Politikk

Vil styrke velferd og miljø

av

Nå klokken 10.00 la SV fram sitt alternative statsbudsjett. Dette gir også retningen for hva partiet vil kreve i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet, og SV legger inn store endringer.

– SVs alternative budsjett er en redningsaksjon for velferd og miljø. SV vil med dette alternative budsjettet ta store grep for å redde velferden. Vi legger inn 16,5 milliarder i 2026 for å få på plass en rekke tiltak for å styrke velferden, sier sentralstyremedlem og 1. stortingsvararepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hun har sendt oss denne pressemeldingen om SVs budsjettforslag:

4 av 5 i Norge vil få lavere inntektsskatt med SVs budsjettforslag. Vi henter inn mye penger på å øke formueskatten for de med de største formuene (formuer over 100 mill).

Dyrtida har bitt seg fast. Andelen aleneforsørgere som sliter med økonomien har økt fra 17 til 26 prosent på fire år. Flere foreldre rapporterer at de sliter med å betale for helt grunnleggende ting som mat, møbler. I tillegg har Norge 30 000 som er i arbeid og samtidig mottar sosialhjelp. 1 av 3 på sosialhjelp har ikke råd til å spise ordentlig middag hver dag.

  • Mange sliter med å få endene til å møtes i hverdagen og i kommunene er velferden under press. Vårt alternative budsjett gir folk bedre råd, utslippene av klimagasser går ned, nye grønne arbeidsplasser skapes og vi stanser miljøfiendtlige prosjekt. 
  • SV viser med dette budsjettet at det er mulig å unngå de usosiale kuttene som Ap har foreslått i sitt statsbudsjett. Vi går ikke med på at de med dårligst råd ikke skal få barnetrygd.
  • Aps forslag om å la barnetrygden telle som en inntekt for de som er så fattige at de trenger sosialhjelp er umenneskelig. Det betyr at de fattigste ikke får noen glede av en økt barnetrygd. Fordi det vil motsvares av kutt i sosialhjelpa. Det er dypt urettferdig. SV går motsatt vei og sikrer at også de fattigste får glede av økt barnetrygd.

Med SV sitt budsjett kan en barnefamilie sitte igjen med 68 633 kroner mer i året. Det skjer i hovedsak gjennom økt barnetrygd, billigere barnehage og gratis SFO. I tillegg til skattekutt for foreldrene.

  • Vi viser her at det er mulig å få til mer velferd. Det er mulig å få til en grønn omstilling. Det er mulig å styrke kommuneøkonomien. Det går uten å øke oljepengebruken. Det går uten å gjøre folks hverdag mindre trygg. Det som trengs er viljen til å omfordele mer fra store formuer og sektorer som tjener svært godt, som olje, rederi og oppdrett. 

Miljø:

Forrige uke kom tallene: fra 1990 til i fjor har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent. Det er langt unna målet på 55 prosent kutt innen 2030. SV setter nå av 17 milliarder mer til grønne omstillingstiltak. 

  • Verden står til knes i en svært alvorlig klimakrise. Vi lever i en avgjørende tid. Dette alternative budsjettet er startskuddet på en gedigen redningsaksjon for natur og klima. Derfor skal vi ikke gi ut flere letelisenser for olje, skrote planene om gruvedrift på havbunnen og styrke arbeidet for grønn omstilling av industrien. 

Vi øker bevilgningene til skogvern med 620 millioner. Halvparten av de utrydningstruede artene bor i skogen. Derfor er skogvern viktig.

Vi innfører Norgespris på solenergi. Eier du et solcellepanel skal du være garantert en minstepris på 75 øre/ kwh kraft som du selger ut på nettet. Dette vil øke lønnsomheten for privatpersoner til å installere solcellepanel på tak og vegger.

Vi styrker satsingen på Klimasats, ordningen som gir kommunene støtte til å innføre klimatiltak. Vi styrker ordningen med 225 millioner. (Regjeringen har 250 mill, så vi dobler nesten beløpet)

Vi styrker Natursats, en ordning som gir kommunene støtte til å ta vare på natur med 225 mill. Regjeringen har satt av nesten 115 mill. Så her mer enn dobler vi.  

Bemanning:

Noe av det viktigste for velferden er å løse bemanningskrisen som møter ansatte og innbyggere hver eneste dag. SV setter derfor av 2,5 milliarder til økt bemanning i helse, SFO og barnehage. Barnehagene får nå midler til 3400 flere ansatte i 2026, og vi skal trappe opp bemanningen i årene som kommer. 

  • Det kan ikke sies tydelig nok; norsk velferd står overfor en bemanningskrise. Førstelinja vår er under enormt press. Til tross for økende behov for flere ansatte i oppvekst, utdanning og helse, svekkes heller kommunene og sykehusene. De ansatte som er igjen, må løpe så fort, at de løper rett inn i høyt sykefravær, ufrivillig deltid og at mange slutter i jobben. Det må vi løse. Det tar SV initiativ til å starte på nå. 

Jernbane:

Vi har også en satsing på Rørosbanen med 100 millioner til elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen. Viktigere enn noen gang er det at vi nå får fart på satsingen på Rørosbanen. Det har nå vist seg gang på gang at Rørosbanen er vår viktigste strekning for å kunne binde nord og sør sammen både for å styrke kapasiteten, men kanskje aller viktigst ser vi når Dovrebanen blir satt ut av spill.

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

av

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Enstemmig valgt som ny ordfører

av

Kommunestyret på Røros har enstemmig valgt Sadmira Buljubasic til ny ordfører i Røros. På slutten av dagens kommunestyretmøte overrakte varaordfører Christian Elgaaen både ordførerkjede og klubbe til den nye ordføreren.

Sadmira Buljubasic var Arbeiderpartiets varaordførerkandidat ved valget for to år siden. Etter valget for to år siden inngikk Arbeiderpartiet og SV, som har flertall i kommunestyret, en avtale om at Arbeiderpartiet skal ha ordføreren, og SV skal ha varaordføreren. Valget av Sadmira Buljubasic (Ap) var svært naturlig etter forutsetningene som foreligger.

Kjell Magnus Krogh (H) fremførte Høyres støtte til Sadmira Buljubasic som ordfører, og oppfordret alle kommunestyrerepresentantene til å stemme på henne. Christian Elgaaen fortsetter som varaordfører.

Sak om skolenedleggelse utsatt

av

Med 16 mot 11 stemmer har kommunestyret utsatt saken om nedleggelse av Glåmos skole. Utsettelsen skjer etter et forslag fra Arbeiderpartiets kommunestyregruppe. Begrunnelsen for utsettelsesforslaget var at Arbeiderpartiet vil gjennomføre et medlemsmøte om saken. Partiet er delt i dette spørsmålet, og frontene er skarpe innad i partiet.

Arbeiderpartiet fikk krass kritikk for begrunnelse for utsettelse, også fra de som stemte for utsettelse.

– Det er uhørt at Arbeiderpartiet fremmer et utsettelsesforslag begrunnet med at partiet ikke har gjennomført medlemsmøte om saken. Det er en intern sak i partiet, og har ingen ting i kommunestyre å gjøre, sa Hilde Danielsen (SV) i dagens møte.

Utsettelsen gjør at det er usikkert om saken kan behandles i år. Forslaget er å legge ned skolen fra første januar. Dette er en krevende sak for politikerne, som også i tidligere runder har tydd til utsettelser. For brukerne av Glåmos skole betyr det at usikkerheten forlenges, og at det fortsatt er en mulighet for at skolen overlever også i denne runden.

Se dagens kommunestyremøte her

av

I dag velger Røros kommunestyre ny ordfører, som tar over etter Isak V Busch sin overgang til Stortinget. Etter valget for to år siden inngikk Arbeiderpartiet og SV en avtale om at Arbeiderpartiet skal ha ordføreren, og SV skal ha varaordføreren. Dermed ligger det til rette for at Sadmira Buljubasic (Ap) blir valgt. Alt annet vil være tidenes sensasjon i lokalpolitikken. Ordførervalget er siste punkt på dagsorden, og dagens møte ledes av fungerende ordfører Christian Elgaaen.

Større er usikkerheten om hva som blir Glåmos skoles skjebne. Med fem mot to stemmer gikk formannskapet inn for å legge ned Glåmos skole fra nyttår. Begrunnelsen for nedleggelsen er lave elevtall. De siste ukene har flere politikere signalisert at de vil la skolen leve, og viser til at det er mange barn i branehagealder, og at elevtallene raskt vil stige. En del av bildet er at en nedleggelse å strider not et tidligere kommunestyrevedtak om at skolen skal bestå, og at nedleggelse ikke skulle være tema før i 2027.

I TV-vinduet kan du se dagens kommunestyremøte direkte. Bilder og lyd leveres av Fjell-TV.

Dette er dagens saker:

Holder stand på Statsbudsjettet

av

I 2024 sto jubelen i taket hos arrangøren da det ble kjent at Rørosmartnan skulle få 2 millioner kroner over det reviderte statsbudsjettet. Det samme beløpet ble satt av til Rørosmartnan i 2025, og i Regjeringens forslag til budsjett for 2026 ligger det nye to millioner kroner.

Om de andre partiene ikke setter ned foten i budsjettforhandlingene, gått det mot Hat-trich for Rørosmartnan på Statsbudsjettet.

Tilskuddet gir ikke bare penger i kassa, det er bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og som ivaretaker av en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Stolpejakt på statsbudsjettet

av

Friluftsliv skal vere for alle. Frå 2026 får Foreningen Stolpejakten to millionar kroner i årleg driftstilskot frå regjeringa.

– Stolpejakten er eit lågterskeltilbod som gjer det lett å kome seg ut i nærmiljøet. Det bidreg til at fleire finn glede i friluftsliv og fysisk aktivitet, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Stolpejakten har vorte ein populær aktivitet. Poenget er å finne og registrere stolpar som er plasserte rundt i lokalsamfunnet, til fots, på sykkel eller med rullestol. Aktiviteten passar for alle, uansett alder eller funksjonsevne.

– Mange som tidlegare var lite aktive, har fått betre helse og større sosialt fellesskap gjennom Stolpejakten. Difor vil vi sikre stabil drift og vidare utvikling, slik at endå fleire kan bli med, seier statsråden.

Med slik driftsstøtte legg regjeringa til rette for at friluftslivet skal vere nært, enkelt og tilgjengeleg for alle.

Ingen flyplass – ingen fabrikk

av

Fabrikksjef i Flokk Ottar Tollan er oppgitt over Civitas utspill om at en rekke flyplasser bør legges ned. Civita er en aktiv samfunnsdebattant som arbeider for å få oppslutning om liberale verdier. Civita er eid av bedrifter. Den største eieren er Ferd, som har bygd opp sin formue på salg av tobakk.

I begynnelsen av måneden kom Civita med en rapport, som foreslår nedlegging av Røros Lufthavn og 6–8 distriktsflyplasser. I følge Civita vil staten spare nær en milliard kroner årlig på en slik nedleggelse.

De fleste politiske partier har tatt avstand fra rapporten, som misvisende og mangelfull. Fabrikksjef ved Flokks fabrikk på Røros, Ottar Tollan er lite imponert over Civitarapporten. Tollan sier det ikke ville vært noen Flokk-fabrikk på Røros uten flyplassen.

Ottar Tollan intervjuet av Tore Østby

Har tenketanken tenkt seg om eller er tanken tom?

av

Leserinnlegg av Kristoffer Tamnes og Guri Heggem

Civita lanserte nylig en rekke notater som hevder at dagens lufthavnstruktur er «dyr og ineffektive », og foreslår nedleggelser for å spare staten 750 millioner kroner årlig. Det høres kanskje fristende ut for dem som ser Norge fra et Excel-ark i Oslo, men for oss som bor og jobber i distriktene, er dette en blindvei.

Flyplassene er ikke luksus – de er livsnødvendige. Kortbanenettet og småflyplassene er avgjørende for bosetting, næringsliv og beredskap i hele landet. Senterpartiet har helt rett når de sier at flytilbudet er en del av samfunnskontrakten: Skal vi ha et levende Norge, må vi ha infrastruktur som binder landet sammen – også når veiene er stengt og avstandene lange.

I Dagsnytt 18 understreket Erling Sande at Civitas forslag ignorerer realitetene i distriktene. Det handler ikke bare om passasjertall, men om beredskap, helse og næringsliv. Når ambulanseflyet må lande raskt, eller når næringslivet skal ut i verden, er småflyplassene kritiske. Nedleggelse vil ikke gi «effektivitet» – det vil gi fraflytting og svekket beredskap.

Civita snakker om «rasjonalisering» og «kostnadskutt», men glemmer at Norge er et langstrakt land med krevende geografi. Vi kan ikke sammenligne oss med Danmark eller Tyskland. Flyplassene er ikke bare transportknutepunkt – de er likestilling i praksis: De gir folk i distriktene samme mulighet til å delta i arbeidsliv, utdanning og kultur som folk i storbyene.

Ja, vi må tenke grønt. Men løsningen er ikke å legge ned flyplasser – det er å satse på null- og lavutslippsfly, slik Senterpartiet foreslår. Norge kan bli en testarena for elektriske fly, og småflyplassene er nøkkelen til den omstillingen.

Civitas regnestykke er kortsiktig. Det ser bare på kroner og øre, ikke på verdien av levende lokalsamfunn, trygg beredskap og verdien av å knytte landet sammen. Vi skal ikke spare oss til fant, men investere i et Norge der hele landet har muligheter.

Kristoffer Tamnes, Røros Senterparti

Guri Heggem, Fylkestingsrepresentant Trøndelag Senterparti

Mobildekning ved strømbrudd

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Vi må få bedre og lengre batteridrift på basestasjoner for mobilnettet. I forbindelse med strømbruddene i helga opplevde vi at mobildekningen etter hvert forsvant, og for mange varte denne situasjonen lenge. Dette har selvsagt et stort alvorlig potensial, knyttet til liv og helse, beredskap, sikkerhet og hverdagen vår.

Jeg har en klar forventning om, og vil jobbe politisk for at basestasjoner i kommunene i regionen blir utstyrt med batterier eller andre løsninger som kan sørge for dekning ved strømbrudd betydelig lengre enn to til fire timer. Ingen basestasjoner har etter det jeg kjenner til dette i dag. Slik kan vi ikke ha det.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) har en ordning kalt «forsterket ekom». I denne ordningen bevilges det penger over statsbudsjettet til etablering av systemer som sikrer nødstrøm i 72 timer til basestasjoner i et utvalgt område i kommunen. Slik kan både kommunens kriseledelse, innbyggere og besøkende få dekning ved langvarig strømbrudd. Holtålen og Tydal står allerede på lista over kommuner hvor dette planlegges. Det er bra, og flere kommuner må så raskt som mulig bli med.

Bevilgningene til «forsterket ekom» må styrkes fra Stortinget, slik at systemene for dette kommer på plass over hele landet så raskt som mulig. Sårbarheten og risikoen i å la denne satsningen ta svært mange år er altfor stor. I tillegg må driftstiden på basestasjoner ved strømbrudd generelt økes.

Alt dette, og enda mer, er helt nødvendig for vår felles sikkerhet og beredskap i framtida.

Christian Elgaaen

fungerende ordfører Røros kommune

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.