I november i 2015 sa et enstemmig formannskap i Røros ja til etablering av mottak for enslige mindreårige flyktninger på Moan gård. Mottaket ble etablert uten noen lokal motstand, og guttene på Moan gård ble raskt integrert i Rørossamfunnet.
Gutten hadde flyktet fra krigen i Afganistan, og mange av dem ble med som skuespillere i Musikkteateret Elden. Guttene engasjerte seg i idrettslaget, og var alltid med når det var dugnader.
Asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere ved Moan gård ble nedlagt 30. Juli i 2017, og mange på Røros reagerte med sorg og fortvilelse.
Foreningen Moanguttan ble stiftet etter at de første guttene ble sendt tilbake til Afghanistan i 2017 og Liv Marit Bekkos og Anne Aarmo Engan var med i foreningen fra starten.
De jobber fortsatt med å hjelpe guttene, som ble spredt for alle vinder etter at dee ble utvist fra Norge. Foreningen følger opp guttene og sender penger til dem slik at de kan klare seg der de er.
Liv Marit Bekkos og Anne Aarmo Engan intervjuet av Tore Østby
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV)
Foto: Tore Østby
Et stort flertall sa i dag nei til å hastebehandle et forslag fra Hilde Danielsen og SV om å stoppe praksisen med å la representanter fra Etiopia avhøre internerte asylsøkere. Tilsynsrådet for tvangsreturer har bedt om endring i praksisen, som kan være lovstridig. SV ønsket en hastebehandling, siden flere etiopiere nå står i fare for å bli sendt ut av landet med avhør utført av en etiopisk delegasjon. Hilde Danielsen er skuffet over at saken nå ikke blir hastebehandlet.
Vedtaket i Stortinget i dag, betyr at forslaget fra SV nå skal behandles i en komite, omlegger fram en innstilling for stortinget. som fatter et vedtak i saken. Det er uklart hvor lang tid dette vil ta.
Rørosnytt har spurt Politiets Utlendingsenhet om praksisen med at utenlandske delegasjoner får avhøre asylsøkere, uten norsk politi eller advokat til stede vil opphøre. Svaret gir lite håp om det:
– Alle personer som får avslag på søknad om opphold i Norge, plikter selv å reise tilbake til hjemlandet eller annet land hvor de har returadgang. Har ikke utlendingen reisedokument, plikter de også å skaffe seg dette slik at de kan forlate Norge og Schengenområdet. Om en utlending ikke overholder utreiseplikten, er politiet satt til å gjennomføre en utsendelse i tråd med vedtaket fra UDI og/eller UNE. En fremstilling for utenlandsk representasjon skjer som en naturlig følge av at utlendingen ikke selv har oppfylt pliktene om å forlate riket og å fremskaffe et reisedokument. Politiets ansvar er sekundært i den forstand at vi bare skal legge til rette for utstedelse av reisedokument når utlendingen ikke overholder sine plikter etter utlendingsloven.
– PU vil ikke stanse nåværende praksis med å legge til rette for at utlendinger, som ikke selv skaffer seg reisedokument, kan fremstilles for hjemlandets myndigheter for å få utstedt et reisedokument. Det er ikke riktig som nevnt i spørsmålet av det gjennomføres «avhør». Det foretas en samtale om den enkeltes identitet. Dette gjøres bare for at hjemlandets myndigheter skal kunne vurdere om de skal utstede et reisedokument til personen. I slike sammenhenger er politiet henvist til å gjennomgå den til enhver tid gjeldende prosess med formål å få utstedt reisedokument. I hvilken grad politiet og andre er til stede under fremstillingene varierer fra land til land, og praksis rundt dette er stadig i utvikling.
Rørosnytt har også tatt opp en annen praksis som mange asylsøkere har opplevd som svært ubehagelig og nedverdigende. Rørosnytt stilte følgende spørsmål om det:
Er det planer om å anskaffe kroppsskanner slik at praksisen med nakenvisitasjoner kan opphøre?
I tråd med regelverket gjennomføres det undersøkelser av de innsatte. Formålet med undersøkelsene er å hindre at uønskede gjenstander kommer inn på internatet. Uønskede gjenstander kan være en trussel for sikkerheten til utlendingen selv, de andre innsatte og ansatte. Undersøkelser skjer enten i form av en ytre visitasjon eller kroppsvisitasjon. Ytre visitasjon er en sjekk av lommer og yttertøy, samt en sjekk utenpå klærne. Kroppsvisitasjon er en besiktigelse av naken kropp. Denne skal gjennomføres trinnvis (over- og underkropp for seg). Slike undersøkelser gjennomføres kun etter en konkret nødvendighetsvurdering. Det er ikke tillatt med rutinemessig undersøkelser.
Det er besluttet å anskaffe en kroppsskanner. Endelig leveringstidspunkt av denne er ikke avklart. En kroppsskanner vil ikke medføre at de nevnte visitasjonsformene vil bli avskaffet. Slike undersøkelser må bl.a. benyttes når skanneren gir utslag, heter det i svaret fra PU.
Her er forslaget fra SV, som Stortingsflertallet ikke ville hastebehandle i dag:
1. Stortinget ber regjeringa stille tvangsreturar av lengeverende asylsøkere frå Etiopia og av andre utlendinger som har blitt eller er planlagt framstilt for utanlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen med avhøyr utan advokat, politi, eller tolk til stades er endra i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturar sine klare råd i brev til Politidirektoratet av 21. oktober 2024.
2. Stortinget ber regjeringa sikre at om at den ulovlige avhøyrspraksisen ved Trandum utlendingsinternat vert stilt i bero til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at politiet ikkje gir frå seg jurisdiksjon til andre land i utledningsinternatet, er på plass, slik at Stortinget kan vere trygge på at dei internerte sin grunnleggende rettstryggleik, som no manglar, igjen er ivaretatt.
Nagga Hailemichael ble natt til torsdag for snart tre uker siden pågrepet ved sitt hjem på Høsøien i Røros kommune. Han sitter nå internert på Trandum. Etter det Rørosnytt kjenner til, er han avhørt av en delegasjon fra Etiopia, uten at han fikk ha sin advokat til stede.
Når kommunestyret vedtar budsjett for 2025 og i sitt møte 5. desember ligger det i kortene at det blir vedtatt betydelige nedskjæringer på mange områder. Kuttene blir ikke så store som det så ut til for noen måneder siden. I prosessen har det kommet inn flere nye millioner kroner på inntektssiden.
Direkte statstilskudd til Rørosmartnan og Femundløpet gjør reduserte kommunale tilskudd til de arrangementene mindre smertefulle. Det er også opprettet et regionalt kulturfond, som sikrer tilskudd til Elden. I tillegg til dette kom et ekstra tilskudd til kommunene, som etter at samarbeidspartiene har sagt sitt trolig gir Røros kommune 5 millioner kroner i økt overføring. I tillegg har det dukket opp et betydelig beløp som kommer som resultat av vannkraftutbygging i Tolga.
Inntektene som kommer til Røros gjennom konsesjonskraft etter vannkraftutbyggingen i Tolga, er satt opp som aksjeutbytte i budsjettet. I regnskapet for 2025 og fremtidige budsjetter kommer det til å bli postert som inntekt fra konsesjonskraft. Røros kommune har ikke slike inntekter fra Ren Røros, siden konsesjonskraften var Røros kommunes tinginnskudd, da kommunen gikk inn på eiersiden i Røros E-verk.
Konsesjonskraften slår ut mer i 2025, enn i kommende år fordi det også kommer en etterbetaling for tidligere år. Dette gir Røros kommune en årlig inntekt fremover. Økningene som er foreslått i overføringer fra staten er også varslet å bli flerårig. Røros har en lang vei ut av ROBEK, men de siste månedene har det lysnet betraktelig.
Tolga kraftverk åpnet i 2021. Kraftverket er bygget i fjell og er nesten usynlig. Det har en årsproduksjon på ca. 205 GWh ny fornybar energi. Det tilsvarer strømforbruket til vel 10 000 husstander.
SV Kristelig Folkeparti, Rødt og MDG vil stoppe utsendelse av Nagga Hailemichael og andre etiopere, som sitter internert på Trandum. I dag fremmet Dag Inge Ulstein KrF, Tobias Dreveland Lund Rødt, Une Bastholm MDG, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad SV dette som forslag til vedtak i Stortinget:
1. Stortinget ber regjeringa stille tvangsreturar av lengeverende asylsøkere frå Etiopia og av andre utlendinger som har blitt eller er planlagt framstilt for utanlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen med avhøyr utan advokat, politi, eller tolk til stades er endra i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturar sine klare råd i brev til Politidirektoratet av 21. oktober 2024.
2. Stortinget ber regjeringa sikre at om at den ulovlige avhøyrspraksisen ved Trandum utlendingsinternat vert stilt i bero til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at politiet ikkje gir frå seg jurisdiksjon til andre land i utledningsinternatet, er på plass, slik at Stortinget kan vere trygge på at dei internerte sin grunnleggende rettstryggleik, som no manglar, igjen er ivaretatt.
– Det er nå etiopiske myndigheter tilstede der, angivelig for å avklare deres identitet. Vi mener at det ikke kan skje uten at norske myndigheter også er med. Tilsynsrådet for tvangsreturer og Trandum har kommet med et svært alvorlig brev om denne praksisen. Vi frykter at dersom den ikke opphører så kan etiopierne som sitter på Trandum, blant andre Nagga Hailemichael, risikere å bli kasta ut av Norge raskt, sier Lars Haltbrekken til Trønderporten.
Forslagsstillerne har bedt om hastebehandling av forslaget i Stortinget. Det vil bli avgjort på tirsdag hvorvidt saken hastebehandles eller sendes Kommunalkomiteen.
Lars Haltbrekken sier han og SV vil prøve alt de kan for å få stanse utkastelsen av Nagga og de andre etiopierne. Han karakteriserer det som nå er i ferd med å skje som skandaløst, at Etiopiske myndigheter som Nagga flykta fra skal nå være herre over hans identitet. Han mener det er totalt uakseptabelt.
– Denne saken er svært alvorlig og utkastelsene må stanses umiddelbart, sier Haltbrekken til Trønderporten.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås beskrev en krevende situasjon for kommuneøkonomien, og oppfordret til forsiktighet. Formannskapet er i gang med behandlingen av handlings- og økonomiplan for årene 2025-2028 og budsjett for 2025. Handlingsrommet er svært begrenset. 2 års merforbruk, sammen med flere år med store investeringer, kommer i tillegg til at Norge generelt er inne i en periode med dårlig kommuneøkonomi.
Ekstrabevilgningene som er foreslått i neste års statsbudsjett er ikke tilstrekkelig til å få et balansert budsjett i havn, uten kutt i tjenester. De 4,5 ekstra millionene Røros kommune ligger an til å få, gjør at kommunedirektøren har lagt fram et budsjettforslag som ikke innebærer brudd på lærenormen i skolene.
Budsjettforslaget som ligger på bordet innebærer kutt i samtlige av kommunens virksomhetsområder. En del av inntektene er bundet opp i interkommunalt samarbeid, og det er ikke ensidige kutt fra de samarbeidende kommunene mulig. Det er lagt fram et forslag til handlings- og økonomiplan for årene 2025-2028 og budsjett for 2025, der barn og unge er forholdsvis skjermet.
Åpningstidene ved Ungdommens hus opprettholdes på dagens nivå. Det ligger inne en reduksjon i tilskudd til arrangementer og frivillige organisasjoner. I andre enden av aldersspekteret, opprettholdes dagsenteret på Øverhagaen på dagens nivå.
Det mest iøynefallende i både budsjettet og handlings- og økonomiplanene er historisk lavt investeringsnivå. Verd å merke seg er også at flere kommunale avgifter går ned. Dette gjelder tjenster på selkostområdet. Agviftene går ned på grunn av at kostnadene de skal dekke, er redusert.
Det er i kommunestyret striden om budsjett og handlingsplanen kommer til å stå. Etter behandlingen i Formannskapet, kan det tyde på få store konflikter og nokså samstemte partier med lite handlingsrom. Flere av politikerne som tok ordet i formannskapet i dag roste budsjettprosessen.
Formannskapet har i dag sluttet seg til kommunedirektørens forslag til ny norm for vinterbrøyting. Endringen gir redusert overtidsbruk og avspaseringstimer, mer forutsigbare arbeidsdager for medarbeidere. Det gir sparte kostnader på drivstoff og slitasje på utstyr og kjøretøy. Det fører også til at det blir redusert fremkommelighet, og at noen veier der det ikke er fastboende blir vinterstengt. Bakgrunnen for at dette kommer opp nå, er dårlig kommuneøkonomi.
For Røros kommune utgjør brøytekostnader opp mot 90% av veibudsjettet.
Kommunedirektøren fikk i oppdrag av formannskapsmøte i august å utrede effekter innsparingspotensial på flere områder med anbudsutsetting. Blant de det var ønsket å se på var veivedlikehold, herunder brøyting og løpende vedlikehold.
I arbeidet med utredningen ble det tatt kontakt med sammenlignbare kommuner i størrelse og veinett. Oppdal og Midtre Gauldal er kommuner som kjøper veivedlikeholdstjenester som det var naturlig å sammenligne oss med. Under gjennomgangen av praksisen kom det fram at kommunene hadde helt ulik tilnærming til standarder og normer for brøyting.I presentasjon av utredningen på dialogkonferansen 30. september ble det opplyst at Røros har et særlig høyt servicenivå og en veldig lav terskel for å ut å brøyte i forhold til de andre kommunene. Til tross for dette brukes det mindre kroner per km vei i Røros enn i andre kommuner.
Nå legges reguleringplanen for Ysterhagaen barnehage ut på ny høring. Reguleringsplanen ble vedtatt 20. juni i år, men dette vedtaket er opphevet av Statsforvalteren. Begrunnelsen for opphevingen er at de helsemessige konsekvensene for beboere ved TFF ikke har vært grundig nok utredet i planprosessen.
Det er gjort noen justeringer før planen nå behandles på nytt. Neste steg er at planen legges ut på begrenset høring.
Kommunedirektøren har etter Statsforvalterens vedtak, oversendt saken til kommuneoverlegen og bedt om en medisinfaglig vurdering av de planlagte tiltakenes konsekvens for berørte ved TFF. Endringene berører noen av naboene, som går det nye forslaget på høring. Høringen sendes også til til Statsforvalteren og fylkeskommunen i Trøndelag.
Det er så langt uklart når plarbeidet på området vil være sluttført. Etter høringsrunden vil planen bli behandlet politisk, og sluttbehandling i kommunen skjer i kommunestyret. Planen er også avhengig av at Statsforvalteren anser at endringene er tilstrekkellig.
I formannskapet i dag ble det vedtatt å legge plansaken ut på begrenset høring.
Planutvalget i Røros kommune sa i dag ja til ombygging av et seterfjøs til aneks med fem mot en stemme. Søknaden ble først avslått av administrasjonen. Søknaden omfatter bruksendring og ombygging. Det er planlagt ny grunnmur, ny takkonstruksjon med torvtak, nye og større vinduer, etablering av ildsted og pipe samt nytt reisverk utover eksisterende tømmerkasse.
Henrik Grønn (Ap) foreslo at Røros kommune skulle snu konklusjonen og si ja til ombygging. Han argumenterte for vern gjennom bruk, og at tiltaket vil innebære en forbedring av bygget og at det settes en stopper for forfall. Grønn fikk støtte for dette fra Høyres Kjell Magnus Krog. Christian Elgaaen signaliserte at han ville støtte innstillingen om å avslå søknaden. Han mente ombyggingen var for omfattende. Administrasjonen signaliserte at en søknad om et frittstående aneks ville vært mye enklere å innvilge.
Seterfjøset skal være oppført i 1925. Seterfjøset består av et husdyrrom i laftet tømmer og et tilbygg i bindingsverk. Setervollen ligger innenfor verdensarvområdet Røros bergstad og cirkumferensen. Setervollen og den gjenværende seterbebyggelsen er viktige komponenter innenfor verdensarvområdet, og særlig den delen som knytter seg til jordbrukets kulturlandskap rundt bergstaden. Bebyggelsen på eiendommen har totalt et bebygd areal på 243 kvadratmeter.Sist godkjente tegninger på seterbygningen viser et bebygd areal på 75,5 kvm og bruksareal på 67,7 kvm. Fjøset som søkes bruksendret, har et bebygd areal på 44 kvm.
Nagga Hailemichael sier han ble truet på livet av en av personene i den etiopiske delegasjonen som avhørte han i rommet han er internert i på Trandum. Han sitter internert der nå i påvente av utsendelse fra Norge. I følge Nagga ble han forsøkt presset til å søke politisk asyl i Etiopia.
Rørosnytt har blitt kontaktet av Naggas søster Tg Hailemichael, som bor i Colorado og er amerikansk statsborger. Nagga har også en søster til i USA, og en bror som bor i Sør-Afrika. Familien har ingen gjenlevende slektninger i Etiopia. Da borgerkrigen brøt ut var de en stor familie, men alle enten flyktet fra Etiopia, eller døde.
Tg Hailemichael er svært bekymret for sin bror, og rystet over behandlingen han får i Norge.
Nagga Hailemichael er ikke i god forfatning nå, men sier han holdes oppe av god støtte fra venner og naboer på Røros. Hans største støtteopplevelse var da ordfører Isak V Busch besøkte ham på Trandum på bursdagen.
Tilsynsrådet for utlendingsinternatet og tvangsreturer har påvist svært uheldig praksis ved Trandum interneringsleir, og skrevet flere brev til Politiet Utlendingsenhet om dette. Rådet er svært kritisk til at utenlandske delegasjoner får avhøre asylsøkere uten at de får ha norsk politi eller advokat til stedet. Rådet ber PU anskaffe kroppsskannere og avsluttepraksisen med nakgenvisitasjoner.
Nagga Hailemichael ble natt til torsdag i forrige uke pågrepet ved sitt hjem på Høsøien i Røros kommune. Etter det Rørosnytt kjenner til, er han avhørt av en delegasjon fra Etiopia, uten at han fikk ha norsk politi eller advokat til stede. Norske myndigheter har dermed ingen kontroll på hvilke metoder som ble brukt.
Rørosnytt har fått innsyn i det nyeste brevet fra Tilsynsrådet for utlendingsinternatet og tvangsreturer til PU, og gjengir her dette brevet i sin helhet under:
Diverse problemstillinger knyttet til utenlandske delegasjoner på Trandum – ulovlig praksis. Kroppsskanner.
Tilsynsrådet for utlendingsinternatet og tvangsreturer har i 2024 tatt opp diverse problemstillinger med Politiets utlendingsenhet (PU) knyttet til utenlandske delegasjoner på Trandum og deres avhør av de internerte. Deler av korrespondansen vedlegges, herunder vårt brev til PU av 23. august 2024 og PUs svar 1. oktober 2024.
Korrespondansen bekrefter at de internerte på utlendingsinternatet pålegges samtaler med utenlandske delegasjer for å gjennomføre ID-avklaring/verifisering, uten at norsk politi, tolk eller advokat er til stede. Tilsynsrådet anser praksisen som problematisk og ulovlig.
PU viser til at de utenlandske delegasjonene «er lovlig invitert av norske justismyndigheter, og delegasjonsbesøk kan være hjemlet i ulike tilbaketakelsesavtaler.» Tilsynsrådet finner likevel fortsatt grunn til å reise spørsmålstegn ved om myndighetsutøvelsen fra de fremmede makter på norsk territorium er i samsvar med suverenitetsprinsippet. Tilsynsrådet er ikke blitt gitt innsyn i de avtaler som norske myndigheter skal ha inngått med Irak og Etiopia. Det er uansett neppe grunn til å tro at norske myndigheter i slike avtaler har gitt utenlandske myndigheter vide fullmakter.
I PUs brev er det angitt at det fra deres side er ønskelig å være til stede under samtalene, men at det er en del land som ikke ønsker dette, noe «politiet må forholde seg til all den tid samtalen skjer som ledd i utenlandske myndigheters vurdering av utstedelse av reisedokument». Uttalelsen er oppsiktsvekkende ettersom den viser at norsk politi på norsk institusjon, som også inneholder frihetsberøvelse, anser seg overlatt til hva utenlandske myndigheter måtte «ønske». Det er lite sannsynlig at de skriftlige avtalene inneholder forutsetninger om at norsk politi ikke skal være til stede under avhørene.
Det er ikke grunnlag for PUs lovtolkning. Trandum er ingen «utenriksstasjon». Forarbeidene som PU viser til underbygger ikke at den aktuelle bestemmelsen kan benyttes analogisk. PU har heller ikke svart på om lovtolkningen som er påberopt har kommet tidligere til skriftlig uttrykk, før rådets henvendelser. Rådet legger til grunn at dette må besvares avkreftende.
De internertes rettsikkerhet er tilnærmet ikke-eksisterende under de aktuelle samtalene. Som nevnt er norsk politi fraværende etter ønske fra den fremmede makt, og det er heller ikke gitt rett til advokat eller tolk. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig notoritet om hva som er blitt sagt under samtalene.
De manglende rammene er svært problematisk uavhengig av i hvilken utstrekning det er mulig å identifisere konkrete krenkelser som har funnet sted under samtalene. Tilsynsrådet peker imidlertid på at det, som også er erkjent i PUs svar, ikke skal gis opplysninger om den internerte har søkt asyl. Ut fra sammenhengen som avhørene finner sted i, er det vanskelig å se at de internerte er gitt et reelt vern mot at det forekommer. Det må her også legges vekt på de underliggende hensyn som ligger til grunn for at slike opplysninger ikke skal utleveres. Vi nevner også at vi er kjent med at NRK i radio nyhetsmorgen 11. oktober 2024 har trukket frem et konkret tilfelle.
Tilsynsrådet ber om at Politidirektoratet besørger at den aktuelle praksisen opphører. Rådet ber også at POD avklarer nærmere i hvor mange år praksisen har funnet sted.
Til tross for at utlendingsinternatet i juni meddelte at det ville bli etablert kroppsskannere er slike fortsatt ikke på plass. Rådet mottok nylig vedlagte brev fra PFT, hvoretter det kan synes som at det skal skje en ytterligere utredning av behovet. Dette er unødvendig slik rådet ser det. Det er nå påtrengende at nakenvisitasjonene ved internatet må avsluttes gjennom etablering av kroppsskannere. Vi ber om at POD bidrar til at prosessen påskyndes.
