Det blir tog, apeller og hedring av monumenter på første mai i år også. LO, AP og SV går sammen om arrangementet, som gjennomføres en time tidligere i år enn i fjor. I årets 1. maikomite sitter Christian Elgåen, Christer Tronsmed, Astrid Reistad og Elin Louise Silderen Tamnes. Rammen rundt første mai i år er blant annet streik for forskuttering av sykelønn og kamp mot svekkelse av flyruta til Røros.
1. mai-komiteen intervjuet av Tore Østby
Som vanlig er det fokus på det som skjer ute i verden under 1. maifeiringen på Røros. Vi lever i en urolig tid, og det er mye å ta av. Første maikomiteen har valgt å ha fokus på en gjenganger, som dessverre er ekstra aktuell i år.
I dag er utlysningsteksten til den nye anbudsrunden på flyruta mellom Røros og Oslo gjort kjent, og den sjokkerer mange. Kravet om nattparkert fly er tatt ut. Nattparkering på Røros, og første avgang fra Røros til Oslo er avgjørende for regulariteten, og dermed også påliteligheten.
Grunnen til at dette er så viktig, er når det er mest tåke. På Røros er det som regel om morgen tåka ligger som et teppe over flyplassen. Det er fullt mulig å ta av i tåke, men veldig krevende å lande. Går det første flyet om morgen fra Oslo til Røros, vil det statistisk føre til mange flere innstilte fly.
Nytt anbud for flyruta Røros-Oslo er utlyst, med ny anbudsperiode som vil gjelde fra 1. november 2027. Varaordfører Christian Elgaaen er sjokkert over at kravet om nattparkert fly på Røros fjernet fra utlysningsteksten. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet)
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby
Regjeringas grep med å fjerne kravet om nattparkert fly på Røros er totalt uforståelig. Utfordringer med morgentåke fører til at fly ofte kan lette, men ikke lande på Røros lufthavn. Vi vet så inderlig godt at nattparkert fly på Røros er helt avgjørende for å sikre regularitet og tillit til at morgenflyet til Oslo faktisk går. Næringslivet og andre reisende må kunne stole på dette. Jeg stiller virkelig spørsmål ved om Samferdselsdepartementet har lært noe som helst av situasjonen vi hadde for få år siden, med mange innstilte flyavganger og mye negativt rundt flyruta. Nå har tilbudet fungert godt de siste par årene, med meget høy regularitet. Det er rett og slett uholdbart at kravet om nattparkering er fjernet fra anbudsutlysningen. Dette vil vi selvfølgelig forfølge videre, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Røros kommune har eierskap i mange selskaper. I lys av flere medieoppslag den siste tiden, synes det nødvendig å presisere hva det faktisk innebærer for en kommune å være medeier i et selskap.
Det er viktig at kommunen og folkevalgte er åpen, tydelig og klar i sine forventninger til de ulike selskapene. Kommunens rolle er godt beskrevet i Røros kommune sin eierpolitikk. Der står det tydelig at kommunen skal være en aktiv og ansvarlig eier og at selskapene skal bidra til å oppfylle kommunens overordnende mål for samfunnsutvikling. Folkevalgte har et særskilt ansvar for å fastsette mål, prinsipper og rammer i kommunens eierskap. Og vi skal etterspørre resultater og sørge for at eierpolitikken følges.
Eierstyring skal imidlertid skje gjennom formelle kanaler som behandling av eiermelding i kommunestyret, og selskapenes årsmøter eller generalforsamlinger. Dette skal ikke skje i avisene, og det skal heller ikke skje basert på uformell og ufullstendig informasjon eller rykter.
Det er også viktig å forstå hva vi som medeier og folkevalgte ikke har myndighet til. Vi kan ikke og skal ikke gripe inn i enkeltsaker i et kommunalt eid selskap, vi kan ikke instruere daglig leder eller ansatte, eller overstyre styrets løpende beslutninger så lenge det er innenfor vedtatte rammer.
Dette er viktig å være tro mot, for å sikre trygghet og stabilitet i selskapene. Det er også avgjørende å huske på at selskapene kommunen har eierskap i har ansatte, kunder, samarbeidspartnere og ofte også andre eiere. Alle disse skal også behandles og ivaretas på en god måte. Når roller og ansvar holdes tydelig får vi mer ryddige prosesser, og det styrker kvaliteten i kommunens eierskap, til det beste for alle.
Sadmira Buljubasic (Ap), ordfører, Røros kommune
Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune
Røros kommune har lyst ut en stilling som avdelingsleder for Kulturskolen og Ungdommens Hus. Sammenslåing av de to stillingene er i samsvar med en bestilling vedtatt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen er pålagt å snu hver stein for å finne steder å spare penger. Det betyr blant annet at stillinger som blir ledig kanskje ikke blir utlyst, eller de blir slått sammen med en annen stilling.
Avdelingslederen for Kulturskolen og Ungdommens Hus får ansvar for resultat-, økonomi- i tillegg til personalansvar. Kulturskolen og Ungdommens Hus er begge avdelinger under virksomhet for kultur og fritid. Den nye stillingen vil være forbeholdt personer med bred kompetanse.
Det trengs kompetanse på faglig, pedagogisk og administrativ ledelse av Kulturskolen, samt kompetanse som administrativ leder av Ungdommens Hus.
Samtidig foregår stillingsanalyser i helse og omsorgssektoren. I disse analysene skal nytteverdi måles opp mot kostnad, og hvilke tjenester og bemanning som er lovpålagt.
Det blir gjennomført analyser av en rekke stillinger innen alle virksomhetsområdene i kommunen. Vikariater vurderes i forhold til om de skal lyses ut, eller ikke besettes. Resultatet kan bli at oppgavene til de som slutter blir pålagt andre ansatte.
Disse analysene startet i 2024, og fra starten fram til nå finnes 140 interne notater om stillingsanalyser i kommunens postliste. Notatene er alle sammen unntatt offentlighet på grunn av personvernet.
De fleste av Formannskapets medlemmer er skeptisk til å redusere antall kommunestyrerepresentanter i Røros. Dette avgjøres i kommunestyret, men ikke før tidligst 21. mai. Kommunestyremøtet som sto på planen 23. april er avlyst. Kommunestyrerepresentantene møtes 30. april, men da står bare økonomi på planen. Da møtes de til det første dialogmøtet, som er del av prosessen fram mot å behandle neste kommunebudsjett.
Det er kommunedirektøren som har kommet med forslag om å redusere fra 27 til 21 medlemmer i kommunestyret. Forslaget ble lagt fram etter en bestilling fra politikerne. Det var tidligere ordfører Isak V. Busch som satte snøballen i gang, i forbindelse med behandling av budsjettet for 2026. Kommunens vanskelige økonomi er bakgrunnen for at dette kommer opp. Kommunestyret har vedtatt at hver sten skal snus for å finne mulige sparetiltak.
I formannskapet i forrige uke var Oskar Tørres Lindstad (Ap) den eneste som ville utrede reduksjon i antall politikere. Han ønsket en utredning velkommen. Lindstad mente at færre kommunestyrerepresentanter vil gi bedre dynamikk i de politiske prosessene. I tillegg til å redusere antall medlemmer i kommunestyret ville Lindstad også redusere antall utvalg fra tre til to. Dette som en konsekvens av at det blir færre politikere å fordele mellom Formannskapet og komiteene.
Kjell Magnus Krog (H) var ikke enig. Han viste til at demokratiet er under press, og at bred representasjon i kommunestyret er rett og rimelig. Krog frykter større avstand mellom folk på grasrota ved innsnevring, og at det er gunstig å ha flere å fordele politiske oppgaver på.
I formannskapet stemte seks av medlemmene for å fortsette med 27 representanter. kommunestyret, og Oskar Tørres Lindstad var den eneste samstemte for å utrede spørsmålet.
Nå får politikerne god til å tenke på saken, før kommunestyremøtet.
Kommunedirektøren vurderer at det ikke lenger er behov for å opprettholde 27 kommunestyrerepresentanter i Røros. Til formannskapetsmøtet torsdag 16. april har kommunedirektøren forberedt en sak, der politikerne blir bedt om å nedbemanne i egne rekker.
Dagens antall på 27 kommunestyrerepresentanter ligger over både lovkravet og normalen for sammenlignbare kommuner. Kommunedirektøren anbefaler at Røros kommunestyre skjæres ned til 21. Minimum i følge loven for en kommune på Røros sin størrelse er 19.
Nå skal saken behandles først i Formannskapet, og deretter i kommunestyret.
I siste kommunevalg var det åtte lister som kjempet om de 27 plassene i kommunestyret. Miljøpartiet De Grønne oppnådde ikke mange nok stemmer til å komme inn. En reduksjon av antall representanter gjør nåløyet noe trangere, men det blir også litt enklere å samle nok kandidater på listene. Slik valgresultatet ble i 2023, ville de samme listene hatt representasjon som i dag, men flere av partiene ville hatt færre representanter.
De siste årene har antall aktive politikere gått ned. I den gamle utvalgsmodellen fikk flere politikere som ikke kom inn i kommunestyret politiske roller. Det var også flere politikere som var med på beslutninger. Nå tillegger alle avgjørelser enten kommunestyret, Formannskapet eller de er delegert til administrasjonen. Trenden både i Røros, og ellers i Norge er at det politiske nåløyet innsnevres.
Kommunedirektøren anbefaler ikke å gå ned på lovens minimum, for å ivareta bredde i alder, kjønn og bakgrunn.
– Ved å redusere antallet representanter i kommunestyret, vil man kunne utnytte kompetansen fra formannskapet mer effektivt. Dette kan styrke kvaliteten på de politiske beslutningene, fordi avstanden mellom utvalget som følger den daglige driften (formannskapet) og utvalget med den øverste myndigheten (kommunestyret), blir mindre, skriver kommunedirektøren i sin utredning av saken.
Et lite ris bak speilet antydes også.
– Et alternativ til å redusere antall representanter kan være å nedjustere godtgjøringssatsene for de folkevalgte.
Hver kommunestyrerepresentant koster i gjennomsnitt 18643,79 kroner i året. Besparelsene ved reduksjon av antall kommunestyrerepresentanter er beregnet slik:
• 25 kommunestyrerepresentanter: 59.885,-
• 23 kommunestyrerepresentanter: 119.771,-
• 21 kommunestyrerepresentanter: 179.656,-
• 19 kommunestyrerepresentanter: 239.542,-
Besparelsen ved å gå ned til 21 kommunestyrerepresentanter vil tilsvare en reduksjon på om lag 20% stilling i administrasjonen.
En reduksjon i antall representanter i kommunestyret kan få ringvirkninger. Kommunestyrerepresentantene som ikke sitter i Formannskapet er fordelt på komiteer. Politikerne skal også fylle flere utvalg, og representere kommunen i styrer og råd.
Det kan bli færre rundt beslutningsbordet etter neste kommunestyrevalg. Foto: Tore Østby
Holtålen kommune gjør det klart at det er uaktuelt å fortsette å støtte et verdensarvsenter på Røros. Driften av senteret har vært et spleiselag mellomTrøndelag og Innlandet fylkeskommuner og de fem kommunene Røros, Holtålen, Os, Engerdal og Tolga. En avtale om dette over flere år, går ut etter 2026.
Holtålen kommune sin økonomiske situasjon, er en del av beslutningen som er tatt om at det ikke er aktuelt for Holtålen kommune å inngå ny avtale om driftstilskudd til Verdensarvsenteret. Brevet er en oppfølging av vedtaket som ble gjort i kommunestyret i Holtålen den 10. desember 2025. Holtålen kommune mener driftsansvaret for et Verdensarvsenter ligger til staten.
Da verdensarvsenteret kom på plass i 2016 var det et krav fra Norsk institutt for kulturminneforskning at regionale og lokale aktører skulle stille opp med 40 prosent i driftstilskudd. Det utløste 60 prosent statlig finansiering. I kjølvannet av det ble det inngått en avtale om bidrag fra kommunene: Engerdal kr 68 355, Holtålen kr 85 019, Os kr 83 297, Røros kr 167 744 og Tolga kr 75 585. Totalt kr 480 000. Det er uklart hva som blir konsekvensen av at Holtålen nå trekker seg fra videre finansiering.
I 2026 fordeler Riksantikvaren 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros.
Helseministeren har i dag kommet med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan det se ut som de som jublet for vunnet redningsaksjon kan ha jublet for tidlig.
– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan de da skal berge kreftrehabiliteringen på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til Rørosnytt.
Det var høy temperatur da Stortinget diskuterte forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne varslet at de hadde fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre. I avstemmingen tirsdag 3. februar ble forslaget vedtatt. Nå kan det se ut som vedtaket blir overkjørt av helseministeren.
Fakkler utenfor Unicare Røros da Unicare tapte anbudsrunde om kreftrehabilitering. Foto: Tore Østby
Røros kommune har i kveld vedtatt å kjøpe Røros Vekst sine aksjer i Verket Røros. Kjøpet finansieres med penger fra salg av kommunale eiendommer. Dette betyr at Røros kommune øker sin eierandel i Verket. Salget av Røros Vekst sine aksjer i Verket skjer for å sikre Røros Vekst en likviditet som gjør at selskapet unngår konkurs, og gjennomfører en styrt avvikling. Videre drift er utelukket, og styret har vedtatt å gå for styrt avvikling.
Beslutningen om kjøp av aksjene i Verket Røros ble tatt etter at partiene hadde vært i gruppemøter. Flere av politikere sa at de manglet mye informasjon de trengte for ta en riktig beslutning.
Høyre, Venstre og Senterpartiet fremmet forslag om å utsette saken, for å få en ny vurdering. Kommunedirektøren konfererte da med sine medarbeidere, for å klargjøre om de hadde mulighet til å få fram mer informasjon. Konklusjonen ble at de ikke hadde mulighet til å ta det oppdraget. Da ba Kjell Magnus Krog (H) om nytt gruppemøte.
Etter det ble utsettelsesforslaget opprettholdt, men kommunedirektøren fikk i oppdrag å be styret i Røros Vekst legge fram mer informasjon Utsettelsesforslaget falt med 12 mot 15 stemmer.
Røros Vekst ble etablert i 1991. Selskapet driver med utleie av egen og leid eiendom. Røros vekst eier industrilokalene som Røros Dører og vinduer. Røros kommune eier 44,9% av aksjene i Røros Vekst. De andre eierne er Rørosbanken, Ren Røros og Johan Kjellmark.
Til slutt ble det vedtatt at kommunedirektøren bes gjennomføre kjøp av aksjene som eies av Røros Vekst AS i Verket Røros AS for en samlet kjøpesum på 550 000 kroner. Kjøpet dekkes ved bruk av fritt investeringsfond. Årets investeringsbudsjett oppdateres tilsvarende.
Kjøp av aksjer krever disponering av kroner 550 000 av kommunens frie investeringsmidler. Dette er midler som kommer fra salg av eiendom. Midlene kan alternativt brukes til å gjennomføre andre investeringer eller å redusere låneopptak på andre investeringer. Beløpet vurderes som såpass begrenset at en disponering til kjøp av aksjer i denne saken ikke i betydelig grad påvirker kommunens investeringsbudsjett.
