Politikk

Gode hver for oss, men best sammen

av

Pressemelding fra Røros kommune

Formannskapene og gruppelederne i Røros, Os og Holtålen kommuner var torsdag samlet til felles møte for å drøfte strategi og videre utvikling av det interkommunale samarbeidet. Møtet ble holdt i Storstuggu på Røros, og Statsforvalterne i Innlandet og Trøndelag deltok med innlegg og innspill.

Bakgrunnen for møtet er et felles ønske om å sikre gode tjenester, robuste fagmiljøer og bærekraftige lokalsamfunn også i framtida. Vi er enige om at kommunene på noen områder er store nok hver for seg, men at det på mange tjenesteområder er nødvendig med samarbeid – både mellom disse tre kommunene og med flere.

I dag samarbeider vi blant annet om brann (sammen med Tydal), legevakt, lønn, regnskap, NAV, barnevern og IMA (intermediær avdeling som fyller gapet mellom sykehus og sykehjem/hjem). I tillegg har Røros og Os felles landbrukskontor. Vi er enige om å holde fast ved samarbeid som fungerer godt, samtidig som vi er åpne for å vurdere nye og utvidede samarbeid på flere områder. Holtålen tenker mest nordover og Os tenker mest sørover. Vi er enige om at dette gir en naturlig videreutvikling av dagens samarbeid.

Gjennom gruppearbeid på tvers av kommunene ga vi innspill til styringsgruppa for samarbeidet. Et sentralt poeng, er viktigheten av god dialog, tidlig involvering og gjensidig informasjon når nye behov eller muligheter for samarbeid oppstår. Jevnligere møter mellom formannskapene ble også trukket fram som viktig for å styrke tillit, forståelse og felles retning.

Vi er tilknyttet to ulike regionråd: Interkommunalt politisk råd Nord-Østerdal og Trøndelag Sør interkommunalt politisk råd. Vi ønsker at disse rådene i større grad kan møtes og samarbeide, både for å styrke regionen som helhet og for å drive felles interessepolitisk arbeid.

Statsforvalteren fra både Innlandet og Trøndelag innledet i møtet. De pekte på utfordringene kommunene står i, og tegnet et realistisk bilde av situasjonen. Vi understreket behov for tilpasninger i lovverk og tilstrekkelige statlige rammer til at interkommunalt samarbeid skal kunne fungere best mulig over tid.

Innbyggerne i Røros, Os og Holtålen skal vite at vi tar samarbeidet på alvor, og at det arbeides aktivt for å tilpasse samarbeid til framtidige behov – slik at tjenestene og kvalitetene i lokalsamfunnene kan opprettholdes og utvikles i årene som kommer.

Røros/Os/Holtålen 29.01.26, formannskap og gruppeledere.

Kritiserer anbudsprosess på kreftrehabilitering

av

Stortingsrepresentant Trond Giske (Ap) kritiserer anbudsprosessen som ledet til at Helse Midt-Norge valgte bort Unicare Røros og Unicare Helsefort i Hasselvika på området kreftrehabilitering. Han har tatt saken om med både Helse Midt-Norge og helseministere.

– Det virker som en svært uryddig anbudsprosess, der betingelsene flere ganger er justert underveis. Helse Midt-Norges beslutning rammer viktige fagmiljø både på Røros og på Fosen. Helse Midt-Norge har satt disse fagmiljøene på spill. Dette vil få store konsekvenser både på Røros og på Fosen. Unicare Helsefort kan bli nedlagt hvis dette blir stående, sier Trond Giske til Rørosnytt.

I går var det møte mellom Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter om er representantforslag fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å skrote anbudsordningen innen helse. Hva stortingsrepresentantene fra Trøndelag Arbeiderparti kom fram til er ikke kjent. Etter det Trønderporten kjenner til, er det ønske om en grundigere utredning av anbudssystemet, før det skrotes. Forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) har samlet oppslutning de siste dagene. Etter det Trønderporten kjenner til, blir forslaget vedtatt, og en representant fra Arbeiderpartiet, Høyre eller MdG stemmer for.

– Jeg jobber langs flere spor i denne saken. Det er en sak som er i bevegelse. Det blir spennende å se hva utfallet blir på torsdag, sier stortingsrepresentant Isak V Busch til Rørosnytt .

Om dette forslaget blir vedtatt, blir det en juridisk vurdering om dette skal få tilbakevirkende kraft på en anbudskonkurranse som allerede er gjennomført. Det pågår en klagebehandling, der flere av de som la inn anbud utfordrer gjennomføringen av anbudskonkurransen og utfallet. Det er fortsatt dramatisk spennende dager både ved Unicare Røros og Unicare Hysnes Helsefort.

Venstre støtter Unicare

av

Venstre vil støtte Lars Haltbrekken (Sp) og Maren Grøthe (Sp) sitt representantforslag for Stortinget om å berge kreftrehabiliteringen ved Unicare Røros. Det er klart at SV, Sp, Frp, Rødt og KrF vil stemmer for et vedtak som sikrer fortsatt kreftrehabilitering ved Unicare Røros. Nå varsler stortingsrepresentant Marit Vea (V) at Venstre vil gjøre det samme.

– Veldig mange av oss har hatt alvorlig sykdom tett på kroppen, og vi vet hvor viktig god omsorg og rehabilitering er. Røros har bygd opp et svært sterkt fagmiljø for rehabilitering av mennesker som har hatt kreft. Dette fagmiljøet og tilbudet må vi ta vare på. Det har hatt stor betydning for mange og vil ha stor betydning også i fremtiden om vi klarer å bevare det. Lokalt har Venstre stått på og vi kommer til å stemme for det forslaget som er lagt frem i Stortinget.

– Veldig mange av oss har hatt alvorlig sykdom tett på kroppen, og vi vet hvor viktig god omsorg og rehabilitering er. Røros har bygd opp et svært sterkt fagmiljø for rehabilitering av mennesker som har hatt kreft. Dette fagmiljøet og tilbudet må vi ta vare på. Det har hatt stor betydning for mange og vil ha stor betydning også i fremtiden om vi klarer å bevare det. Lokalt har Venstre stått på og vi kommer til å stemme for det forslaget som er lagt frem i Stortinget, sier Marit Vea til Rørosnytt.

Helse Midt-Norge har strøket Unicare Røros fra sin liste over rehabiliteringssteder etter siste anbudsrunde. Det kan synes som billigere løsninger er prioritert foran det beste.

I komiteen støttet SV, Sp Rødt og KrF et forslag om å legge ned anbudsordningen. Forslagsstillerne foreslår at Stortinget ber «regjeringa skjerme arbeidsretta rehabilitering mot anbod, og sørge for at noverande ideelle fagmiljø får forlengt kontraktar basert på kvalitet». Dette forslaget må få flertall for at det skal få direkte innvirkning på å redde tilbudet om kreftrehabilitering ved Uncare Røros.

– Støtten fra Venstre er veldig gledelig. Vi nærmer oss nå et flertall for forslaget i Stortinget. Nå står det på en stemme. Anbudssystemet er en katastrofe i disse sakene. Vi står nå i fare for å rasere gode og viktige fagmiljø innenfor rehabilitering av folk som har vært alvorlig syke. Men det er håp om at vi både kan bli kvitt anbudssystemet og beholdt de viktige rehabiliteringstilbudene på Røros og Fosen. Men da trenger vi enten MDGeller Høyre sine stemmer i Stortinget, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Slik det ser ut nå har 84 representanter signalisert at de støtter representantforslaget fra Haltbrekken og Grøthe. 85 representanter har så langt ikke lovet støtte. Det kan se ut til å legge press på Isak V Busch (Ap), som om han bryter med eget parti, kan utgjøre tungen på vektskålen og sikre flertall,

Saken behandles i Stortinget 5. februar.

Mandatfordelingen mellom partiene på Stortinget er slik:

  • Arbeiderpartiet (A): 53
  • Fremskrittspartiet (FrP): 47
  • Høyre (H): 24
  • Sosialistisk Venstreparti (SV): 9
  • Senterpartiet (Sp): 9
  • Rødt (R): 9
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG): 8
  • Kristelig Folkeparti (KrF): 7
  • Venstre (V): 3

Kjemper for stortingsflertall for Unicare nå

av

Lars Haltbrekken (Sp) og Maren Grøthe (Sp) har fått med seg flere støttespiller i kampen for å få stortingsflertallet med seg på å berge kreftrehabiliteringen ved Unicare Røros. De har fått med seg Lill Hariett Sandaune (Frp) på «påvirkningslaget». Nå mangler det fire stemmer på å sikre flertall i Stortinget. Dersom enkeltrepresentanter fra andre parti eller MDG eller Høyre stemmer for representantforslaget fra Haltbrekken og Grøthe vil Uncare Røros sin kreftrehabilitering etter alt og dømme være reddet.

Så langt er det klart at SV, Sp, Frp, Rødt og KrF vil stemmer for et vedtak som sikrer fortsatt kreftrehabilitering ved Unicare Røros.

Helse Midt-Norge har strøket Unicare Røros fra sin liste over rehabiliteringssteder etter siste anbudsrunde. Det kan synes som billigere løsninger er prioritert foran det beste.

I komiteen støttet SV, Sp Rødt og KrF et forslag om å legge ned anbudsordningen. De fire partier foreslår at Stortinget ber «regjeringa skjerme arbeidsretta rehabilitering mot anbod, og sørge for at noverande ideelle fagmiljø får forlengt kontraktar basert på kvalitet». Dette forslaget må få flertall for at det skal få direkte innvirkning på å redde tilbudet om kreftrehabilitering ved Uncare Røros.

– Anbudssystemet er en katastrofe i disse sakene. Vi står nå i fare for å rasere gode og viktige fagmiljø innenfor rehabilitering av folk som har vært alvorlig syke. Men det er håp om at vi både kan bli kvitt anbudssystemet og beholdt de viktige rehabiliteringstilbudene på Røros og Fosen. Men da trenger vi enten MDGeller Høyre sine stemmer i Stortinget, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Saken behandles i Stortinget 5. februar.

Felles formannskapsmøte

av

I morgen samles formannskapene i Røros, Os og Holtålen til felles formannskapsmøte. De tre kommunene som var aktuell for sammenslåing for noen år siden, snakker om samarbeid. Samarbeidsavtalen mellom de tre skal opp til revisjon. Det samme skal viljeserklæring interkommunalt samarbeid, som ble vedtatt av kommunestyrene i 2022. Møtet foregår i Falkbergetsalen i Storstuggu på Røros.

Hjortevilt i bra stand

av

Tommy Vestøl – rådgiver skog og vilt i Røros, Os og Holtålen orienterte formannskapet om tilstanden for hjortevilt i Røros. Han konkluderer med at hjortevilt er i bra stand i Røros, og bedre enn i naboområdene. Der er det enkelte steder problemer med etterveksten og for lite for.

Uttaket av elg henger ikke helt med reproduksjonen, og det er en av grunnene til at elg ofte er å se i Røros sentrum.

Sikret flertall for hyttefelt

av

Kommunedirektøren ba politikerne si nei til hyttebygging i An-Magritts vei. Kommunedirektøren konkluderte med at prosjektet er vesentlig i strid med kommunens overordnede målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedirektøren advarte mot at et ja vil lede til en utvikling som legger ytterligere press på de få arealene som er igjen til å drive boligbygging og stedsutvikling.

Henrik Grønn foreslo i formannskapet i dag at kommunen skal si ja. Grønn håper utbyggingen skal være til hjelp for Røros hotell.

Henrik Grønn intervjuet av Tore Østby

Saken sluttbehandles i kommunestyret.

Oppskrift for god alderdom

av

Saksordfører Hilde Gaebpie og saksbehandler Ane Thorsvoll møtte i dag pressen, for å presentere Røros kommunes planer for å møte den store eldrebølgen, som kommer. Allerede i 2040 vil det være færre mennesker i yrkesaktiv alder, samtidig som vi blir svært mange eldre som trenger helse- og omsorgstjenester – i hele Norge.

Utvalg for Helse og Omsorg har utredet både situasjonen og sett på løsninger. Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs.

Utvalget har utarbeidet en kunnskapsgrunnlag for kommunestyret, som har fått tittelen Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester

Saksbehandler Ane Thorsvoll har fulgt arbeidet i komiteen nøye, og mener de har gjort et godt og grundig arbeid.

Her kan du lese Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester.

I mars og april er Hilde Gaebpie og Ane Thorsvoll ute på turne. Da blir det muligheter til å kombinere innkjøp og informasjon om fremtidens eldreomsorg.

  • 6. mars, kl. 15-17, Domus Røros
  • 20.mars, kl. 10-12, Coop Brekken
  • 20. mars, kl. 12-14, Coop Glåmos
  • 25. april, kl. 11-13, Domus Røros

Disse dagene kan du treffe flere av de som er involvert i dette arbeidet – folkevalgte fra utvalg helse og omsorg og ansatte i Røros kommune.

En oversikt som viser at 92 % av Norges befolkning vil være seniorer over 67 år i 2050

Andelen seniorer er økende fram mot 2050 – samtidig synker andelen yrkesaktive. Kilde: SSB og NAV

en figs som viser at det blir 8 seniorer for hver yrkesaktiv person i alderen 20-66, i 2025

Tall fra befolkningsfremskrivningen 2024 viser hvor stor differansen blir mellom yrkesaktive og seniorer. Tallen er for hele Norge. Kilde: SSB. Illustrasjon: NAV

Grunnrenteskatt på småkraft: Arbeidarpartiet mot røkla!

av

Kronikk av Lars Emil Berge, styreleder i Småkraftforeninga

Regjeringa bad om innspel til forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Svaret vart overveldande: Nær 98 prosent av høyringssvara seier nei. Arbeidarpartiregjeringa har no fått eit krystallklart signal frå heile breidda av distrikts-Noreg.

Saka burde ha vorte avgjord før jul. Stortingsfleirtalet har alt sagt nei til regjeringa sitt forslag. Arbeidarpartiet insisterte likevel på å gjennomføra høyringa. Dei ville høyra kva folk meinte. No har dei fått svaret.

Resultata talar sitt tydelege språk:

Fire høyringssvar gir støtte til forslaget.
To innspel kan reknast som nøytrale.
226 innspel åtvara mot å innføra grunnrenteskatt på småkraft.

Engasjementet har vore stort. Innspel har kome frå grunneigarar og bønder. Frå kraftverkseigarar. Frå leverandørindustrien. Frå juridiske miljø og finansinstitusjonar. Også frå interesseorganisasjonar som Noregs Bondelag, Samfunnsbedriftene, Fornybar Norge og NHO.

Mange kommunar har òg sendt inn svar. Dei åtvara mot forslaget. Fleire av desse kommunane er styrde av Arbeidarpartiet sine eigne folk. Desse AP-ordførarane står gjerne nærare kvardagen ute i kommunane. Dei ser kva småkraft betyr for distrikta.

Med grunnrenteskatt kan mange eksisterande kraftverk få kroken på døra. Mange planlagde verk kan bli lagde bort. Det går tydeleg fram i høyringssvara.

LO går solo og overser småkrafta i distrikta

Ein av dei få som gir støtte til forslaget, er LO. Dei ser ut til å ha kjøpt finansministeren si forklaring, både når det kjem til den svakt fundamenterte frykta for skattetilpassing. òg den merkelege forståinga av småkraft som verdiar skapte på fellesskapen sine ressursar.

Sanninga er ei anna. Det blir bygd få kraftverk like under skattegrensa, og dei få som gjer det, gjer det med samtykke frå NVE. Småkraft blir ikkje drive på fellesskapet sine ressursar, men på privat eigedomsrett. Det er på same måten som skogbruk og landbruk.

Thema Consulting laga i fjor haust ein rapport som viser samfunnsnytta av småkraft. Der viser dei korleis arbeidsplassar, kommuneøkonomi, energiproduksjon og verdiskaping i distrikts Noreg kan få eit løft dersom regjeringa spela på lag med næringa.

Det ligg moglegheiter for 16 000 årsverk fram mot 2040. Verdiskapinga er estimert til 27 milliardar. Det meste kan hamna i distrikta. Med grunnrenteskatt kan utviklinga bli stikk motsett. Tala kan bli reduserte til langt under halvparten.

Me i Småkraftforeininga er overraska. LO ser i liten grad kor øydeleggjande dette kan bli for arbeidsfolk i distrikta.

Kvar skal straumen koma frå?

Sentralmakta i Arbeidarpartiet er oppteken av å hindra tilpassingar og nedskaleringar. Men dette kan dei alt hindra med dagens regelverk. Det kan gjerast gjennom konsesjonsbehandlinga i NVE.

Me i Småkraftforeininga ser få spor av slik tilpassing når me går gjennom det som er bygd dei siste åra. Dersom det likevel har skjedd, har det ikkje skjedd utan at styresmaktene og NVE har akseptert det.

Kvifor ikkje heller fokusera på å sikra nok kraftproduksjon? Vindkraft på land mangla ofte lokal aksept. Havvind er dyrt og tek lang tid. Det same gjeld kjernekraft.

Småkraft kan byggjast no. Naturinngrepa per produserte straumeining er ofte lågare enn både solparkar og vindkraft. Dei siste åra har småkraftnæringa vore blant dei få som faktisk har bygd ut meir fornybar energi i Noreg.

Kvar skal straumen koma frå dei neste åra, dersom styresmaktene òg vil gjera det vanskeleg for småkrafta? Arbeidarpartiet kan ikkje snakka om billegare straum til industrien, og samstundes jubla for ein skatt som kveler det vesle som er att av utbygging. Det same gjeld LO.

Vårt råd er enkelt

Lytt til dykkar eigne ordførarar. Lytt til fagmiljøa. Lytt til finans og leverandørar som ser rekneskapen frå innsida. Og lytt til dei 226 som seier det same: Hald grensa på 10 000 kVA fast.

Høyringsrunden har gitt Arbeidarpartiet alle svara dei treng, og no kan dei leggja ballen om grunnrenteskatt på småkraft død, ein gong for alle.

Reguleringsplan andre forsøk, første behandling

av

Torsdag skal Formannskapet gjøre andre forsøk på å vedta en gyldig reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage. Første forsøk ble forkastet av Statsforvalteren, etter klage fra brukere og pårørende til brukere ved Øverhagaen bosenter. Årsaken var at utearealet deres, skulle gjøres om til parkeringsplass for barnehagen.

Fylkesmannen konkluderte med at virkninger for Øverhagaen bosenter ikke har vært tilstrekkelig beskrevet, utredet og behandlet. I det nye forslaget, som skal opp til 1. gang behandling nå, er disse parkeringsplassene gjort om til grøntareal. Det vil si at det omstridte området fortsetter å se ut som i dag. Ellers gjøres ingen endringer i reguleringsplanen, i forhold til første forsøk.

I mellomtiden er den nye barnehagen bygd, og det er ventet at den står ferdig om kort tid.