Gode representanter for Vinterfestspill

Torsdag 5. mars starter årets Vinterfestspill i Bergstaden (ViB). I løpet av de fire dagene som vinterfestspillene varer er 60 frivillige i aktivitet. Det hadde blitt dårlig med Vinterfestspill i Bergstaden uten frivillige. 

Torsdag kveld ble det arrangert et treff for årets frivillige på Storstuggu. Vinterfestspill i Bergstaden har et treff i forkant av årets arrangement hvert år for å orientere og gi de siste instruksene, slik at alle blir godt forberedt på sine oppgaver. De frivillige på treffet er de første som får det trykte programmet, festspillnoten. 

Det er mange som har vært med som frivillig under ViB i veldig mange år. Noen har vært med helt fra starten. Etter hvert er det kommet til en del yngre frivillige.

Representanter

De frivillige formidler budskapet om at vinterfestspill foregår. De er gode representanter på alle måter, ikke bare rent arbeid, men også som formidler av hva vinterfestspill er. 

Under vinterfestspillene er de frivillige delt inn i tre områder. Det trengs noen som kjører utøverne. Hente folk på flyplassen, hente på tog, kjøre dem dit de skal bo, hente dem og kjøre dem tilbake når de skal dra hjem. Det skjer på ulike tidspunkt hele tiden. 

Når man går på konserter under Vinterfestspill i Bergstaden møter man konsertverter. De angir plasser og hjelper publikum på vei inn og ut. 

De bærende krefter er med på å bygge scener, bærer flygel og rigger stoler. Hver gruppe har en leder. Vinterfestspill setter utrolig pris på sine frivillige og synes det er artig å bli kjent med dem. 

Publikum

De frivillige har mulighet til å være publikum på konserter. Alle får et armbånd, slik som musikerne får som spiller på vinterfestspill, så kan de gå inn på konsertene gratis. 

– Det er det mange som benytter seg av. Og det er en gjenytelse. Jo flere som får glede av den musikken, enten de betaler eller ikke, jo artigere er det. Det er derfor vi holder på, sier direktør for Vinterfestspill i Bergstaden Bjørn Nessjø. 

Samling

På høsten er det en samling der ViB inviterer til middag, der de takker av for det som var. De frivillige er de første som får høre om programmet påfølgende år. 

– Frivilligheten er dem som får først vite hva vi har tenkt å presentere, før sponsorer, før andre. Vi har den kunstneriske lederen med som forteller hva som skal skje. Det tror jeg de frivillige setter pris på. Å få den nære kontakten slik at vi etablerer et bånd. Det er også viktig at de skal ha noe igjen for den jobben de gjør, sier Bjørn Nessjø. 

Frivillighetsapparatet til ViB har brukt i overkant av 32 000 timer siden starten. Dersom man beregner kr 500,- per time, vil kostnaden bli 6.750.000, tilsvarende kr 250. 000 pr år. 

– Uten den kvarte millionen hadde vi ikke hatt sjans, sier Nessjø. 

Direktør for Vinterfestspillene, Bjørn Nessjø, startet treffet på Storstuggu med å fortelle hva “Norge” sier om frivillighet. 

  1. Frivillighet som grunnverdi

Frivillig arbeid regnes som en sentral del av den norske samfunnsmodellen. Det handler om: Deltakelse og demokrati, tillit og fellesskap, lokal forankring og sosial inkludering. Myndighetene omtaler ofte frivilligheten som en “tredje sektor” ved siden av offentlig og privat sektor. 

  1. Omfang

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig deltakelse. Rundt halvparten av befolkningen gjør frivillig arbeid hvert år. Frivilligheten er særlig sterk innen idrett, kultur, korps, festivaler, tros- og livssynsorganisasjoner og humanitært arbeid. 

  1. Verdi av frivillighet

Det legges vekt på at frivillighet skaper møteplasser, bygger sosial kapital og tillig, gir unge erfaring og ansvar og bidrar til folkehelse og integrering. 

Den økonomiske verdien av frivillig arbeid beregnes til mange titalls milliarder kroner årlig. 

  1. Innen kultur

Som festivaler, kor, orkester, spel og arrangementer anses frivillighet som helt avgjørende for gjennomføring og lokal forankring. Mange kulturarrangement i Norge ville ikke eksistert uten frivillig innsats. 

– Norge ser på frivilligheten som en grunnleggende del av samfunnsstrukturen. Ikke bare som “dugnad”, men som demokratibygging i praksis, sa Bjørn Nessjø. 

På treffet var det først felles informasjon før frivillige innen bærende, kjørende og vertskap ble delt inn i sine grupper. 

Nedenfor kan du høre intervju med direktør for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø om frivillighet.

Administrasjonsleder Samareh Granquist og direktør Bjørn Nessjø. Foto: Tove Østby

Martnaskruset går kjapt unna

Årets martnaskrus er blitt meget populært. Kruset har utviklet seg fra å være en kopp med gløgg til å bli årets utgave. I samarbeid med Rørosmartnan har kruset logoen til martnan og årets motiv med ferdasskrinet og ferdasfolket. Det passer godt til årets tema som er matkultur.

I fjor fant driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg illustratør Stian Tranung på Instagram. Han laget også martnaskruset for 2025.

– Det går unna. Folk handler bare verre, sier driver av Potteriet Røros, Robin Schellenberg.

Kjøper man kruset hos utsalget til Potteriet eller hos boden til Potteriet i Kjerkgata får man gravert inn årstallet, navnet sitt eller hva man ønsker å gravere inn. I boden blir kruset solgt med gløgg i.

Grønnfargen

Grønnfargen på koppen er rotfestet i trønderkeramikk-tradisjon. Grønnfargen lager Robin Schellenberg fortsatt med kobberoksid som han blander i dekorleiren. Det er en takknemlig farge som fremhever symbolene.

Robin vet ikke hvor mange krus han kommer til å selge under årets martna. Det tok helt av under julemarkedet. Da trodde han årsaken var Netflix-suksessen Hjem til jul.

– Nå er vi er heldige med været under Rørosmartnan også. Vi har solgt mye mere enn forventet allerede. Jeg har laget mye mere enn vi solgte i fjor, men jeg begynner å tvile på om det er nok likevel, sier Robin Schellenberg. Han legger til at han koser seg med å skrive på krusene. Skjønnskrift har han alltid synes vært artig. Nå får han lekt seg litt med det.

Her kan du høre intervju med driver Robin Schellenberg.

Hos Potteriet Røros kan man få gravert inn navn eller annen tekst som man ønsker på kruset. Under graveringen ser man pottemakeren i arbeid, som her det ble gravert inn signaturen til kunden.

Robin Schellenberg ble intervjuet av Tove Østby
I boden i Kjerkgata står Jessica Ottosson og Aksel Ottosson Nutti og selger martnaskrus. Foto: Tove Østby

Populær kjinnbytte hos Frelsesarmeen

Hos Frelsesarmeen på Røros er det full fart under Rørosmartnan. Det er tradisjon at Frelsesarmeen har åpent under martnan. De har kjinnbytte med mange fine gevinster som de har fått fra folk på Røros og Røros Handelsstand. Frelsesarmeen har også en salgsbod og kafe. 

Man vinner en premie dersom man kjøper et lodd som slutter på to like tall. I sitt lotteri har Frelsesarmeen 1000 premier. Loddsalget var godt i gang allerede før martnan åpnet. 

Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros forteller at folk har kommet innom med ting som de har strikket og som de donerer til Frelsesarmeen sitt martnaslotteri. På premiebordet er det blant annet sokker, votter, luer, gensere og skjerf som er strikket.

– Folk er kjempesnille, og de kommer gladelig innom med ting hvert år, sier Lene Kathrine Gullikstad. Hun legger til at målet er at alle premiene skal ut i løpet av martnan. 

I kafeen selger Frelsesarmeen pjalt, bløtkake, skuffkaker, kanelsnurrer, sodd og pølse med brød. De har også glutenfritt. 

Frelsesarmeen startet martnasuken allerede i går, mandag. Da var det mange Rørosinger som tok turen innom. Det er også mange tilreisende som tar turen innom Frelsesarmeen i løpet av martnasdagene. 

Her kan du høre intervju med Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros.

Paula Blomli og Tina Almehagen hadde vakt i kafeen da Rørosnytt var innom Frelsesarmeen. Foto: Tove Østby