Politikk

Regnskaps tallene for første kvartal 2026 tyder på at Røros kommune er på vei mot et overforbruk på to millioner kroner i løpet av året. Det er konklusjonen i årsprognosen for 2026, som er et tema under formannskapets møte i morgen.

Ifølge kommunedirektøren er utfordringene i hovedsak knyttet til rammeområde samfunn og beredskap, blant annet med langt større forbruk av energi denne vinteren enn det som var budsjettert. Kommunedirektør Kirsti Forbord Jensås forsikrer at det jobbes svært målrettet med å minske merforbruket, men parallelt med en omfattende omstillingsprosess er dette veldig krevende.

Etter et svært dårlig regnskap for 2023 kom Røros kommune på ROBEK-lista for andre gang. et var nødvendig å gjenvinne økonomisk kontroll. Etter det har kommuneøkonomien vært oppe i hvert eneste kommunestyremøte..

I Handlings- og økonomiplan 2026-2029 ble det vedtatt en del tiltak for å komme i mål økonomisk. Det forhindrer ikke at det pågår en kontinuerlig vurdering av om tiltakene er tilstrekkelig.

Det skjer også en del som kommunen ikke har noe styring over, men som kommunen må tilpasse seg til. Det som påvirker mest nå, er trolig lønnsoppgjøret og revidert statsbudsjett. Nå er det klart at Røros kommune mottar et utbytte fra Ren Røros på 6,7 millioner kroner. Dette tallet kan bli enda større etter en ekstraordinær generalforsamling i selskapet der tema er utvidet utbytte.

Årsresultatet for 2025 viste et betydelig styrket resultat sammenlignet med foregående år, med et netto driftsresultat på 0. Dette var en forbedring på ca 46 millioner kroner fra 2024. Det var likevel svakere enn budsjettert. Dette betyr at 2025 ble avsluttet med et samlet merforbruk de siste årene på 8 millioner kroner, som må dekkes inn i løpet av økonomiplanperioden (4 år).

Stortingsrepresentant Isak V. Busch har havnet i begivenhetenes sentrum, når flyktningepolitikk kommer opp i Stortinget. Som flyktningepolitikk talsmann for regjeringspartiet, er han inne i debattene som pågår om emnet. Et stort tema nå er hva som skal skje videre med flyktninger fra Ukraina. De er i Norge på grunnlag av en midlertidig ordning.

Nylig kom det opp en sak om ukrainske flyktningers mulighet til å besøke hjemlandet. Et representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem. Et hovedprinsipp i norsk flyktningepolitikk er at de som har beskyttelse i Norge ikke kan besøke hjemlandet uten å miste sin beskyttelse her.

Under kan du lese Isak V.Busch sitt innlegg om saken, som beskriver gjeldende praksis nå:

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina startet som kjent i 2014 og utviklet seg til en fullskala invasjon i 2022. Denne krigen har tvunget millioner av mennesker på flukt, og Norge har – sammen med resten av Europa – tatt et stort ansvar for å gi beskyttelse til ukrainere som har måttet forlate hjemmene sine.

Det var bred politisk enighet i Stortinget om å etablere ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, og mitt inntrykk er at dette har hatt, og har, bred folkelig oppslutning i Norge. Formålet var å sikre rask og effektiv behandling av et stort antall asylsøknader og å gi forutsigbarhet for mennesker på flukt i en ekstraordinær situasjon.

I den opprinnelige ordningen ble det gjort et særskilt unntak som gjorde at ukrainere med kollektiv beskyttelse kunne reise tilbake til Ukraina på kortere besøk eller ferie uten at det fikk konsekvenser for oppholdstillatelsen i Norge. Dette var et unntak som ikke gjelder for andre asylsøkere, som normalt kan miste oppholdstillatelsen dersom de reiser tilbake til landet de har flyktet fra.

Dette unntaket ble fjernet i desember 2023. I dag er regelverket likt for ukrainere med kollektiv beskyttelse og for øvrige asylanter. Det er et viktig prinsipp at regelverket er rettferdig, forutsigbart og mest mulig likt for personer i sammenlignbare situasjoner.

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere har blitt justert flere ganger siden 2022. Disse justeringene har vært nødvendige for å sikre at Norge ikke mottar en uforholdsmessig stor andel sammenlignet med våre nordiske naboland, og for å sørge for at beskyttelsen i størst mulig grad treffer dem som har det største og mest akutte behovet.

Arbeiderpartiet mener det er riktig å gjøre løpende vurderinger av regelverket i lys av utviklingen i krigen, migrasjonssituasjonen og kapasiteten i mottaksapparatet og i kommunene. Samtidig mener vi at dagens regler ivaretar hensynet til både beskyttelsesbehov, likebehandling og bærekraft i asylsystemet.

På den bakgrunnen støtter ikke Arbeiderpartiet det foreliggende representantforslaget eller det løse forslaget som har kommet inn. Det betyr ikke at vi låser oss til dagens innretning for all framtid. Som tidligere er vi åpne for å vurdere nye justeringer dersom situasjonen tilsier det, men eventuelle endringer må være godt begrunnet, helhetlig vurdert og forankret i hensynet til et rettferdig og ansvarlig asylsystem.

La meg slå fast at Norge fortsatt skal stå opp for mennesker på flukt fra krig og undertrykkelse. Samtidig må vi føre en politikk som er ansvarlig, rettferdig og i tråd med de prinsippene som Stortinget allerede har sluttet seg til.

For snart 15 år siden presenterte Henrik Slettum planer for å bygge boliger på taket til gamle Røros Bruk. Bygget det planlegges leiligheter oppå, huser Toyota Slettum bil. Aktiviteten treningssenter, Europris, Up Røros trafikkskole og Røros Indoor Golf samt flere kontorer.

Torsdag skal reguleringsplanen for Tollef Bredals vei 11 opp til behandling i Utvalg for plansaker. Etter mange runder og mye frem og tilbake, skal reguleringsplanen nå sluttbehandles. Sier politikerne ja, betyr det at det er grønt lys for å sette i gang byggeprosessen for 20 nye leiligheter. Kommunedirektøren anbefaler politikerne å si ja.

– Kommunedirektøren vurderer at planforslaget er tilfredsstillende dokumentert og utredet. Planen legger tilstrekkelige føringer for den videre utviklingen av området. Føringene er sikret i både kart og bestemmelser. Merknader er svart ut på en tilfredsstillende måte. Planen anbefales derfor vedtatt, skriver kommunedirektøren i saksforberedelsen til torsdagens møte.

Til tross for like mange humper i saksveien, som det er i asfalten i Tollef Bredals vei, har Henrik Slettum hele tiden beholdt troen på prosjektet. Etter 15 år ser fjellet faktisk ut til å komme til Muhammed.

Da forslaget først ble presentert i 2011 vakte det både begeistring og motstand. Det var stort behov for sentrumsnære leiligheter, og prosjektet tok ikke opp nye landarealer. Innvendinger gikk på nærhet til jernbane, vernespørsmål knyttet til verdensarv og trafikale utfordringer.

I årene som har gått, er det gjort grundig utredningsarbeid på alle disse områdene. Slik kommunedirektøren ser det er spørsmålene som kom opp nå besvart, og tiden inne for å gi grønt lys.

Det aller meste av ny bebyggelse er lagt oppe på eksisterende bygg. I nordvestre hjørne er det bygget noe ut over eksisterende bebyggelse. Her krager (Krager er et uttrykk om bygg der etasjen over «henger» ut over etasjen under, slik kragen går ut fra halsen på skjorta) ny bebyggelse i 3. etasje ut over parkering og adkomstareal for bilverkstedet. Den utkragede delen bæres av søyler. Første etasje i vestre del skal fortsette som bilverksted og er avhengig av tilkomstvei.