Glad pantesystemet er reddet

En ny forordning fra EU skal innføres, og den norske panteordningen på flasker og bokser passer ikke inn. Nå er det klart at forordningen innføres i Norge med fullt unntak fra fororordningen om drikkevareemballasje fra 2030 til 2035. Dette er i tråd med hva Miljødirektoratet har anbefalt. Det åpnes for at unntaket kan fornyes hvert femte år. I praksis innebærer det at vi fortsetter med panteordningen som i dag.

Salgsleder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk Per Grindstad med brus i pantbare bokser. Foto: Tore Østby

– EUs emballasjeforordning skal bidra til en mer bærekraftig og sirkulær verdikjede for emballasje. Regelverket vil blant annet gi oss mindre unødvendig emballasje i hverdagen som igjen er bra for klima og miljø. Norge har verdens beste panteordning, og jeg er glad den overlever innføringen av det nye EU-direktivet, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.

Det har i prosessen vært et tett samarbeid mellom myndighetene og bransjene for å ivareta det norske pantesystemet. Den nye forordningen forandrer embaleringen av en rekke produkter. Isak V. Busch mener forordningen er et skritt i riktig retning.

– Det vi oppnår med dette, er at det blir mindre bruk av unødig emballasje i hverdagen, samtidig som at vi holder på det som er noe av det beste fra den norske resirkuleringsordninga. Hurra for begge deler! sier Isak V. Busch,

Tilskudd til Røros utløste ny støtteordning

Røros kommune fikk 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte. Det la grunnlaget for et innovasjonsprosjekt med støtte fra Forskningsrådet på nær 25 millioner. Nå er Regional kvalifiseringsstøtte åpen for nye søkere, med søknadsfrist 25. mars.

– Støtten fra Regionalt forskningsfond var utløsende for vårt prosjekt. Den gjorde at vi kunne modne idéen og etablere partnerskapet som senere fikk gjennomslag i Forskningsrådet, sier forsker Trond Halvorsen i Sintef Digital.

Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital.
Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital. Foto: Bjørg Lindstad.

Regional kvalifiseringsstøtte finansieres og forvaltes av Trøndelag fylkeskommune gjennom Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Fra kvalifiseringsstøtte til nasjonal storsatsing

Høsten 2024 fikk Røros kommune, i samarbeid med SINTEF Digital 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte fra fylkeskommunen. Målet var å teste hvordan droner kan brukes i helse- og omsorgstjenestene.

Gjennom prosjektet kom SINTEF tett på ulike tjenesteområder, og så raskt nye muligheter. Sammen med kommunen utviklet de ideen videre og søkte støtte til et større forskningsprosjekt om droner i kommunal brann- og redningstjeneste. I den nye søknaden deltok også kommunene Holtålen, Os og Ringebu, og SINTEF søkte på vegne av partnerne.

21,5 millioner i støtte – kommunene får 30 prosent

Forskningsrådet innvilget søknad til videreføring av prosjektet. Det har et totalbudsjett på 24,8 millioner kroner, hvor 21,5 millioner kommer fra Forskningsrådet. Rundt 30 prosent går direkte til kommunene.

Et viktig tema i prosjektet er hvordan kommuner kan samarbeide bedre for å bruke dronekapasiteten mer effektivt. Tanken er at brann- og redningstjenesten også skal kunne utføre oppdrag for helse- og omsorgstjenesten og driftsteknisk avdeling, slik at både utstyret og pilotkompetansen brukes oftere.

Røros er allerede en av landets mest aktive kommuner innen dronebruk i offentlig sektor. Sammen med SINTEF og droneselskapet Aviant tester de blant annet mat- og medisinleveranser i distriktene.

Ny utlysning – søknadsfrist 25. mars

– Regional kvalifiseringsstøtte kan være første steg mot større forskningsprosjekter. Små midler i tidlig fase kan gi store ringvirkninger når prosjektene modnes og får flere partnere med på laget, sier Linda Bye, sekretariatsleder i Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Nå er vårens utlysning åpen. Bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter i Trøndelag kan søke støtte for å utvikle ny kunnskap, samt teste og verifisere nye og bærekraftige løsninger.

Kommunestyret oppretter samisk utvalg

Torsdag kommer Røros kommunestyre til å vedta opprettelse av Rossen moenehtse – Samisk utvalg i Røros. Et enstemmig formannskap sluttet opp om et forslag om dette fra kommunedirektøren, og det vil være en sensasjon om dette ikke blir vedtatt i kommunestyremøtet torsdag.

Kommunedirektøren ser et behov for å ha et samisk rådgivende organ. Dette er spesielt
viktig for Røros som samisk forvaltningskommune. Det er også spesielt viktig i saker der det
må vurderes om konsultasjonsplikten kan bli aktuell.

Røros kommune har opprettet Internasjonalt råd og Samisk faggruppe. Slike utvalg er ikke lovpålagte, men kommunedirektøren mener det er hensiktsmessig å ha et organ å
forholde seg til i flere saker som kommer opp.

Valg av medlemmer skjer også i kommunestyret.


Dette er forslaget til vedtak utarbeidet av kommunedirektøren og støttet av Formannskapet:

  1. Røros kommune oppretter et eget rådgivende organ for samiske saker – Rossen
    moenehtse – samisk utvalg i Røros.
  2. Utvalget skal behandle saker med samiske interesser
  3. Utvalgets leder eller dens stedfortreder har talerett i saker i kommunestyret der utvalget
    har gitt skriftlig uttalelse.
  4. Utvalget skal bestå av 5 medlemmer og varamedlemmer som velges av kommunestyret.
    Medlemmene skal være innbyggere i ulike livsfaser, og man skal legge vekt
    på kjønnsbalanse
  5. Kommunestyret velger leder og nestleder
    Kommunestyret velger ett medlem med varamedlem. Både medlemmet og varamedlemmet bør være faste representanter i kommunestyret.
    De øvrige medlemmene med varamedlemmer kan foreslås av:
     Reindriftsorganisasjonene
     Samisk foreldregruppe
     Aajege – samisk språk og kultursenter
     Eller andre samiske organisasjoner
  6. Sekretærfunksjonen ivaretas av administrasjonen
  7. Utvalget følger satsene i reglement for godtgjøring til folkevalgte. Møtegodtgjørelse føres
    etter samme lønnsart som de øvrige rådene.
  8. Det innvalgte medlemmet fra kommunestyret deltar ikke under utvalgets behandling av
    konsultasjoner.

Kvart million til rekruttering

Samarbeidspartene i regionen får 250 000 kroner til styrket rekruttering i helse- og oppvekstfag. Det er Trøndelag fylkeskommune som har innvilget kr. 250 000 kroner til Fagopplæring i Fjellregionen for et omfattende samarbeidstiltak som skal styrke rekruttering, motivasjon og gjennomføring i helse- og oppvekstfagene på Røros og i nabokommunene. Midlene gis gjennom tilskuddsordningen Samfunnskontrakten, og prosjektet gjennomføres i 2026.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Fagopplæring i Fjellregionen, Nav Røros, Os og Holtålen, Røros kommune og Røros videregående skole. Søknaden peker på både økende behov for fagarbeidere og utfordringer med rekruttering og gjennomføring i utdanningsløpet.

Vil styrke hele utdanningsløpet

Tiltakene skal favne både ungdomsskoleelever, elever på videregående skole og lærlinger, og inkluderer bl.a. karrieredager, yrkesorientering, faste samarbeidsmøter, tettere dialog med elever, utvidet samarbeid med NAV og økt praksis ute i bedrift gjennom hele skoleløpet.

– Vi ser et tydelig behov for å skape mer forutsigbare løp for ungdom som vurderer helse- og oppvekstfag. Med dette prosjektet kan vi jobbe systematisk med hele kjeden – fra ungdomsskole til fagbrev, sier prosjektleder ved Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes.

Nav Røros: – Tidlig innsats kan hindre frafall

Nav blir en viktig del av prosjektets arbeid med tidlig identifisering av elever som står i fare for å falle ut.

– Vi vet at tidlig innsats virker. Når skoler, opplæringskontor og Nav samarbeider tett, blir det enklere å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Dette prosjektet gir oss strukturen vi trenger, sier veileder Nav Røros, Os og Holtålen, Ola Kirkhus.

Røros kommune: – Helt avgjørende for framtidig bemanning

Kommunal sektor i hele fjellregionen melder om økende behov for fagarbeidere.

– Dette tilskuddet er svært viktig for oss. Kommunen står foran store rekrutteringsutfordringer, og tiltak som skaper interesse og stolthet rundt fagene er helt nødvendige. Vi ønsker å vise ungdom at det finnes trygge, meningsfulle og stabile jobber her i regionen,» sier kommunalsjef oppvekst og inkludering i Røros kommune, Ingvild Prøsch-Moen.

Kommunen er blant aktørene som vil bidra på karrieredager, ekskursjoner og i faste møtepunkter mellom skole og praksisfelt.

Røros videregående skole: – Mer praksis og bedre oppfølging

Røros videregående skole vil også få sentrale roller i prosjektet, særlig knyttet til å gjøre praksis mer integrert i skolehverdagen.

– Vi har allerede hatt gode erfaringer med karrieredager og vårt tette samarbeid med lokalt- og regionalt næringsliv. Midlene gjør det mulig å videreutvikle dette og sikre tettere kontakt mellom elever, lærere og praksisfeltet,» sier rektor ved Røros VGS, Martin Løvø.

Skolen trekker særlig frem betydningen av de planlagte dialogsamtalene som skal gjennomføres med alle elever på Vg1 og Vg2.

Krever avtaler og tett oppfølging

Tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen presiserer at prosjektet forutsetter formelle avtaler med både Nav og kommunen, og at midlene vil bli fulgt opp gjennom rapportering og oppfølgingsbesøk.

Prosjektet skal evalueres i november 2026, og resultater deles i relevante regionale og fylkeskommunale fora.

En kraftfull satsing for hele regionen

Samlet sett representerer tiltakene en av de mest omfattende satsingene på rekruttering til helse- og oppvekstfag i fjellregionen.

– Dette er en kraftfull og målrettet satsing som vil gi varig verdi for ungdom, arbeidsliv og lokalsamfunn. Vi er svært glade for at fylkeskommunen har tro på arbeidet vårt, sier prosjektleder Sandnes i Fagopplæring i Fjellregionen.

Ja til salg av kommunale boliger

Formannskapet slutter enstemming opp om salg av flere kommunale boliger. Det er kommunestyret som avgjør saken endelig i sitt møte 26. mars. Det vil være en stor overaskelse, om saken stoppes i kommunens øverste organ.

Det har lenge vært snakket at Røros kommune stitter på for mye eiendom. Flere kommunestyrer har vedtatt at salg skal utredes. I det nyeste vedtaket, som ligger til grunn for det som skjer nå, er “Kommunestyret ber om at det legges frem egen sak om salg av kommunale boliger i 2026”. Denne saken er oppfølging av vedtaket.

Det var kommunedirektørens forslag som fikk støtte i Formannskapet. Innstillingen er at Kommunedirektøren gis mandat til å selge følgende eiendommer:
– tre leiligheter i Brekken
– to 2 -mannsboliger i Glåmos
– to rekkehusleiligheter i Røros
– Strømmehagaen

Ved å selge utleieboliger mister kommunen leieinntekter, men blir samtidig kvitt vedlikeholdskostnader. De mange eiendommene binder opp mye kapital, og salget vil bidra til å redusere den kommunale gjelden.

– Å ha flere boliger og bygninger enn det som er behovet er kostbart og krever mye vedlikehold. Ledige boliger vil fortsatt ha løpende utgifter og krever tilsyn og vedlikehold, skriver kommunedirektøren i saksutredningen.

I 2025 ble det solgt til sammen 24 boenheter med Søsterhjemmet og boliger i Langseth. Noe av bygningsmassen som selges, ble innkjøpt for å dekke konkrete behov, som senere har falt bort.

Vil selge seg ut av Røros Tomteselskap

Rørosbanken har informert kommuneledelsen om at de vil selge sine aksjer i Røros tomteselskap. Ordføreren orienterte i dag formannskapet om dette, og varslet at politikerne må ta stilling til alternativene som foreligger.

Det er trolig to alternativer som peker seg ut. Enten skal hele selskapet selges til andre eiere, eller så kjøper Røros kommune Rørosbankens aksjer. Det er antydet at prislappen i såfall vil være om lag 4 millioner kroner.

Røros kommune eier fra før 60 % av aksjene. Rørosbanken sitter med 40%. Det er ingen andre eiere. Formannskapet ba i dag Kommunedirektøren utrede saken og legge den fram for politisk behandling.

Et salg av Røros Tomteselskap til nye eiere vil kunne gi kommunen inntekter. Hvor mye avhenger av prisen.

Røros Tomteselskap ble etablert i 1979. Tomteselskapets formål er å erverve arealer i Røros og gjøre disse byggeklare for bolig og /eller industri. Disponere kommunale tomtearealer og gjøre disse byggeklare for bolig og/eller industri.

Tomteselskapet fremstår som et solid selskap med driftsinntekter i 2024 på 10 millioner kroner. Røros Tomteselskap har aldri hatt høyere omsetning enn i 2024. Selskapet hadde eiendeler verdsatt til 15 millioner, og en egenkapital på 9 millioner kroner ved utgangen av 2024. Rørosnytt kjenner ikke regnskapstallene for 2025.

Går inn i norsk/svensk fellesråd

Formannskapet gikk i dag enstemmig inn for at Røros skal gå inn som medlemskommune i Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland/Härjedalen. Kommer kommunestyret til samme konklusjon skal medlemskapet være på plass fra 1. januar 2027.

Røros kommune har blitt invitert til å bli medlem i Fellesrådet for Trøndelag og Jämtland/Härjedalensom er en ideell forening som samler offentlige
aktører på begge sider av den svensk-norske grensen. Fellesrådet arbeider for å styrke
samarbeidet mellom Trøndelag i Norge og Jämtland Härjedalen i Sverige. Rådet er et av
nordisk ministerråds grensekomiteer.

Rådet fungerer som en møteplass for samarbeid, og skal bidra med kunnskap, kontakter og
ressurser, samt ta initiativ til felles tiltak for økt konkurransekraft og bærekraftig utvikling i
grenseregionen. Rådet arbeider også for å styrke beredskap og sikkerhet over grensen, noe
som har blitt mer viktig med et forverret sikkerhetsbildet globalt og når samtlige nordiske land nå er NATO-medlemmer.

Årlig kostnad for medlemsskap er et fastbeløp på 25 000 svenske kroner + innbyggertillegg,
som for Røros utgjør 14 000 svenske kroner. Samlet kostnad vil dermed være 39 000
svenske kroner per år.

Flere Trøndeske kommuner har allerede blitt medlemmer. Levanger kommune, Meråker kommune, Trondheim kommune, Verdal kommune, Lierne kommune, Ørland kommune og Trøndelag fylkeskommune er meldlemmer fra norsk side. Krokoms kommun, Härjedalens kommun, Åre kommun, Östersunds kommun og Region Jämtland Härjedalen er de svenske medlemmene.

Enstemmig ja til folkehøyskolen

Røros folkehøyskole ønsker å etablere seg på Røros og skal søke departementet om godkjenning og støtte til prosjektet. For etablering har de forespurt Røros kommune om å leie Øya barnehage til undervisningslokale. Før stiftelsen sender søknad må de ha en intensjonsavtale på plass som følger søknaden. Torsdag skal Formannskapet ta stilling til forespørselen om en intensjonsavtale. Et enstemmig formannskap sa i dag ja til å inngå en intensjonsavtale.

Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som større barn er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby

Øya barnehage flytter sammen med Kvitsanda barnehage til nye Luvlege/ Ysterhagaen fra nytt barnehageår 2026 (august). Etter det ønsker Stenbråttet barnehage (Den private barnehagen i Gjøsvika) å leie Øya en kortere periode da de skal pusse opp egne lokaler. Utover dette er det ikke tatt noen avklaringer på videre bruk av lokalene eller området. 

Komunedirektøren skriver i sin vurdering av saken at en intensjonsavtale forutsetter leieinntekter som dekker driftskostnadene knyttet til bygget. Utover antydes en opptrapping på husleie for å hjelpe en folkehøyskole i startfasen hvor det er en del etableringskostnader. Etter hvert forutsettes det en husleie på tilnærmet markedspris. Kommunedirektøren anbefaler at Intensjonsavtalen bør ha en tidsavgrensning, slik at arealet og/ eller lokalene frigis til andre formål om det ikke lykkes å få etablert Røros folkehøyskole innen rimelig tid.

En intensjonsavtale gir ingen leieinntekter, men båndlegger eiendommen til en søknad om å få etablere en folkehøyskole på Røros blir godkjent. I forrige runde ble en folkehøyskole i Frøya kommune valgt og Røros folkehøyskole ble vraket. Folkehøyskolen i Frøya kommune ble nedlagt etter to års drift. En hovedårsak til det var at skolen manglet undervisningslokale.

Må bli bedre på næringsutvikling

Bjørn Børresen ble i dag gjenvalgt som styreleder i Næringsforum i Fjellregionen. Han sier 2025 var et godt år for NiF, men han mener det er mye å gå på når det gjelder å skape arbeidsplasser.

Næringsforum i Fjellregionen er en interesseorganisasjon for næringslivet i kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen og Folldal. Styrelederen glad for at han fikk fornyet tillit.

Bjørn Børresen intervjuet av Tore Østby

Bjørn Børresen, direktør av Norsk helsearkiv. Han var tidligere prosjektleder i Helse Nord Han har også jobbet som prosjektleder i A-2 Norge og som seniorrådgiver i Riksrevisjonen.

Inn i nytt styreverv

Runa Finborud ble i dag valgt inn som nytt styremedlem i Næringsforum i Fjellregionen (NiF). Interesseorganisasjonen for næringslivet i Fjellregionen har dermed fått en tidligere ordfører, og nåværende museumsdirektør i sitt styre. På årsmøtet i NiF i dag ble hun presentert for de fremmøtte som en viktig styrking av laget.

Runa Finborud intervjuet av Tore Østby

NIF er representert i flere sentrale regionale utvalg og samarbeidsfora som arbeider med infrastruktur, kompetanse og næringsutvikling:

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, som arbeider for å styrke banestrekningenes rolle i gods- og persontransport nasjonalt. NiF er medlem der, og Jan Otto Saur representerer organisasjonen.

Vegforum Trøndelag, som arbeider for utvikling, vedlikehold og forbedring av veinettet i hele Trøndelagsområdet. NiF også der er representert ved Jan Otto Saur.

Studietilbud og kompetanseheving i Fjellregionen, der NiF deltar i møter og prosesser knyttet til kompetanseheving for næringslivet. Bjørn Børresen representerer NiF på dette området.

Lufthavnrådet for Røros-regionen, som arbeider for å sikre et framtidsrettet flytilbud og fungerer som bindeledd mellom lufthavn, operatører, myndigheter og næringsliv. Aina Midhjell Reppe representerer NiF.

Reiseliv, lokalmat og primærnæring, der NiF er representert i møter og prosesser knyttet til destinasjonsutvikling, landbruk og lokalmat. Kjetil Kvarteig representerer NiF i saker knyttet til landbruk og lokalmat

Regionalt kompetanseforum, som samler kommuner, arbeidsliv, skole og offentlige aktører for å sikre riktig kompetanse i regionen. NiF er representert ved daglig ledelse.

Det er ventet at det vil bli endringer når det gjelder hvem som skal representere NiF i flere av disse forumene når det nye styret kommer i arbeid.

Dette er det nye styret i NiF. (Perioden de er valgt for i parantes):

• Bjørn Børresen (2026–2028)

• Ole Petter Hansæl (2026–2028)

• Runa Finborud (2026–2028)

• Trond Motrøen (2025–2027)

• Valeria Rous (2025–2027)

• Aina Midhjell Reppe (2025–2027)

• Kjetil Kvarteig (2025–2027)