Politikk

Ordførerens appell for Unicare Røros

av

av Sadmira Buljbasic (AP)

Vi står her i dag fordi vi er opptatt av å bevare noe verdifullt og for å anerkjenne den fantastiske jobben som gjøres. Unicare er ikke bare et tilbud eller en institusjon – men et sted som har gitt mennesker håp, mestring og muligheten til å få «det gamle livet sitt» tilbake etter å ha gått gjennom sjukdom. Rehabiliteringstilbudet på Unicare Røros har i mange år vært et av de viktigste og beste tilbudene i landet og vært ledende innen sitt fagfelt. Nå står dørene i fare for å lukkes for godt. Det er en tragedie!

For bak hvert tall og hver budsjettside finnes mennesker. Mennesker som i det her tilfellet trenger rehabilitering for å komme tilbake i jobb, tilbake til hverdagen, tilbake til familiene sine. Mennesker som har funnet varme, trygghet og faglig støtte nettopp her på Røros. Midt i et lokalsamfunn som vet hva inkludering betyr.

Helse Midt kan legg ned tilbudet for å spare penger. Men med på kjøpet får de da svekket folkehelse, livskvalitet og menneskers mulighet til å leve verdige liv.
Et spesialisert og velfungerende tilbud forsvinner – et tilbud som ikke uten videre kan erstattes. Kompetanse tar tid å bygge opp! Fordi det også er knytta til folk! Folk som har røtter i lokalsamfunnet vårt her på Røros – og dem vil vi heller ikke miste!

Vi har kompetanse, ressursene og senteret her på Røros!  Når helseforetaket vender blikket bort, rammes de som trenger den her omsorgen og hjelpen aller mest.

Vi kan ikke finne oss i og godta at lønnsomhet går foran helsefaglig forsvarlighet. Vi kan ikke godta at fagmiljø bygges ned og at kompetanse forsvinner. Og vi kan ikke godta at lokalsamfunn mister arbeidsplasser og viktige funksjoner som har vært bærebjelker i mange år.

No står vi her samlet for å kreve handling, og at de ansvarlige tar sitt helhetlige ansvar på alvor! Vi vil at de ser verdien i rehabilitering- ikke som en kostnad, men som en nødvendighet og investering i mennesker. Og da skal de vite at det her tilbudet gjør en forskjell! 

La oss vise at vi ikke gir oss. At vi står opp for det som betyr noe; Helsa vår, tryggheten, og den handa vi skal rekke ut til de som har opplevd sjukdom.

Pasientene, fagfolkene og samfunnet trenger Unicare Røros! 

Stig-Arvid Leinum (R) sin appell

av

Kjære alle sammen

I dag står vi her fordi et sterkt fagmiljø på Røros står i fare.
Kreftrehabiliteringa som i årevis har gitt håp og livskvalitet til pasienter over hele Midt-Norge, blir nå rasert – ikke fordi behovet er borte, men fordi et anbudssystem har pekt en annen vei.

De som jobber her har bygd opp kompetanse, trygghet og menneskelig varme.
Nå står de igjen med usikkerhet – ikke på grunn av faglig svikt, men fordi Helse Midt-Norge styrer etter markedslogikk i stedet for helsefornuft.

Dette viser hvor galt det går når vi lar New Public Management og foretaksmodellen styre velferden.
Når helse blir et marked, blir pasienten en kostnad og ansatte en utgiftspost.
Vi mister ikke bare tilbud – vi mister trygghet, kontinuitet og lokalkunnskap.

Derfor sier vi i Rødt: Foretaksmodellen må skrotes.
Sykehus og rehabilitering er ikke markeder – det er fellesskapets ansvar.
Vi vil ha åpen, demokratisk styring av helsetjenestene, med en langtidsplan for velferden som sikrer bemanning, forutsigbar finansiering og likeverdige tjenester – i Røros så vel som i Romsdal og resten av landet.

Foretaksmodellen har gjort helsevesenet mer byråkratisk, ikke bedre.
Der vi før hadde 16 direktører, har vi nå over 50 – alle med millionlønn, mens de som faktisk holder helsevesenet i gang, må betale for kaffen.
Det sier alt om hvem systemet prioriterer.

Og som om det ikke var nok: mens byråkratiet vokser, tvinges sykehusene til å ta opp lån fra staten selv – som en lånehai mot sine egne.
På få år har gjelda doblet seg fra 28 til over 60 milliarder, og rentene spiser hundrevis av millioner hvert år.
Det er penger som skulle gått til pasienter, ikke til renter.

Alt for å late som at markedsstyring fungerer.
Men det gjør det ikke – i noe så grunnleggende som helsevesenet vårt.

Så la oss si det høyt, her fra Røros: Helse er ikke butikk!

Vi må stanse anbudspolitikken og bygge et helsevesen styrt av tillit og demokratiske verdier.
Vi krever et helsevesen der fagfolk får styre fag, der velferden eies av fellesskapet, og der pasientene får trygghet framfor prislapper.
Vi har ressursene, kunnskapen og menneskene – det eneste vi mangler er politisk vilje til å sette tillit og fellesskapet først.

Det er slik vi bygger et samfunn med ekte solidaritet.

Bevar tjenestetilbudet på Unicare Røros

av

Av Guri Heggem (Sp)

Senterpartiet står for trygghet og nærhet i helsetjenesten. Derfor er det helt avgjørende at vi bevarer kreftrehabiliteringstilbudet på Unicare Røros. Dette handler ikke bare om behandling – det handler om mennesker som trenger forutsigbarhet i en sårbar fase av livet.

Anbudsutsetting av slike tjenester må ta slutt. Når livsviktige tjenester legges ut på anbud, skaper det usikkerhet for både brukere og ansatte. Mennesker i en rehabiliteringsfase trenger kontinuitet og kvalitet, ikke et system der tilbudet kan forsvinne fordi noen har lagt inn et billigere bud.

Ansatte trenger trygghet for arbeidsplassen sin, slik at kompetanse beholdes og utvikles videre. Vi må finne andre løsninger enn anbud. Senterpartiet har en tydelig og kritisk holdning til dagens helseforetaksmodell. Vi mener at modellen har ført til mangel på folkevalgt styring, økt byråkrati, sentralisering og ikke minst markedsretting av helsetjenesten der bedriftsøkonomiske prinsipper blir førende for valg. Resultatet av dette ser vi her nå i dag. og vi ønsker derfor en grunnleggende reform som sikrer nærhet, forutsigbarhet og offentlig ansvar. Dette er ikke bare god helsepolitikk – det er god distriktspolitikk. Når vi beholder slike tilbud i distriktene, sikrer vi kompetansearbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Røros skal ikke miste et tilbud som betyr så mye for så mange.

Senterpartiet vil stå opp for pasientene, for fagfolkene og for distriktene. Jeg skal hilse så mye fra Maren Grøthe som sitter på Stortinget for Senterpartiet, det jobbes nå med å finne ut hvordan dette kan følges opp på Stortinget. Vi sier klart: Rehabilitering er ikke en vare på et marked – det er en livsviktig tjeneste som skal være trygg og tilgjengelig for alle.

Denne apellen ble fremført under en stor støttemarkering for Unicare Røros i kveld.

Fornøyd med ordførerdebuten

av

I dag debuterte Sadmira Buljubasic som klubbeholder i Formannskapsmøtet. Formannskapet var samlet i et møterom på Rørosbanken. Sadmira Buljubasic ble valgt som Isak V. Busch sin etterfølger etter en spennende valgprosess i Røros Arbeiderparti. Hun var partiets varaordførerkandidat ved kommunevalget for to år siden.

Dagens møte gikk inn i historien som et svært harmonisk formannskapsmøte, der den nye ordføreren la for dagen rolig og stødig møteledelse. 11. desember kommer hennes første kommunestyremøte som ordfører.

Sadmira Buljubasic intervjuet av Tore Østby

Eneste søker på tippemidler

av

Opp gjennom årene har det vært en del debatt rundt prioritering av søknadene om tippemidler fra aktører i Røros kommune. Årets prioriteringsdebatt ble svært kort. I år foreligger det bare en søknad, og den er sendt inn fra Røros Idrettslag.

Røros idrettslag vil bygge et lager for idretts-, vedlikeholds- og driftsmateriell. Planen er å sette opp et frittstående lager/garasjebygg. Oppgradering av eksisterende lagerbygg på Øra.

Røros IL har per i dag et lagerbygg på Øra med presenning på taket, store lekkasjer og uten strøm og vann. Bygget er fra 1960-tallet, og har ikke vært utbedret siden. Dette gir utfordringer med å ta vare på verdier i Røros IL i form av robotklippere, plenklippere, ATV og annet materiell av verdi som brukes for å tilrettelegge til idrett og aktivitet på Øra.

Enstemmighet om høringsuttalelse

av

Formannskapet i Røros kommune gikk enstemmig inn for høringsuttalelsen som ledelsen i Røros kommune har utarbeidet som høringssvar på Samferdelsdepartementets to høringer knyttet til regionalt flytilbud og transportfaglig utredning for regional flytilbud. Under kan du lese hele uttalelsen som nå sendes inn fra Røros kommune.

Høring – transportfaglig utredning for regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 2027

Det vises til høring om ny konkurranse om regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 2027.
Røros kommune ønsker å komme med et samlet innspill til begge høringene: –
Ny konkurranse om regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 1. november 2027 –
Utredning om det regionale flyrutetilbudet

Overordnet
FOT-ruten mellom Røros og Oslo er en viktig flyforbindelse for lokalbefolkningen,
beredskap, næringsliv og tilreisende som ønsker å besøke Røros og Cirkumferensen –
utpekt av UNESCO til verdensarvområde.

Kortbanenettet er viktig for mange kommuner og næringsliv i en stor region. Røros
Lufthavn har høy regularitet og fungerer også som beredskapsflyplass for
SAR/ambulanse, politi og forsvar. Den har også samarbeidsavtale med lokal brann- og
redningstjeneste. Flyplassen benyttes også som testarena for null- og lavutslippsfly
gjennom prosjektet Green Flyway.

Dagens flytilbud reduserer avstandsulempene og sørger for effektiv mobilitet og vareflyt.
På den måten bidrar flyplassen til verdiskapning, jobb og bolyst i regionen.
En økende andel av arbeidsstyrken jobber i dag fleksibelt – med hjemmekontor, digitale
møter og periodiske samlinger i Oslo eller andre steder. Flytilbudet gjør det mulig å bo i
Rørosregionen, men jobbe i en nasjonal eller internasjonal virksomhet. Et viktig fortrinn i
kampen om kompetanse og arbeidskraft.

Kritisk infrastruktur for næringslivet
Rørosregionen har et variert næringsliv med alt fra industri og matprodusenter til
høyteknologi, kultur og handel. Flere av disse aktørene operer nasjonalt og
internasjonalt. Disse bedriftene er avhengige av rask og pålitelig transport utover i
landet, og i noen tilfelle til utlandet.

Et redusert rutetilbud vil ha spesielt negative konsekvenser for: – –
Bedrifter med hyppige kundebesøk og samarbeidspartnere andre steder i landet.
Reiselivsaktører som trenger forutsigbarhet og enkel tilkomst for tilreisende.
Disse bedriftene er tydelige på at de ikke kunne ha vært etablert i Rørosområdet uten et
godt flytilbud. En svekkelse av flytilbudet kan føre til at disse bedriftene flytter eller
begrenser videre vekst.

Reiseliv og internasjonal tilgjengelighet

Røros er en av Norges mest kjente kulturdestinasjoner, med betydelig trafikk hele året.
Det er også ønskelig å se på mulighetene for å få flere internasjonale turister til regionen
på vinteren. Her ligger det stort potensiale i et bedre samarbeid mot Funasdalen i
Sverige. Dette kan gi betydelig trafikkøkning. Flyruten er helt avgjørende for: – –
Tilreisende fra Oslo-området som ikke har tid til å kjøre bil eller tog.
Kobling mot det internasjonale markedet via Oslo lufthavn Gardermoen.
Dersom rutetilbudet blir for tynt eller uforutsigbart, risikerer reiselivet å tape markeder.
Reiselivsnæringen er naturligvis avhengig av et visst besøkstall for å opprettholde et godt
tilbud. Denne næringen er svært viktig for Rørosregionen.
Kamp om arbeidskraft

Rørosregionen konkurrerer om kompetanse med større byer og regioner. Et godt flytilbud
har direkte betydning for: – – –
Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.
Mulighet for å pendle mellom jobb og bosted.
Generell tilflytting og bosetting i regionen.

Uten et godt flytilbud vil Rørosregionen bli sterkt svekket i konkurransen om arbeidskraft.
Tilflyttingen til regionen er i utgangspunktet liten og vil bli ytterligere svekket uten god
samferdsel. Særlig for yngre mennesker har samferdsel stor betydning i valg av bosted.

Viktig når vei eller bane ikke strekker til
En flyplass er viktig både for sivil- og militær beredskap, herunder søk og redning. Den
fungerer som landingsplass for ambulansefly, politi og søk- og redningsaksjoner. Det gjør
det mulig å få inn personell og ressurser raskt når det oppstår akutte hendelser i
regionen. Geografi og værforhold i en fjellregion gjør dette særlig viktig:

Da Dovrebanen var stengt ved Ringebu, ble godstransporten sendt over
Rørosbanen. I denne perioden var det begrenset kapasitet til passasjertrafikk.
Også ellers har denne jernbanestrekningen hatt lange driftsavbrudd.
Under ekstremværet «Hans» i 2023 var Røros lufthavn eneste mulighet for
kollektiv transport.

I et land med krevende topografi og værforhold, må vi har flere ben å stå på. Flytilbudet
er en del av dette. En sikkerhetsventil for befolkningen, næringslivet og
beredskapstjenestene. Det gjør det mulig å komme raskt til regionen ved behov.

Krav i anbudet – hva som bør sikres for Røros-regionen
Røros kommune ber om anbudet tydelig ivaretar Røros ved å inkludere:

Minimum 2 daglige rundturer til Oslo på hverdagene. Det skal være minst to avganger hver vei på lørdag og søndag samlet. Avgangstider som muliggjør dagsreiser.
Sikre nattparkerte fly.
Prisnivå som gjør at tilbudet kan brukes av mange.
Høy regularitet og krav til reservekapasitet.
Dersom avgangene blir for sjeldne, eller billettene for dyre, vil både næringsliv og
privatpersoner velge bort fly og tilbudet vil undergraves.
Langsiktige kontrakter gir stabilitet

For et lite marked som Rørosregionen er forutsigbarhet avgjørende. Langsiktige
kontrakter gir:
Trygghet bedrifter og innbyggere i regionen.
Rom for markedsføring av destinasjonen og planlegging.
Mulighet for overgang til mer miljøvennlig flyteknologi.
Dette gir gevinster både for staten og regionen.

Konklusjon
Et godt flytilbud på Røros er mer enn en transporttjeneste – det er et avgjørende
virkemiddel for næringsutvikling, reiseliv, kompetansetilgang, bosetting og beredskap.
Trafikktallene ved Røros lufthavn peker oppover og trenden ser ut til å fortsette.
Opprettholdelse av regionens samlede beredskapskapasitet er også viktig. Skal
Rørosregionen fortsatt være en sterk nærings- og kulturregion, må den kommende
anbudsrunden sikre et robust, rimelig og hyppig flytilbud.

Her leder hun sitt første formannskapsmøte

av

I dag sitter Formannskapet i Røros kommune samlet i et møterom på Rørosbanken. Møtet ledes av ordfører Sadmira Buljubasic, som debutterer i rollen. Hun ble valgt som Isak V. Busch sin etterfølger etter en spennende valgprosess i Røros Arbeiderparti. Hun var partiets varaordførerkandidat ved kommunevalget for to år siden.

Dagens møte starter med en stor orientering fra Rørosbanken. Nytt av året er at banken nå også går inn med penger til kommunale aktiviteter. Dette har resultert i støtte til Frivillighetssentralen og Ungdommens hus.

På sakskartet til formannskapsmøtet i dag står blant annet uttalelse om ny utlysningstekst for Flyruta mellom Røros og Oslo, kommunens eiendomsportefølje og spillemiddelprioriteringer.

3,25 millioner kroner mer til Røros kommune

av

Budsjettforslaget som fremmes av partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt innebærer en inntektsøkning på 3,25 millioner kroner til Røros kommune. Forslaget innebærer til sammen 3 milliarder kroner mer til de trønderske kommunene, og 94 millioner kroner med til Trøndelag fylkeskommune.

Partiene er enige om å gi mer penger til kommunene og fylkeskommunene, øke bemanningen i barnehagene og en hjelpepakke til Palestina. Budsjettforslaget fremmes av et mindretall i stortinget, og vi står foran en spennende budsjettrunde i stortingssalen.

– Dette er en god budsjettavtale som gir oss trygghet for økonomien, trygghet for fellesskapet og trygghet for landet. Mer penger til kommunene og barnehage har vært særlig viktig for oss, samtidig som at alle endringer i budsjettet skjer innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier Tuva Moflag, leder av finanskomiteen fra Arbeiderpartiet 

Statsbudsjettet for 2026 er et budsjett tilpasset en usikker tid som skal gi trygghet for folk, trygghet for økonomien og trygghet for landet. Dette er et budsjett som er ansvarlig, som holder oljepengebruken under handlingsregelen og som samtidig finner 4,1 milliarder mer til kommunene og fylkeskommunene og andre viktige løft for partiene på rødgrønn side.   Partiene er enige om flere satsinger, både innenfor velferd, klima og rettferdig fordeling. Noen av de viktigste endringene partiene er enige om, er: 

  • Styrking av kommuneøkonomien: 3 milliarder kroner i frie inntekter over kommunerammen for å styrke de nære velferdstjenestene i kommunene.
  • Styrking av fylkesøkonomien: 1,1 milliard kroner i frie inntekter for å styrke blant annet kollektivtilbudet. 
  • Toppet bemanning i barnehagene: 600 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagen.
  • Hjelp til Gaza: Partiene er enige om å bruke 1 milliard kroner til en hjelpepakke. Pengene blir utbetalt i nysalderingen. 
  • Sykehus: 500 mill. kr i styrking av sykehusøkonomien. 
  • Satsning på psykisk helse: Styrket bevilgning til antall døgnplasser innen rus og psykisk helse.
  • Økt trygghet: Hurtigspor for domstolene utvides hurtigdomstol for unge til Sør-Øst og Trøndelag og bevilger. 

Enigheten betyr over 94 millioner ekstra til Trøndelag fylkeskommune i 2026, og over 250 millioner til de trønderske kommunene.

Trøndelag får 90,850 millioner kroner ekstra i frie inntekter, i tillegg til 3,356 millioner øremerket til ras- og skredsikring. Per Olav Skurdal Hopsø, gruppeleder for Ap på fylkestinget er svært fornøyd med pengene som nå kommer til Trøndelag:

– Dette har vi jobbet for i Trøndelag lenge, så det er vi veldig fornøyd med. Pengene kommer til å komme godt med for trønderne. I Trøndelag legges det opp til kutt både i frivilligheten og fra de videregående skolene til nyåret. Hopsø håper disse pengene gjør at man kan unngå kuttene.

– I Trøndelag legges det fra Høyre og Senterpartiet opp til store kutt både i videregående skole, veibudsjettene og  frivilligheten gjennom fjerning av gratis hall- og baneleie neste år. Hopsø mener disse pengene gjør at man kan unngå kuttene.

– Høyresiden som har flertall i Trøndelag har dessverre kuttet fra trøndersk ungdom, og ligger an til å kutte fra idretten. Nå leverer regjeringen penger og da må de brukes der behovet trengs mest.

– Alle som bruker mye tid på trønderske fylkesveier vet at vi har et voldsomt etterslep på ras- og skredsikring. Disse pengene kommer til å utgjøre en forskjell. 

– Nå håper jeg Arbeiderpartiet, Sp og Rødt får flertall på Stortinget for dette, sånn at pengene faktisk komme

Vil skrote biler for 450 milliarder innen ni år

av

Pressemelding fra Finn.no og KNA

Bilimportørenes Landsforbund (BIL) foreslår å gjøre bilparken utslippsfri innen 2035. Nås dette målet vil biler som i dag er verdt over 450 milliarder kroner måtte skrotes eller eksporteres innen ni år ifølge Finn.no.

På tross av at elbilsalget går så det koster, utgjør de fremdeles kun en tredjedel av den norske bilparken. Dette tar BIL nå til orde for å gjøre noe med. Forrige uke gikk styreleder ut og foreslo et mål om at hele personbilparken skal være utslippsfri innen 2035. 

Terje Dahlgren i FINN.no opplyser at det i dag finnes 1.977.540 biler med forbrenningsmotor i den norske bilparken. – Snittprisen på en fossilbil som er registrert solgt på FINN så langt i år er 228.125 kroner, sier Dahlgren.

– Rett og slett useriøst

KNAs generalsekretær Børre Skiaker reagerer sterkt på BILs forslag, og mener det er et symptom på en trend i ordskiftet om klima og bilisme. – Dette er rett og slett useriøst. KNA reagerer på hvor enkelt det er å kaste ut mål som i seg selv er velmenende, men hvor man ikke synes å reflektere over hvor store konsekvenser dette får. Hvem skal plukke opp denne regningen? spør Skiaker. – Forslaget fra BIL vil få enorme konsekvenser for norske bileiere skulle det bli realisert, da biler som i dag er verdt 450 milliarder vil bli verdiløse om ni år. 

– Fremstår underlig

Skiaker mener bildebatten har sporet av, og mener det er oppsiktsvekkende at bilbransjen går så langt i sine krav til politikerne. – Det er verdt å legge merke til at de som lever av å selge biler og ta service på bilene til millioner a nordmenn nå tar til orde for så drastiske grep, sier generalsekretæren. – Bilbransjen har mye å tilføre den bilpolitiske debatten, og nettopp derfor fremstår det underlig at nettopp de er mer katolske enn paven. 

Svært skuffet over kommunestyret

av

Stein Petter Haugen (uavhengig) har fått mye støtte og engasjement rundt sitt forslag om å vurdere en snøscooterløype i Røros på nytt. Entusiasmen nådde ikke inn til flertallet i kommunestyret.

I kveld fremmet han en interpellasjon om at Vinterled AS skulle presentere sine planer om en snøscooterled for kommunestyret. Det sa flertallet i kommunestyret «Nei takk » til.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.