Striden om nattparkert fly er ikke over

I dag tidlig ble det kjent at et stortingsfleretall bestående av alle partiene på Stortinget bortsett fra Regjeringspartiet Arbeiderpartiet kommer til å kreve nattparkert fly på Røros. Varaordfører Christian Elgaaen er overbevist om at nattparkering blir vedtatt. Med Striden om helseanbud friskt i minne, er han ikke like sikker på at Regjeringen vil gjennomføre det kommende stortingsvedtaket.

Lukket kraftmøte møte i Formannskapet

I dag var Formannskapet i Røros kommune samlet til et kraftmøte på Storstuggu. Møtet hadde en av de korteste sakslistene noen gang. På planen sto det en orientering om konsesjonskraft. Møtet ble lukket med en gang, og for lukkingen ble det vist til paragraf 23 i offentlighetsloven. (artikkelen fortsetter under TV-vinduet)

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Formannskaps møter er i hovedregelen åpne. Paragraf 23 åpner for noen unntak. Et av unntakene er følgende (Lovtekst på nynorsk): Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar som gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks-, fiskeri- og reindriftsorganisasjonane når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.

Konsesjonskraft er en lovbestemt rettighet for kommuner og fylkeskommuner til å kjøpe inntil 10 % av kraften fra vannkraftutbygginger til en rimelig, selvkostbasert pris. Ordningen sikrer lokal verdiskapning og gir kommunene en forutsigbar inntekt ved videresalg i markedet. Nabokommunen Tydal og flere kommuner nyter svært god økonomi på grunn av dette.

Det er hvilke kommuner vassdragene som brukes i strømproduksjon går igjennom, som avgjør hvem som har krav på konsesjonspenger.

Etter en utbygging på Tolga, som Eidsiva står bak, har det begynt å komme inn konsesjonspenger til Røros kommune også. De tre kraftverkene der Ren Røros produserer strøm, kommer det ingen konsesjonspenger i kommunekassen. Årsaken til det er at Røros kommune betalte med konsesjonskraften da kommunen overtok 67% av aksjene i det lokale E-verket. Det igjen skjedde etter at Stortinget vedtok at alle kraftverk skulle ha statlige, fylkeskommunale eller kommunale eiere. Røros kommune eier 66,871% av aksjene i Ren Røros.

Eierskapet har gitt Røros kommune inntekter i form av utbytte. Ved flere anledninger er det stilt spørsmål ved om løsningen med at Ren Røros beholder konsesjonskraften selv er lovlig, og om dette skal gjøres om. Dette kan bli aktualisert ved at Ren Røros kommer for salg. Da må det klargjøres om ordningen kan overdras til nye eiere eller ikke.

I 2025 gikk daværende ordfører Isak V Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med Ren Røros om konsesjonskraften. I formannskapsmøtet i dag kom det kanskje en redegjørelse for hvordan det går med disse forhandlingene. 

Det nærmer seg også Generalforsamling i Ren Røros. Den avholdes tirsdag 19. mai. Det var ventet at det ville komme spørsmål fra formannskapets medlemmer knyttet til den begivenheten. Så langt er det ingen holdepunkter for å si om dette kom opp i dagens møte.

Stortingsflertall for nattparkert fly

SV fremmer i dag et forslag for å berge flytilbudet på Røros sammen med Sp, H, MDG, Rødt, Krf, FrP og Venstre. Det betyr at det bare er Arbeiderpartiet som ikke stiller seg bak forslaget, og det vil få et overveldende flertall.

I anbudsteksten for neste anbudsperiode på Fot-ruta Røros Oslo er det ikke noe krav om nattparkert fly. I andre perioder der flyet har startet ruta i Oslo, Har mange flyvninger blitt innstilt på grunn av morgentåke på Røros. Det er vanskeligere å lande i tåke, enn å ta av i tåke.

– Sv kommer til å slåss for å sikre at de som skal fly til og fra Røros må parkere flyene over natta på Røros. Da er vi sikre på at de kan ta av morgenen etter selv om det skulle være tåke på Røros sier Fredlund og Haltbrekken. Folk og næringslivet i fjellregionen er helt avhengige av et flytilbud de kan stole på. Da må det stilles krav om nattparkering av flyene. Vi har sett at i de periodene det ikke har vært slike krav, så har kanselleringene vært ganske mange fler. Tåka har gjort det vanskelig å lande og dermed plukke opp passasjerer for å returnere til Oslo.Vi håper å få med oss de andre partiene på dette kravet. Det er helt avgjørende for Røros samfunnet, sier Anne Lise Fredlund og Lars Haltbrekken som begge er stortingsrepresentanter fra SV til Trønderporten.

Forslagsstillerne ber om en hastebehandling av saken slik at den blir behandlet i Stortinget torsdag 21. mai. Bakgrunnen for forslaget er at FOT-ruter utgjør en grunnleggende infrastruktur og er en helt sentral del av samferdselen for store deler av landet. På steder der det øvrige kollektivtilbudet er minst utbygd, fyller kortbanenettet en sentral funksjon i kollektivtrafikken. Flyrutene er for mange innbyggere en føresetning for bruk av helse- og utdanningstilbud og andre sentrale velferdstjenester. For næringslivet er ofte de lokale flyrutene en føresetning for å kunne være lokaliserte der de er.

Her er forslaget som fremmes: (Det er skrevet på nynorsk)  FOT-rutekjøpet medverkar til både busetjing og verdiskaping. Relevante flyruter og god frekvens på desse rutene, er ein viktig føresetnad for å kunne fylle desse funksjonane.Regjeringa sende 23. april ut innbyding til konkurranse om drift av det regionale flytilbodet (FOT-ruter) i Sør-Noreg for 1. november 2027 til 31. oktober 2031. Her legg regjeringa opp til eit vesentleg svekka flytilbod til og frå mange lufthamner. Eit dårlegare rutetilbod, med færre tilgjengelege seter og potensielt dårlegare rutetider, vil kunne få store negative konsekvensar for folk og næringsliv. Dagens rutetider mogleggjer dagsreiser både til og frå dei ulike lufthamnene. Dette er avgjerande at vert vidareført i kommande anbod, i tillegg til at kapasiteten vert oppretthalde og justert til tider der behovet er størst. Samtidig med at frekvens og kapasitet er det viktigaste for folk og næringsliv i distrikta er det også ein viktig føresetnad at billettprisane ligg på eit nivå som gjer det mogeleg å nytte flytilbodet. 

På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag: Stortinget ber regjeringa utarbeide eit nytt anbodsgrunnlag for kjøp av regionale flyruter i Sør-Noreg (FOT-ruter) som sikrar at dagens flytilbod og setekapasitet på dei ulike strekningane vert oppretthalde minst på dagens nivå, med vekt på auka kapasitet på tider med størst behov, utan ei urimeleg prisauke og seinast innan 15. juni 2026 innby til ny konkurranse basert på dette.»

– Behovet vi har i regionen for et stabilt og godt flytilbud er velkjent. Flyruta er avgjørende for næringsliv, bosetting og regional utvikling. Dessverre har ikke det utlyste anbudet krav om nattparkering. Vi vet så altfor godt hvilke utfordringer det skaper når flyet ikke står her over natta. Det er veldig bra at et stort flertall på Stortinget tar ansvar for flyruta vår i neste anbudsperiode, og det er godt å se at tydelige beskjeder fra vår region og andre fører fram. Jeg tror og forventer at dette forslaget fører til at det settes krav om nattparkering for flyet på Røros, og at det dermed ligger til rette for et attraktivt flytilbud også fra november 2027, sier varaordfører Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Ingen nye togsett til Rørosbanen i år

Det blir ikke satt inn noen nye togsett på Rørosbanen i år, slik som det var planlagt og lovet. Dette skal skyldes forsinkelser fra leverandørens side. I Regjeringen forslag til revidert statsbudsjett for 2026 heter det at oppdatert plan fra leverandør om levering av nye tog planlegges det nå å starte innføringen av nye lokaltog i første halvår 2027. Det er også risiko for ytterligere forsinkelser.

I lys av at elektrifiseringen av Trønderbanen kan bli forsinket, kartlegges det nå alternative løsninger for å dekke behovet for tog på Rørosbanen. I tillegg må økonomiske, tekniske og juridiske forhold ved bruk av ulike togtyper vurderes opp mot utvikling i togtilbudet på strekningen. Departementet har tidligere opplyst om at fristen for å ev. bestille fjerntog som passer på Rørosbanen, er i mai 2026. Nærmere avklaringer viser at overskridelse av denne fristen ikke får konsekvenser for pris eller leveransetidspunkt.

Departementet varsler helhetlig vurdering av materiellbehovet blant annet for Rørosbanen i budsjettforslaget for 2027.

– Behovet vi har i regionen for et stabilt og godt flytilbud er velkjent. Flyruta er avgjørende for næringsliv, bosetting og regional utvikling. Dessverre har ikke det utlyste anbudet krav om nattparkering. Vi vet så altfor godt hvilke utfordringer det skaper når flyet ikke står her over natta. Det er veldig bra at et stort flertall på Stortinget tar ansvar for flyruta vår i neste anbudsperiode, og det er godt å se at tydelige beskjeder fra vår region og andre fører fram. Jeg tror og forventer at dette forslaget fører til at det settes krav om nattparkering for flyet på Røros, og at det dermed ligger til rette for et attraktivt flytilbud også fra november 2027.

Rassikring billigere enn antatt

Regjeringen forslår redusere overføringene til Digitalisering- og forvaltningsdepartementet, blant annet på grunn av besparelser gjort i forbindelse med sikring av kantene rundt dagraset på Øvre Storwartz.

Rasområdet på Øvre Storwartz ligger innenfor statens fredede eiendommer på Røros. Området er fredet etter kulturminneloven og har verdensarvstatus. Sikringstiltaket er avgjørende for å redusere risikoen for skade på mennesker og dyr, og for å ivareta viktige fredete kulturmiljøer, verdensarven og friluftsverdier. 

I nysalderingen for 2024 og 2025 ble det rammeoverført totalt 17 mill. kroner til tiltaket. Opprinnelig ble sikringsarbeids anslått å koste 20 millioner kroner. Tiltaket er nå fullført til 15 mill. kroner.

Kraftmøte i Formannskapet

Onsdag samles Formannskapet til møte i Storstuggu , og møtet har en av de korteste sakslistene noen gang. Det som skal behandles er godkjenning av innkalling og det blir orienteringer, og det er varslet at det vil bli orientering om konsesjonskraft.

Konsesjonskraft er en lovbestemt rettighet for kommuner og fylkeskommuner til å kjøpe inntil 10 % av kraften fra vannkraftutbygginger til en rimelig, selvkostbasert pris. Ordningen sikrer lokal verdiskapning og gir kommunene en forutsigbar inntekt ved videresalg i markedet. Nabokommunen Tydal og flere kommuner nyter svært god økonomi på grunn av dette.

Det er hvilke kommuner vassdragene som brukes i strømproduksjon går igjennom, som avgjør hvem som har krav på konsesjonspenger.

Etter en utbygging på Tolga, som Eidsiva står bak, har det begynt å komme inn konsesjonspenger til Røros kommune også. De tre kraftverkene der Ren Røros produserer strøm, kommer det ingen konsesjonspenger i kommunekassen. Årsaken til det er at Røros kommune betalte med konsesjonskraften da kommunen overtok 67% av aksjene i det lokale E-verket. Det igjen skjedde etter at Stortinget vedtok at alle kraftverk skulle ha statlige, fylkeskommunale eller kommunale eiere. Røros kommune eier 66,871% av aksjene i Ren Røros.

Eierskapet har gitt Røros kommune inntekter i form av utbytte. Ved flere anledninger er det stilt spørsmål ved om løsningen med at Ren Røros beholder konsesjonskraften selv er lovlig, og om dette skal gjøres om. Dette kan bli aktualisert ved at Ren Røros kommer for salg. Da må det klargjøres om ordningen kan overdras til nye eiere eller ikke.

I 2025 gikk daværende ordfører Isak V Busch og opposisjonsleder Kjell Magnus Krog i forhandlinger med Ren Røros om konsesjonskraften. I formannskapsmøtet onsdag kommer det kanskje en redegjørelse for hvordan det går med disse forhandlingene.

Det nærmer seg også Generalforsamling i Ren Røros. Den avholdes tirsdag 19.mai. Det er ventet at det vil komme spørsmål om hvordan kommunen ska stille seg i forhold til personalsaker i selskapet og til mulig innkjøp uten lovpålagt anbudsrunde. Det ligger an til et kraftmøte i Formannskapet.

Gatelysene er slukket for sommeren

Om nysnøen ligger over det meste av Røros kommune, er våren på gang. Det går mot lysere tider, og nå er gatelysene slukket for sommeren. Røros kommune har gjort en vurdering, og konkludert med at det ikke er like stort behov for at gatelysene står på i den lyse årstiden.

Dette er et grep for å bruke mindre strøm i og å spare kostnader. Pærene kommer trolig til å få lengre levetid av dette. Lysene vil settes på igjen når høstmørket kommer. Det er ikke satt noen dato for dette enda.

Dette er et tiltak mange kommuner har satt inn. I Trondheim vil en del av gatebelysningen være slukket fra 25. mai til 29. juli mandag til fredag. Trondheim kommune regner med å spare nesten 100 000 kWt på det tiltaket alene.

Hærfører i kampen for rehabilitering

I dag ledet Sadmira Buljubasic en pressekonferansen på Unicare Røros, der ordførere fra fjern og nær flagget kamp for rehabilitering i regionen. Det skjer 10 dager før Helse Midt-Norge har varslet at de vil signere kontrakter med anbudsvinnerne.

Etter siste anbudsrunde i Helse Midt-Norge vingeklippes noen av institusjonene, mens andre må legges helt ned. Anbudsrunden ble stoppet av stortingsflertallet, men etter det har helseministeren sagt at vedtaket ikke vil bli gjennomført på grunn av frykt for erstatningskrav. Nå ser ikke den frykten ut til å være like stor når det gjelder å signere avtalene som går på tvers av et stående stortingsvedtak.

62 ordførere er med i kampen for å opprettholde rehabilitering i landsdelen på dagens nivå. Det er ordførere fra flere forskjellige partier. Sadmira Buljubasic (Ap) og flere av de som er med på dette, går mot sitt eget parti som har regjeringsmakten. Dette har utviklet seg til et ordføreropprør, og den relativt ferske Rørosordføreren er hærfører.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

På Stortinget er det SVs nestleder Lars Haltbrekken som er hærfører. Nå er det som skal skje med rehabilitering, blitt en viktig sak i budsjettforhandlingene. Nye forslag har kommet på bordet, og Lars Haltbrekken er forsiktig optimist. Han setter pris på engasjementet for de 62 ordførerne.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

8. mai – slutten på fem års mareritt

På bildet ser vi norske soldater ta over Stevnehalltomta på Røros med tyskerbrakkene i mai 1945. Da dette skjedde hadde Røros vært igjennom fem år med stor tilstedeværelse av tyske soldater. Krigen hadde skapt sår i samfunnet, det tok en hel generasjon å komme over. Rørosinger var aktive motstandsfolk, og nazisympatisører.

Okkupasjonsn startet med et smell på Røros femte mai 1940. Røros sto på listen over norske byer som skulle bombes. Søndag 5. mai kom bombeflyene over Røros. Det skal ha blitt sluppet bomber fra et fly som fløy over byen. Bombene falt ned i øvre del av Bergmannsgata, utenfor Sangerhuset og Proviantskrivergården. Ingen personer skal ha blitt skadet under bombingen.

Det ble betydelige skader på bygningene. Over 300 glassruter skal ha blitt ødelagt. Det er fortsatt mulig å se skader på grunnmuren til Sangerhuset forårsaket av ei bombe som falt med midt i Bergmannsgata.

Bombene som ble sluppet over Røros hadde sammenheng med motstandskampen i området. Tyskerne inntok byen i april, men trakk seg sørover igjen 30. april. Før det hadde tyske soldater tatt gisler på Røros, og blant dem var ordfører Olav Guldahl (Ap). Gislene ble satt fri da tyskerne trakk seg sørover. Guldahl ble avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten, men kom tilbake i 1945 da tyskerne forlot Norge.

På Os ble det trefninger mellom norske og tyske soldater. Flere gårder på Os var plutselig midt i kuleregnet. I forbindelse med det døde gardbruker Mikkel P. Os. Han ble skutt av en tysk vaktpost i kirketårnet mens han forsøkte å komme seg i sikkerhet. Han ble funnet med mange kulehull gjennom kroppen. To soldater på norsk side ble drept i trefningen. Tapstallene på tysk side er ikke kjent.

Gårdene på Os var et trist syn etter tyskernes herjinger. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen, 29295.

Etter slaget gjennomførte tyske soldater en hevnaksjon på Os. Seks gårder på Os ble satt i brann. 27 hus brant ned til grunnen, og omla 130 husdyr brant inne. Tyskerne tok 30 osinger som gisler, og samlet dem i Os skole. De ble sluppet fri dagen etter.

Femte mai kom soldatene tilbake til Røros. De hadde tatt kontroll over Bergstaden da bombeflyene kom. Det kan ha vært grunnen til at bombingen opphørte. Samme dag rømte de som var igjen av norske motstandssoldater over grensa til Sverige. Sivile som hadde vært med i slaget, gikk tilbake til sine sivile liv.

Det finnes mange sterke historier fra krigen som omhandler Røros og Rørosinge på forskjellig vis. En av dem er historien om Gunnar Bull Aakrann. 7. oktober 1942 ble han henrettet som en av 10 sonoffer fra Trøndelag. Tyskerne hadde ingen direkte grunn til å henrette Bull Aakrann og de andre sonofferne, som ble henrettet uten lov og dom. Dette var et tiltak satt i stand rikskommissær Josef Terboven om et signal til motstandsbevegelsen og resten av det norske samfunnet om at motstand mot okkupasjon ikke ble akseptert.

I år markerer alle veteraner og pårørende i Nord-Østerdal, medlemmer av Norges Forsvarsforening og NVIO Røros og omegn, samt ordførere og kommunedirektører frigjøringsdagen i Tynset kulturhus.

Tusen takk til kulturskolen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Onsdag kveld fikk jeg, sammen med mange andre, oppleve Røros kulturskoles «Vårslepp» i Storstuggu. En fantastisk forestilling og kunstutstilling, med strålende prestasjoner innenfor sang, musikk, drama, dans og kunsthåndverk. 

Denne kvelden fikk barn og ungdommer vist fram det de har jobbet med og øvd på den siste tiden. De kan fryde seg over egne prestasjoner, og oppleve mestring, utvikling og fellesskap. På veien fram har de lært mye nytt, møtt både medgang og motgang og samarbeidet med andre. Gjennom arbeidet med «Vårslepp» og deltakelse på kulturskolen bygger vi enkeltmennesker og lokalsamfunn. 

Kulturskolen er en viktig arena for at barn og unge får muligheten til å skape og oppleve kunst og kultur. Kulturskolen og deres ansatte bidrar med kompetanse og er viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet, som for eksempel kor, korps, band, folkemusikk- og dans og teater. Mye av aktiviteten her fører igjen til ringvirkninger for lokalt næringsliv gjennom blant annet arrangementer og konserter.

En god kulturskole er rett og slett positivt og viktig for både den enkelte elev og for samfunnet. Tusen takk til elever, lærere, foreldre og alle andre som gjør slike oppsetninger mulig. Det beriker oss, og gjør Røros til en enda flottere kommune.

Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby