Holder stand på Statsbudsjettet

I 2024 sto jubelen i taket hos arrangøren da det ble kjent at Rørosmartnan skulle få 2 millioner kroner over det reviderte statsbudsjettet. Det samme beløpet ble satt av til Rørosmartnan i 2025, og i Regjeringens forslag til budsjett for 2026 ligger det nye to millioner kroner.

Om de andre partiene ikke setter ned foten i budsjettforhandlingene, gått det mot Hat-trich for Rørosmartnan på Statsbudsjettet.

Tilskuddet gir ikke bare penger i kassa, det er bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og som ivaretaker av en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Stolpejakt på statsbudsjettet

Friluftsliv skal vere for alle. Frå 2026 får Foreningen Stolpejakten to millionar kroner i årleg driftstilskot frå regjeringa.

– Stolpejakten er eit lågterskeltilbod som gjer det lett å kome seg ut i nærmiljøet. Det bidreg til at fleire finn glede i friluftsliv og fysisk aktivitet, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Stolpejakten har vorte ein populær aktivitet. Poenget er å finne og registrere stolpar som er plasserte rundt i lokalsamfunnet, til fots, på sykkel eller med rullestol. Aktiviteten passar for alle, uansett alder eller funksjonsevne.

– Mange som tidlegare var lite aktive, har fått betre helse og større sosialt fellesskap gjennom Stolpejakten. Difor vil vi sikre stabil drift og vidare utvikling, slik at endå fleire kan bli med, seier statsråden.

Med slik driftsstøtte legg regjeringa til rette for at friluftslivet skal vere nært, enkelt og tilgjengeleg for alle.

Ingen flyplass – ingen fabrikk

Fabrikksjef i Flokk Ottar Tollan er oppgitt over Civitas utspill om at en rekke flyplasser bør legges ned. Civita er en aktiv samfunnsdebattant som arbeider for å få oppslutning om liberale verdier. Civita er eid av bedrifter. Den største eieren er Ferd, som har bygd opp sin formue på salg av tobakk.

I begynnelsen av måneden kom Civita med en rapport, som foreslår nedlegging av Røros Lufthavn og 6–8 distriktsflyplasser. I følge Civita vil staten spare nær en milliard kroner årlig på en slik nedleggelse.

De fleste politiske partier har tatt avstand fra rapporten, som misvisende og mangelfull. Fabrikksjef ved Flokks fabrikk på Røros, Ottar Tollan er lite imponert over Civitarapporten. Tollan sier det ikke ville vært noen Flokk-fabrikk på Røros uten flyplassen.

Ottar Tollan intervjuet av Tore Østby

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Mobildekning ved strømbrudd

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Vi må få bedre og lengre batteridrift på basestasjoner for mobilnettet. I forbindelse med strømbruddene i helga opplevde vi at mobildekningen etter hvert forsvant, og for mange varte denne situasjonen lenge. Dette har selvsagt et stort alvorlig potensial, knyttet til liv og helse, beredskap, sikkerhet og hverdagen vår.

Jeg har en klar forventning om, og vil jobbe politisk for at basestasjoner i kommunene i regionen blir utstyrt med batterier eller andre løsninger som kan sørge for dekning ved strømbrudd betydelig lengre enn to til fire timer. Ingen basestasjoner har etter det jeg kjenner til dette i dag. Slik kan vi ikke ha det.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) har en ordning kalt «forsterket ekom». I denne ordningen bevilges det penger over statsbudsjettet til etablering av systemer som sikrer nødstrøm i 72 timer til basestasjoner i et utvalgt område i kommunen. Slik kan både kommunens kriseledelse, innbyggere og besøkende få dekning ved langvarig strømbrudd. Holtålen og Tydal står allerede på lista over kommuner hvor dette planlegges. Det er bra, og flere kommuner må så raskt som mulig bli med.

Bevilgningene til «forsterket ekom» må styrkes fra Stortinget, slik at systemene for dette kommer på plass over hele landet så raskt som mulig. Sårbarheten og risikoen i å la denne satsningen ta svært mange år er altfor stor. I tillegg må driftstiden på basestasjoner ved strømbrudd generelt økes.

Alt dette, og enda mer, er helt nødvendig for vår felles sikkerhet og beredskap i framtida.

Christian Elgaaen

fungerende ordfører Røros kommune

Inn i kommunalkomiteen

Isak V Busch går inn i komiteen for kommunal og forvaltning på Stortinget, Det er klart etter at Arbeiderpartiets nye stortingsgruppe 2025-2029 på gruppemøte har foretatt konstituering og fordelt alle 53 representanter på ulike fraksjoner og komiteer i Stortinget.

Valgkomiteens leder, partisekretær Kari-Anne Opsal, la frem en enstemmig liste som ble valgt.

– Jeg er stolt over å få jobbe sammen med et så sterkt lag med dyktige Arbeiderparti-representanter her på Stortinget. Gruppa har en svært bred erfaring, både når det gjelder alder, bakgrunn, utdanning og arbeidserfaring. Vi skal bruke all den kunnskapen og kreftene til å jobbe sammen for trygghet i en urolig tid med gode løsninger for landet, sier parlamentarisk leder Tonje Brenna.

– Stortinget blir enda viktigere i denne perioden. Vi har derfor satt sammen gode lag som kan fortsette det gode lagarbeidet på Stortinget. Det er en stor kabal som skal gå opp, og vi mener dette laget vil kunne gjennomføre politikken vi gikk til valg på om trygghet for folk i hele landet, sier partisekretær i Arbeiderpartiet og leder av valgkomiteenKari-Anne Opsal.

Arbeiderpartiets parlamentariske ledelse:

  • Leder: Tonje Brenna
  • Nestleder:  Rune Støstad
  • Nestleder: Tuva Moflag 
  • Medlem av arbeidsutvalget: Linda Monsen Merkesdal

Arbeiderpartiets fraksjonsledere: 

  • Fraksjonsleder for finans (leder av komiteen): Tuva Moflag
  • Fraksjonsleder for utenriks og forsvar (1.nestleder i komiteen): Nils-Ole Foshaug
  • Fraksjonsleder for næring (leder av komiteen): Rune Støstad
  • Fraksjonsleder for energi og miljø (leder av komiteen): Mani Hussaini
  • Fraksjonsleder for justis (1.nestleder i komiteen): Even Eriksen
  • Fraksjonsleder for arbeid og sosial (2.nestleder i komiteen): Elise Waagen
  • Fraksjonsleder for helse og omsorg (2.nestleder i komiteen): Truls Vasvik
  • Fraksjonsleder for utdanning og forskning: Åse Kristin Ask Bakke
  • Fraksjonsleder for familie og kultur (leder av komiteen): Bente Estil
  • Fraksjonsleder for kontroll og konstitusjon (1.nestleder i komiteen): Sverre Myrli  
  • Fraksjonsleder for kommunal og forvaltning (2.nestleder i komiteen): Sigurd Rafaelsen
  • Fraksjonsleder for transport og kommunikasjon 1.nestleder i komiteen): Kamzy Gunaratnam

Hele fordelingen av fraksjonsledere og representanter på komiteer er å finne her:https://www.arbeiderpartiet.no/aktuelt/arbeiderpartiets-stortingsgruppe-2025-2029/

Skal fortsatt være mye på Røros

Nå er Kjetil Reinskou både byrådsleder og finansbyråd i Trondheim. Han er i gang som settebyrådsleder i Trondheim. Utnevnelsen kom brått på, da Kristian Dahlberg Hauge valgte å få av som byrådsleder av personlige årsaker. Planen er at Reinskou skal utnevnes som fast byrådsleder om kort tid. Som byrådsleder ønsker Reinskou å arbeide for at Trondheim skal bli en by der de som vil skape noe får gode kår.

Reinskou kom inn som byråd for økonomi, og han har fått mye ros for måten han har taklet den oppgaven. I en periode fremover skal han ha to roller. Det forhindrer ikke at planen er å fortsette å være mye på Røros.

Kjetil Reinskou intervjuet av Tore Østby

Tar over som byrådsleder i Trondheim

Kjetil Reinskou tar over som byrådsleder i Trondheim. Høyrepolitikeren med lang fartstid på Røros tar over etter Kristian Dahlberg Hauge, som går av på grunn av personlige forhold. Dahlberg Hauge var medlem i Fremskrittspartiet frem til han meldte seg inn i Høyre samme år som han ble Byrådsleder

Kjetil Reinskou er dermed Trondheims andre byrådsleder etter at byen gikk over til parlamentarisme. Byrådet er satt sammen av politikere fra Høyre, MDG og Venstre i fjor.

Han kom inn i byrådet som finansbyråd. Na tar han steget opp til toppen. Reinskou markerte seg sterkt blant annet i oppvasken etter Ski-VM, etter at arrangementet gikk med store underskudd.

Kjetil Reinskou har lang fartstid på Røros. Han var banksjef i Fokus Bank (Senere Danske Bank) og assisterende banksjef i Rørosbanken. Reinskou var økonomi- og ettermarkedssjef i Slettum Bil fra 2010 til 2011, næringssjef i Røros kommune fra 2011 til 2014, og daglig leder i Røros F&B Group (merkevaren Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk) fra oppstarten i 2014 til 2017.

Varm velkomst på Røros lufthavn

Heidi Greni (Sp) har forlatt Stortinget etter 14 år og 286 dager som stortingsrepresentant. I kveld ble hun mottatt med applaus og blomster fra partifeller på Røros lufthavn. Nå sitter hun på med sine partifeller fra Holtålen, der hun nå er vararepresentant til kommunestyret.

I dag ble hun møtt av partifeller fra Røros, Os og Holtålen på flyplassen. Partikollegene møtte opp med blomster, gaver, applaus og gode ord.

Heidi Greni kom inn som fast representant, da Ola Borten Moe gikk inn i regjeringen Stoltenberg 4. mars 2011. Etter det har hun sittet i to hele perioder. Til valget i høst tapte hun nominasjonskampen i Sør-Trøndelag Senterparti mot Maren Grøthe fra Hølonda, som nå går på sin første periode som stortingsrepresentant.

Ja til rekreasjonsløype  for snøscooter

Leserinnlegg av Srein Petter Haugen

Rekreasjonsløype for snøscooter er en omstridt sak og vil alltid være det. Det er forståelig at dette er en omstridt sak.  Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. I en kommune som Røros kommune er hensyn som natur, reindrift og ro i naturen  noe skal veies opp mot næringsliv, bolyst og fremtidstro. Jeg har tro på at det er plass til alle selv om det evt kommer en rekreasjonsløype for snøscooter en gang i fremtiden.

Jeg er helt enig med de som mener at vi må ta vare på mer natur. Det er derfor jeg også har stemt mot flere hyttefelt i kommunen. Allikevel velger jeg å være for rekreasjonsløype for snøscooter. Dette fordi jeg mener et hyltefelt og en rekreasjonsløype for snøscooter ikke kan sammenlignes. Et hyttefelt står der hele året, mens en rekreasjonsløype kun står der når det er snø. Når snøen tiner forsvinner også rekreasjonsløypen for snøscooter.

For min del er det to hensyn som taler for en rekreasjonsløype for snøscooter.

Det første hensynet er hensynet til de som ikke kommer seg ut i naturen av egen maskin. Det kan være eldre som er dårlig til beins eller har andre plager at de ikke kan ta del i friluftslivet av egen maskin. Eller folk som har en funksjonsnedsettelse som gjør at de ikke kommer ut i naturen av egen maskin, men er avhengig av motorisert kjøretøy for å komme seg ut.

La meg ta et eksempel. En eldre person som har vært i skogen hele sitt yngre liv, men som nå som ikke klarer å komme seg ut på egen maskin pga alderdom. Med en scooterled kan f.eks et barn eller barnebarn ta med seg bestemor eller bestefar på en søndagstur. Der de kan koke en skvett bålkaffe eller kjøre til en kafe langs løypa og kjøpe seg en kopp kaffe, et kakestykke eller andre godsaker i en kafe drevet av et lag eller forening. Eller de kan ta en helg der de kan kjøre til et sted og overnatte i lavo med lokal mat og drikke. Tenk deg for en livskvalitet det vil være for den enkelte. Eller med sånn led vil også folk med nedsatt funksjonsevne kunne ta del i de samme godene. Da vil de kunne kjøpe et kort, leie en scooter og komme seg ut. Dette uten å måtte søke om tillatelse og vente i spenning på om de får ja eller nei.

Det andre argumentet mitt er at vi ser at næringslivet etterspør mer aktivitet. Turismen utvikler seg også. Dette gjør at vi må omstille oss og finne nye former for turisme. Her vil en scooterled være et kjærkomment supplement. Hotellene kan tilby pakker med scootersafari med overnatting, servering av lokal mat og drikke. Flere folk på hotellene betyr mer handel i gatene som igjen er positivt for handelen på Røros og bevaring av det sentrum vi er så stolte av. Vi vet at aktivitet avler akrivitet. Kort sagt, dette er positivt for næringslivet på  Røros.

Vi har også en flyplass der vi kan frakte grupper inn som da kan dra på scootersafari ut i naturen til et evt blånisseland der de får servering av blånisser med overnatting for så tilbake med fly neste dag. Dette vil bli en helt ny næring på Røros med de inntektene det medfører. 

På svenks side så generer scooteraktiviteten en omsetnig på over 1 mrd kroner. Hvis vi kunne fått noe av de pengene her hos oss på Røros så hadde et vært veldig bra for alle sammen.

Derfor håper jeg at jeg kan få med meg kommunestyret på Røros til å få en sak på bordet om rekreasjonsløype for snøscooter på Røros til politisk behandling. Det er gjort et formidabelt forarbeid av vinterled as. Da vil folk gjennom høringsinnspill kunne si hva de mener. Det vil være en demokratisk måte og avgjøre en slik sak på, fordi i en slik sak må folk få komme til uttrykk hva de mener. 

Etter at jeg gikk ut med utspillet med å børste støvet av scooterled planene så har det vært mye tilbakemelding. Jeg vil si 95% av tilbakemeldingene har vært veldig positive. Spesielt fra ungdommen. Og det er ungdommen og kommende generasjoner vi skal tenke langsiktig for.

Mvh 

Stein Petter Haugen

Uanhengig kommunestyrerepresentant Røros