Politikk

Politikerpraten med Hilde

av

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (41) jobber som offshore-arbeider og er andre kandidat på Røros SVs valgliste. 

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– Jeg ville nok brukt den muligheten til å heve grunnbemanningen i 3 av våre viktigste kommunale tjenester. Helse, barnehage og skole.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Det var på tide å engasjere seg. Jeg startet litt i ungdomsårene, var med i ungdommens kommunestyre der jeg vokste opp. Så ble jeg spurt om å bli med her på Røros i 2016. Her på Røros var det kampen for en samisk barnehage avdeling, og samfunnsengasjement som førte meg inn i politikken.

– Har du noen planer for sommeren? og hvordan tilbringer du sommeren?

– I år som hvert år blir det til Skarpdalen i Tydal, sommerlandet til Essand reinbeitedistrikt. Der er det kalvmerking, og alle familiene samles der. Så går nok turen til Kysten, Nordmøre. Besøke familie og venner. Så har jeg en konfirmant iår, og Jåvva deltar i den samiske konfirmasjonen som skal være her på Røros i August. Sommeren håper jeg blir fylt med gode minner og masse bading.

Politikerpraten med Johnny

av

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Johnny Johansen (55) bor i Brekken og jobber som IKT-konsulent i Røros kommune. Johansen er tredje kandidat på Rødts valgliste.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

Hvis det var en sak jeg virkelig skulle ønske å få gjennomslag for, så må det være å få en varig endring på strømpriskrisa vi er inne i. Den er ikke så merkbar nå på sommeren med moderate strømpriser og lite behov for kraft, men prisene kommer til å stige igjen til vinteren. Da blir det økt behov for kraft og prisene vil stige deretter. 

Dette slår spesielt hard ut for innbyggere i Røros og omegn siden vi forbruker mer strøm når det er kaldt i forhold til andre deler av landet. Vi er bland de områdene i landet hvor det forbrukes mest strøm per husstand som går til oppvarming. Og siden vi har samme pris her som i varmere deler av Sør-Norge så betaler vi mer enn de som ikke bruker like mye på oppvarming. Dette slår svært skjevt ut for oss som bor i fjellregionen.

Dette kan endres på ved at Røros kommune innfører samme modell som enkelte vestlandskommuner som er deleiere i et kraftverk har gjort. Der har de egen fast lavpris for de som er fastboende i kommunen, og annen pris for den strømmen de selger til andre og ut av kommunen. Dette ville hjulpet mye på økonomien til de som allerede sliter med høy prisstigning i lokalsamfunnet ellers.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

Det som var hovedårsaken til at jeg ble politisk engasjert, var de store forskjellene vi opplever i samfunnet. Opp igjennom årene har det vært mange grupper i samfunnet som har slitt økonomisk. I lys av de siste års prisoppganger hvor alt er blitt dyrere har ikke disse gruppene fått det bedre. 

Jeg var lenge en «sofapolitiker» som ergret meg over den økonomiske urettferdigheten jeg så på nyhetssendingene, og som jeg erfarte ellers i samfunnet. Så fant jeg ut at det holdt ikke å sitte i sofaen og irritere seg, jeg måtte ta tak og engasjere meg for å prøve å gjøre noe med dette. Derfor ble jeg politisk aktiv når jeg hadde muligheten til det. Det er viktig å engasjere seg og prøve å jobbe for et samfunn man har tro på.

Det er viktig for meg å minske den markedstenkningen som rår i samfunnet i dag. Alt skal på børs og være en handelsvare, og dette bidrar til at det meste blir dyrere. Jeg ønsker at det skal bli mer styring av kapitalkreftene sånn at aleneforsørgere, minstepensjonister, trygdede og uføre får den økonomiske stabiliteten de trenger. Alle fortjener å ha økonomisk trygget og forutsigbarhet hvor enn man er på rangstigen i samfunnet.

– Har du noen planer for sommeren? og hvordan tilbringer du sommeren?

Planen for sommeren er egentlig å slappe av mest mulig, men jeg har mange jern i ilden så det blir nok litt prosjekter også. Som leder i lokallaget er det også en del å gjøre med forberedelsen av kommende valgkamp. Derfor blir det nok også litt politisk arbeid i ferieukene i tillegg.

Jeg håper uansett å få tid til å fiske i litt i Femundsmarka og i Rørosområdet. Friluftsliv er viktig for meg for å kunne koble ordentlig av. Så for meg er den beste ferien den jeg tilbringer med fiskestang i nærmeste fiskerike elv eller vann.

Politikerpraten med Mattis

av

Mattis Danielsen er 46 år, er født og oppvokst på Røros og i den sørsamiske reindriftskulturen. Til daglig jobber Danielsen blant annet med formidling, samiske kulturminneprosjekter og som vikar. 

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?

– At Røros kommune ser verdien av urørt natur i mye større grad.

Naturen er det eneste virkelige bærekraftige vi har. Derfor burde naturens premisser være førende for vår samfunnsutvikling her på fjellet.

Jeg ønsker også at den naturkompetansen som faktisk finnes her, løftes opp, og gis en reell verdi til en medvirkende nasjonal og lokal forvaltning.

Jeg ønsker at våre primærnæringer må få de beste premisser for i sluttende kunne levere våre produkter, i et mye større egenforsyning- og matsikkerhets perspektiv.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Nå føler jeg det kanskje ikke ennå som om har gått inn politikken. Men jeg tror at vi alle er nødt å tenke helt nytt og annerledes i fremtiden som kommer.

Vi må kraftsamle personer og stemmer som ønsker et reelt bærekraftig, vitalt samfunn. Som tar valg ut ifra en mye mer kollektiv tankegang, men igjen, i størst mulig grad etter naturens premisser.

Og der ønsker jeg gjerne å bidra.
Og det håper jeg at mangle flere ønsker.
For det er det som trengs.

– Hvordan tilbringer du sommeren?

– Sommeren er som regel ganske så planlagt hvert år, og er på mange sett som den perioden en har mest å gjøre.

Jeg er ute i felt(fjellet), leter og dokumenterer både kjent og ukjent historie.

Puslespillene for en mye mer sammensatt og spennende historie legges i fjellet og fjelldalen.

Nå jobber vi særlig i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, Sylan, og Skardsfjella og Hyllingsdalen verneområder.

En utrolig givende jobb, på så mange måter. En vandring i landskapet blant formødre/forfedre, i fortid, nåtid og fremtid.  En kommer tett på de eldre naturverdiene. På levd liv, og det livet som stadig eksisterer der ute, hvor byen og bygda er det perifere.

De samme premissene over tusenvis av år. 
Samtidig; ennå viktigere for fremtidens generasjoner.

Så er det jo selvsagt kalvmerkingen som oftest foregår i midten av juli. I Skarpdalen, Tydal for vårt vedkommende, som tilhører Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt).

Et meget viktig-, både næringsmessig, men også kulturelt møtepunkt, for båatsoe (det mer dekkende ordet enn det norske ‘reindrift’).

Her møtes storfamiliene, man jobber da på natten, før varme og åte gjør reinen mer utilpass.
Et av årets selvsagte milepæler.

Så fortsetter min jobb i «felt» utover høsten til snøen kommer.
Så prøver vi innimellom å smette inn en liten ferietur.
Gjerne ut mot havet, blant annet der Hildes familie har tilhold på Tustna.
Det er noe med havet altså. Med lukta og urkrafta.

Kanskje har jeg vært fisker og/ eller sjøsamisk i mitt tidligere liv.

Politikerpraten med Rune Hansén Steinnes

av

Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.

Rune Hansén Steinnes flyttet til Røros med familien i 2017. I dag jobber han som senior systemkonsulent i Ren Røros Digital AS og er 3. kandidat på SVs valgliste. 

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært? 

– Et tiltak mot fattigdom og da spesielt barne-fattigdom.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?

– Det ble for mye “klaging” rundt middagsbordet. Var på tide å gjøre noe med det.

– Hvordan tilbringer du sommeren?

– Sommeren går med til nødvendige utbedringer og oppgraderinger av hus. Vi får tid til en liten ferietur også, som heldigvis var betalt i februar!

Politikerpraten med Jon Anders

av

Jon Anders Kokkvoll (61) er tredje kandidat på Arbeiderpartiets liste på Røros. Jon Anders er daglig leder i Femundløpet og Røros Parkering.

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært? 

– Mye positivt har skjedd de 16 årene jeg har vært politisk aktiv. Nå er det fokus på Folkebad tilknyttet Verket Røros AS. Ønsker økt fokus på folkehelse. Sammenhengende tursti system rundt Gjettjønna, langs Håelva til Glomma, Floan og Kvitsanda til Doktortjønna.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken? 

– Bedre treningsvilkår for idretten i kommunen. Resultatet ble det fantastiske Verket Røros AS.

– Hvordan tilbringer du sommeren? 

– Familieferie i sør-Spania før vi gyver løs på skigardsoppsetting og ymse vaktmesterjobber for Amund og hans Komplettskigard. Innimellom kveldsjobbing for Femundløpet 2024.

Politikerpraten med Christian

av

Christian Elgaaen (SV) er 35 år, bor i Galåen og er varaordfører i Røros kommune og lektor ved Røros videregående skole. 

– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært? 

– Vi får heldigvis gjennomslag for politiske saker ofte her på Røros. To store og viktige saker er å løse klima- og naturkrisa og sørge for at ingen barn vokser opp i fattigdom. Vi må fikse begge deler.

– Hva fikk deg til å gå inn i politikken? 

– En rekke tilfeldigheter egentlig. Jeg ble spurt om å engasjere meg og stå på liste tilbake i 2014. Etter det har jeg fått mange muligheter til å være med å bestemme og påvirke, og det er et stort privilegium og tillitserklæring. Jeg har alltid hatt en interesse for politikk, men jeg drev ikke med ungdomspolitikk.

– Hvordan tilbringer du sommeren?

– I sommer skal jeg være fungerende ordfører i tre uker. Så skal jeg ha sommerferie med familien min, det gleder jeg meg skikkelig til. Håper på mye bading.

Nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett til Røros

av

En rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har foreslått en rekke tiltak for å opprette et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett: – Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros, sier varaordfører Christian Elgaaen.

Senteret skal ha ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid, og behovet for kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner, samt fornorskingen, er betydelig. Ifølge rapporten er etableringen av et slikt senter avgjørende for å øke kunnskapen om disse gruppene og motvirke hets og diskriminering.

En som sterkt argumenterer for at det foreslåtte kompetansesenteret bør lokaliseres til Røros, er varaordfører Christian Elgaaen (SV). Han hevder at Rørosregionen har en lang samisk historie og en betydelig forpliktelse til å ivareta og utvikle sørsamisk språk, kultur og næring. Videre påpeker Elgaaen at Røros blir trukket fram flere ganger i rapporten, og at det er kommet fram alvorlige og gripende fortellinger om fornorskingen fra området.

– Jeg mener, og vil jobbe for, at dette senteret må legges til Røros. Vi har sterke argumenter for å få det til, og jeg har allerede diskutert dette med politikere i SV. Jeg håper vi kan stå sammen lokalt og regionalt i arbeidet mot Stortingets behandling av rapporten, sier Christian Elgaaen.

Elgaaen trekker også fram at etableringen av et nasjonalt kompetansesenter på Røros vil bidra til å oppfylle både SVs og regjeringens mål om å fordele statlige arbeidsplasser jevnt over hele landet. Han peker på at Røros allerede har solide fagmiljøer innenfor samisk språk, kultur og formidling, og at et slikt senter vil tilføre noe nytt til regionen. Det finnes flere potensielle lokaliteter på Røros som kan huse senteret og dets aktiviteter.

– Økt kunnskap om samer og deres historie kan bidra til å motvirke og forhåpentligvis fjerne hets og diskriminering. Dette er en stor utfordring som vi må takle, og et nasjonalt kompetansesenter på Røros kan spille en viktig rolle i denne sammenhengen, påpeker Elgaaen.

Vil sikre at alle barn og unge skal kunne delta i en fritidsaktivitet

av

Kommunestyret besluttet på sist møte å bevilge 200.000 til å opprette et fritidsfond som skal sikre at alle barn og unge skal kunne kan delta på en fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes økonomi.

Forslaget kom som et tilleggsforslag fremmet av Isak V. Busch på vegne av Ap og SV.

– kommunen har en målsetting om at alle barn i kommunen skal ha mulighet til å delta i en fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes økonomi, sa Busch.

– Prisene på mat og strøm øker, og rentene går opp. Dette rammer mange barnefamilier direkte, som nå er nødt til å prioritere knallhardt. De fleste vil prioritere mat og strømregninger foran deltakeravgifter på fritidsaktiviteter. Sånn kan vi ikke ha  det, fastslo Busch.

Videre understreket ordføreren ytterligere verdien av deltagelse i fritidsaktiviteter for å motarbeide utenforskap og styrke tilhørighet.

Retningslinjer for tildelinger fra et slikt fond vil bli behandlet i en egen sak i løpet av året. 

– Det er viktig at vi får noen klare retningslinjer på  hvordan dette skal fungere i praksis, for vi ønsker  også å unngå en stigmatisering som mange føler på når de må be om hjelp. 600.000 mener vi er et forsvarlig beløp å bruke på disse tiltakene, sa  Busch.

300.000 til skolemateriell 

av

På torsdagens kommunestyremøtet ble det enstemmig vedtatt å bevilge 300.000 til innkjøp av skolemateriell.

Forslaget om bevilgningen kom som et  tilleggsforslag  fremmet av  Isak V. Busch på vegne av  Ap og SV under behandlingen av tertialrapporten. Forslaget. ble. enstemmig vedtatt.

Bevilgningen dekkes av disposisjonsfond.

– Når det gjelder skolemateriell så vet  vi at det er et  kontinuerlig  behov for å oppdatere skolemateriell, og etter fagfornyelsen fra 2020 er behovet ytterligere økt, sa Isak.

Ønsker å vedta bygge- og delingsforbud

av

I en interpellasjon til kommende kommunestyremøtet, foreslår Reidun Roland på vegne av Røroslista å vedta bygge- og delingsforbud inntil det er vedtatt en revidert arealplan: – Det er ingen skam å snu.

– I vår streben etter å få vedtatt en arealplan i 2021 ble flere områder med mange foreldete/gamle forslag om utbygging til fritidsbebyggelse tatt med, skriver Roland, – Vi hadde her for lite fokus på naturmangfold, landskap og naturtyper samt at vi var for lite fremtidsrettet mot det som skulle komme særlig på klima og miljø-området. Det virker som vi trodde vi bare kunne forbruke utmarka vår ubegrenset.

Det er ingen skam å snu
Hun skriver at feiltagelsen må rettes opp, at man må gjøre alt man kan for å ikke gjøre skaden for stor, og at det er ønskelig å ivareta det som er igjen av utmark til det beste for de som lever nå og de som kommer etter oss.

– En gammel fjellvettregel sier at det er ingen skam å snu.

Videre skriver hun at man må prøve å finne måter å stoppe dispensasjonssøknader og så mange bygge- og delingssaker som mulig inntil det foreligger en revidert arealplan.

Røroslista foreslår at det legges frem følgende sak for kommunestyret i juni 2023.

“I medhold av § 13-1 i Plan og bygningsloven vedtas bygge- og delingsforbud inntil det er vedtatt en revidert arealplan. Denne planen bør kunne behandles av kommunestyret høsten 2024.”

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.