Kraftbyrden kan flyttes til byene

Av Oda Therese GiplingDaglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.

Vil skjerpe kontroll knyttet til boplikt

Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes. Partiets kommunestyrerepresentant Stig Arvid Leinum har fremmet en Interpellasjon til ordføreren, som tas opp til behandling i kommunestyremøtet 27. november.

Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre gjeldende boplikt, samtidig som håndhevingen skulle skjerpes. I offentlig ordskifte har virksomhetsleder Dag Øyen pekt på at dagens ordning har begrenset effekt, er ressurskrevende å følge opp, og forholdsvis lett å omgå. Samtidig er Røros en presskommune med sterk konkurranse om sentrumsnære helårboliger. Når boplikt ikke etterleves i praksis, svekkes bosetting, tjenestegrunnlaget og kommunens skatteinntekter.

Rødt mener vi må gjøre «det enkle først»: etablere faste, enkle kontrollrutiner, og avklare om/hvor forskriftstekst eller praksis skaper smutthull – slik at kommunestyret kan stramme inn der det er rettslig handlingsrom.

Spørsmål:

1 – Status siden april 2024:

a) Hvor mange saker er undersøkt for mulig brudd på boplikt?

b) Hvor mange er avklart som i orden, hvor mange er fulgt opp videre, og hvilke utfall

har sakene fått (pålegg, retting, oversendelse til Statsforvalteren mv.)?

2 – Kontrollrutiner ved eierskifte:

Hvilke faste rutiner har kommunen for å kryssjekke tinglyste eierskifter (Grunnboken) mot Folkeregisteret? Hvor raskt etter tinglysing gjøres kontroll, og hvilke frister gis for å dokumentere oppfylt boplikt?

3 – Ressursbehov og etterslep:

Hvor stort er etterslepet (anslått antall potensielle avvik som bør gjennomgås)?

Hvilken ressursinnsats anslås nødvendig for å håndtere etterslepet og deretter holde jevn drift (årsverk/timeverk)?

4 – Smutthull og omgåelser:

Hvilke konkrete omgåelsesmetoder ser administrasjonen i Røros som de største utfordringene imot ønsket effekt av eksisterende boplikt? (f.eks. langvarig «oppussing», mikroleie av deler av bolig, kortvarig «papirbosetting», selskapseide boliger mv.)?

5 – Forskrift og praksis:

Utenom arvefritaket som ble behandlet april – 24. På hvilke punkter mener administrasjonen at lokal forskrift/forvaltningspraksis eventuelt er for svakt presisert til å gi ønsket effekt? Hvilke presiseringer/innstramminger anbefales for å avskjære typiske omgåelser (ref spørsmål 4), innenfor gjeldende hjemmel?

6 – Åpen statistikk:

Kan administrasjonen fra og med 1. kvartal 2026 publisere en kvartalsvis, åpen oversikt med nøkkeltall: antall kontrollerte eiendommer, antall avvik funnet, tiltak/utfall og saksbehandlingstid?

Forslag til vedtak:

For å sikre framdrift foreslår Rødt at kommunestyret fatter følgende vedtak:

1. Kommunedirektøren bes legge fram en plan for håndheving av boplikt innen 2. kvartal 2026, der faste kontrollpunkter, frist for dokumentasjon og oppfyllelse blir ivaretatt. I tillegg til estimert ressursbehov for å ta etterslepet.

Videre forslag dersom svar på spørsmål åpner for disse.

2. Kommunedirektøren bes utrede og foreslå nødvendige presiseringer/innstramminger i lokal forskrift og forvaltningspraksis for å hindre omgåelser (oppussing uten framdrift, mikroleie m.m.), herunder tidsavgrensede dispensasjoner med framdriftsplan og mulkt ved manglende etterlevelse

3. Fra og med 2. kvartal 2026 innføres kvartalsvis, offentlig rapportering med nøkkeltall for håndhevingen av boplikt.

4. Kommunedirektøren bes utrede i hvilken grad benyttes korttidsutleie (Airbnb mv.) til å undergrave helårsbruk, hvilke lokale virkemidler kan kommunen bruke (registreringsplikt, rapportering, kvoter/avgrensninger der det er hjemmel), og hva krever eventuelt statlig avklaring?

Ny Interpellasjon om snøscooterløypa

I kommunestyremøtet 27. november fremmer Sten Petter Haugen (Uavhengig) en ny interpellasjon om snøscooterløype i Røros. Nå vil han ha saken på sakskartet, og han vil at initiativtakerne til Vinterled AS skal orientere om sine planer for de folkevalgte.

Norge er et fantastisk land med utrolige muligheter og tilbud. Vakker natur, vakre byer og tattsteder, vakre fjorder og fjell. Et land der mulighetene er mange og varierte. Røros er en liten del av dette fantastiske landet. Røros er en rikholdig kommune med mange muligheter rett utenfor vår egen stuedør. Dessverre er ikke Røros og naturen i Røros tilrettelagt for alle mennesker. Da spesielt på vinteren kan naturen i Røros vær trøblete for mange mennesker.

Røros er et eldorado for oss funksjonsfriske med skiløyper rett utenfor stuedøra. Hvor vi kan spenne på oss skiene og ta oss en søndagstur. Gjerne med et bål, kaffe, niste og nyte naturen. 

Dessverre kan ikke ha på seg skia å gå seg en søndagstur. Det er noen mennesker som ikke av ulike årsaker ikke kan ta seg på skia å nyte naturen av egen maskin. Disse har også behov for å få naturopplevelser som vi funksjonsfriske tar for gitt.

Derfor kunne jeg tenkt meg en rekreasjonsløype for scooter.

Jeg har etter at jeg var i Rørosnytt fått ekstremt mange henvendelser fra folk, næringsliv og foreninger som er positive til en rekreasjonsløype for scooter. Noen av de tilbakemeldinger som har gjort stort inntrykk er at om det her blir realitet kan jeg ta med min bestefar på tur med bålkaffe eller at nå kan jeg ta med mitt barn på tur og gi barnet mitt en naturopplevelse. Det har også vært feiret blant ungdommen på videregående. Dette er noe ungdommen vil ha. Og er det ikke nettopp for kommende generasjoner vi skal skape politikk og legge til rette for?

Slike tilbakemeldinger gir sterkt inntrykk og et signal på at noe mangler her oppe på fjellet. Naturen er rett og slett ikke tilrettelagt for alle. 

Næringslivet og turismen melder tilbake at om dette blir en realitet vil de kunne ansette flere mennesker. Dette vil gi indirektekte skattekroner tilbake til en slunken kommunekasse. Penger vi så sårt trenger.

Så virker det nesten som at noen tror at om vi får en rekreasjonsløype for scooter i kommunen så vil det bli frislipp over alt i kommunen. Jeg vil minne de som er i mot at en scooterløype beslaglegger kun en bitte liten del av kommunen i perioder når det er snø. Så lenge det ikke er snø så er det heller ikke en scooterløype i kommunen. Så enkelt er det.

Jeg har et spørsmål til ordfører:      .

1 Ser ordfører de positive ringvirkningene ved en scooterløype og hvilke tanker gjør ordføreren seg om å forsøke og få etablert et tilbud til de som ønsker seg en tur på snøscooter i fremtiden?

2 Ser ordføreren inntektspotensial for frivillige lag og organisasjoner med tanke på aktivitet lang løypa eller de små lokalmatprodusentene som kan selge sine produkter på kaffe langs løypa.

Forslag til vedtak

Ordfører tar kontakt med selskapet Vinterled AS og inviterer de til kommunestyret for en orientering om prosjektet sitt i starten av 2026. Kommunestyret får en sak til behandling med konsekvensanalyse og Mulighetsstudie til behandling i løpet av året 2027.

80.000 kroner til Røros Folkfestival

I sitt møte i morgen fordeler Hovedutvalg for kultur i Trøndelag Fylkeskommune festivaltilskudd for 2026, og gir tilsagn på støtte for 2027 og 2028. Fylkesdirektøren innstiller på å gi 80.000,- kroner i tilskudd til Røros Folk Festival.

Røros Folk Festival arrangeres av Folkemusikkscena Røros som består av Glåmos Spellmannslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og danselag. Festivalen arrangeres for 11. gang i 2026.

Røros Folk Festival; en intim folkefest i Bergstaden Røros. Festivalen er en feiring av folkemusikken og dansen fra Røros, og finner sted i begynnelsen av juni. Programmet for neste års festival er ikke sluppet enda.

Stortingsvedtak blir vel fulgt opp?

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

For ganske nøyaktig to år siden, 21. november 2023, vedtok Stortinget at det skulle bestilles nye fjerntog til Rørosbanen. Det var et gledelig og etterlengtet vedtak for alle som er opptatt av transport på jernbane, og at også Rørosbanen utgjør en viktig del av infrastrukturen i dette landet.

Siden dette vedtaket ble gjort er det dessverre ikke bestilt et eneste nytt togsett til Rørosbanen. Samferdselsdepartementet mener at vedtaket blir fulgt opp ved at Rørosbanen overtar togsett fra Trønderbanen når den er ferdig elektrifisert. Det er kanskje først i 2032. Det er rett og slett uholdbart.

Togreisende på Rørosbanen har gjennom mange år ikke vært bortskjemt. Gamle tog med begrenset komfort og usikkerhet om det fins et fungerende toalett om bord har vært et slags kjennetegn. Det er virkelig ikke for mye forlangt å få dette bedre. 

Nye togsett vil heve reiseopplevelsen og gjøre Rørosbanen mer attraktiv. Det er vi alle tjent med. Nå må Stortingets enstemmige vedtak fra november 2023 følges opp, og nye tog må bestilles så raskt som mulig. Alt annet er ikke godt nok.

Christian Elgaaen (SV)

fungerende ordfører Røros

Vil styrke velferd og miljø

Nå klokken 10.00 la SV fram sitt alternative statsbudsjett. Dette gir også retningen for hva partiet vil kreve i budsjettforhandlingene med Arbeiderpartiet, og SV legger inn store endringer.

– SVs alternative budsjett er en redningsaksjon for velferd og miljø. SV vil med dette alternative budsjettet ta store grep for å redde velferden. Vi legger inn 16,5 milliarder i 2026 for å få på plass en rekke tiltak for å styrke velferden, sier sentralstyremedlem og 1. stortingsvararepresentant Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hun har sendt oss denne pressemeldingen om SVs budsjettforslag:

4 av 5 i Norge vil få lavere inntektsskatt med SVs budsjettforslag. Vi henter inn mye penger på å øke formueskatten for de med de største formuene (formuer over 100 mill).

Dyrtida har bitt seg fast. Andelen aleneforsørgere som sliter med økonomien har økt fra 17 til 26 prosent på fire år. Flere foreldre rapporterer at de sliter med å betale for helt grunnleggende ting som mat, møbler. I tillegg har Norge 30 000 som er i arbeid og samtidig mottar sosialhjelp. 1 av 3 på sosialhjelp har ikke råd til å spise ordentlig middag hver dag.

  • Mange sliter med å få endene til å møtes i hverdagen og i kommunene er velferden under press. Vårt alternative budsjett gir folk bedre råd, utslippene av klimagasser går ned, nye grønne arbeidsplasser skapes og vi stanser miljøfiendtlige prosjekt. 
  • SV viser med dette budsjettet at det er mulig å unngå de usosiale kuttene som Ap har foreslått i sitt statsbudsjett. Vi går ikke med på at de med dårligst råd ikke skal få barnetrygd.
  • Aps forslag om å la barnetrygden telle som en inntekt for de som er så fattige at de trenger sosialhjelp er umenneskelig. Det betyr at de fattigste ikke får noen glede av en økt barnetrygd. Fordi det vil motsvares av kutt i sosialhjelpa. Det er dypt urettferdig. SV går motsatt vei og sikrer at også de fattigste får glede av økt barnetrygd.

Med SV sitt budsjett kan en barnefamilie sitte igjen med 68 633 kroner mer i året. Det skjer i hovedsak gjennom økt barnetrygd, billigere barnehage og gratis SFO. I tillegg til skattekutt for foreldrene.

  • Vi viser her at det er mulig å få til mer velferd. Det er mulig å få til en grønn omstilling. Det er mulig å styrke kommuneøkonomien. Det går uten å øke oljepengebruken. Det går uten å gjøre folks hverdag mindre trygg. Det som trengs er viljen til å omfordele mer fra store formuer og sektorer som tjener svært godt, som olje, rederi og oppdrett. 

Miljø:

Forrige uke kom tallene: fra 1990 til i fjor har klimagassutslippene i Norge gått ned med cirka 13 prosent. Det er langt unna målet på 55 prosent kutt innen 2030. SV setter nå av 17 milliarder mer til grønne omstillingstiltak. 

  • Verden står til knes i en svært alvorlig klimakrise. Vi lever i en avgjørende tid. Dette alternative budsjettet er startskuddet på en gedigen redningsaksjon for natur og klima. Derfor skal vi ikke gi ut flere letelisenser for olje, skrote planene om gruvedrift på havbunnen og styrke arbeidet for grønn omstilling av industrien. 

Vi øker bevilgningene til skogvern med 620 millioner. Halvparten av de utrydningstruede artene bor i skogen. Derfor er skogvern viktig.

Vi innfører Norgespris på solenergi. Eier du et solcellepanel skal du være garantert en minstepris på 75 øre/ kwh kraft som du selger ut på nettet. Dette vil øke lønnsomheten for privatpersoner til å installere solcellepanel på tak og vegger.

Vi styrker satsingen på Klimasats, ordningen som gir kommunene støtte til å innføre klimatiltak. Vi styrker ordningen med 225 millioner. (Regjeringen har 250 mill, så vi dobler nesten beløpet)

Vi styrker Natursats, en ordning som gir kommunene støtte til å ta vare på natur med 225 mill. Regjeringen har satt av nesten 115 mill. Så her mer enn dobler vi.  

Bemanning:

Noe av det viktigste for velferden er å løse bemanningskrisen som møter ansatte og innbyggere hver eneste dag. SV setter derfor av 2,5 milliarder til økt bemanning i helse, SFO og barnehage. Barnehagene får nå midler til 3400 flere ansatte i 2026, og vi skal trappe opp bemanningen i årene som kommer. 

  • Det kan ikke sies tydelig nok; norsk velferd står overfor en bemanningskrise. Førstelinja vår er under enormt press. Til tross for økende behov for flere ansatte i oppvekst, utdanning og helse, svekkes heller kommunene og sykehusene. De ansatte som er igjen, må løpe så fort, at de løper rett inn i høyt sykefravær, ufrivillig deltid og at mange slutter i jobben. Det må vi løse. Det tar SV initiativ til å starte på nå. 

Jernbane:

Vi har også en satsing på Rørosbanen med 100 millioner til elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen. Viktigere enn noen gang er det at vi nå får fart på satsingen på Rørosbanen. Det har nå vist seg gang på gang at Rørosbanen er vår viktigste strekning for å kunne binde nord og sør sammen både for å styrke kapasiteten, men kanskje aller viktigst ser vi når Dovrebanen blir satt ut av spill.

Senterpartiet har fått nok av kuttforslagene i rovviltpolitikken

Leserinnlegg av Geir Pollestad og Maren Grøthe

I sitt alternative statsbudsjett foreslår partiet å øke støtten til tiltak mot rovdyr med hele 30 millioner kroner.
Det betyr at paritet ikke bare retter opp Arbeiderpartiets kutt på 20 millioner, de foreslår i tillegg mer kraft til forebygging og skadefelling.
Partiet mener det er helt nødvendig for å nå mål om mindre konflikt, bedre vern av beitedyr og en politikk som faktisk fungerer for folk i rovdyrutsatte områder.

– Mange lokalsamfunn lever med rovdyr tett innpå seg, og for bønder og reineiere betyr hver beitesesong konstant uro og frykt for store tap. Det er en direkte trussel mot norsk matproduksjon. Vi må sørge for at det settes inn praktiske og effektive tiltak som faktisk virker – og vi må gjøre det nå. Derfor foreslår vi å styrke denne posten kraftig, sier Senterpartiets Maren Grøthe i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet er helt enig med sin kollega, og understreker at situasjonen er kritisk. Han viser til at Senterpartiet i tillegg foreslår å sette av 5 millioner kroner til målrettet uttak av jerv i områder der bestanden er over målet som Stortinget har satt. Det er nettopp disse områdene som rammes hardest, med store tap av beitedyr til jerv. Partiet vil også styrke Statens naturoppsyn (SNO) med 5 millioner kroner øremerket bestandsovervåkning. Partiet mener det er et stort behov for mer presise tall på hvor mange jerv som faktisk finnes for å få kontroll på situasjonen.

– Skal vi ha en forvaltning som følger opp rovviltforliket og ivaretar reindrift- og beitenæring, må vi basere oss på oppdatert og presis kunnskap. Bedre overvåkning og mulighet for flere og raskere uttak er helt nødvendig, forteller Maren Grøthe.

Geir Pollestad mener Arbeiderpartiet viser bekymringsverdig liten vilje til å løse problematikken og manglende forståelse for den situasjonen mange næringsdrivende står i.

– Nok er nok! Vi kan ikke akseptere at bønder og reineiere lever i konstant frykt for å miste dyra sine. Når jervebestanden skyter over målet, må vi handle – ikke bare prate, og i alle fall ikke kutte i forvaltninga, slik Arbeiderpartiet vil. Derfor prioriterer vi penger til målrettet uttak og bedre overvåkning, det handler om å få kontroll og sikre trygghet for dem som står midt i rovdyrproblemene, sier Geir Pollestad.

Med disse tiltakene ønsker Senterpartiet å bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig rovviltforvaltning, der hensynet til folk, dyr og næringer i distriktene blir bedre ivaretatt.

– Rovviltforliket må følges opp i den faktiske forvaltningen av rovvilt. I dag ligger vi konsekvent over bestandsmålet, slik kan det ikke fortsette avslutter Grøthe.

Enstemmig valgt som ny ordfører

Kommunestyret på Røros har enstemmig valgt Sadmira Buljubasic til ny ordfører i Røros. På slutten av dagens kommunestyretmøte overrakte varaordfører Christian Elgaaen både ordførerkjede og klubbe til den nye ordføreren.

Sadmira Buljubasic var Arbeiderpartiets varaordførerkandidat ved valget for to år siden. Etter valget for to år siden inngikk Arbeiderpartiet og SV, som har flertall i kommunestyret, en avtale om at Arbeiderpartiet skal ha ordføreren, og SV skal ha varaordføreren. Valget av Sadmira Buljubasic (Ap) var svært naturlig etter forutsetningene som foreligger.

Kjell Magnus Krogh (H) fremførte Høyres støtte til Sadmira Buljubasic som ordfører, og oppfordret alle kommunestyrerepresentantene til å stemme på henne. Christian Elgaaen fortsetter som varaordfører.

Sak om skolenedleggelse utsatt

Med 16 mot 11 stemmer har kommunestyret utsatt saken om nedleggelse av Glåmos skole. Utsettelsen skjer etter et forslag fra Arbeiderpartiets kommunestyregruppe. Begrunnelsen for utsettelsesforslaget var at Arbeiderpartiet vil gjennomføre et medlemsmøte om saken. Partiet er delt i dette spørsmålet, og frontene er skarpe innad i partiet.

Arbeiderpartiet fikk krass kritikk for begrunnelse for utsettelse, også fra de som stemte for utsettelse.

– Det er uhørt at Arbeiderpartiet fremmer et utsettelsesforslag begrunnet med at partiet ikke har gjennomført medlemsmøte om saken. Det er en intern sak i partiet, og har ingen ting i kommunestyre å gjøre, sa Hilde Danielsen (SV) i dagens møte.

Utsettelsen gjør at det er usikkert om saken kan behandles i år. Forslaget er å legge ned skolen fra første januar. Dette er en krevende sak for politikerne, som også i tidligere runder har tydd til utsettelser. For brukerne av Glåmos skole betyr det at usikkerheten forlenges, og at det fortsatt er en mulighet for at skolen overlever også i denne runden.

Se dagens kommunestyremøte her

I dag velger Røros kommunestyre ny ordfører, som tar over etter Isak V Busch sin overgang til Stortinget. Etter valget for to år siden inngikk Arbeiderpartiet og SV en avtale om at Arbeiderpartiet skal ha ordføreren, og SV skal ha varaordføreren. Dermed ligger det til rette for at Sadmira Buljubasic (Ap) blir valgt. Alt annet vil være tidenes sensasjon i lokalpolitikken. Ordførervalget er siste punkt på dagsorden, og dagens møte ledes av fungerende ordfører Christian Elgaaen.

Større er usikkerheten om hva som blir Glåmos skoles skjebne. Med fem mot to stemmer gikk formannskapet inn for å legge ned Glåmos skole fra nyttår. Begrunnelsen for nedleggelsen er lave elevtall. De siste ukene har flere politikere signalisert at de vil la skolen leve, og viser til at det er mange barn i branehagealder, og at elevtallene raskt vil stige. En del av bildet er at en nedleggelse å strider not et tidligere kommunestyrevedtak om at skolen skal bestå, og at nedleggelse ikke skulle være tema før i 2027.

I TV-vinduet kan du se dagens kommunestyremøte direkte. Bilder og lyd leveres av Fjell-TV.

Dette er dagens saker: