Politikk

Vil skrote biler for 450 milliarder innen ni år

av

Pressemelding fra Finn.no og KNA

Bilimportørenes Landsforbund (BIL) foreslår å gjøre bilparken utslippsfri innen 2035. Nås dette målet vil biler som i dag er verdt over 450 milliarder kroner måtte skrotes eller eksporteres innen ni år ifølge Finn.no.

På tross av at elbilsalget går så det koster, utgjør de fremdeles kun en tredjedel av den norske bilparken. Dette tar BIL nå til orde for å gjøre noe med. Forrige uke gikk styreleder ut og foreslo et mål om at hele personbilparken skal være utslippsfri innen 2035. 

Terje Dahlgren i FINN.no opplyser at det i dag finnes 1.977.540 biler med forbrenningsmotor i den norske bilparken. – Snittprisen på en fossilbil som er registrert solgt på FINN så langt i år er 228.125 kroner, sier Dahlgren.

– Rett og slett useriøst

KNAs generalsekretær Børre Skiaker reagerer sterkt på BILs forslag, og mener det er et symptom på en trend i ordskiftet om klima og bilisme. – Dette er rett og slett useriøst. KNA reagerer på hvor enkelt det er å kaste ut mål som i seg selv er velmenende, men hvor man ikke synes å reflektere over hvor store konsekvenser dette får. Hvem skal plukke opp denne regningen? spør Skiaker. – Forslaget fra BIL vil få enorme konsekvenser for norske bileiere skulle det bli realisert, da biler som i dag er verdt 450 milliarder vil bli verdiløse om ni år. 

– Fremstår underlig

Skiaker mener bildebatten har sporet av, og mener det er oppsiktsvekkende at bilbransjen går så langt i sine krav til politikerne. – Det er verdt å legge merke til at de som lever av å selge biler og ta service på bilene til millioner a nordmenn nå tar til orde for så drastiske grep, sier generalsekretæren. – Bilbransjen har mye å tilføre den bilpolitiske debatten, og nettopp derfor fremstår det underlig at nettopp de er mer katolske enn paven. 

Svært skuffet over kommunestyret

av

Stein Petter Haugen (uavhengig) har fått mye støtte og engasjement rundt sitt forslag om å vurdere en snøscooterløype i Røros på nytt. Entusiasmen nådde ikke inn til flertallet i kommunestyret.

I kveld fremmet han en interpellasjon om at Vinterled AS skulle presentere sine planer om en snøscooterled for kommunestyret. Det sa flertallet i kommunestyret «Nei takk » til.

Ber om rapport om kontroll av boplikt

av

Flertallet i kommunestyret ba i dag om en rapport om kontroll med boplikten i Røros. Stig-Arvid Leinum (R) fremmet forslag om økt kontroll i en interpellasjon. Fungerende ordfører Christian Elgaaen foreslo at administrasjonen skal legge fram en rapport om boplikten og kontroll. Stig-Arvid Leinum trakk sitt forslag og stilte seg bak forslaget fra fungerende ordfører.

Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes.

Nei til orientering om snøscooterled

av

Fungerende ordfører Christian Elgaaen ba kommunestyret si nei til ny utredning av snøscooterløype på Røros. Flertallet fulgete dette rådet. Stein Petter Haugen fremmet en interpellasjon om saken, og foreslo å invitere Vinterled AS til et møte med kommunesytyret. Hensikten med dette er å skape et nytt grunnlag for å behandle saken på nytt.

Det er tydelig at dette er en sak som engasjerer lokalpolitikerne. Flere av representanene møtte godt forberedt, og holdt lange innholdsrike innlegg.

I debatten signaliserte Henrik Grønn (Ap) at han ikke ville at kommunen skal bruke penger på å utrede en tapt sak. Mona Wahldal Slettum (H) uttrykte full støtte til Haugens forslag. Rune Kuraas sa i dabatten at han ikke så noe grunnlag for å behandle denne saken på nytt. Han sa at intet var endret siden kommunestyret sa nei til snøscooterled.

Per Arne Gjelsvik ville også avvise forslaget om en ny utredelse. Jon Anders Kokkvoll (Ap) støttet forslaget fra interpellanten om å få en orientering om en snøscooterled. Kokkvoll oppfordret interpellanten i til å trekke den delen av forslaget som handler om hva som skal skje etter denne orienteringen. Stein Petter Haugen kom da med en førjulsgave til Kokkvoll, og kortet ned sitt forslag til å gjelde en orientering.

Ole Jørgen Kjellmark (H) støttet initiativet fra Stein Petter Haugen. Kjellmark trakk fram at en snøscooterled kan være nødvendig og å ha nok scooterkjørere til leteaksjoner.

I voteringen i dag stemte11 for en orientering om snøscooterled, mens flertallet på 16 stemte mot.

Ny Interpellasjon om snøscooterløypa – Rørosnytt.no

Se dagens kommunestyremøte her

av

I kveldens kommunestyremøte blir to interpellasjoner behandlet. Den ene kommer fra Stein Petter Haugen og handler om snøscooterløype. Den andre kommer Fre Stig-Arvid Leinum og handler om boplikt.

På sakskartet står blant annet tilstandsrapport for barnevernet, flykningeboliger og forskrift for fyrverkeri.

I TV-vinduet kan du se dagens kommunestyremøte direkte. Bilder og lyd leveres av Fjell-TV.

Her kan du se dagens saksliste:

Her kan du se nærmere på sakslista og lese saksdokumentene.

Unicare på Røros må bestå

av

Leserinnlegg fra Jørgen Berg

Den 24.11.2025 kunne vi lese at SVs Christian Elgaaen gikk ut og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare på Røros. Unicare er en privat aktør innen spesialisthelsetjenesten. SV nasjonalt har sagt at de vil fase ut private aktører fra helsetjenestene våre. Har SV gått bort fra denne linjen? 

Uansett er det veldig flott at SV nå er enige med Høyre i denne saken! Unicare representerer et mangfold i det offentlig finansierte helsetilbudet, og er en viktig aktør i vår region med kompetansearbeidsplasser. Her må vi håpe at lokale, tverrpolitiske initiativ seirer!

Allerede i mai var Høyres stortingskandidater ute i blant annet Retten og Rørosnytt og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros. Det er spesielt synd dersom det kompetente, etablerte miljøet på Unicare rives nå, i en tid der vi lever stadig lengre og behovet for rehabilitering blir tilsvarende større.

Høyres linje har hele tiden vært at det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Da må det offentlige samarbeide med både private, ideelle og frivillige aktører for å få et best mulig behandlingstilbud og for å sikre at de som har krav på hjelp, får hjelpen raskest mulig. Dette må naturligvis være finansiert av det offentlige. Under Solberg-regjeringen ble også fritt behandlingsvalg innført, fram til Støre-regjeringen avviklet den i 2023. Fritt behandlingsvalg var en ordning som ga pasientene et større mangfold i tilbudet og kortere ventetider, ved at private aktører skulle tas mer aktivt i bruk. 

Jørgen Berg,

Foreningsleder Røros Høyre

Ligger an til å tape anbudsrunde

av

Unicare Røros ligger an til å miste kontrakten på rehabilitering av kreftpasienter i Midt-Norge. Det vil få store konsekvenser for driften, og det får fungerende ordfører Christian Elgaaen til å se rødt.

Det er helseforetakene som legger ut anbud og kårer anbudsvinnere. Denne løsningen gjør at det ikke er rom for politisk styring i slike saker. Elgaaen har skrevet et åpent brev til Helse Midt-Norge om saken:

Angående framtidig rehabiliteringstilbud ved Unicare Røros

Jeg vil med dette uttrykke skuffelse over tildelingen av rehabiliteringskontrakter i Midt-Norge. Røros kommune er naturlig nok opptatt av å sikre og utvikle driften ved Unicare Røros, som er en svært viktig institusjon, arbeidsplass og kompetansemiljø i regionen vår.

Med tap av rehabiliteringsplasser innenfor kreft, ligger Unicare Røros an til å miste et viktig område i sitt totale tilbud. 

Helse Midt-Norges direktør har tidligere uttalt om anbudsprosessen at «det skal tas hensyn til geografi og vi er også opptatt av at leverandører som tildeles kontrakt får avtale om et totalvolum av tjenester som gir grunnlag for stabil og god drift».

Det framstår som at disse vurderingene er sett bort fra når det gjelder den samlede tildelingen til Unicare Røros. Det er ikke tillitvekkende. Det er avgjørende for både Unicare Røros og lokalsamfunnet at vi kan ha tillit til Helse Midt-Norge RHFs tildelingsprosesser og utfallet av disse.

Jeg er kjent med at Unicare mener det er mangler i kunnskapsgrunnlaget for denne anskaffelsen. Det er også slik at disse anbudsprosessene setter fagmiljøer og institusjoner i jevnlig usikkerhet, det er ingen tjent med.

Jeg ber om at Helse Midt-Norge RHF gjennomgår utfallet av anbudsprosessen, og at det fortsatt er mulig å sikre fortsatt drift og utvikling ved Unicare Røros, også med tilbud innen kreftrehabilitering.

Kraftbyrden kan flyttes til byene

av

Av Oda Therese Gipling, Daglig leder i Norsk Fjernvarme 

Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm og det vi trenger først er mer kapasitet i nette. Fjernvarmen kan doble produksjonen til å avlastet kraftnettet med 15 TWh i følge bransjen selv. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i ferdig rasert natur og dermed skåne urørt natur.

De neste fire årene må regjering og Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene. 

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert i over 70 byer og tettsteder, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ville høstet 100 prosent flertall på stortinget denne perioden. Det er akkurat her regjeringen kunne startet. Dessverre viser regjeringen det motsatte av en fjernvarmesatsing i forslag til statsbudsjett. Her straffes fjernvarmebransjen hardt økonomisk.

Hvorfor regjeringen ikke ønsker å benytte fjernvarmen eller sikre bransjen, er et åpent spørsmål for både Stortinget og riksrevisjonen å gripe fatt i. Norge klarer seg ikke uten de 8 TWhene fornybar energi som fjernvarmen leverer.     

En halv milliard i inntektstap for fjernvarmebransjen i 2026

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer et inntektstap på om lag en halv milliard kroner for fjernvarmebransjen neste år. Dette kommer på toppen av krevende rammevilkår og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg på om lag 800 millioner kroner i 2026.

Kuttet i el-avgiften som regjeringen foreslår, vil – dersom det ikke kompenseres – føre til tap av fjernvarme over hele landet. Bransjen har lenge etterlyst konkurransedyktige rammevilkår for å sikre drift og utvikling. Nå ber vi om at bransjen får kompensasjon for å sikre fjernvarmens rolle i å avlaste kraftnettet og levere samfunnskritisk energi til norske husholdninger og bedrifter.

Regjeringen har null energipolitiske ambisjoner der de kunne fått til mest, raskest.  

Fjernvarmen er den eneste energisatsingen som er bestevenn med samtlige politiske partier. Energiminister Aasland kunne dermed gjort store grep innen fjernvarmesatsingen og høstet stor applaus fra både opposisjon og samarbeidspartier på dette energifeltet. 

Likevel styrer regjeringen mot å legge ned fjernvarmesatsingen, fremfor å bygge den opp.

En ny rapport fra Enova viser hvordan Norge kan frigjøre  21 TWh ved at større bygninger i sentrale strøk tar i bruk fjernvarme til oppvarming. Det Norge bruker mest strøm på vinterstid er oppvarming av bygningsmassen. Her utgjør fjernvarmen en viktig del av beredskapen ved at fjernvarme i bakken tar ned risikoen på de kaldeste dagene. Likevel er fjernvarmen så godt som uutnyttet i Norge. Og slik vil det fortsette om dagens regjering ikke tar grep eller blir overkjørt at et sterkt storting.

Et dystert bilde med forslag til statsbudsjett
Forslag til statsbudsjett for 2026 gir et dystert bilde av både manglende energikunnskap og satsing inn mot neste stortingsperiode. I et intervju med E24 den 5. september var energiministeren tydelig på at regjeringen ville ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen for å kompensere de 500 millionene som fjernvarme bransjen blir tynget med i statsbudsjettet opp mot kutt i el-avgiften. Fjernvarmeprisene er lovregulert til å ligge under strømprisen og bransjen har derfor ikke økonomiske muskler til å følge el-avgiftskuttet på egenhånd. Løftet til Aasland ser nå ut til å være nok en glemt lovnad i statsbudsjett for 2026 og vil koste bransjen nærmere en halv milliard. Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Og dette haster.

Fjernvarme er en god løsning
Så lenge Norge skal redusere avhengigheten av olje og gass, må vi lene oss på strøm og fjernvarme. Vi må balansere energibruken bedre ved å flytte mer av oppvarmingen fra kraftnettet til fjernvarmenettet. Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet. I en tid hvor det vi trenger først er mer kapasitet i kraftnettet, så tynger vi det unødvendig med å redusere fjernvarmebruken, framfor å øke den. Eller doble den som bransjen selv peker på. 

Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge (NO4), der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Fjernvarmebransjen kan ikke kompensere kundene sine tilsvarende fire milliarder kroner – om lag 500 millioner for vår del av markedet. Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre. 

Skal det skje noe med energisatsingen denne stortingsperioden, så kan ikke regjeringen starte med å legge ned fjernvarmebruken i alle Norges byer og tettsteder.

Vil skjerpe kontroll knyttet til boplikt

av

Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes. Partiets kommunestyrerepresentant Stig Arvid Leinum har fremmet en Interpellasjon til ordføreren, som tas opp til behandling i kommunestyremøtet 27. november.

Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre gjeldende boplikt, samtidig som håndhevingen skulle skjerpes. I offentlig ordskifte har virksomhetsleder Dag Øyen pekt på at dagens ordning har begrenset effekt, er ressurskrevende å følge opp, og forholdsvis lett å omgå. Samtidig er Røros en presskommune med sterk konkurranse om sentrumsnære helårboliger. Når boplikt ikke etterleves i praksis, svekkes bosetting, tjenestegrunnlaget og kommunens skatteinntekter.

Rødt mener vi må gjøre «det enkle først»: etablere faste, enkle kontrollrutiner, og avklare om/hvor forskriftstekst eller praksis skaper smutthull – slik at kommunestyret kan stramme inn der det er rettslig handlingsrom.

Spørsmål:

1 – Status siden april 2024:

a) Hvor mange saker er undersøkt for mulig brudd på boplikt?

b) Hvor mange er avklart som i orden, hvor mange er fulgt opp videre, og hvilke utfall

har sakene fått (pålegg, retting, oversendelse til Statsforvalteren mv.)?

2 – Kontrollrutiner ved eierskifte:

Hvilke faste rutiner har kommunen for å kryssjekke tinglyste eierskifter (Grunnboken) mot Folkeregisteret? Hvor raskt etter tinglysing gjøres kontroll, og hvilke frister gis for å dokumentere oppfylt boplikt?

3 – Ressursbehov og etterslep:

Hvor stort er etterslepet (anslått antall potensielle avvik som bør gjennomgås)?

Hvilken ressursinnsats anslås nødvendig for å håndtere etterslepet og deretter holde jevn drift (årsverk/timeverk)?

4 – Smutthull og omgåelser:

Hvilke konkrete omgåelsesmetoder ser administrasjonen i Røros som de største utfordringene imot ønsket effekt av eksisterende boplikt? (f.eks. langvarig «oppussing», mikroleie av deler av bolig, kortvarig «papirbosetting», selskapseide boliger mv.)?

5 – Forskrift og praksis:

Utenom arvefritaket som ble behandlet april – 24. På hvilke punkter mener administrasjonen at lokal forskrift/forvaltningspraksis eventuelt er for svakt presisert til å gi ønsket effekt? Hvilke presiseringer/innstramminger anbefales for å avskjære typiske omgåelser (ref spørsmål 4), innenfor gjeldende hjemmel?

6 – Åpen statistikk:

Kan administrasjonen fra og med 1. kvartal 2026 publisere en kvartalsvis, åpen oversikt med nøkkeltall: antall kontrollerte eiendommer, antall avvik funnet, tiltak/utfall og saksbehandlingstid?

Forslag til vedtak:

For å sikre framdrift foreslår Rødt at kommunestyret fatter følgende vedtak:

1. Kommunedirektøren bes legge fram en plan for håndheving av boplikt innen 2. kvartal 2026, der faste kontrollpunkter, frist for dokumentasjon og oppfyllelse blir ivaretatt. I tillegg til estimert ressursbehov for å ta etterslepet.

Videre forslag dersom svar på spørsmål åpner for disse.

2. Kommunedirektøren bes utrede og foreslå nødvendige presiseringer/innstramminger i lokal forskrift og forvaltningspraksis for å hindre omgåelser (oppussing uten framdrift, mikroleie m.m.), herunder tidsavgrensede dispensasjoner med framdriftsplan og mulkt ved manglende etterlevelse

3. Fra og med 2. kvartal 2026 innføres kvartalsvis, offentlig rapportering med nøkkeltall for håndhevingen av boplikt.

4. Kommunedirektøren bes utrede i hvilken grad benyttes korttidsutleie (Airbnb mv.) til å undergrave helårsbruk, hvilke lokale virkemidler kan kommunen bruke (registreringsplikt, rapportering, kvoter/avgrensninger der det er hjemmel), og hva krever eventuelt statlig avklaring?

Ny Interpellasjon om snøscooterløypa

av

I kommunestyremøtet 27. november fremmer Sten Petter Haugen (Uavhengig) en ny interpellasjon om snøscooterløype i Røros. Nå vil han ha saken på sakskartet, og han vil at initiativtakerne til Vinterled AS skal orientere om sine planer for de folkevalgte.

Norge er et fantastisk land med utrolige muligheter og tilbud. Vakker natur, vakre byer og tattsteder, vakre fjorder og fjell. Et land der mulighetene er mange og varierte. Røros er en liten del av dette fantastiske landet. Røros er en rikholdig kommune med mange muligheter rett utenfor vår egen stuedør. Dessverre er ikke Røros og naturen i Røros tilrettelagt for alle mennesker. Da spesielt på vinteren kan naturen i Røros vær trøblete for mange mennesker.

Røros er et eldorado for oss funksjonsfriske med skiløyper rett utenfor stuedøra. Hvor vi kan spenne på oss skiene og ta oss en søndagstur. Gjerne med et bål, kaffe, niste og nyte naturen. 

Dessverre kan ikke ha på seg skia å gå seg en søndagstur. Det er noen mennesker som ikke av ulike årsaker ikke kan ta seg på skia å nyte naturen av egen maskin. Disse har også behov for å få naturopplevelser som vi funksjonsfriske tar for gitt.

Derfor kunne jeg tenkt meg en rekreasjonsløype for scooter.

Jeg har etter at jeg var i Rørosnytt fått ekstremt mange henvendelser fra folk, næringsliv og foreninger som er positive til en rekreasjonsløype for scooter. Noen av de tilbakemeldinger som har gjort stort inntrykk er at om det her blir realitet kan jeg ta med min bestefar på tur med bålkaffe eller at nå kan jeg ta med mitt barn på tur og gi barnet mitt en naturopplevelse. Det har også vært feiret blant ungdommen på videregående. Dette er noe ungdommen vil ha. Og er det ikke nettopp for kommende generasjoner vi skal skape politikk og legge til rette for?

Slike tilbakemeldinger gir sterkt inntrykk og et signal på at noe mangler her oppe på fjellet. Naturen er rett og slett ikke tilrettelagt for alle. 

Næringslivet og turismen melder tilbake at om dette blir en realitet vil de kunne ansette flere mennesker. Dette vil gi indirektekte skattekroner tilbake til en slunken kommunekasse. Penger vi så sårt trenger.

Så virker det nesten som at noen tror at om vi får en rekreasjonsløype for scooter i kommunen så vil det bli frislipp over alt i kommunen. Jeg vil minne de som er i mot at en scooterløype beslaglegger kun en bitte liten del av kommunen i perioder når det er snø. Så lenge det ikke er snø så er det heller ikke en scooterløype i kommunen. Så enkelt er det.

Jeg har et spørsmål til ordfører:      .

1 Ser ordfører de positive ringvirkningene ved en scooterløype og hvilke tanker gjør ordføreren seg om å forsøke og få etablert et tilbud til de som ønsker seg en tur på snøscooter i fremtiden?

2 Ser ordføreren inntektspotensial for frivillige lag og organisasjoner med tanke på aktivitet lang løypa eller de små lokalmatprodusentene som kan selge sine produkter på kaffe langs løypa.

Forslag til vedtak

Ordfører tar kontakt med selskapet Vinterled AS og inviterer de til kommunestyret for en orientering om prosjektet sitt i starten av 2026. Kommunestyret får en sak til behandling med konsekvensanalyse og Mulighetsstudie til behandling i løpet av året 2027.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.