oslo. I mars ble det kjent at DATer under etterforskning for sosial dumping. STig Arvid Leinum fremmer en interpellasjon om dette i kveldens kommunesyremøte:

– Vi har igjennom media blitt kjent med at flyselskapet DAT bedriver sosial dumping ved å
benytte seg av ansatte i selskap som er registrerte på Malta og Kypros. Dette er i strid med de nasjonale reglene og Luftfartstilsynet har slått fast at dette er i strid med
norsk lov.

Likevel pågår dette fortsatt. LO-klubbene på Aker Solutions vedtok 19.04.24 boikott av DATs
flyruter Stord-Oslo, Florø-Oslo og Røros-Oslo inntil ulovlig forhold opphører.
Røros kommune har klare bestemmelser om seriøsitet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet i sitt innkjøpsreglement datert nov. 2020 (Punkt 2.5).

Rødt Røros er kjent med at DAT har overlevert dokumentasjon til Luftfarttilsynet, og at det
pågår en sak hos dem. Alikevel er det 2 måneder siden saken ble først kjent, og i all den tid
foreligger det ingen informasjon om endring av DAT’s praksis.

Etter Rødt Røros sitt syn kan ikke Røros Kommune kjøpe tjenester hos DAT og samtidig ivareta
kommunens egne bestemmelser.

Vi har følgende spørsmål til ordførerer:

• Er ordfører enig i at DAT sin behanding av ansatte er akseptabel?
• Hvilke kommunale virkemiddel kan benyttes ovenfor DAT for å følge innkjøpsreglementet?
• Hvilke tiltak mener ordførerer kan iverksettes for å få slutt på DAT sin sosiale dumping?

Justisminister Emilie Mehl sier det er uaktuelt for den sittende regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet. Dette skriver hun i svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken etter at utsendelsen av en etiopisk kvinne nylig mislyktes. Haltbrekken spør om norske myndigheter vil følge anbefalingen fra UNHCR, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge. 

Under kan du lese spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Mehl:

Spørsmål:

Nylig ble en etiopisk kvinne forsøkt sendt ut fra Norge. Etiopiske myndigheter nektet henne å komme inn i Etiopia.
Vil norske myndigheter i lys av dette samt UNHCR sine anbefalinger om Etiopia, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge?

Svar:

Som representanten kjenner til, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere har et beskyttelsesbehov og om de er vernet mot retur til hjemlandet. Sakene vurderes ut fra søkernes individuelle anførsler opp mot flere tilgjengelige landinformasjonskilder om retursituasjonen for bestemte grupper søkere i hjemlandet. UNHCRs anbefalinger er en viktig kilde som skal veie tungt ved vurderingen, men jeg minner om at deres anbefalinger ikke er rettslig bindende for Norge.

Utlendingsmyndighetene skal gi beskyttelse til dem som har et beskyttelsesbehov. Personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov eller fordi de ikke fyller vilkårene for opphold på annet grunnlag, skal returnere til sine hjemland.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger av den enkeltes behov for beskyttelse ut fra fremsatte asylsøknader og ev. anmodninger om omgjøring.

Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.

Med hilsen
Emilie Enger Mehl

Les også:

Støtte fra 13 tidligere ministere

Dumpet i Addis Abeba

Iskald skulder fra justisministeren

Av Runar Myrnes Balto, sametingsråd (Norske Samers Riksforbund – NSR)

Samer feirer 17. mai over hele Norge. I år for første gang etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin dokumentasjon av fornorskningshistorien. Derfor håper jeg i år på en varm og inkluderende feiring fri for samehets. 

Grunnloven beskytter også samiske borgere av dette landet. Fra og med 2023 anerkjenner også grunnloven samene som urfolk. Det er selvfølgelig verdt en feiring hvert år. 

På lik linje med andre barn og unge, er også samiske barn og unge å se i gatebildet på denne dagen. Med stor stolthet bærer de sine vakreste gáktier (samiske kofter) på denne dagen. Det gjelder samer i alle aldre. Noen steder er man en blant mange gáktekledde. Andre steder er man nesten alene. 

17. mai har dessverre også vært sesong for samehets. Skrekksaken fra Bodø 2022 der en liten gutt ble hetset av en voksen, viser dette. Det handler nok om at 17. mai er en av de dagene da samer er mest synlig i det offentlige rom. Går man i samiske klær, så stikker man seg gjerne ut. 

Spesielt i byene er det mange som også nyter alkohol fra tidlig morgen. Da er det kanskje lettere å miste noe av refleksjonsevnen i gjerningsøyeblikket, og kommentarene sitter gjerne løsere. Noe er direkte hets, annet er bare forsurende. 

«Hvorfor går du med kofte og samisk flagg? Det er Norges nasjonaldag». Det er en typisk sur 17. mai-kommentar. Utsagnet er godt innenfor ytringsfriheten, men ofte sårende for de som mottar det som kan tenke at det ikke er rom for samer på denne dagen. Det er selvfølgelig lov å mene dette, men det hyggeligste er å holde det for seg selv. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvor langt den norske staten gikk i å definere bort samisk kultur fra fortellingen om fellesskapet i Norge. Samisk språk og kultur passet ikke inn, og samene skulle assimileres til å bli norske. At noen enda ser på samisk kultur som et fremmedelement på 17. mai, viser at disse holdningene ennå lever.

En flott måte å gjøre reelt forsoningsarbeidet, vil være å gi samisk kultur en naturlig plass i feiringen. Slik som NRK nå gjør når de lar Kajsa Balto synge andre verset av «Ja, vi elsker» på samisk i nasjonaldagssendingen. Det er et flott eksempel som 17. mai-komiteer kan la seg inspirere av! 

Reaksjonene på NRK sitt grep med nasjonalsangen illustrerer forresten utfordringen. Hvis man tviler på at samisk språk og samiske flagg på 17. mai kan invitere frem hets og negative ytringer, kan man bare søke opp noen av kommentarfeltene til sakene om Kajsa Balto og 17. mai. Det viser vel at vi ikke kommer helt i mål i år heller. 

Samtidig går ting fremover, og jeg er optimist med tanke på bidrag fra enkeltmennekser. De aller fleste i Norge er allerede veldig hyggelige og imøtekommende mot samer, både i hverdagen og på 17. mai. Går man i kofte så møter man sjeldent flere smil fra fremmede enn akkurat på denne dagen. Det er kjempeflott og gir god stemning!

Et annet grep er å faktisk si fra om man observerer hets. Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets. Dette er budskapet i kampanjen «Stillhet sårer» som Amnesty, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kjører. Det er spesielt relevant på en nasjonal festdag som dette. 

Mange gjør mye bra for å forebygge samehets om dagen. Finnmark fotballkrets kjører kampanjen «MII-MET-VI» for å forbygge i hets på og rundt fotballbanen. Kulturministeren har også tatt ansvar og lager i disse dager en handlingsplan mot samehets. Det er kjempefint og gode tegn i tiden. Dette er en dugnad der vi alle kan og bør bidra. 

Med ønske om en god og same-inkluderende 17. mai-feiring. Lihkku beivviin!