Politikk

Redusert prosjektstøtte vedtatt

av

Formannskapet har med fire mot tre stemmer vedtatt 20.000,- kroner i støtte til forskjellige kulturprosjekt i 2024. Det hadde kommet inn søknader på 138.500,- kroner. Høyre og Senterpartiet gikk inn for å avslå alle søknadene på grunn av kommunens økonomi.

Tilskuddsordningen Prosjektstøtte skal støtte kunst- og kulturprosjekt som bidrar til kvalitet
og mangfold i Røros kommunes kunst- og kulturtilbud. Tilskuddsordningen kan søkes av
både profesjonelle kunst-/kulturaktører, lag/foreninger og institusjoner. Tiltakene skal være i
tråd med mål og tiltak i Kommunedelplan for kultur 2017 – 2029 Med kultur for kultur.

Prosjektstøtte har to årlige frister i Røros kommune. Søknadsfristen for 2. fordeling 2024 var
1.mai. Ordningen ble annonsert i lokale medier og på kommunens hjemmeside og
facebookside. Den totale budsjettrammen på tilskuddsordningen er på 40 000,-.

Reduserte tilskudd til idretten

av

Formannskapet har i dag gitt 160.000,- kroner i tilskudd til idrettsformål i 2024. Tilskuddet er lvere enn det som var satt opp som opprinnelig ramme. Reduksjonen er begrunnet med kommunens vanskelige økonomi.

Tilskudd til idrettsformål er annonsert i pressen bortsett fra Rørosnytt, samt lagt ut på kommunens hjemmeside, facebookside og instagramkonto. Søknadsfristen er 1. mai hvert år.

Det kom inn 9 søknader. Den økonomiske rammen til denne ordningen har et budsjett på 210 000,-. Det er Røros idrettsråd som leverer innstilling til hvordan disse midlene skal fordeles. Denne fordelingen skjer på bakgrunn av innrapporterte medlemstall. Av midlene er det 30 000,- som fordeles til idrettsrådet.

Dette er øremerket trener- og lederopplæring i lagene, og det enkelte
idrettslag søker idrettsrådet om midler til dette. Årets søknader fordeler seg som følger:

Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt i Formannskapet.

Ber om plan for naturmangfold

av

Formannskapet har gitt Utvalg for Kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide forslag til Kommunedelplan for naturmangfold. Planen skal være ferdigstilt innen 31.3.2026.

Røros kommune har fått penger fra Miljødirektoratet for utarbeidelse av planen og deltar i et nasjonalt nettverk for arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven. Planen skal utarbeides som en tematisk samfunnsplan.

Dette betyr at det skal utarbeides et planprogram for arbeidet som skal ligge til høring og offentlig ettersyn, det skal varsles oppstart av planarbeidet og planprogrammet skal så vedtas. Deretter utarbeides selve planen. Kommunestyret legger planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn før planen sluttvedtas.

Det er viktig at planarbeidet er godt forankret, både i kommunens administrative ledelse og blant politikerne som skal vedta planen og avgjøre hvordan den skal brukes. Det er også viktig å sørge for at planarbeidet er godt kjent blant organisasjoner og interessenter i kommunen.

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet som ligger på deres nettsider. Det anbefales at det legges vekt på å få fram informasjon om naturområder av lokal verdi som ikke fanges opp av ordinær kartlegging. Det er ingen spesielle krav til organiseringen av planarbeidet. Men basert på erfaringer anbefales det å organisere arbeidet som et prosjekt.

Arbeidet vil da bli fulgt opp gjennom arbeidsgruppe, styringsgruppe og eventuelt
referansegruppe, mens en fast saksbehandler det daglige ansvaret for framdriften. Nærmere beskrivelse av dette følger i planprogrammet.

Åpner Rørosmartnan 2025

av

Nylig presenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett. Tredje tirsdagen i februar 2025 oppfordrer Trygve Slagsvold Vedum oppfordrer han folk til å la pengene rulle under Rørosmartnan.

I tråd med kongelig resolusjon fra 1853 åpner den 170. Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, som i 2025 faller på 18. februar. Med unntak av årene 2021 og 2022 har arrangementet gått av stabelen hvert år siden 1854, og det står det respekt av!

– Jeg gleder meg veldig til å åpne Rørosmartnan! Martnan er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge med et festkledd Røros, yrende folkeliv og masse god mat, sier Trygve Slagsvold Vedum.

I forslaget til neste års statsbudsjett har vi også prioritert 2 millioner kroner til Rørosmartnan. Det er en støtte til alt det gode arbeidet som gjøres rundt Martnan, og den nasjonale betydningen Martnan har.

– Det er stor stas at statsråd Vedum prioriterer å komme på Martnan i februar! Det viser at regjeringen mener alvor når de uttaler at Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet. Det er stort for alle som er glade i Martnan. Jeg både håper og tror det kan gi finansministeren et positivt og artig avbrekk fra en travel hverdag, og at det gjør såpass inntrykk at også han kan se tilbake på vinteren 24/25 med den samme type tidsregningen vi Rørosinger bruker, når vi deler opp vinteren i «før og etter Martnan» sier ordfører Isak Veierud Busch.

Martnasgeneralen er godt fornøy med åpningstaleren av flere grunner.

– Her får vi den ene gladmeldingen etter den andre, først ved at arrangementet tildeles to millioner over statsbudsjettet, og så bekrefter finansministeren at han vil forestå den offisielle åpningen av den 170. Rørosmartnan! Dette er en stor anerkjennelse av samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre, og det understøtter statsministerens uttalelse om at Rørosmartnan er et nasjonalt anliggende, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.

Hyggelig å lese Statsbudsjettet

av

Jon Anders Kokkvoll gleder seg stort over at Femundløpet har fått plass på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I likhet med Rørosmartnan får arrangementet, som blir den største hundesportkonkurransen noen gang, 2 millioner kroner.

Femundløpet kom på statsbudsjettet for første gang i 2023, da det ble funnet plass til en bevilgning på en million kroner i revidert statsbudsjett. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å bevilge to millioner kroner til Femundløpet. Nå har Regjeringen foreslått samme bevilgning i budsjettet for 2025.

Regjeringa vil gi meir pengar til tiltak for samiske språk

av

Pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Regjeringa foreslår tolv millionar kroner ekstra til arbeidet med samiske språk, mellom anna tre millionar kroner til styrking av samiske språksenter. Totalt foreslår regjeringa 1,7 milliardar kroner til ulike samiske føremål i budsjettet.

– Samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Derfor held vi fram satsinga på språk i forslaget til statsbudsjett, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Regjeringa vidarefører òg fire millionar kroner til tiltak for samisk fjernundervisning og seks millionar til samiske læremiddel som kom inn i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringa foreslår å løyve ni millionar kroner til å betre kvaliteten på fjernundervisninga i samisk, og til å sikre at samiske elevar har tilgang til  læremiddel som er i tråd med læreplanverket.

I tillegg foreslår regjeringa at 4,1 millionar kroner går til å dekke husleige for det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det samlokaliserte bygget Čoarvemátta, som vart opna tidlegare i år.

ajegeRegjeringa vidarefører auken på 20 millionar til Sametinget frå budsjettforliket førre år. Auken er ein del av ei positiv utvikling over fleire år.

2 millioner kroner til Rørosmartnan

av

I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu. 

I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.

Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.

Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:

Tilskudd til Rørosmartnan

Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.

• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.  

• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.  

Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.

– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan».  Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.

Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros

– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros 

– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt  i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.

Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.

Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).

To rørosinger på Stortingslisten

av

Pressemelding fra SV:

Nominasjonskomiteene for SV i Trøndelag har nå sendt ut sine forslag til stortingslister på høring i organisasjonen. Frist for lokallagene til å komme med innspill er 4. oktober og listene vedtas på nominasjonsmøtet 9. november.

Nominasjonskomiteen i Sør-Trøndelag har satt sammen en liste med representanter fra 7 kommuner. Det er en forholdsvis ung liste fra 19 til 53 år, med god kjønnsbalanse og flere tillitsvalgte i fagbevegelsen.

Lista for SV i Nord-Trøndelag har representanter med ulik bakgrunn og utdanninger med god kjønnsbalanse fra 8 kommuner. Alle representerer de store eller små grupper med viktige stemmer i samfunnet og på hver sin måte representerer de SV sin politikk og satsinger i fylket vårt.

Sitater fra lederne i nominasjonskomiteene: 

– Det er veldig hyggelig at Haltbrekken ønsker gjenvalg og at alle som har uttalt seg om førsteplassen ønsker Haltbrekken på topp. Det samme gjelder Danielsen fra Røros som er en sterk og godt likt kandidat i Trøndelag. Aleem og Bergseng er mindre kjente navn, men har likevel god politisk erfaring som kommer godt med, sier leder for nominasjonskomiteen i sør, Silje Naper Salomonsen.

– For nominasjonskomiteen i Nord-Trøndelag har det vært viktig å samle hele fylket bak en felles stortingsliste. Vi er derfor stolte av å kunne legge frem en enstemmig innstilling for norddelen av fylket til høring. Listen inneholder meget sterke kandidater inn mot stortingsvalget i 2025. Velferdsstaten vil være en sentral del av valgkampen og Gudrun vil med stø hånd kunne lede denne innsatsen. Hun og Gjermund utfyller hverandre godt som toppkandidater, sier leder for nominasjonskomiteen i nord, Victoria Johansen Skjønhaug


Lista for SV i Sør-Trøndelag:

Som stortingsrepresentant, er Lars Haltbrekken (53) fortsatt svært engasjert i miljøkampen han startet som tidligere leder i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. I tillegg til å bekjempe klimakrisen og ta vare på naturen, har han også engasjert seg tungt i flere flyktninge- og asylsaker og jobber for en mer human flyktning- og asylpolitikk. Han er foreslått av flere lokallag og ønsket på topp av alle som har uttalt seg om førsteplassen. 

Det samme gjelder Hilde Marie Gaebpie Danielsen (42) som høster mye skryt for sitt arbeid som vara på Stortinget med å løfte flere viktige saker for fjellregionen og for Trøndelag. Hun kjemper for å bevare naturen og våre beiteområder for matproduksjon. Med sitt engasjement i Fosen-saken, har hun markert seg sterkt for urfolksrettigheter og jobber for å styrke samisk språk, kultur og helsetilbud i samiske områder. Hilde er i tillegg kommunestyrerepresentant for Røros SV. 

Bisma Aleem (23) er et nytt navn på lista, men til tross sin unge alder har hun rukket å få god erfaring med politikk som tidligere leder av ungdomsråd og medlem i ungdommens fylkesråd. Hun kommer fra Pakistan, har vokst opp i Leirfjord i Nordland og er nå barnevernspedagog bosatt i Trondheim. Her er hun vara til lokallagsstyret og bystyret. 

Bystyrerepresentant for Trondheim SV, Even Næss Bergseng (32) er en hjemvendt trønder som nettopp har sikret Norges første bynaturpark på Ladehalvøya gjennom sitt arbeid med kommuneplanens arealdel.

Sitater fra kandidatene på 1. og 2. plass i Sør-Trøndelag:

– Vi står foran store utfordringer. Verden og Norge trues av klimakrise og tap av natur. Kampen for å kutte utslipp og ta vare på naturen blir helt sentralt i alt vi gjør, og jeg er svært glad for at nominasjonskomiteen har gitt meg tillit til å fortsette denne kampen på Stortinget, sier Lars Haltbrekken.

– I dag øker forskjellen mellom de som har veldig mye og de som har lite. Vi har et særskilt ansvar for å sikre våre velferdstjenester slik at tilgangen er lik for alle uansett hvem man er, eller hvor man bor i landet. Rettferdig fordeling og ta vare på moder jord er for meg de to viktigste sakene som jeg vil fortsette å kjempe for, og selvsagt er det både gledelig og spennende å få fornyet tillit til å stå på stortingslisten for SV i Sør-Trøndelag, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hele lista i Sør-Trøndelag:

1. Lars Haltbrekken (1971), Oslo

2. Hilde Marie Gaebpie Danielsen (1981), Røros

3. Bisma Aleem (2001), Trondheim

4. Even Næss Bergseng (1992), Trondheim

5. Rakel T. Skårslette Trondal (1974), Malvik

6. Mona Berger (1980), Trondheim

7. Åsmund Sjøberg (1981), Selbu

8. Nora Hansen-Bergli (2004), Trondheim

9. Tord Talmo (1978), Trondheim

10. Bjørn-Andreas Sjøli (1993), Indre Fosen

11. Silje Furuhaug Sandum (1980), Trondheim

12. Christian Elgaaen (1988), Røros

13. Isabella Baptista Jørgensen (2005), Trondheim

14. Espen Tørset (1979), Orkland

15. Annbjørg Horgar (1987), Trondheim

16. Marcus Helgesson Svenning (1996), Hitra

Vond og dramatisk spareprosess

av

Det pågår en prosess i Røros kommune, som rammer både brukere, ansatte og pårørende. Kommuneledelsen og politikerne leter etter sparetiltak for å få kommuneøkonomien i balanse. Tallenes tale fra regnskapet er at det må store kutt til.

I dag var kommuneledelsen og sentrale politikere samlet på Vauldalen, der det ble framlagt en ROS-analyse /risiko og sårbarhetsanalyse) på flere av de mulige tiltakene. De mulige tiltakene ble presentert, sammen med analysen på sannsynlighet for negative konsekvenser av kutt, og alvorlighetsgraden på konsekvensene.

Innen eldreomsorgen er det allerede satt inn noen sparetiltak, og ett av dem er reduksjon av aktiviteten på dagsenteret. Nina Leer Harborg er virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester i Røros kommune, og hun beskriver en vond og dramatisk prosess.

Nina Leer Harborg intervjuet av Tore Østby

Leter etter veien ut av ROBEK på Vauldalen

av

Mandag 30. september møtes kommuneledelsen, og de fremste politikerne i Røros på Vauldalen, for å stake ut veien ut av ROBEK-lista. Den økonomiske situasjonen i kommunen er vanskelig, og veien ut kan bli lang. Resultatet av dette møtet kan bli forslag om nedleggelser på flere områder. I utgangspunktet er bare oppfylling av lærernormen oglovpålagteassistenter til elever som trenger det fredet.

Dialogkonferanse 2 er ett av to faste, forberedende møter til arbeidet med budsjett- og økonomiplanen. I år er det økonomiplan for 2025-2028 som skal vedtas. På konferansen deltar formannskapets medlemmer, i tillegg de at de partiene i kommunestyret som ikke er representert. i denne kommunestyreperioden er dette Røroslista, Rødt og Venstre. Videre deltar fire representanter fra de tillitsvalgte, kommunedirektørens ledergruppe og medlemmer av staben.

Politikerne har vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store merkostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og kontoen er i ferd med å gå tom igjen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler at Røros kommune trenger økt driftskreditt. Foto: Tore Østby

I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.

I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.

Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer, så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir igjen nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.