Norske Samers Riksforbund (NSR) har gjort sitt beste valg siden 1993. Med det som ligger an til å bli over 37 prosent av stemmene, vokser partiet til 18 mandater på Sametinget.
– Vi er ydmyke og stolte. Denne tilliten fra velgerne gir oss styrke til å fortsette å kjempe for samiske språk, kultur og rettigheter. Vi skal stå stødig, både i medvind og motvind, sier presidentkandidat Silje Karine Muotka.
NSR retter en stor takk til alle velgere, kandidater, medlemmer og frivillige som har bidratt i valgkampen. Vi retter også en takk til de andre partiene for en engasjerende valgkamp og gratulerer med dette alle nye representanter som er kommet inn på Sametinget.
– Vi har et mål om å etablere et styringsdyktig og stabilt flertallsstyre på Sametinget de kommende fire årene, og i dette arbeidet har vi ikke lukket noen dører. Vi vil derfor kontakte de grupper som er naturlig å drøfte et mulig samarbeid med for å avklare om dette kan realiseres så snart som mulig, sier presidentkandidat Silje Karine Muotka.
NSR vil fortsette å følge opp løftene til velgerne, bygge videre på det som er oppnådd, og sørge for at Sametinget forblir en tydelig og modig stemme for det samiske folk.
Jon Anders Kokkvoll varsler at han overlater ledelsen av Femundløpet til nye krefter. Det gjør han samtidig som Røros Arbeiderparti leter etter en ny ordfører. Det betyr ikke at det er en sammenheng. Jon Anders Kokkvoll bestemte seg i vår, og han har brukt tiden siden da på å legge til rette for en ryddig overgang.
Dermed ble VM i hundesport finalen etter 10 år som leder for Femundløpet.
Jon Anders Kokkvoll intervjuet av Tore Østby
Jon Anders Kokkvoll har vært kommunestyrerepresentant i 20 år, og han kom inn i kommunestyret som tredjerepresentant for Arbeiderpartiet. Isak V. Busch fikk flest stemmer, og var ordfører inntil han ble valgt inn på Stortinget. Arbeiderpartiet andrerepresentant, og varaordfører ved valget er Sadmira Buljubasic. Jon anders Kokkvol har ledererfaring i en stor organisasjon.
Røros Arbeiderparti er i gang med arbeidet for å velge den som skal bli ny ordfører. Så langt har det kommet få signaler omhvordan dette arbeidet går.
Isak V Busch ble tatt imot med jubel og kyss da han ankom Arbeiderpartiets valgvake på Bergstadens hotel i kveld. For ordens skyld: Det var bare kona som kysset, men alle i rommet jublet. En lang og krevende valgkamp ble belønnet med en fast plass på Stortinget. Stortingsrepresentanten lot seg røre av hyllesten fra partifellene.
Foreløpig opptelling i Trøndelag viser at Arbeiderpartiet får 32% av stemmene. NRK har beregnet dette til å sikre fire representanter fra Sør-Trøndelag Arbeiderparti. Fjerde representanten er svært utsatt, men tredje kandidat Isak V. Busch synes sikker på å komme inn.
Foreløpig opptelling på Røros viser at Arbeiderpartiet får 42% av stemmene der. Isak V. Busch har dermed fått solid drahjelp fra hjemkommunen. Det er bare forhåndsstemmene som er opptalt enda, men alt tyder på at Røros må ha ny ordfører etter valget.
Når valgresultatet foreligger i morgen, blir det klart om ordfører Isak V Busch blir stortingsrepresentant Isak V. Busch. Meningsmålingene tydet på svært gode muligheter, men dette er ikke avgjør før stemmene er talt opp. I valgkampen har Isak V Busch markert seg med besøk i mange kommuner, og på hjemmebane har han hatt drahjelp av statsminister. Busch har også benyttet anledningen til å komme med politiske innspill.
Isak V Busch utfordrer statsministeren i folkemøte på Røros.
Om Isak V Busch kommer inn på Stortinget, kan det være med å sikre at Jonas Gahr Støre får fire nye år som statsminister. Statsministeren har gjennom årene høstet flere gode minner fra Røros. I valgkampen var det nok Elden som sørget for de meste minnene. Dette ble en minneverdig dag også for de som sto på scenen og hjalp til med å få årets forestilling i havn.
Elden ga Jonas Gahr Støre smakebiter fra forestillingen, og Støre hyllet Elden.
SVs leder Kjersti Bergstø biter i likhet med mange andre partiledere negler nå. I morgen kommer valgresultatet, og SV er et av partiene som ligger like over sperregrensen. Hun sier hus er ekstra spent på hvordan det går i Sør-Trøndelag, siden det er snakk om å få en samisk representant på tinget eller ikke.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen fra Røros er partiets andrekandidat i valgkretsen. I den siste meningsmålingen ligger SV an til å få inn en representant fra Sør-Trøndelag på Stortinget. Det blir Lars Haltbrekken, og dermed blir Hilde Marie Gaebpie Danielsen første vara, slik hun har vært de siste fire årene.
Veldig mye skal skje for at Hilde Marie Gaebpie Danielsen kommer inn direkte fra valgkretsen, men det er også en mulighet for at hun kommer inn gjennom av SV vinner et utjevningsmandat fra Sør-Trøndelag.
Statestikk fra Valgdirektoratet viser at svært mange allerede har forhåndsstemt til valget. Så langt har det kommet inn 1.221.223. forhåndsstemmer i Norge. I tillegg har det kommet 9 279 tidligstemmer. Det betyr at det en liten uke før valget er kommet inn omtrent like mange forhåndsstemmer som det kom inn ved forrige valg.
I Trøndelag ligger Røros på tredjeplass med 34,4 %. Stjørdal topper listen med 35,7%, Trondheim er på andre plass med 35,5%.
I Røros kommune kan man forhåndsstemme på Øverhagaen BHVS til 5. september. Når man skal forhåndsstemme må man ta med legitimasjon med bilde. Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet kan søke om å stemme hjemmefra. Frist for å søke om å stemme hjemmefra er torsdag 4. september kl 12. Kontakt Servicetorget for å søke om dette.
I dag, tirsdag 2. september er det forhåndsstemming hos Coop Marked Glåmos. Torsdag 4. september blir det forhåndsstemminng hos Coop Marked Brekken.
De siste meningsmålingene tyder på at det blir ni stortingsrepresentanter fra Sør Trøndelag fordelt på Arbeiderpartiet (4), Fremskrittspartiet (2), Rødt (1), SV (1) og Høyre (1). I Nord-Trøndelag ligger det an til to representanter til Arbeiderpartiet, en til Senterpartiet og en til Høyre. Det er små marginer som avgjør hvordan de siste mandatene fordeles.
Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum
Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.
Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.
Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?
For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.
Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten.
Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.
Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.
Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.
Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest», har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.
Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.
Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien.
Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.
Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:
Vi mener at skattekutt vil gi vekst og større inntekter til staten
Vi vil effektivisere offentlig sektor
Vi vil være mer restriktive på å gi statlige subsidier
Vi vil ha mer målrettede velferdsordninger
Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.
En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.
Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran intervjuet av Tore Østby
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kjersti Bergstø intervjuet av Tore Østby.
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
Trond Giske
Foto: Tore Østby
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
Uavhengig kommunestyrerepresentant Stein Petter Haugen varsler omkamp om snøscooterløype i Røros. I flere år har det vært arbeidet for en slik løype. Det er utarbeidet forslag til trasé, og det er innhentet tillatelser fra grunneiere. Nå vil Stein Petter Haugen ha de andre politikerne i kommunestyret med seg på å gi grønt lys til prosjektet.
Stein Petter Haugen
Tre av nabokommunene til Røros har etablert scooterløyper for fornøyelseskjøring. Det er Tydal, Holtålen og Härjedalen. I alle de tre kommunene er det stor aktivitet i løypene. Deler av reiselivet mener det er store muligheter med et løypetilbud på Røros.
Det har også vært stort engasjement mot snøscooterløyper på Røros. Det har kommet reaksjoner fra reindriftsnæringen, skifolk og miljøvernorganisasjoner. Det har også vært sagt i debatten at en snøscooterløype kan svekke statusen som verdensarv. De som har engasjert seg for snøscooterløype sier den vil bli lagt slik at den ikke påvirker verdensarvstatusen
