I sitt møte 3. mars skal formannskapspolitikerne ta stilling til fordelingen av kommunens partistøtteordning. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven. Rammen for støtteordningen i Røros i 2026 er 70 000,-kroner.
I partiloven står det at kommunen skal finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved det siste kommunevalget.
Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten. Partiloven gir ingen konkrete føringer for hvordan kommunen skal utdele partistøtten ut over at den skal være forholdsmessig etter oppslutning. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet skulle videreføres etter gammel lov. Det vil si at den samlede støtten fordeles 9/10 til stemmestøtte og 1/10 til grunnstøtte. Dette er den sammen fordelingsnøkkelen som partiloven har overfor statens utdeling av partistøtte til de nasjonale partiorganisasjonene.
Det ytes et likt kronebeløp i grunnstøtte til partiene som ved siste kommunevalg mottok minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret.
Politikerne kan ikke gjøre annet enn å stemme for en fordeling som gir seg selv ut fra valgresultat. Slik sett er den politiske behandlingen mer som en formalitet å regne.
I sitt møte tirsdag skal utvalg for helse og omsorg behandle fremtidens eldreomsorg. Oppdraget til utvalget er å finne ut hvordan penger og hender skal strekke til. Andelen av befolkningen som trenge omsorgstjenester er ventet å øke kraftig som følge av eldrebølgen, og det at gjennomsnittlig levealder øker. Det er en omsorgskrise i emning. Kommunene har ansvaret, og dette er lokalpolitikernes vanskeligste sak nå.
Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs. Det ser ut til at vi står foran en omveltning på området. Utvalgets anbefalinger vil bli lagt fram for kommunestyret, som fatter alle overordnede vedtak knyttet til dette.
Støttegruppen for Nagga Hailemichael inviterer til åpent nettmøte på Røros videregående skole klokken 15 i dag. Det er medlem i støttegruppa Lemma Dersta som har tatt initiativet til møtet.
Nagga Hailemichael lever på flukt i Kenya etter at han ble kastet ut av landet med makt. Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet kort tid etter at norsk politi satte ham igjen på flyplassen i Etiopias hovedstad Addis Abeba.
Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991. Dagens møte markerer at det har gått et år siden tvungen deportasjonen.
– I forbindelse med årets RørosMartnan, inviterer vi dere til et folkemøte klokka 15 i dag i kantina til Røros videregående skole. Der skal vi få høre en appell fra Nagga og oppdatere om situasjonen og den kommende rettssaken. Denne brutale historien kan vi ikke la gå under radaren før vi har prøvd saken i retten, sier Lemma Desta.
Av Lemma Desta , på vegne av støttegruppa til Nagga
I 23 år har Nagga Hailemchael vært en del av livet her i regionen. Han kjenner vinteren, jorda og menneskene på Røros. Likevel står han nå i en livskamp mot det norske systemet som krever både enorme krefter og en prislapp på 200 000 kroner. Har vi som lokalsamfunn råd til å se på at en av våre egne blir knust av statlig makt?
Naggas situasjon minner meg om kampen mellom David og Goliat. Det er en treffende beskrivelse. På den ene siden står en selvlært, traumatisert mann som bare ønsker ro i sjelen og retten til sin egen historie. På den andre siden står statens samlede makt, som for 23 år siden satte et stempel på ham som «ikke troverdig» – en merkelapp han har måttet bære som en tung bør siden.
Det er lett å tenke at asylsaker er noe som foregår «langt borte» i Oslo eller i store direktorater. Men dette skjer her, hos oss. Det handler om en mann som har funnet sin plass i naturen og rytmen på Røros, men som nå risikerer å miste alt fordi rettssikkerhet i praksis har fått en uoppnåelig prislapp.
Hvorfor skal vi bry oss når vi har nok med våre egne liv?
Fordi rettferdighet ikke er en kake der det blir mindre til oss hvis andre får sin del. Hvis vi aksepterer at en nabo blir fratatt sin troverdighet uten en reell sjanse til å renvaske seg, svekker vi det moralske fundamentet i vårt eget lokalmiljø.
Å kjempe mot staten i dagens politiske klima kan beskrives som å «kjempe mot fjell». Men her i fjellregionen vet vi at vi står stødigere når vi står sammen. Nagga skal prøve saken sin i retten for å få tilbake sin verdighet. Det er en kamp han ikke bør bære alene.
Når systemet blir for stort og kaldt, er det det menneskelige fellesskapet som må utgjøre forskjellen. La oss vise at i vår region betyr 23 år med naboskap mer enn et gammelt saksdokument fra et kontor i Oslo.
Striden om bruk av anbud ved tildeling av oppdrag i helsesektoren fortsetter. Nå er det innholdet i anbudsutlysningen som kommer i fokus. Lars Haltbrekken (SV) har stilt spørsmål om dette til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Vestre kan du lese i sin helhet nederst i saken.
Haltbrekken er svært kritisk til at pris i så sterk grad har vært avgjørende i anbudsrunden der Unicare Røros ble vraket som leverandør av rehabilitering av kreftsyke. Denne tildelingen ble stoppet av stortingsflertallet, og rehabiliteringen fortsetter ved Unicare Røros, gjennom at den tidligere inngåtte avtalen løper videre. Svaret fra Vestre viser at konkurransevilkårene ble endret etter utlysningen. Vestre svarer at vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått.
– I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst, skriver Vestre i svaret til Haltbrekken.
Anbyderne fikk ikke muligheten til å endre sine anbud etter at vilkårene var endret.
Spørsmål fra Haltbrekken til Vestre:
Hvordan er det forenlig med kravet til forutberegnelighet og likebehandling at Helse Midt-Norge i en anbudskonkurranse om spesialisert rehabilitering har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne, og der forløpstider – som er et direkte prisdrivende element – samtidig inngår som en del av kvalitetsvurderingen, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvalitet faktisk får reell og selvstendig betydning i slike anskaffelser?
Begrunnelse
Gjennom innsyn i anskaffelsen har det kommet frem at Helse Midt-Norge har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent i konkurransen om spesialisert rehabilitering, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne underveis i prosessen. Samtidig inngår forløpstider i kvalitetsvurderingen, til tross for at forløpslengde er det mest direkte prisdrivende elementet i tilbudene. Dette innebærer at kortere forløp gir betydelig uttelling på pris, mens eventuell reduksjon i kvalitet kun får begrenset betydning innenfor kvalitetskriteriet. Resultatet er at konkurransen i praksis favoriserer kortere og mindre ressurskrevende rehabiliteringsopphold, selv der dette kan være faglig omstridt. Dette avviker fra tilsvarende anskaffelser i Helse Sør-Øst, hvor forløpstider var fastsatt på forhånd og kvalitet ble vurdert som et selvstendig faglig kriterium innenfor en kjent vekting. Når et sentralt prisparameter både påvirker pris direkte og samtidig inngår i kvalitetsvurderingen, uten å være kommunisert, reiser det alvorlige spørsmål om forutberegnelighet, likebehandling og om leverandørene har hatt et forsvarlig grunnlag for å utforme sine tilbud.
Svar fra Vestre
Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt dette spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF, som opplyser om følgende:
Jan Christian Vestre
Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet
«I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst.
Vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått. Det fremgikk klart av tilbudene at alle leverandører hadde levert godt på kvalitet, mens det var store forskjeller i tilbudt pris. Vekting ble benyttet for å få en enhetlig og objektiv evaluering av pris og kvalitet. Dersom flere av tilbyderne ikke hadde oppfylt eller skåret lavt på kvalitetskravene, så ville kvalitet veid tyngre enn pris i evalueringen.
Kvalitet ble vurdert opp mot måloppnåelse på definerte krav som understøttet god klinisk praksis. I anskaffelsen ble det ikke åpnet for å premiere tilbud som gikk utover de forhåndsdefinerte kvalitetskravene, ettersom det ville innebære å akseptere ressursbruk som ikke er etterspurt ut fra et kost–nytteperspektiv. Når alle konkurrerende tilbud skårer godt på de oppgitte kvalitetskravene, vil pris være et viktig element som skiller tilbydere. Endelig tildeling ble fastsatt etter en samlet vurdering av alle tre tildelingskriteriene: Kvalitet, pris og lokalitet.»
Unicare Røros får fortsette med kreftrehabilitering som før. Anbudsrunden de tapte er annullert av Stortingsflertallet. Dette betyr at aktivitetsnivået ved senteret holdes på samme nivå som nå. Det betyr også at fagmiljøet på Røros er reddet.
Det er SV og Senterpartiet, som tok initiativet til en stortingsbahandling etter et representantforslag fra Maren Grøthe (Sp) og Lars Haltbrekken (SV). Forslaget ble slått sammen med andre lignende forslag fra andre områder før Stortinget sa sitt.
Den politiske prosessen startet etter at Daglig leder ved Unicare Røros Carina Ødegård Øglænd og 1. vara til Stortinget Hilde Gaebpie møttes tilfeldig på en flytur.
Det vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at det meget anerkjente tilbudet var tatt bort da Helse Mid-Norge fordelte oppgavene etter en anbudsrunde. I anbudsrunden har forutsetningene blitt endret underveis, og pris ble etter hvert vektet sterkere enn kvalitet. I beslutningsprosessen ble pris vektet 70% og kvalitet 30%,
En rekke av de som la inn anbud har derfor klaget på anbudsprosessen. Nå blir disse klagene trolig ikke vurdert.
Bak anbudstildelingen ligger et ønske om å redusere lengden på rehabiliteringstiden, og satse mer på dagtilbud. Dette ville ha ført til at flere ville fått tilbud om rehabilitering, og fått ned kostnadene for Helse Midt-Norge. Kostnadene ville gått over på NAV og kommunene, hvis færre hadde kommet seg tilbake til arbeidslivet.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) var svært kritisk til at Stortinget skulle gripe inn i en anbudsrunde. Nå sier han at Regjeringen vil følge opp vedtaket, og komme med en sak for Stortinget om hvordan det skal løses.
I kommunestyret i kveld ble Glåmos skole enstemmig vedtatt nedlagt fra 1. august 2026. Det betyr at når elevene går hjem til skoleferie i juni, kommer det ingen elever tilbake dit. I starten av møtet gjorde både Arbeiderpartiet og SV det klart at de ville gå inn for nedleggelse. Dermed var Glåmos skoles skjebne raskt forseglet. Høyre gjorde det også klart at de ville gå for nedleggelse.
Atle Femundshytten tok ordet og snakket varmt om Glåmos skole. Han sa at elevtallet nå har blitt for lavt, og at også han hadde kommet til at tiden er inne for å legge ned Glåmos skole.
Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.
Denne gangen ble saken lagt fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. I kommunedirektørens innstilling skulle Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen, og dette ble derfor endret til 1.august. Utsettelsen i oktober ga Glåmos skole et halvt år ekstra.
Kommunestyret vedtok å be Kommunedirektøren sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø, samt å sørge for et fortsatt godt samarbeid med AtB for å sikre et godt skysstilbud til alle elever.
Kommunedirektøren ble pålagt å utrede hva bygningsmassen skal brukes til.
Kommunestyret sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagaen. Under behandlingen i Formannskapet foreslo Kjell Magnus Krog å tillate at en tredjedel av de nye boligene reguleres som fritidsboliger. I Formannskapet ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.
I kveldens kommunestyremøte foreslo Per Arne Gjelsvik (V) å tillate 25% fritidsboliger. Forslaget ble forkastet med 14 mot 12 stemmer. Dermed endte det med ja til boliger, og nei til fritidsboliger i Amneushagaen.
Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.
Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.
I dag har Stortinget diskutert forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne har varslet at de har fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre, som til sammen sikrer flertallet for forslaget.
Debatten om saken er avsluttet nå. Det blir votering om saken på tirsdag.
I kveld skal skolestrukturen igjen behandles i kommunestyret. Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.
Denne gangen legges saken fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. Under forrige behandling gikk flertallet i Formannskapet inn for nedleggelse av Glåmos skole. Denne gangen går saken direkte til kommunestyret.
Hva som skjer i kveld er relativt åpent. Politikerne kan avvise saken begrunnet med at den mangler oppdatert utredning, men det er lite sannsynlig. I kommunedirektørens innstilling skal Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen. Det er ventet at det kommer forslag om å utsette nedleggelsen til en senere dato, kanskje til høsten.
Saken kommer trolig opp til votering, og det blir ingen ny utsettelse. Begrunnelsen for utsettelsen i oktober var at Arbeiderpartiet ikke hadde hatt medlemsmøte om saken. Nå er et medlemsmøte gjennomført, og etter det Rørosnytt kjenner til, vil Arbeiderpartiet stemme for nedleggelse. Om noen eller eventuelt hvor mange av Arbeiderpartiets representanter som bryter ut og stemmer nei, kan avgjøre saken. Det ligger an til en ny triller om Glåmos skole.
Denne gangen har det vært mindre vekt på økonomi. Etter alt å dømme er det svært lite å spare på en nedleggelse. Røros kommune vil miste et småskoletilskudd på 500.000,- kroner fra staten, og det blir større transportkostnader. Dette spiser opp mye av innsparingen.
Et mulig utfall om kommunen legger ned Glåmos skole, er at det etableres en privatskole på stedet. Det vil gi kommunen mulighet til overføre vedlikeholdskostnadene på bygningsmassen. Det vil imidlertid også gi kommunen en økonomisk nedtur.
Flere andre steder der privatskole har kommet i stedet for en kommunal skole, har det kostet kommunen mer enn den kommunale skolen kostet. En privatskole med et annet pedagogisk opplegg kan også tappe Røros skole for elever. I mange tilfeller viser det seg at det strømmer elever til den private skolen også fra andre deler av kommunen.
Det finnes 274 private grunnskoler i Norge. Mange av dem er etablert i bygninger som tidligere rommet kommunale skoler.
