Politikk

Kan ha jublet for tidlig

av

Helseministeren har i dag kommet med et svarbrev til Stortinget ang oppfølgingen av rehabiliteringsaken. Han sier han ikke har juridisk hjemmel til å gjennomføre vedtaket. Det kan det se ut som de som jublet for vunnet redningsaksjon kan ha jublet for tidlig.

– Vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan de da skal berge kreftrehabiliteringen på Røros, rehabiliteringssenteret i Indre Fosen og på Inderøya, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det var høy temperatur da Stortinget diskuterte forslaget fra Lars Haltbrekken (SV) og Maren Grøthe (Sp) om å stoppe nedlegging av kreftrehabilitering på Unicare Røros og Unicare Helsefort på Fosen. Forslagsstillerne varslet at de hadde fått med seg SV, Senterpartiet, Rødt, MdG, KrF og Venstre. I avstemmingen tirsdag 3. februar ble forslaget vedtatt. Nå kan det se ut som vedtaket blir overkjørt av helseministeren.

Fakkler utenfor Unicare Røros da Unicare tapte anbudsrunde om kreftrehabilitering. Foto: Tore Østby

Selger eiendom kjøper aksjer

av

Røros kommune har i kveld vedtatt å kjøpe Røros Vekst sine aksjer i Verket Røros. Kjøpet finansieres med penger fra salg av kommunale eiendommer. Dette betyr at Røros kommune øker sin eierandel i Verket. Salget av Røros Vekst sine aksjer i Verket skjer for å sikre Røros Vekst en likviditet som gjør at selskapet unngår konkurs, og gjennomfører en styrt avvikling. Videre drift er utelukket, og styret har vedtatt å gå for styrt avvikling.

Beslutningen om kjøp av aksjene i Verket Røros ble tatt etter at partiene hadde vært i gruppemøter. Flere av politikere sa at de manglet mye informasjon de trengte for ta en riktig beslutning.

Høyre, Venstre og Senterpartiet fremmet forslag om å utsette saken, for å få en ny vurdering. Kommunedirektøren konfererte da med sine medarbeidere, for å klargjøre om de hadde mulighet til å få fram mer informasjon. Konklusjonen ble at de ikke hadde mulighet til å ta det oppdraget. Da ba Kjell Magnus Krog (H) om nytt gruppemøte.

Etter det ble utsettelsesforslaget opprettholdt, men kommunedirektøren fikk i oppdrag å be styret i Røros Vekst legge fram mer informasjon Utsettelsesforslaget falt med 12 mot 15 stemmer.

Røros Vekst ble etablert i 1991. Selskapet driver med utleie av egen og leid eiendom. Røros vekst eier industrilokalene som Røros Dører og vinduer. Røros kommune eier 44,9% av aksjene i Røros Vekst. De andre eierne er Rørosbanken, Ren Røros og Johan Kjellmark.

Til slutt ble det vedtatt at kommunedirektøren bes gjennomføre kjøp av aksjene som eies av Røros Vekst AS i Verket Røros AS for en samlet kjøpesum på 550 000 kroner. Kjøpet dekkes ved bruk av fritt investeringsfond. Årets investeringsbudsjett oppdateres tilsvarende.

Kjøp av aksjer krever disponering av kroner 550 000 av kommunens frie investeringsmidler. Dette er midler som kommer fra salg av eiendom. Midlene kan alternativt brukes til å gjennomføre andre investeringer eller å redusere låneopptak på andre investeringer. Beløpet vurderes som såpass begrenset at en disponering til kjøp av aksjer i denne saken ikke i betydelig grad påvirker kommunens investeringsbudsjett.

Ny søknad om å etablere folkehøyskole

av

Et nytt styre under ledelse av Heidi Greni har utarbeidet en ny søknad om å få etablere folkehøyskole på Røros. Søknadsfristen er 1. april. I kveld ble planene lagt fram for kommunestyret.

Det er inngått en avtale om å bruke tidligere Rørosvidda Hotel som internat, og undervisning skal foregå i det som nå er Øya barnehage.

Røros Folkehøyskole har inngått avtale med Røros Idrettslag om leie av Rørosparken Hotel som internatbygning, Det er også i ferd med å bli inngått en avtale med Røros kommune om leie av bygningen som Øya Barnehage snart flytter ut av. Til høsten skal nye Ysterhagaen barnehage tas i bruk.

Planen er at folkehøyskolen skal kunne ta imot 120 elever. Temaene ved folkehøtskolen er inspirert av planene som ble utarbeidet til forrige søknasrunde. Det blir vekt på naturopplevelser, kulturhistorie og reiseliv.

Øya barnehage er snart historie. Nå kan det se ut som den nye folkehøyskolen er på vei inn i lokalene. Foto: Tore Østby

Glad pantesystemet er reddet

av

En ny forordning fra EU skal innføres, og den norske panteordningen på flasker og bokser passer ikke inn. Nå er det klart at forordningen innføres i Norge med fullt unntak fra fororordningen om drikkevareemballasje fra 2030 til 2035. Dette er i tråd med hva Miljødirektoratet har anbefalt. Det åpnes for at unntaket kan fornyes hvert femte år. I praksis innebærer det at vi fortsetter med panteordningen som i dag.

Salgsleder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk Per Grindstad med brus i pantbare bokser. Foto: Tore Østby

– EUs emballasjeforordning skal bidra til en mer bærekraftig og sirkulær verdikjede for emballasje. Regelverket vil blant annet gi oss mindre unødvendig emballasje i hverdagen som igjen er bra for klima og miljø. Norge har verdens beste panteordning, og jeg er glad den overlever innføringen av det nye EU-direktivet, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.

Det har i prosessen vært et tett samarbeid mellom myndighetene og bransjene for å ivareta det norske pantesystemet. Den nye forordningen forandrer embaleringen av en rekke produkter. Isak V. Busch mener forordningen er et skritt i riktig retning.

– Det vi oppnår med dette, er at det blir mindre bruk av unødig emballasje i hverdagen, samtidig som at vi holder på det som er noe av det beste fra den norske resirkuleringsordninga. Hurra for begge deler! sier Isak V. Busch,

Tilskudd til Røros utløste ny støtteordning

av

Røros kommune fikk 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte. Det la grunnlaget for et innovasjonsprosjekt med støtte fra Forskningsrådet på nær 25 millioner. Nå er Regional kvalifiseringsstøtte åpen for nye søkere, med søknadsfrist 25. mars.

– Støtten fra Regionalt forskningsfond var utløsende for vårt prosjekt. Den gjorde at vi kunne modne idéen og etablere partnerskapet som senere fikk gjennomslag i Forskningsrådet, sier forsker Trond Halvorsen i Sintef Digital.

Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital.
Trond Halvorsen, forsker i Sintef Digital. Foto: Bjørg Lindstad.

Regional kvalifiseringsstøtte finansieres og forvaltes av Trøndelag fylkeskommune gjennom Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Fra kvalifiseringsstøtte til nasjonal storsatsing

Høsten 2024 fikk Røros kommune, i samarbeid med SINTEF Digital 500 000 kroner i regional kvalifiseringsstøtte fra fylkeskommunen. Målet var å teste hvordan droner kan brukes i helse- og omsorgstjenestene.

Gjennom prosjektet kom SINTEF tett på ulike tjenesteområder, og så raskt nye muligheter. Sammen med kommunen utviklet de ideen videre og søkte støtte til et større forskningsprosjekt om droner i kommunal brann- og redningstjeneste. I den nye søknaden deltok også kommunene Holtålen, Os og Ringebu, og SINTEF søkte på vegne av partnerne.

21,5 millioner i støtte – kommunene får 30 prosent

Forskningsrådet innvilget søknad til videreføring av prosjektet. Det har et totalbudsjett på 24,8 millioner kroner, hvor 21,5 millioner kommer fra Forskningsrådet. Rundt 30 prosent går direkte til kommunene.

Et viktig tema i prosjektet er hvordan kommuner kan samarbeide bedre for å bruke dronekapasiteten mer effektivt. Tanken er at brann- og redningstjenesten også skal kunne utføre oppdrag for helse- og omsorgstjenesten og driftsteknisk avdeling, slik at både utstyret og pilotkompetansen brukes oftere.

Røros er allerede en av landets mest aktive kommuner innen dronebruk i offentlig sektor. Sammen med SINTEF og droneselskapet Aviant tester de blant annet mat- og medisinleveranser i distriktene.

Ny utlysning – søknadsfrist 25. mars

– Regional kvalifiseringsstøtte kan være første steg mot større forskningsprosjekter. Små midler i tidlig fase kan gi store ringvirkninger når prosjektene modnes og får flere partnere med på laget, sier Linda Bye, sekretariatsleder i Regionalt forskningsfond Trøndelag.

Nå er vårens utlysning åpen. Bedrifter, kommuner og offentlige virksomheter i Trøndelag kan søke støtte for å utvikle ny kunnskap, samt teste og verifisere nye og bærekraftige løsninger.

Kommunestyret oppretter samisk utvalg

av

Torsdag kommer Røros kommunestyre til å vedta opprettelse av Rossen moenehtse – Samisk utvalg i Røros. Et enstemmig formannskap sluttet opp om et forslag om dette fra kommunedirektøren, og det vil være en sensasjon om dette ikke blir vedtatt i kommunestyremøtet torsdag.

Kommunedirektøren ser et behov for å ha et samisk rådgivende organ. Dette er spesielt
viktig for Røros som samisk forvaltningskommune. Det er også spesielt viktig i saker der det
må vurderes om konsultasjonsplikten kan bli aktuell.

Røros kommune har opprettet Internasjonalt råd og Samisk faggruppe. Slike utvalg er ikke lovpålagte, men kommunedirektøren mener det er hensiktsmessig å ha et organ å
forholde seg til i flere saker som kommer opp.

Valg av medlemmer skjer også i kommunestyret.


Dette er forslaget til vedtak utarbeidet av kommunedirektøren og støttet av Formannskapet:

  1. Røros kommune oppretter et eget rådgivende organ for samiske saker – Rossen
    moenehtse – samisk utvalg i Røros.
  2. Utvalget skal behandle saker med samiske interesser
  3. Utvalgets leder eller dens stedfortreder har talerett i saker i kommunestyret der utvalget
    har gitt skriftlig uttalelse.
  4. Utvalget skal bestå av 5 medlemmer og varamedlemmer som velges av kommunestyret.
    Medlemmene skal være innbyggere i ulike livsfaser, og man skal legge vekt
    på kjønnsbalanse
  5. Kommunestyret velger leder og nestleder
    Kommunestyret velger ett medlem med varamedlem. Både medlemmet og varamedlemmet bør være faste representanter i kommunestyret.
    De øvrige medlemmene med varamedlemmer kan foreslås av:
     Reindriftsorganisasjonene
     Samisk foreldregruppe
     Aajege – samisk språk og kultursenter
     Eller andre samiske organisasjoner
  6. Sekretærfunksjonen ivaretas av administrasjonen
  7. Utvalget følger satsene i reglement for godtgjøring til folkevalgte. Møtegodtgjørelse føres
    etter samme lønnsart som de øvrige rådene.
  8. Det innvalgte medlemmet fra kommunestyret deltar ikke under utvalgets behandling av
    konsultasjoner.

Kvart million til rekruttering

av

Samarbeidspartene i regionen får 250 000 kroner til styrket rekruttering i helse- og oppvekstfag. Det er Trøndelag fylkeskommune som har innvilget kr. 250 000 kroner til Fagopplæring i Fjellregionen for et omfattende samarbeidstiltak som skal styrke rekruttering, motivasjon og gjennomføring i helse- og oppvekstfagene på Røros og i nabokommunene. Midlene gis gjennom tilskuddsordningen Samfunnskontrakten, og prosjektet gjennomføres i 2026.

Prosjektet skjer i samarbeid mellom Fagopplæring i Fjellregionen, Nav Røros, Os og Holtålen, Røros kommune og Røros videregående skole. Søknaden peker på både økende behov for fagarbeidere og utfordringer med rekruttering og gjennomføring i utdanningsløpet.

Vil styrke hele utdanningsløpet

Tiltakene skal favne både ungdomsskoleelever, elever på videregående skole og lærlinger, og inkluderer bl.a. karrieredager, yrkesorientering, faste samarbeidsmøter, tettere dialog med elever, utvidet samarbeid med NAV og økt praksis ute i bedrift gjennom hele skoleløpet.

– Vi ser et tydelig behov for å skape mer forutsigbare løp for ungdom som vurderer helse- og oppvekstfag. Med dette prosjektet kan vi jobbe systematisk med hele kjeden – fra ungdomsskole til fagbrev, sier prosjektleder ved Fagopplæring i Fjellregionen, Per Erik Sandnes.

Nav Røros: – Tidlig innsats kan hindre frafall

Nav blir en viktig del av prosjektets arbeid med tidlig identifisering av elever som står i fare for å falle ut.

– Vi vet at tidlig innsats virker. Når skoler, opplæringskontor og Nav samarbeider tett, blir det enklere å sette inn riktige tiltak på riktig tidspunkt. Dette prosjektet gir oss strukturen vi trenger, sier veileder Nav Røros, Os og Holtålen, Ola Kirkhus.

Røros kommune: – Helt avgjørende for framtidig bemanning

Kommunal sektor i hele fjellregionen melder om økende behov for fagarbeidere.

– Dette tilskuddet er svært viktig for oss. Kommunen står foran store rekrutteringsutfordringer, og tiltak som skaper interesse og stolthet rundt fagene er helt nødvendige. Vi ønsker å vise ungdom at det finnes trygge, meningsfulle og stabile jobber her i regionen,» sier kommunalsjef oppvekst og inkludering i Røros kommune, Ingvild Prøsch-Moen.

Kommunen er blant aktørene som vil bidra på karrieredager, ekskursjoner og i faste møtepunkter mellom skole og praksisfelt.

Røros videregående skole: – Mer praksis og bedre oppfølging

Røros videregående skole vil også få sentrale roller i prosjektet, særlig knyttet til å gjøre praksis mer integrert i skolehverdagen.

– Vi har allerede hatt gode erfaringer med karrieredager og vårt tette samarbeid med lokalt- og regionalt næringsliv. Midlene gjør det mulig å videreutvikle dette og sikre tettere kontakt mellom elever, lærere og praksisfeltet,» sier rektor ved Røros VGS, Martin Løvø.

Skolen trekker særlig frem betydningen av de planlagte dialogsamtalene som skal gjennomføres med alle elever på Vg1 og Vg2.

Krever avtaler og tett oppfølging

Tilsagnsbrevet fra fylkeskommunen presiserer at prosjektet forutsetter formelle avtaler med både Nav og kommunen, og at midlene vil bli fulgt opp gjennom rapportering og oppfølgingsbesøk.

Prosjektet skal evalueres i november 2026, og resultater deles i relevante regionale og fylkeskommunale fora.

En kraftfull satsing for hele regionen

Samlet sett representerer tiltakene en av de mest omfattende satsingene på rekruttering til helse- og oppvekstfag i fjellregionen.

– Dette er en kraftfull og målrettet satsing som vil gi varig verdi for ungdom, arbeidsliv og lokalsamfunn. Vi er svært glade for at fylkeskommunen har tro på arbeidet vårt, sier prosjektleder Sandnes i Fagopplæring i Fjellregionen.

Ja til salg av kommunale boliger

av

Formannskapet slutter enstemming opp om salg av flere kommunale boliger. Det er kommunestyret som avgjør saken endelig i sitt møte 26. mars. Det vil være en stor overaskelse, om saken stoppes i kommunens øverste organ.

Det har lenge vært snakket at Røros kommune stitter på for mye eiendom. Flere kommunestyrer har vedtatt at salg skal utredes. I det nyeste vedtaket, som ligger til grunn for det som skjer nå, er “Kommunestyret ber om at det legges frem egen sak om salg av kommunale boliger i 2026”. Denne saken er oppfølging av vedtaket.

Det var kommunedirektørens forslag som fikk støtte i Formannskapet. Innstillingen er at Kommunedirektøren gis mandat til å selge følgende eiendommer:
– tre leiligheter i Brekken
– to 2 -mannsboliger i Glåmos
– to rekkehusleiligheter i Røros
– Strømmehagaen

Ved å selge utleieboliger mister kommunen leieinntekter, men blir samtidig kvitt vedlikeholdskostnader. De mange eiendommene binder opp mye kapital, og salget vil bidra til å redusere den kommunale gjelden.

– Å ha flere boliger og bygninger enn det som er behovet er kostbart og krever mye vedlikehold. Ledige boliger vil fortsatt ha løpende utgifter og krever tilsyn og vedlikehold, skriver kommunedirektøren i saksutredningen.

I 2025 ble det solgt til sammen 24 boenheter med Søsterhjemmet og boliger i Langseth. Noe av bygningsmassen som selges, ble innkjøpt for å dekke konkrete behov, som senere har falt bort.

Vil selge seg ut av Røros Tomteselskap

av

Rørosbanken har informert kommuneledelsen om at de vil selge sine aksjer i Røros tomteselskap. Ordføreren orienterte i dag formannskapet om dette, og varslet at politikerne må ta stilling til alternativene som foreligger.

Det er trolig to alternativer som peker seg ut. Enten skal hele selskapet selges til andre eiere, eller så kjøper Røros kommune Rørosbankens aksjer. Det er antydet at prislappen i såfall vil være om lag 4 millioner kroner.

Røros kommune eier fra før 60 % av aksjene. Rørosbanken sitter med 40%. Det er ingen andre eiere. Formannskapet ba i dag Kommunedirektøren utrede saken og legge den fram for politisk behandling.

Et salg av Røros Tomteselskap til nye eiere vil kunne gi kommunen inntekter. Hvor mye avhenger av prisen.

Røros Tomteselskap ble etablert i 1979. Tomteselskapets formål er å erverve arealer i Røros og gjøre disse byggeklare for bolig og /eller industri. Disponere kommunale tomtearealer og gjøre disse byggeklare for bolig og/eller industri.

Tomteselskapet fremstår som et solid selskap med driftsinntekter i 2024 på 10 millioner kroner. Røros Tomteselskap har aldri hatt høyere omsetning enn i 2024. Selskapet hadde eiendeler verdsatt til 15 millioner, og en egenkapital på 9 millioner kroner ved utgangen av 2024. Rørosnytt kjenner ikke regnskapstallene for 2025.