Politikk

Hærfører i kampen for rehabilitering

av

I dag ledet Sadmira Buljubasic en pressekonferansen på Unicare Røros, der ordførere fra fjern og nær flagget kamp for rehabilitering i regionen. Det skjer 10 dager før Helse Midt-Norge har varslet at de vil signere kontrakter med anbudsvinnerne.

Etter siste anbudsrunde i Helse Midt-Norge vingeklippes noen av institusjonene, mens andre må legges helt ned. Anbudsrunden ble stoppet av stortingsflertallet, men etter det har helseministeren sagt at vedtaket ikke vil bli gjennomført på grunn av frykt for erstatningskrav. Nå ser ikke den frykten ut til å være like stor når det gjelder å signere avtalene som går på tvers av et stående stortingsvedtak.

62 ordførere er med i kampen for å opprettholde rehabilitering i landsdelen på dagens nivå. Det er ordførere fra flere forskjellige partier. Sadmira Buljubasic (Ap) og flere av de som er med på dette, går mot sitt eget parti som har regjeringsmakten. Dette har utviklet seg til et ordføreropprør, og den relativt ferske Rørosordføreren er hærfører.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

På Stortinget er det SVs nestleder Lars Haltbrekken som er hærfører. Nå er det som skal skje med rehabilitering, blitt en viktig sak i budsjettforhandlingene. Nye forslag har kommet på bordet, og Lars Haltbrekken er forsiktig optimist. Han setter pris på engasjementet for de 62 ordførerne.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

8. mai – slutten på fem års mareritt

av

På bildet ser vi norske soldater ta over Stevnehalltomta på Røros med tyskerbrakkene i mai 1945. Da dette skjedde hadde Røros vært igjennom fem år med stor tilstedeværelse av tyske soldater. Krigen hadde skapt sår i samfunnet, det tok en hel generasjon å komme over. Rørosinger var aktive motstandsfolk, og nazisympatisører.

Okkupasjonsn startet med et smell på Røros femte mai 1940. Røros sto på listen over norske byer som skulle bombes. Søndag 5. mai kom bombeflyene over Røros. Det skal ha blitt sluppet bomber fra et fly som fløy over byen. Bombene falt ned i øvre del av Bergmannsgata, utenfor Sangerhuset og Proviantskrivergården. Ingen personer skal ha blitt skadet under bombingen.

Det ble betydelige skader på bygningene. Over 300 glassruter skal ha blitt ødelagt. Det er fortsatt mulig å se skader på grunnmuren til Sangerhuset forårsaket av ei bombe som falt med midt i Bergmannsgata.

Bombene som ble sluppet over Røros hadde sammenheng med motstandskampen i området. Tyskerne inntok byen i april, men trakk seg sørover igjen 30. april. Før det hadde tyske soldater tatt gisler på Røros, og blant dem var ordfører Olav Guldahl (Ap). Gislene ble satt fri da tyskerne trakk seg sørover. Guldahl ble avsatt som ordfører av okkupasjonsmakten, men kom tilbake i 1945 da tyskerne forlot Norge.

På Os ble det trefninger mellom norske og tyske soldater. Flere gårder på Os var plutselig midt i kuleregnet. I forbindelse med det døde gardbruker Mikkel P. Os. Han ble skutt av en tysk vaktpost i kirketårnet mens han forsøkte å komme seg i sikkerhet. Han ble funnet med mange kulehull gjennom kroppen. To soldater på norsk side ble drept i trefningen. Tapstallene på tysk side er ikke kjent.

Gårdene på Os var et trist syn etter tyskernes herjinger. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen, 29295.

Etter slaget gjennomførte tyske soldater en hevnaksjon på Os. Seks gårder på Os ble satt i brann. 27 hus brant ned til grunnen, og omla 130 husdyr brant inne. Tyskerne tok 30 osinger som gisler, og samlet dem i Os skole. De ble sluppet fri dagen etter.

Femte mai kom soldatene tilbake til Røros. De hadde tatt kontroll over Bergstaden da bombeflyene kom. Det kan ha vært grunnen til at bombingen opphørte. Samme dag rømte de som var igjen av norske motstandssoldater over grensa til Sverige. Sivile som hadde vært med i slaget, gikk tilbake til sine sivile liv.

Det finnes mange sterke historier fra krigen som omhandler Røros og Rørosinge på forskjellig vis. En av dem er historien om Gunnar Bull Aakrann. 7. oktober 1942 ble han henrettet som en av 10 sonoffer fra Trøndelag. Tyskerne hadde ingen direkte grunn til å henrette Bull Aakrann og de andre sonofferne, som ble henrettet uten lov og dom. Dette var et tiltak satt i stand rikskommissær Josef Terboven om et signal til motstandsbevegelsen og resten av det norske samfunnet om at motstand mot okkupasjon ikke ble akseptert.

I år markerer alle veteraner og pårørende i Nord-Østerdal, medlemmer av Norges Forsvarsforening og NVIO Røros og omegn, samt ordførere og kommunedirektører frigjøringsdagen i Tynset kulturhus.

Tusen takk til kulturskolen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Onsdag kveld fikk jeg, sammen med mange andre, oppleve Røros kulturskoles «Vårslepp» i Storstuggu. En fantastisk forestilling og kunstutstilling, med strålende prestasjoner innenfor sang, musikk, drama, dans og kunsthåndverk. 

Denne kvelden fikk barn og ungdommer vist fram det de har jobbet med og øvd på den siste tiden. De kan fryde seg over egne prestasjoner, og oppleve mestring, utvikling og fellesskap. På veien fram har de lært mye nytt, møtt både medgang og motgang og samarbeidet med andre. Gjennom arbeidet med «Vårslepp» og deltakelse på kulturskolen bygger vi enkeltmennesker og lokalsamfunn. 

Kulturskolen er en viktig arena for at barn og unge får muligheten til å skape og oppleve kunst og kultur. Kulturskolen og deres ansatte bidrar med kompetanse og er viktige samarbeidsaktører for det frivillige kulturlivet, som for eksempel kor, korps, band, folkemusikk- og dans og teater. Mye av aktiviteten her fører igjen til ringvirkninger for lokalt næringsliv gjennom blant annet arrangementer og konserter.

En god kulturskole er rett og slett positivt og viktig for både den enkelte elev og for samfunnet. Tusen takk til elever, lærere, foreldre og alle andre som gjør slike oppsetninger mulig. Det beriker oss, og gjør Røros til en enda flottere kommune.

Christian Elgaaen (SV), varaordfører, Røros kommune

Åpningsnummeret «Vindguden». Foto: Tove Østby

Bekymret for videregående

av

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.

I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.

Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.

Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.

Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:

Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer. 

Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040. 

Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.

Kampen for Røros VGS er i gang

av

Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.

På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.

Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.

–  Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene. 

Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.

Oversikt over folkemøtene:  

  • 4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra. 
  • 5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole. 
  • 6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller. 
  • 7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell. 
  • 11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos. 
  • 12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes,  Scandic Stiklestad. 

Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag.  Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.

Uaktuelt å kreve nattparkert fly

av

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) avviser kravet om nattparkerte fly på Røros den neste anbudsperioden på FOT-ruta mellom Røros og Oslo. Det har vakt stor skuffelse i Rørosområdet at dette punktet er tatt ut av utlysningsteksten. Årsaken til reaksjonene er erfaringene med mange innstilte fly på grunn av morgentåke på Røros i tidligere perioder uten nattparkerte fly.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsministeren om utlysningsteksten. I sitt skriftlige svar avfeier Nygård alle argumenter for nattparkert fly.

DAT vant forrige anbudsrunde om flyruta. DAT har flyet sitt parkert på Røros om natta. Foto: Tore Østby

Samferdselsministeren skriver i svaret at alle FOT-kravene vurderes grundig i forkant av en ny utlysing. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet tilpasses endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter.

Det kan synes åpenbart at forutsigbarheten ikke er vektlagt, på samme måte som muligheten for å spare statlige penger.

I 2019 vant flyselskapet Air Leap anbudskonkurransen for perioden 2020 – 2024, fordi de la inn et anbud uten nattparkering. Resultatet var så elendig at selskapet etter lokalt press og sinne valgte å innføre nattparkering. Det førte til en umiddelbar bedring, men ikke nok til at Air Leap unngikk full stans i flyvningene 24. januar 2022, og senere gikk konkurs. Widerøe tok over 28. januar, og hadde en lang vellykket periode med nattparkert fly.

29. januar 2022 sa samferdselsminister Jan Ivar Nygård at han hadde tatt lærdom av det som hadde skjedd. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gikk ut med lovnad om å lytte til lokale innspill i forbindelse med nye anbudsrunder for flyruta mellom Røros og Oslo. Fire år senere ser det ut til at lovnaden var tomme ord, at hørselen har sviktet, og at all lærdom har gått i glemmeboka.

Under kan du lese hele spørsmålet fra Lar Haltbrekken og hele svaret fra Jon-Ivar Nygård.

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. 
Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv?

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Alle FOT-kravene vurderes grundig i forkant av en ny utlysing. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet tilpasses endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter. Utgiftene til statlig kjøp av flyruter har økt betydelig de siste årene. For å opprettholde et bærekraftig tilbud har det vært nødvendig med enkelte justeringer i krav til rutedrift i Sør-Norge for kontraktsperioden mellom 1. november 2027 og 31. oktober 2031. 

Kravet om nattparkering på Røros er et tiltak som kan bidra til å redusere konsekvensene av morgentåke. Samtidig viser erfaringene at forbedringen i regularitet etter at kravet ble innført er begrenset, og datagrunnlaget er usikkert. Etter en samlet vurdering, basert på erfaringer fra tidligere konkurranser med og uten krav til nattparkering, står ikke den oppnådde forbedringen i forhold til de merkostnadene kravet medfører. Vi har derfor i utlysningen valgt å ikke stille krav til nattparkering på Røros. Jeg vil imidlertid understreke at operatørene fortsatt kan velge å nattparkere fly på Røros dersom de mener det gir best drift og regularitet. 

Samferdselsdepartementet har over tid lagt vekt på å stille overordnede krav i FOT-tilbudet til kapasitet, regularitet og pris, samtidig som operatørene gis fleksibilitet til å finne de beste løsningene. Etter min vurdering er dette mer hensiktsmessig enn å fastsette detaljerte enkeltkrav der effekten er usikker og kostnadene potensielt betydelige.

Stor oppslutning i finværet

av

Årets 1. maiarrangement på Røros ble ett av de varmeste gjennom tidene. Det var også stor oppslutning på hele arrangementet. Det startet i parken på Nilsenhjørnet, med sang av Andreas Sandnes og flere appeller. Arrangementet i parken ble ledet av Astrid Reistad (LO). Rundt 200 deltok der.

Årets tog var langt, om ikke det lengste siden tradisjonen med tog på arbeidernes festdag ble tatt opp igjen på Røros. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet).

1. maitoget på Røros 2026

Årets hovedtalere var SVs stortingsrepresentant Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV). Hun sitter i kommunalkomiteen på Stortinget sammen med Isak V. Busch (Ap). I sin tale var hun opptatt av å se mennesket gjennom hele livet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund

Ingen er fri før alle er fri

av

Apell av Charlotte Elisabeth Hicks Prestjord

I dag står vi samlet på arbeidernes internasjonale kampdag.
En dag for solidaritet.
En dag for rettferdighet.

En dag hvor vi løfter blikket
ikke bare for oss selv,
men for mennesker over hele verden.

Vi må fortsatt snakke om Gaza.

Israels forsettlige angrep på Gazastripen har ført til et sammenbrudd uten sidestykke.
Mer enn 700 palestinere har blitt DREPT siden en såkalt våpenhvile trådte i kraft 10. oktober 2025.

Det finnes ingen sikkerhet
Ingen beskyttelse 
Ingen fred

La oss være tydelige.
Det pågår et FOLKEMORD!

Millioner av palestinere fratas sine mest grunnleggende rettigheter:
retten til liv,
retten til helse,
retten til utdanning,
retten til verdighet,
retten til frihet.

Kvinner føder uten tilgang til sykehus. 
Foreldre har ikke mat eller rent vann til barna sine. 
Mødre har ikke melk til sine nyfødte. 
Dette er ikke tilfeldig. Dette er beregnet for å ødelegge liv og muligheten til å skape liv.

Skoler og universiteter ligger i ruiner.
Arbeidsplasser er bombet bort.
Hus, hjem, oliventrær og gårdsdyr settes i brann. 

Familier lever uten trygg tilgang til mat, medisiner og hjelp.

En hel befolkning holdes fanget
i umenneskelige forhold.

Dette er ikke tilfeldige hendelser.

Dette er et mønster.

Et mønster av vold, kollektiv avstraffelse
handlinger som bryter med folkeretten
og grunnleggende menneskerettigheter.
Tvangsforflytning
 Apartheid.

Samtidig presser nye lover frem ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har advart mot utvidelse av dødstraffloven og andre tiltak som muliggjør ULOVLIGE DRAP på palestinere, og forverre et system der palestinske liv allerede blir behandlet som om de er uten verdi.

Kamerater

Denne krisen er langt fra over.

Mennesker dør av sult.

Av sykdommer som kunne og skulle vært behandlet.

Barn vokser opp uten skole,
uten trygghet,
uten framtidshåp. 

Familier drives på flukt
igjen og igjen.

Og det stopper ikke der.

Barn blir ikke bare drept i krig
de blir også tatt. KIDNAPPET av IDF

Små barn blir arrestert.
Ført bort fra familiene sine.
Satt i fengsel. Torturert.

Barn.

Barn som burde vært på skole.
Barn som burde vært trygge.
Barn som burde ha en hel kropp.
Barn som burde hatt sin mor og far.

I stedet møter de soldater.
Våpen.
Celler.
IDF

Aldri har det vært så mange lemlestet barn. Så mange barn som må ha bein amputert. AMPUTERT UTEN BEDØVELSE.

Dette er ikke sikkerhet.

Dette er overgrep.

Og midt i alt dette

er det én ting vi ikke har råd til:

Stillhet.

Passivitet.

Stillhet gjør det mulig for uretten å fortsette.

Stillhet gjør oss medskyldig.

Derfor må vi bruke 1. mai.

Ikke bare til å markere våre egne rettigheter

men til å stå skulder ved skulder
med det palestinske folket.

Solidaritet er ikke bare ord.

Det er noe vi gjør.

Når vi går i tog i dag, må budskapet være tydelig:

STOPP DRAPENE -NÅ!

Stopp overgrepene mot palestinske barn, kvinner og menn!

Stopp undertrykkelsen!

Vi krever en slutt på drapene. Ikke bare tomme ord men reell beskyttelse.
Vi krever ubegrenset humanitær hjelp. Vi krever en slutt på ulovlig bosetting og annektering av land.

Og vi krever ansvarlighet, fordi ingen – og ingen makt-  skal stå over internasjonal lov.

Det er krav om menneskeverd.

Det er krav om rettferdighet.

Det er krav om liv.

Historien vil spørre oss hva vi sa. Hva vi gjorde.
Så si det tydelig!

Stopp folkemordet!
Stopp apartheid!
Stopp den ulovlige okkupasjonen av palestinsk land.

Solidaritet med Palestina
i dag,
og hver dag som kommer.

For ingen er fri
før alle er fri.

Gratulerer med dagen og

FRITT PALESTINA

Verdig markering på kirkegården

av

50 mennesker møtte opp ved Arbeidermonumentet og Falkbergetmonumentet på kirkegården i dag. Det skjedde etter at de samme antallet mennesker hadde inntatt 1. maifrokost på Bergstadens Hotel. På øvre del av kirkegården er det to monumenter, som betyr mye for arbeiderbevegelsen i Rørosområdet. Det ene er Arbeidermonumentet og det andre er minnesteinen til Johan Falkberget.

Ved arbeidermonumentet holdt Rolf Oppdal en fin tale om monumentets historie, og betydningen det har i dag. Arbeidermonumentet ble satt opp i 1940 under tysk okkupasjon. Da ble det ikke dekorert med noen minneplate. Det skjedde etter krigen.

Monumentet står i det området der storgravene var. De fungerte som midlertidig lagringsplass om vinteren, og de ble stedet for evig hvile for de mange som ikke fikk egen grav og egen gravstein.

Etterpå holdt Randi Borgos en fin tale ved minnesteinen til Johan Falkberget. Hun fortalte også fra historien, blant annet det Falkberget utrettet i politikken. Falkberget satt en periode på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet.

Det ble en verdig seremoni med alle de faste til stede, og men noen nye. En av de som har vært med på slike seremonier i mange år, er Tor Espen Aspaas.

Tor Espen Aspaas intervjuet av Tore Østby

Et privilegium å bo i Norge

av

Henning Nordbrekken Tørres (17) sin apell på Nilsenhjørnet 1. mai

Kjære alle sammen

Jeg har vokst opp som en del av en generasjon som har hatt det trygt og godt. På en dag som i dag skal vi kunne si det: Det er godt å bo i Norge. Faktisk er det et privilegium de færreste i verden får oppleve.

Men nettopp derfor er 1. mai så viktig. For dette er dagen vi minner oss selv på at tryggheten vår ikke er noe vi kan ta for gitt.

Historien har vist oss at det er samholdet mellom bønder og arbeidere som har bygd landet vårt. Det er dette fellesskapet som har kjempet frem rettigheter, veltet urettferdighet og lagt grunnlaget for et samfunn med likhet, trygghet og velferd til alle.

Mye har forandret seg gjennom generasjonene. Men én ting har ikke forandret seg: Behovet for mat. Behovet for trygghet. Trygg mat og rent vann er helt grunnleggende for vår eksistens. Likevel er det lett å ta som en selvfølge.

I dag sulter nesten én milliard mennesker i verden, ifølge FN. I solidaritet med dem må vi ta ansvar for egen matproduksjon her hjemme.

Vi er et av verdens rikeste land – men samtidig et av de landene som produserer minst mat til egen befolkning. Det er ikke rett. Sånn kan det ikke være.

Vi må ta bedre vare på ressursene våre. Vi må styrke matproduksjonen. Og vi må sørge for at også framtidas generasjoner kan leve trygge liv – med mat på bordet og arbeid å gå til.

Jeg drømmer om et samfunn der ungdom slipper til. Der vi tar ansvar. Ikke bare for oss selv, men for fellesskapet. Et samfunn der vi står sammen, på tvers av yrker og bakgrunn.

Der industriarbeidere og gårdbrukere står skulder ved skulder i kampen for trygghet, rettferdighet og fellesskap For den er ikke over, den må vinnes, igjen og igjen.

Gratulerer med dagen!