Sansehagen i Gjøsvika er klar for sommeren. I går ettermiddag hadde Lions Club Røros sin årlige dugnad i Sansehagen. I løpet av dugnaden gikk Lionsmedlemmene over hele Sansehagen. Det ble raket og tatt bort busker. En henger ble fylt delvis opp og skal kjøres til FIAS. Det skal plantes rips og solbærbusker, og noen markjordbærplanter ble flyttet.
– Vi håper til høsten at vi kan ta med noen av dem som bor her ut slik at de får en liten stund ute sammen med oss da, sier Arnt Langen som er leder for Lions Club Røros.
Hør intervju med leder for Lions Club Røros, Arnt Langen.
Avtale
Lions Club Røros har inngått en avtale med Gjøsvika sykehjem. Arnt Langen forteller at de var overbegeistret da Lions kom og tilbydde seg selv til dugnad. Lions-klubben har også et par arrangementer inne med kaffe, kake og musikalske innslag. Det er bestandig veldig populært.
– Dette gleder oss faktisk også, for det er jo dugnad vi holder på med. Vanligvis er det dugnad for å tjene penger, men nå er det dugnad for å gjøre en innsats for andre. Så det er veldig bra, sier Langen.
Medlemmene i Lions Club Røros hadde en velfortjent kaffepause etter dugnaden i Sansehagen. Foto: Tove Østby
14 personer deltok på dugnaden i Sansehagen. De jobbet intenst i litt over en time. Så unnet de seg kaffe og vaffler.
Betyr mye
Det betyr mye for Lions Club Røros å få gjøre denne jobben. Det betyr mye for samholdet i klubben.
– Det betyr mye for oss å yte en innsats uten at vi skal ha noe for det. Dette blir et ekstra sosialt innslag for oss også, og en kaffepause med mye god prat og tullprat, sier Arnt Langen.
Han håper at jobben de gjør betyr mye for de som bor og jobber på Gjøsvika sykehjem.
– Det så vi i fjor høst når vi hadde Arnfinn, Terje og Stein fra gamle Bergstaden Old Starts her. Da ble det buing da de sluttet, sier Arnt Langen.
I dag 1. juni starter årets Sommerles. I følge bibliotekar ved Røros bibliotek, Mari Snortheim er Sommerles Norges kuleste lesekampanje som går gjennom hele sommeren. Årets Sommerles starter i dag og slutter 31. august. Kampanjen skal motivere elevene til å lese også når skolen er ferdig og de tar ferie, og ikke glemmer å lese jevnt gjennom sommerferiemånedene.
Hør intervju med bibliotekar Mari Snortheim om årets Sommerles.
Man kan lage seg en profil inne på hjemmesiden til Sommerles og starte å lese. Etter hvert som man leser kan man registrere det man leser og hvor lenge man har lest. Det blir poeng, og etter hvert får man beskjed om at man er kommet opp på level 10, da kan man hente en premie på Røros bibliotek.
Farlige skurkestreker
Når man er med på Sommerles får man tilgang til en eksklusiv Sommerles-fortelling. Det er en ny fortelling hvert år. Det er forfatter Mari Moen Holsve som skriver fortellingen. I år heter fortellingen “Farlige skurkestreker”. Da følger man gjengangspersonene fra Sommerles, Astrid og Asbjørn som er i Verdensbiblioteket og som blir fanget i en tegneserie. Tegneserie er tema for Sommerles-fortellingen i år.
Tegneserier
Tegneserier er populært for tiden. Ifølge Mari Snortheim finnes det masse kule, fine og morsomme tegneserier, for enhver smak. Det ser man er superpopulært blant unge lesere. Man får budskapet både gjennom tekst og gjennom bilder, gjerne litt actionfylt, fargerikt og det er mye som foregår.
– Man kan få slukefølelsen av å sluke ei spennende bok med ganske enkle leseferdigheter, slik at barn kan oppleve ganske tidlig i leseopplæringen å lese seg gjennom ei hel bok og få denne slukefølelsen som er så artig, sier Mari Snortheim.
Det er mange nye bøker som elevene kan lese i årets Sommerles. Det er mange tegneserier, men også i dagbok-generen er det tegninger og skriblerier blandet. Det er mange norske forfattere som skriver spennende tegneserier. Nordlys-serien er en stor favoritt. Den nyeste boka i serien heter “Reisen til Røros”. Røros bibliotek har hatt en fin venteliste på den. Mari Snortheim regner med at serien blir populær i årets Sommerles i tillegg til andre bøker.
Modernisert
Sommerles er blitt modernisert fra starten og frem til i dag. Det startet med at barna fikk delt ut noen papirlapper der de skrev opp hvilken bok de hadde lest og hvilke sider de hadde lest. Nå er Sommerles blitt digitalt med nettside. Hvert barn har sin egen profil der de går inn og registrerer det de har lest. På nettsiden blir det regnet ut poeng og når det er klart for at man kan hente premie.
I år er det en ny variant inne på sommerles. Tidligere ble det telt antall sider som man hadde lest og som ga poeng. Nå er det tiden man bruker på å lese som gir poeng.
– Det gjør jo at både svake og sterke lesere stiller likt i dette med poenggiving. Før har det kanskje vært de som har vært flinkest til å lese, som har rast litt i vei og fått høye poengscore. Mens nå er det tiden du bruker. 40 minutters lesing uansett om du har lest sakte eller fort, enkel eller vanskelig bok, det teller like mye. Og det er en forbedring vi synes er kjempebra, sier Mari Snortheim.
Røros bibliotek har brukt å ha noe som viser hvordan lesekampanjen går gjennom sommeren. De startet med et Sommerles-tre der det ble puttet på blad for hver bok som var lest. Men etterhvert som Sommerles er blitt mer og mer populært, ble det en kjempejobb å holde oversikt over treet. Et år bikket treet. Det hadde 6000 blad. Biblioteket har hatt orm langs veggen som telte 100 bøker bortover. Det blir telling på biblioteket i sommer også.
Leseutfordringer
På hjemmesiden til Sommerles kommer det i sommer til å dukke opp forskjellige leseutfordringer, som man kan velge å være med på. Det kan for eksempel være å finne ei bok med en spesiell farge i tittelen, eller dyr i tittelen. Det blir gjemt kodeord slik som tidligere år.
Røros bibliotek blir stengt et par uker i sommer. Både på grunn av stengetiden og for at leserne skal holde ut og ikke gjøre ferdig all lesingen fra starten, har de i år valgt å holde igjen noen av premiene. Man må vente til litt ut i juni før man henter premie på level 30, litt ut i juli for å hente premie på level 40 og level 50 kan man hente i august.
Mari Snortheim håper at veldig mange har lyst til å være med i årets Sommerles. Når klassene er på biblioteket på skolebibliotek får de høre om Sommerles.
– Skolen er veldig med på laget så de er mye med og oppfordrer til deltakelse og legger til rette for lesing i juni måned og oppfordrer til det. Vi har trua på at det blir et bra Sommerles år i år også. Håper på det, sier Mari Snortheim.
Lydbøker
Lydbøker er også en del av Sommerles. Man kan lese selv, bli lest for eller lytte til lydbøker. All lesing teller.
Tradisjonen tro blir det avslutning på Røros bibliotek når årets Sommerles er ferdig. Hva det blir, og dato er ikke bestemt ennå. Alle som har vært med på Sommerles og lest bøker blir invitert på avslutning når Sommerles er over.
Jubelen sto i taket hos 5.-trinn ved Røros skole da de fikk vite at de hadde kommet helt til finalen i årets Skogleker. Fire elever skal representere trinnet i finalen på Skogbruksmuseet på Elverum den 10. juni. Elevene forteller at det var veldig mye lyd og høy stemning i klasserommet da de fikk vite at de skulle til finalen. Elevene fikk vite det gjennom en video fra Skogselskapet.
Hør intervju med lærer ved Røros skole Hans Oddvar Stuenes.
Med både praktiske oppgaver og undringsoppgaver har 5.-trinn ved Røros skole tatt seg helt til finalen i Skoglekene. I løpet av året har elevene hatt natursti på Løkjsetra der de blant annet skulle koke vann i papirkopper og melkekartonger. Elevene synes det var ganske gøy, men kaldt fordi det ble gjort i fjor høst før jul.
Bruksgjenstander
Elevene valgte seg oppgaven med å spikke bruksgjenstander med presentasjoner som ble sendt inn til Skoglekene. Det ble spikket blant annet spisepinner, skjeer, smørkniver og heklenåler som ga Røroselevene en finaleplass. Materialene til bruksgjenstandene hentet elevene selv i skogen ved Øya barnehage. Elevene synes det er artig å lage noe av materialer som de har hentet selv.
Finalen
Det er kun fire elever som får delta i finalen på Elverum. Det er 12 finalelag. Det var 156 klasser påmeldt til årets Skogleker. Finalen består av 25 oppgaver av forskjellig art. De fire finalistene og to reserver forbereder seg nå til finalen, blant annet med å lese bok og lære seg ting som kan dukke opp i finalen, som hva dyr heter og hvilke spor dyrene har.
Elevene synes det er veldig gøy at av 156 skoler så kom Røros skole til finalen. Det var onsdag 20. mai elevene fikk den glade beskjeden. Nå gleder elevene seg veldig til finalen. De tror det blir spennende og gøy.
– Vi har vært med på Skoglekene i år. Litt opplegg gjennom hele året. Vi har jo visst hele tiden at det er en konkurranse også i tillegg til undervisning, natursti og mye gøy. Så er det til slutt en finale. Vi har snakket mye med barna om at det er veldig liten sjanse for å nå den finalen. Men da fikk vi en mail med en filmsnutt fra Skoglekene og når vi satte på den så skulle de fortelle hvem som kom til finalen. Skole nummer to som da ble nevnt var jo Røros og da sto jubelen i taket og det var en fantastisk stemning i klasserommet. Det var mange glade og fornøyde elever. De var så glade at de spurte om å få se filmen en gang til, og jubelen var like høy gang nummer to, sier lærer ved Røros skole, Hans Oddvar Stuenes.
Røros Folk Festival har fått ny festivalsjef. Bendik Smedåsgjelten Qvam tar over som sjef og skal lede sin første festival fra 11.- 14. juni i år.
Hør intervju med Bendik Smedåsgjelten Qvam og Olav Luksengård Mjelva.
– Det blir spennende det. Jeg har ikke gjort så mye arrangering av festival før, så satser på at jeg får lært mye nytt, og så skal jeg prøve å ikke rive ned alt som er blitt bygd opp gjennom 10 – 11 år nå da, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Det første året har han med seg tidligere festivalsjef Olav Luksengård Mjelva ved sin side. Tidligere festivalsjef har god tro på Bendik Smedåsgjelten Qvam og stoler på at han gjør det beste ut av oppgaven.
Kunstkveld
Årets festivalprogram er variert med en god blanding av lokale, nasjonale og internasjonale aktører.
Årets festival starter med kunstkvelden “Å tegne med tråd” med Ingrid Viksmo hos Kunst og Kaos. Det blir konsert og kunstnersamtale hvor man kan bli nærmere kjent med årets festivalkunstner Ingrid Viksmo.
Pols
Pols er i høysete under årets Røros Folk Festival. På fredag skal John Ole Morken fortelle polshistoria på 60 minutter på Rørosmuseet.
Fredagskvelden blir det konsert med “Northern Nights” og “Westberg and the Polsgroovers” i Sangerhuset. Northern Nights er et samarbeidsprosjekt bestående av noen av de mest spennende folkemusikerne fra Irland og Norge. Westberg and the Polsgroovers startet i 2025. Gruppen består av Tron Westberg, Ole Erik Feragen, Per Ivar Tamnes og Håvard Dahl. Både fredag og lørdag blir det festivalpub på Vertshuset Røros.
Gubben og Gamla
Barna har sin egen forestilling under festivalen. Lørdag formiddag vises forestillingen “Gubben og Gamla” på Røros bibliotek. Dette er en leken forestilling basert på den gamle reglen med samme navn. Det er Signe Dorthea Krohn Gjessing og Lisa Luni Thun som har forestillingen.
Kurs
Årets festival rommer tre kurs. På lørdag blir det kurs i Rørospols med Bergitte Kjosvatn og Tron Westberg, Irsk låtkurs på Vertshuset, og man kan lære seg å lage og spille seljefløyte med med instrumentmakeren, musikeren og festivalsjefen Bendik Smedåsgjelten Qvam.
– Nå er det andre helgen i juni det blir så det kan være at det er gått litt for langt for seljetreet, men jeg skal se om sevjen renner enda. Om ikke så blir det plastrør og kosteskaft. Det høres helt likt ut, og den varer hele året, så det er en fordel slik sett, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Nytt av året er “Pols, pils og pøsje”. Dette skal være en kulinarisk og musikalsk seanse som tar for seg de tre hellige P`ene: Pols. Pils. Pøsje. Her blir det pølsebuffet med lokale råvarer, drikke fra Røros Bryggeri, drysset med drivende polsgarityr fra noen av festivalens musikere.
Drikkevorspiel
Folkesanger Synnøve Brøndbo Plassen har deltatt på Røros Folk Festival tidligere med styggviser. I år skal hun ha drikkevisevorspiel på Rammkjelleren. Tidligere lørdag blir Synnøve Brøndbo Plassen å høre i Sangerhuset i vokaltrioen “Hekate”. Der synger hun sammen med Malin Alander og Silje Risdal Liahagen. De tre har slått seg sammen og for å ta den tradisjonelle dansemusikken i en ny retning, med kompromissløs kveding i klubbsetting.
Lørdag kveld blir det festkveld med Hoven Droven som nok en gang kommer til Røros og Røros Folk Festival. De blir å høre i Sangerhuset. Til å varme opp kommer “Måssåpolslaget”. Tron Steffen Westberg i front har med seg noen av regionens ivrigste utøvere av Rørospols.
– Det virker som pols er blitt veldig populært, spesielt blant yngre, unge voksne og ungdommer, sier Smedåsgjelten Qvam.
Folkemusikkmesse
Det er blitt en tradisjon de siste årene at Røros Folk Festival avsluttes med folkemusikkmesse i Bergstadens Ziir. Det blir den i år også. Organist Alf Hulbækmo har med seg vokalistene Synnøve Brøndbo Plassen og Ingvild Yrke Hulbækmo for å avslutte festivalen i Ziirens mektige omgivelser.
– Det er en fin tradisjon å avslutte oppi der. Vakre omgivelser og god akustikk. Det pleier å bli fint, sier Smedåsgjelten Qvam.
Trehus
Under festivalen er det de gamle trehusene i sentrum som er hovedlokaler, både Sangerhuset, Vertshuset og Rørosmuseet er rammen for festivalen. Tidligere ble også Kaffestuggu mye brukt.
Frivillige
Mange frivillige gjør en viktig jobb under Røros Folk Festival.
– Der har vi vært veldig heldige egentlig. Når vi startet festivalen så vi at vi måtte få med oss noen. Det var John Ole Morken og jeg som hadde ideen til denne festivalen, og vi spurte Folkemusikkscena Røros om de hadde lyst til å være med som arrangør. Det passet egentlig veldig bra, for det er Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og Danselag som er i Folkemusikkscena Røros. Alle de laga er med der i styret og har naturlig nok masse bra dugnadsfolk som har arrangert masse både kappleiker, festivaler og martnasdans så det bruker å gå veldig fint. Det er rutinerte og flinke folk, sier Olav Luksengård Mjelva. I løpet av festivalhelgen er det med rundt 30 frivillige.
Sangerhuset
Sangerhuset er favorittlokalet til festivalarrangøren. Der er det plass til 250 personer og det har vært hovedlokalet til festivalen siden starten.
– Når det er 230 personer inne her så er det skikkelig stemning. Da er det fullt. Det er liksom mye bedre enn alle kulturhus i Norge, for det blir en helt annen stemning. Det gamle trehuset, den gamle scena, sceneteppet, lyden og. Det er noe med at det sitter i veggene. Vært arrangert mye her før, sier Luksengård Mjelva.
– Det er polsens mekka det kalles Sangerhuset så det kunne vært interessant å telt hvor mange polser de veggene har hørt oppigjennom. Det er nok mange. Det er en helt egen stemning bygget, det er helt klart, sier Bendik Smedåsgjelten Qvam.
Olav minnes da han startet å spille selv. Det var veldig heftig å være med å spille i martnan med Glåmos Spellmannslag og stå fremst og det var 200 folk i salen som danset pols. Det rann av veggene og vinduene. Det var så fuktig og bløtt.
– Det var en opplevelse. Slik er det ikke i vanlige kulturhus, sier Olav Luksengård Mjelva.
Det er fortsatt ledige billetter til arrangementene under årets festival.
– Anbefaler folk å forhåndsbestille billetter slik at de sikrer seg plass. Men vet aldri, plutselig blir det utsolgt og fullt, sier Smedåsgjelten Qvam. Han oppfordrer folk som spiller instrument til å ta med seg instrumentet, sette seg ned og buskspille og lage litt liv i gatene. Det pleier å være livat rundt omkring på Røros under festivalen.
Den 26. – 27. juni 2026 er det premiere på «Tänndalen 100 miles». Det er et 161 kilometer langt ultraløp gjennom svensk og norsk fjellmiljø. Løpet starter ved Ski Lodge i Tänndalen, fortsetter til Røros, og tar deretter deltakerne videre rundt Funäsdalssjøen via Funäsdalen før de kommer i mål ved Ski Lodge i Tänndalen. Røros Hotell er en av flere bedrifter som skal være vertskap under løpet.
Under kan du høre intervju med hotellsjef Lena Lindgren og salgssjef Kim Nyrønning ved Røros Hotell om deres rolle i Tänndalen 100 miles.
– Det blir veldig spennende og vi gleder oss veldig til å være vertskap for et slik spesielt arrangement. Det er helt nytt for oss å være vertskap i et ultraløp, det har vi ikke gjort før. Vi skal stille med mat og drikkestasjon, ta godt vare på løperne som kommer over grensa, sørge for at de får i seg godt med næring på veien. Det er hovedrollen vår, sier Lena Lindgren som er hotellsjef for Røros Hotell.
Meny
Hotellet har ikke satt menyen til løpet enda. De venter litt til de ser værmeldingen. Er det fire grader og surt blir det et varmt tilbud.
– Men det skal også være næringsrikt så vi må finne ut litt i samarbeid med våre gode kokker på kjøkkenet hva vi skal servere denne dagen, og så må vi snakke med de andre stasjonene slik at det blir et variert tilbud, sier Lindgren.
Røros Hotell skal ha telt og være godt bemannet slik at løperne blir tatt imot på en god måte.
Samarbeid
Tänndalen 100 miles er en løpsfest over riksgrensen. Det er salgssjef hos Røros Hotell, Kim Nyrønning som har hatt kontakten med Sverige i forbindelse med planleggingen.
– Det har bare vært helt enestående. De er fantastiske folk. De er innovativ, visjonær og veldig gøy å jobbe med. Absolutt. Dialogen har vært bra. Vi har hatt flere møter og planlegger nok flere arrangementer etter dette også, sier Kim Nyrønning. Han legger til at de allerede har snakket om et par ting.
– Vi får håpe at dette blir en suksess og at vi klarer å gjøre vår jobb i dette arrangementet, så tror jeg vi skal få til flere ting etterhvert, sier Nyrønning.
Et samarbeid over landegrensene er kjempeviktig.
– Det er veldig fint å kunne utvide tilbudet vi har på Røros, ikke minst. De har flere tilbud som vi kanskje ikke har her da. Det er bare en liten time unna, sier Kim Nyrønning.
Per dags dato er det ikke samme overnattingstilbudet på svensk side som i Røros. Slik sett utfylder de to destinasjonene hverandre veldig bra.
– Det merker vi allerede, med god respons fra rundt omkring i Trøndelag og også sørover i landet. Vi har jo både fly, tog og buss å tilby, så mulighetene er her, Kim Nyrønning.
Røros Hotell føler seg litt privilegert som ble spurt om å være med under det første løpet.
– Det skal bli veldig spennende. Vi vet kanskje ikke helt hva vi går til, men det er også veldig spennende. Det er også en avspark på sommersesongen, sier hotellsjef Lena Lindgren.
Litterær vandring i Verdensarven er blitt en tradisjon for Røros bibliotek om sommeren. Årets vandring foregår i juni. Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten forteller at det alltid er litt hemmelig rundt vandringen. Deltakerne vet ikke på forhånd hvor vandringen går.
Litterærvandring i Verdensarven handler om ting som er skrevet om plasser på Røros i litteraturen, ikke faglitteraturen, men i den skjønnlitterære verden.
Under kan du høre intervju med biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Starter ved biblioteket
Det er Ellen Vibeke Solli Nygjelten som har vandringen. Hun starter ved biblioteket og snakker litt om biblioteksbygget, historien og hun leser en liten tekst som passer til. Deretter begynner de å går rundt omkring i Røros sentrum. Ruten er på 2,7 kilometer, vandringen varer ca 1 time og 45 minutter. Vandringen går litt på kryss og tvers i sentrum.
For å lage vandringen finner Ellen Vibeke Solli Nygjelten Røros i litteraturen. Det er en enorm jobb. Sommerens vandring er den andre versjonen av vandringen.
– Når jeg startet var det liksom slik hva har folk skrevet i skjønnlitteraturen. Jeg fant veldig mye som var fra Femundsmarka og slike ting. Jeg la ut på Facebook, er det noen som vet om noe. Da fikk jeg ganske mange svar med ting jeg ikke var klar over. Det kan være forskjellige forfattere som tar frem plasser på Røros. Men som sagt, det å finne utsnitt, dikt og tekster som passer har vært en stor jobb. Derfor har jeg gjort det litt slik at jeg har snudd på det, at det er fine plasser å stoppe, fine temaer, finnes det noe som handler om det temaet. Det er litt litteratur og det er litt historie, hva som finnes på Røros historie, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Ruten som blir gått i år er den samme som har vært gått siden biblioteket flyttet inn i nytt bibliotek.
– Folkene som blir med er alltid nye. Så det er alltid spennende. Folk liker det veldig, veldig godt, sier Solli Nygjelten.
Tradisjon
Litterærvandring I Verdensarven er blitt en sommertradisjon. Da Ellen Vibeke startet opp med vandringene var det noe hun hadde tenkt på i ganske mange år.
– Det å ha en slik vandring her i Røros som er basert på litteratur. Så er det faktisk en litterær tanke som er med på denne vandringen her som ikke var med på den første som er en direkte passasje i litteratur og film som har skapt tanken hos meg. Jeg skal ikke avsløre hva den er. Det er mange muligheter her for den er med. Og så kom midlene som vi søkte på og fikk tilslag på og skapte muligheter for oss å lage denne vandringen, Solli Nygjelten. Det er Fylkesbiblioteket som har gitt midler til vandringen.
Forfattere
Det er ganske mange forfattere som har skrevet om Røros.
– Tanken min var først hva har ikke Røros forfattere skrevet om Røros? Men det er litt lokalt med også. Det blir det. Men Røros er en attraktiv plass på mange måter. Det er litt en eksotisk plass, så her det jo skrevet om alt fra togreiser til krim og spøkelseshistorier, litt sakprosa også, selvfølgelig er det skrevet. Jørgen Brekke for eksempel er ikke med i denne vandringen her, for krimmen hans foregår en del ute i marka. Da blir det litt langt å dra. Det er litt Røros her og der i litteraturen, ja, sier biblioteksjefen.
Det skal være tre vandringer i juni. Den første er den 11. juni. Deretter blir det vandringer 15. juni og 23. juni med forskjellige klokkeslett. Ellen Vibeke vil gjerne ha forhåndspåmelding da det er begrenset antall plasser på vandringen. Trolig blir det også en vandring under Litteraturfest i høst.
Annerledes vandring
Å være med på en litterærvandring er annerledes enn å være med på en ren historisk vandring. Denne vandringen er litt historie, men har en litterærvri, og den går på litt andre plasser også. Tilbakemeldingene Ellen Vibeke Solli Nygjelten har fått på vandringene sine har vært enormt gode. Det er en god blanding av lokalbefolkning og turister som deltar på vandringene. De aller fleste er turister. Særlig i starten var det en del lokale som var med.
– Det som er fint med lokale er at jeg lærer en del av dem underveis når jeg forteller ting, kanskje som jeg ikke er så sikker på og slik så er det noen som har hørt noe, vet noe. Så det er veldig sånn fruktbart. Det liker jeg, sier Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten ved statuen av Johan Falkberget. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Sanitetskvinnene Røros hadde på sitt møte mandag kveld besøk av beredskapskoordinator i Røros kommune, Frode Skogås. Kvinner fra Aursund Sanitetsforening deltok også på møtet som var i Eldresenteret.
Hør intervju med Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening har en omsorgsberedsgruppe sammen. De er fem stykker som sitter i arbeidsutvalget som har ansvaret for å lede den frivillige beredskapen som sanitetskvinnene skal bistå med. Arbeidsutvalget har skaffet en del utstyr som sanitetskvinnene skal bruke, blant annet beredskapsvester. Sanitetskvinnene har også diverse utstyr som de trenger når de blir utkalt. Dette har de samlet i en stor bag som blir lagret på Eldresenteret der Sanitetskvinnene Røros har sine møter.
Viktig bag. Foto: Tove Østby
Dersom det blir en krisesituasjon kan sanitetskvinnene bidra med blant annet mat, hus, omsorg, trygghet, være en omsorgsperson som snakker med pårørende, og snakker med evakuerte.
Bidro med registrering
Under pandemien bisto sanitetskvinnene med registrering i forhold til vaksinering. Dersom det blir en krise der det er behov for evakuering med evakueringssenter og registering av personer kan sanitetskvinnenne hjelpe til.
– Det er egentlig nytt slik som vi begynner å jobbe nå, for vi er ferske i gamet. Men vi har lært mye og vi skal prøve å få denne gruppen opp og gå, sier Eva Brynhildsvold som er leder for omsorgsberedsgruppa i Sanitetskvinnene Røros og Aursund Sanitetsforening.
Øvelse
Etter besøket til Frode Skogås fortsatte sanitetskvinnene sitt møte der de laget en liste over frivillige i sanitetsforeningene som vil stille når det er behov for sanitetskvinnene i forbindelse med diverse hendelser som skjer.
I løpet av våren/sommeren er det planlagt en øvelse, en varslingsøvelse der de ringer medlemmene og får høre hvem som kan stille. Hvem kan stille på to -tre timer. Og de får beskjed om hvor de skal møte opp.
– Vi må vite hvor mange vi har som kan stille opp, sier Eva Brynhildsvold.
Hun synes besøket av beredskapskoordinator Frode Skogås var veldig nyttig.
– Vi er jo litt uerfaren. Jeg har i hvertfall ikke vært med i noen slik hendelse eller vært utkalt i forbindelse med hendelser tidligere. Så vi lærer, og i kveld fikk vi veldig mye informasjon om blant annet kriseledelsen i Røros kommune, som jeg tror kanskje var nytt for mange av medlemmene. Det var nyttig for oss å høre hva han hadde å gi oss av informasjon. Vi vil ha jevnlige møter med beredskapsrådet i kommunen. Nå skal vi få en ny samarbeidsavtale med saniteten og kommunen, sier Brynhildsvold.
Samarbeid
Omsorgsberedsgruppen er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene Røros og Aursunden Sanitetsforening. Det er et nytt samarbeid. Aursunden Sanitetsforening er en mindre sanitetsforening enn Sanitetskvinnene Røros. De to sanitetsforeningene fant ut at de skulle slå seg sammen og jobbe sammen når det gjelder omsorgsberedskap.
– Det tror jeg er til nytte både for dem og for oss, sier Eva Brynhildsvold i Sanitetskvinnene Røros.
Førstkommende helg er det klart for årets vårutstilling hos Galleri Kårstuggu på Orvos. Det er Merita Thoralfsdatter Reinaas som er gjesteutstiller. Oddvar Siksjø sine malerier blir også stilt ut. Utstillingen har fått navnet “Lyset vi ikke ser”.
Hør intervju med Merita Thoralfsdatter Reinaas, Oddvar Siksjø og Anne Åssveen.
Merita Thoralfsdatter Reinaas jobber som freelance billedkunstner. Hun synes hun er heldig som får komme til Kårstuggu, et galleri med sjel.
– At bildene mine får lov å komme til sin rett her, det er fint altså, sier Merita Thoralfsdatter Reinaas.
Figurativ kunstner
Hun er en figurativ kunstner som jobber i blandede teknikker. Bildene forteller sin historie, og blir til i en spontan prosess. Kunstneren synes det er en vanskeligere prosess å gi bildene tittel. Tittelen kommer etterpå.
– Jeg er en formidler av uttrykk, følelser og stemning. Og legger mye vekt på det å jobbe med øynene i et bilde, for eksempel for å skape det riktige uttrykket. Dersom jeg har de store bildene mine med øyner som skal komme tydelig frem i et uttrykk, jobber jeg mye med. Så det skifter litt i teknikkene mine ettersom hvor små bildene er og hvordan streken blir i et 0,01-penn, for eksempel mot at du er oppe i størrelse store bilder, sier Thoralfsdatter Reinaas.
Hun er 63 år gammel, og har jobbet et langt liv i helsevesenet. Siden tidlig 2000-tall har Merita Thoralfsdatter Reinaas holdt på med kunst, men har ikke hatt god nok tid til å holde på med det fordi hun jobbet mye. Men de siste årene har hun fått bedre tid til kunsten og kommet enda mer ut med kunsten sin.
– Jeg har tid til å jobbe med bildene mine på en helt annen måte. Det er fint, sier kunstneren.
Hun har vært på utstillinger mange steder. Og henter inspirasjon også fra andre kunstnere. Å være freelancer kunstner er et ganske ensomt yrke. Man jobber mye for seg selv.
Røros
Merita Thoralfsdatter Reinaas har et godt forhold til Røros. Hun har vært mye her siden 1980-tallet.
– Jeg er fra Trondheim, men Røros er min andre hjemby. Jeg er veldig glad i Røros. Naturen og folket. Jeg har veldig mange gode minner herfra, sier hun.
Merita Thoralfsdatter Reinaas håper mange finner veien til Kårstuggu og utstillingen i helga slik at hun kan formidle kunsten sin til andre, og vise frem det hun har. Kunstneren selv blir å treffe i galleriet under utstillingen.
Rød traktor
Oddvar Siksjø skal også stille ut sine malerier i Kårstuggu på gården. Han stiller ut i stilen som han er kjent for med jordfager og litt vinter.
Oddvar Siksjø har noen nye bilder som skal være med på utstillingen. Han har malt mange bilder med gamle røde traktorer på. Det blir med et nytt bilde med en slik traktor. Det blir også abstrakt med halvrøff natur i jordfarger.
13 år med Galleri Kårstuggu
Det er Anne Åssveen som driver Galleri Kårstuggu. 2026 er det 13. året med utstilling i galleriet. Noen år har det vært flere utstillinger, de siste årene har det vært en utstilling i året. I år ble det vårutstilling. Det har også vært sommerutstillinger.
– Er veldig glad for å ha fått Merita fra Trondheim til å være med og vise oss alle de uttrykksfulle bildene sine. Det er virkelig en opplevelse for oss, sier Anne Åssveen.
I årenes løp har det vært flere kunstnere som har vært utstilt i Kårstuggu.
– Når vi startet tenkte vi at dette kunne være et springbrett for lokale kunstnere som hadde lyst til å prøve å ha utstilling, og som kanskje i utgangspunktet tenkte at de ikke torde å gjøre det. Men det er såpass uhøytidlig her at det er flere som tørr, og fortsetter og Mala etterpå, så det er jo veldig positivt, sier Anne Åssveen. Hun legger til at de også har hatt proffe kunstnere i Galleri Kårstuggu, blant annet Justin Chirico. En amerikansk kunstner som er kompanjongen til Vebjørn Sand. Ellers har det vært mest lokale kunstnere eller som har hatt tilknytning til Røros. Vegar Moen, som er en landskjent fotograf, var utstilt et år. De har hatt både proffe og rene amatører på besøk i Kårstuggu.
Galleri Kårstuggu både høres koselig ut og er koselig.
– Vi prøver å ha det uhøytidlig. Det er jo et gammelt hus og det får vi ikke gjort noe med. Kanskje de som er litt eldre kjenner seg igjen slik var det hjemme når de vokste opp også, så slik sett så er det jo greit, sier Anne Åssveen.
Kostymemakerne er godt i gang med kostymene til årets Elden. De er en gjeng som er glade i å sy, og som møtes hver torsdag i systuen i Veksthuset. Der lages kostymer som passer til alle skuespillerne som er med i Elden.
Under kan man høre intervju med kostymemaker Ellen Anda
Årshjul
Kostymemakerne har et årshjul som de jobber etter. Våren går med til å finne ut hva som trengs til, reparasjoner av det som er slitt fra i fjor og det sys i knapper. De syr også nytt, det som det er meldt behov for og det er ønske om til årets forestilling.
Noen av kostymemakerne er pensjonister. De kommer til systua også på dagtid og syr dersom de har mulighet for det.
– Det er positivt, for da får vi virkelig ting unna, sier kostymemaker Ellen Anda.
Kostymemakerne har hatt arbeidslag der noen har klipt og andre har sydd. Det var en slik dugnad for å få ferdig bukser. Det fungerte fint. Hovedaktørene blir kalt inn til kostymemakerne for å bli oppkledd og klare.
I begynnelsen av juli blir stativer og kostymer kjørt opp til kostymeteltene ved spelplassen. Da kommer skuespillerne inn for å få kostymer. Mange får flere kostymer, mange er både soldater og Verdalinger, de kan også være damer for det er mange jenter som er soldater i Elden.
– De får alt sitt og så får de sin plass i teltet, vi har kostymetelt for damer, herrer og barn. Hovedaktørene har sin plass nede i gården like ved scenen, sier Ellen Anda.
Når forestillingene er over skal kostymene tilbake til lageret på Veksthuset. I fjor var det helt kaos fordi det regnet veldig på den siste forestillingen. Alt sammen var bløtt, og måtte på rensing. Men før det kunne sendes til rensing, måtte det tørkes. Elden hadde avtale med Optimus om at de renser når de har tid. Men når kostymene var så gjennombløte måtte de henges opp for tørking og lufting før de ble levert til Optimus. Det var likevel ikke alt som var tørt da det kom til renseriet, men Elden fikk god hjelp på Optimus slik at det ble rensing etterhvert.
Kostymemakerne får beskjed fra Optimus når kostymene kan hentes. Da hentes det i kasser og blir kjørt tilbake til kostymelageret på Veksthuset. Da det er gjort tar kostymemakerne en velfortjent pause. De går ut og inntar et felles måltid.
– Det er kjempehyggelig altså. Det er en kjempehyggelig gjeng. Vi har det ordentlig trivelig. Det er bare glede rett og slett, sier Anda.
Gropstuggu
3. juli skal kostymemarkerne flytte inn i Gropstuggu. Da flytter de dit med alle bokser, hatter, belter og hansker. Alt skal til Gropstuggu, også symaskiner og sysaker.
De har et telt ved Gropstuggu hvor de har det som ble til overs etter kostymeutdelingen.
I spelperioden er det minst to kostymemakere på vakt hver dag. Dersom noe går i stykker sist på dagen setter kostymemakerne pris på å få det som skal repareres inn før de går for kvelden. Det som trenger reparasjon blir hengt opp og merket med hva som skal gjøres, så kommer de ned litt før neste forestilling og fikser det.
Dugnadstimer
I løpet av et år legger kostymemakerne tilsammen ned en god del dugnadstimer.
– Vi teller det ikke slik, for du er så ivrig når du holder på at du glemmer jo det da, sier Ellen Anda.
Dugnastimene blir registrert av Kjersti Roberg. Ledelsen i Elden ønsker oversikt over timene.
Det er kostymene som ble laget på 1990-tallet som fortsatt brukes under Elden. Da ble det kjøpt inn veldig godt stoff, kraftig ullstoff.
– Det har holdt hele tiden. Så det er helt utrolig. Men nå er de veldig godt brukt, altså men vi har strevd med å finne godt ullstoff, sier Ellen Anda.
Sko
Mange av skuespillerne i Elden stiller med egne sko.
– Det er en stor fordel for det vi har nå er ganske slitt altså. Jeg har tatt med alt det som mine barn hadde da de var barn. Det veldig mange av oss har gjort det. Det vi ikke trenger leverer vi ned hit. Slagget sliter, sier Ellen Anda.
En av kostymemakerne er Johannes Hofstad. Her har han på Carl Gustaf Armfeldt sin sløyfe til Elden 2026. Foto: Tove Østby
Torsdag kveld arrangerte Røros kulturskole Vårslepp del 1 på Ungdommens Hus. Det ble en intim og varm konsert på klubben denne siste kvelden i april. Det var samspillgruppene, Kulturlab og teater som viste frem noe av det de har jobbet med i løpet av dette skoleåret.
Avdelingsleder ved Røros kulturskole, Nils Graftås var godt fornøyd med nivåene på bandene som deltok i åres Vårslepp.
– De blir jo eldre elevene våre og en del av samspillsgruppene og bandene har holdt på ei stund nå, så det er veldig artig å se, altså. Og så blir det nye konsalasjoner, men noen av dem har holdt sammen i tre- fire- fem år nå. Han legger til at det også er variasjoner med litt yngre, og de aller yngste i Kulturlab er 1. og 2. trinns elever som synger og har det morsomt og hadde sin aller første opptreden på scenen på Ungdommens Hus på torsdag.
Nils Graftås tror de var litt spent før konserten. Det er en annen arena, det blir lys, mye lyd og mye folk. Å stå på en scene for en 1. trinns- og 2. trinnselev er ganske spennende, men Nils Graftås så at de koste seg. Mye applaus fra publikum ble det også.
Vårsteming
Årets Vårslepp startet vårlig med Kulturlab som fremførte «Jeg gikk en tur på stien». Det var motsatt med lærerne ved kulturskolen som avsluttet konserten med Julerock. Men også de ble påvirket av det fine vårværet og laget en sommerversjon av låten.
– Det er veldig artig med det lærerbandet med de tre som utgjør det akkurat nå. Det hender at det er med noen flere innimellom også. De har tatt tak i de låtene som elevene selv lager i Rett i band-konseptet som vi har, som utvikler seg over tid. Mange av gruppene lager låter selv. Det er til inspirasjon for lærerne også. De har et lite lager av låter som elevene har laget som de spiller. Og arrangerer kanskje litt mer slik at det blir litt heftig, men grunnfasen i det er det elevene som har laget. Det er veldig morsomt, sier Gratås.
Storstuggu
Kulturskolen fortsetter sitt Vårslepp med del 2 i Storstuggu onsdag 6. mai. Da blir det forestilling og utstilling. Det blir også presentasjon av samarbeidsprosjektene Håndverksløftet Plaasja/Røros, med utstilling blant annet fra 4. trinn på Røros skole og folkedans fra det suksessrike prosjektet Folkrekrutt.
Den nye vuelien (joiken) for hele Rørosområdet, Rossen Dajve Vuelie, er nå arrangert for hele kulturskolen og blir et gedigent avslutningsnummer med 140 elever på scenen i Storstuggu.
Stas og rørende
Nils Gratås synes det er veldig stas og rørende å se alt som foregår ved kulturskolen som han er avdelingsleder for. I hverdagen er det mye undervisning . Elevene kommer og går, og jobber sammen med lærerne sine. Det foregår mye både i det lukkede rom og i det åpne territorium. På Vårsleppet får man det konsentrert og samlet, og et resultat.
– Vi snakker egentlig ikke så veldig mye om resultater slik sett, prestasjonen. Men vi snakker mye om prosessene. Men opptreden er en viktig del av det vi gjør slik at det også er en del av en prosess. Det er ikke alt sammen som er helt superferdig, men vi presenterer det likevel, for det er en del av en prosess som vi holder på med gjennom hele året, i år og gjennom mange år egentlig. Det peker fremover. Vi tenker langsiktig når vi holder på med de tingene vi gjør, sier Nils Graftås.
Kulturlab fremførste Jeg gikk en tur på stien. Foto: Tove ØstbyUtdrag fra teaterforestillingen Heksene. Foto: Tove ØstbyFremførte Should I stay or should I go. Foto: Tove ØstbyHigh Fives fremførte Sangen om oss selv. Foto: Tove ØstbyThe Cool Ones fremførte låten Gi meg en sommer, som de har laget selv. Foto: Tove ØstbyThe Fantastic Four har laget låten The Fantastic Rock, som de fremførte. Foto: Tove ØstbyBlack Blizzard fremførte For evig. Foto: Tove ØstbyEi-Kon fremførte Eikonic Medley. Foto: Tove ØstbyIsak Sandkjernan fremførte låten Sunsets som han har komponert selv. Foto: Tove ØstbyRIB Tribute Orchestra fremfører cover-versjoner av låter laget av elever ved Rett i Band. Foto: Tove ØstbyAvdelingsleder for Røros Kulturskole Nils Graftås takket konferansierene Ellinor Olava Larntvet Kvernes og Sarah Cecilie Høsøien. Foto: Tove Østby
