Podcast

Planlegger kreativt og humant hus i Bergmannsgata

av

Mariann Buås – Hansen har store planer for Bergmannsgata 24. I dag leier hun huset, men ønsker en dag å kunne kjøpe det. Bergmannsgata 24 er et hus med mange rom. Fra loftet er det utsikt over hustakene i Kjerkgata, bort på Aasgjerdet og oppover til kirken. 

– Vi får nordlyset her, og dette rommet med tre vinduer mot nord passer veldig bra til maleatelier. Så den som har lyst til å leie seg plass her kan få fast plass dersom de ønsker det eller de kan komme hit på kurs og lære seg å male et kort eller et maleri, sier Mariann Buås – Hansen. 

Kreativt

Planen er at Bergmannsgata 24 skal bli et kreativt hus. Huset er fra 1600-tallet. Første gangen det står om huset i Rørosboka står det om et skifte på 1600-tallet, forteller Buås – Hansen. Loftet har gammel rosa farge. Det er planlagt å beholde fargen og la loftet være som det er. 

Ned fra loftet er det en god gammeldags stutt og bratt trapp. Trappen er en del av historien til huset. 

Når man har kommet ned den bratte loftstrappen kommer man til avdelingen for avslapping. I det ene rommet er det en skuvseng som skal plasseres slik at man kan ligge i skuvsenga med mange puter og se ut på folket som går forbi i Bergmannsgata. Eller man kan lese en god bok eller ta en liten timeout. 

– Vi har tenkt på en måte at dette skal være et kreativt sted og et fint sted for folk å være. Vi har ikke så mange stoler så det er ikke plass til så mange. Tror ikke vi kan kalle det for en kafe, men vi har lyst til å lage et treffsted for folk som er litt alene, føler seg ensomme. Jeg har selv vært syk og tenker at det er godt å være sammen med andre, snakke med andre og finne på noe sammen. Kreativt enten maling på loftet eller lage kranser. Vi skal være sammen og bruke hjernen til noe kreativt. Det har jeg trua på, det er det god helse i. Og så slipper man å sitte hjemme, være ensom og deprimert. Jeg tror det forebygger alderssykdommer, sier Mariann Buås – Hansen. 

I avdelingen for avslapping skal det være mobilfritt. Der blir man nødt til å snakke med den som sitter på andre siden av bordet. Det er også tenkt å få til et tilbud der man kan komme å lage middag sammen og spise middag sammen. Lokalet kan også leies til møterom. Det skal være et sted der man kan være sammen. 

– Har du en syforenings gjeng som har lyst til å bake lefse sammen så kan man komme hit på kjøkkenet og bake lefse. Vi har lyst til at det skal utvikles for det som de som kommer har lyst til å holde på med, sier Mariann Buås – Hansen. 

Sømverksted

Når man går ned trappen til første etasjen kommer man dit Mariann har sømverkstedet sitt. Der syr hun forskjellige ting på oppdrag fra kunder eller hun syr ting for salg. 

Mariann Buås – Hansen håper noen trenger brudekjole. Foto: Tove Østby

Mariann Buås – Hansen har fått inn en ny og ubrukt brudekjole for salg. Når man skal prøve brudekjole vil man gjerne være i et prøverom, så Mariann har laget prøverom. Hun har en pent brukt avdeling med klær for salg. 

– Det er synd at så mange klær går i søpla. De kan leve livet litt lengre. Pent brukte ting, sier Buås – Hansen. 

Mariann har tilbudt Gabi som står utenfor Frelsesarmeen å selge hennes ting når hun ikke er på Røros. Søster til Mariann strikker mye. Noe av det hun har strikket selger Mariann for henne. 

Mariann Buås – Hansen har sømutdanning. Det er faget hennes og den første systuen startet hun i 1987. 

– Jeg klarer ikke å legge ifra meg søm da. Jeg har sydd på mål i alle år, interiørvarer som gardiner, madrasstrekk, putevar og slike ting. Men nå har jeg lyst til å utvide litt. Jeg syr ut og inn bunader og tar på meg det. Jeg har tenkt å ha kurs i søm av festdrakt for eksempel. Har du lyst til å lære deg å sy ei toalettmappe så kan du det. Her er det flere symaskiner. Jeg har en monstermaskin som jeg kaller den. En Pfaff industrimaskin som tar tøffe stoff som skinn og møbelstoffer. Jeg har tenkt å sy opp stakker som skal selges under martnan. Gabi har sagt at hun kan tenke seg å strikke store sjal til meg slik at jeg kan selge dem sammen med stakkene, sier Mariann Buåas – Hansen. 

Det er litt historisk at det igjen skulle bli syaktivitet i Bergmannsgata 24. Det finnes et sort-hvit bilde av huset der det står M. Engzelius & Søn´s Syetablissement på. Mariann sin farmor het Solveig. Mariann ønsker at det kan bli et skilt på huset der det står Solveigs etterfølger sømverksted. Det var farmor Solveig som lærte Mariann å sy. 

Kaffebar

Bergmannsgata 24 har også en kjeller med muligheter. Kjelleren er godkjent som kaffebar og utenfor på fortauet er det mulighet for uteservering fra trappen og til neste hus. 

– Dersom vi er heldige og får kjøpt huset nå. Så kan det bli uteservering her igjen, sier Mariann Buås – Hansen. 

Mariann ønsker å kjøpe huset slik at det kan lages et fellesskap. Jo flere de er, jo rimeligere blir det per person. 

– Dersom det er noen som ser verdien av å investere i et slik kreativt og sosialt fellesskap, som på en måte skal hindre langtidssykdommer. Så ser jeg for meg at vi kan lage et kjempefint hus her. Et humant hus der vi tar vare på hverandre. Snakker med hverandre. Er kreative og lærer noe nytt istedenfor å sitte hjemme og være syk, sier Mariann Buås – Hansen. 

Det skal bli både humant og kreativt i Bergmannsgata 24. 

– Jeg håper det. Jeg tenker at det ene er like viktig som det andre. Når man har vært syk selv og kjenner på en måte hva man blir syk av, at man forstår det. Så blir det jo veldig viktig det å være sosial og være sammen med andre og oppleve noe morsomt og ha litt latter og litt glede. Vi må ta tilbake de gamle verdiene vi har. Ikke alle sammen som springer på fjellet og finner rekreasjon i fjellet, for det kan være mange ensomme som ikke har kapasitet til å komme seg ut på tur. Og da tenker jeg at da er det kanskje viktig å komme seg en tur oppi gata. Å komme hit og være med på å være kreativ sammen med andre. Det er en del av det, men vi kan også møtes her og ta en kopp kaffe og går en tur sammen. Her blir det til etter som hvem som kommer. Det kommer an på hvilke ønsker folk har. Hva har vi lyst til å holde på med. Jeg sier bare velkommen til alle som har lyst til det. Og dersom det er noen som har lyst til å bli med på investeringene i huset, er de hjertelig velkommen til det, sier Mariann – Buås Hansen. Hun er på plass i Bergmannsgata 24 etter lunsjtid. Når det ligger to sitteunderlag ute på tenkebenken utenfor huset, er Mariann på plass. 

Under kan du høre intervju med Mariann Buås – Hansen og bli med inn i Bergmannsgata 24.

#kreativilag #_ilag

Buss til viktig folkemøte om framtidig videregående opplæring

av

Tirsdag kveld 5. mai inviteres det til folkemøte ved Gauldal videregående skole, som del av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med framtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring. Arbeidet vil legge viktige føringer for hvordan opplæringstilbudet skal se ut i årene framover, og får stor betydning for elever, ansatte, lokalsamfunn og næringsliv i hele regionen.

Folkemøtet er en sentral arena for medvirkning og dialog, og det er avgjørende at elever, ansatte, innbyggere og representanter for næringslivet deltar og gir uttrykk for sine synspunkter og behov.

– Dette er ikke bare en sak som angår skolen, men hele lokalsamfunnet og regionen vår. Framtidig tilbudsstruktur vil ha betydning for ungdommens utdanningsmuligheter, for rekruttering av kompetanse til næringslivet og for den videre samfunnsutviklingen. Derfor er det svært viktig at mange møter opp og deltar i dialogen, sier rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø.

For å legge til rette for bred deltakelse og redusere terskelen for oppmøte, setter Røros videregående skole opp buss til og fra folkemøtet. Tiltaket er ment å øke sannsynligheten for deltakelse, særlig for elever og ansatte, men også for øvrige innbyggere og aktører i regionen.

Det oppfordres sterkt til bred deltakelse for å sikre en åpen, inkluderende og kunnskapsbasert diskusjon om framtidig videregående opplæring i Trøndelag.

– Når beslutninger skal tas, er det viktig at de bygger på kunnskap om lokale forhold og faktiske behov. Folkemøtet gir en reell mulighet til å påvirke, understreker Løvø.

Mer informasjon om folkemøtet og påmelding til buss finnes i lenken: Folkemøter om framtidas tilbud i videregående opplæring

Under kan du høre intervju med rektor ved Røros videregående skole, Martin Løvø om folkemøtet og bussturen.

Feiret 100-årsdag med åpent hus

av

I anledning sitt 100-årsjubileum inviterte Visit Røros og Østerdalen til åpent hus på Røros Turistkontor i dag. 22. april 1926 var stiftelsesdatoen til Røros Turistforening, og med det er Visit Røros og Østerdalen et av de eldste reiselivsselskapene i Norge.

Det ble servert kaffe, brus og kake. Det var taler ved reiselivssjef Tove R. Martens, og verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen Odd Sletten. Arnfinn Strømmevold sto for det musikalske innslaget.

Naturen

Reiselivssjef Tove R: Martens sin familie startet å feriere på Glåmos i 1916. De kom fra Trondheim.

– Det var nok allerede flere som kom denne veien for å bruke naturen og komme seg ut av byene. Og jeg tror jernbanen hadde veldig mye å si, sier Tove R. Martens.

100 år

Det har vært en 100 år lang reise for Røros Turistforening og frem til Visit Røros og Østerdalen i dag. Det har vært en spennende reise med mange endringer og mye utvikling i reiselivet, men det folk ønsker seg er det samme i dag som den gang. De ønsker seg naturen og den friske luften. De internasjonale gjestene kommer hit for det.

Ranja Thørn og Margit Wintervold. Foto: Tove Østby

– I mellomtiden har vi blitt Unesco verdensarvsted. Det er blitt et veldig rikholdig kulturliv her oppe. Og man har utviklet flere organiserte produkter og opplevelser for gjestene. Så det har skjedd mange slike ting. Og på selskapssiden så har det også skjedd ting. Det selskapet som ble stiftet i 1926 har ikke nødvendigvis samme organisasjonsnummer som oss i dag, men det er det samme selskapet, så det har skjedd mange endinger, sier Martens.

Fremtiden

Reiselivssjefen ser positivt på fremtiden. Forrige uke var Ranja Thørn og Tove R. Martens i Lofoten på Norwegian Travel Workshop 2026. De ser at det er en stor interesse for regionen til Visit Røros og Østerdalen. Folk ønsker det de har å tilby med god plass, den friske luften og at det ikke er overbefolket hverken av de som bor her eller av turister.

– Men vi har en jobb å gjøre. Vi må alle jobbe sammen for å sette reiselivet enda mer på kartet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser er helt avgjørende, og at aktører samarbeider om sine produkter også for at det skal bli mer rikholdig for gjesten, sier Tove R. Martens.

Under kan du høre intervju med reiselivssjef Tove R. Martens på 100-årsdagen.

Arnfinn Strømmevold sang på jubileumsmarkeringen. Foto: Tove Østby
Verdensarvkoordinator for Røros bergstad og Cirkumferensen, Odd Sletten holdt tale. Foto: Tove Østby

Lager Armfeldts sløyfe

av

Johannes Hofstad er eneste mann blant kostymemakerne til Elden. Han trives veldig godt og forteller at det er en trivelig gjeng å være sammen med. Johannes Hofstad har fått i oppdrag å lage selveste sløyfen til Carl Gustaf Armfeldt i årets Elden-forestilling.

Sløyfen må knyttes sammen og sys slik at den holder seg i knytt formasjon, og lett kan tas av og på med litt magi.

– Det blir nok ikke så korrekt som det var i sin tid, nei. Men det ser ikke noe annerledes ut på et par hundre meter, sier Johannes Hofstad.

Småskomaker

Han har vært med hos kostymemakerne siden januar i år. Han har blant annet jobbet med lapping og reparering av diverse bekledning som kostymemakerne har i sin systue og lager. Johannes er også satt opp som småskomaker. Det er blant annet kapteinstøvler som skal såles om og flikkes på.

Johannes Hofstad valgte å bli med blant kostymemakerne fordi han har vært interessert i Elden og sett Eldenforeastillinger siden har var liten, men han har aldri vært med i forestillingen.

– Min begrunnelse er at jeg ikke fått fått sett forestillingen om jeg selv sto på scenen. Så hørte jeg at det var mulighet for å være med her og sy litt, og det har jeg holdt på med litt på fritiden ellers så jeg tenkte at det virket passende. Både litt sånn semihistorisk, treffe litt folk, og i tillegg være med å gi en innsatts på denne forestillingen som jeg synes er veldig flott, sier Hofstad.

Han håper at det kommer en viss stolthet rundt det å ha vært med å lage kostymene til årets Elden.

– Jeg tror jeg kommer til å pirke på den ved siden av meg og si at den har jeg laget, sier Johannes Hofstad.

Under kan du høre intervju med Johannes Hofstad.

(M)enighet for fremtiden

av

Nidaros bispedømmeråd har godkjent at Røros og Hitterdal sokn slår seg sammen. En dialoggruppe som har bestått av fire stykker, to fra Røros og to fra Hitterdal, har vært en koordineringsgruppe med arbeidet for sammenslåingen.

I januar ble det sendt en søknad om sammenslåing til Bispedømmerådet som skulle ta et endelig vedtak. Saken ble behandlet 3. mars. Vedtaket inneholder to punkter: Røros sokn og Hitterdal sokn blir slått sammen til ett nytt sokn med virkning fra 1. januar 2027. Nytt navn på de to sammenslåtte soknene skal være «Røros sokn».

Positivt

Leder for dialoggruppen, Arne Svendsen forteller at prosessen med sammenslåingen har gått veldig bra. Medlemmene i dialogruppen har jobbet veldig godt sammen. Det har bare positive tilbakemeldinger fra Røros menighetsråd på initiativet om sammenslåing. Det har ikke vært noen negative kommentarer. Ingen motstand.

– På en måte så har dette vært en slik sammenslåing som har vært en drøm egentlig. Bare positive tilbakemeldinger hele veien, sier Arne Svendsen. Han legger til at han synes dette har vært morsomt. Det er et organisatorisk interessant prosjekt med å slå sammen to menighetsråd, og få en bygd og en by til å møtes. Han synes det har vært spennende arbeid.

Fremdriftsplan

Det er laget en fremdriftsplan frem til sammenslåingen 1. januar neste år. Det blir informert om vedtaket i media og på menighetenes årsmøte. Deretter blir Kartverket kontaktet for å endre matrikkel for Hitterdal kapell og kirkegård. Gjennomgang og overføring av likvide midler fra Hitterdal sokn til Røros sokn. Ansvarlige for det er dialog-gruppen og kasserer i Røros sokn. De økonomiske midlene må overføres til Røros sokn ved årsslutt. Hitterdal menighetsråd skal ta en gjennomgang, og det skal lages en inventarliste.

I januar 2027 blir det organisering og konstituering av nytt menighetsråd. De to menighetsrådene slås sammen og blir et menighetsråd med alle som er valgt. De skal sitte ut denne perioden. Det blir et stort menighetsråd i en periode. Da begynner også forberedelsene til valget av nytt menighetsråd i 2027, som Nye Røros menighetsråd har ansvaret for. Lister til menighetsrådvalg i nye Røros sokn bør inneha 1-2 medlemmer som har tilhørighet til tidligere Hitterdal sokn.

Mye felles

Rutt-Karin Engzelius er leder for Røros menighetsråd. Hun er positiv til sammenslåingen. Røros og Hitterdal har allerede samme sokneprest. Røros og Hitterdal har også hatt felles arrangement sammen tidligere som kirkekaffe og møter.

Det etableres et kirkestyre for Hitterdal kapell. Kirkestyret har som oppgaver å stille med kirkevert ved gudstjenester, arrangere dugnader på kirkegården og stille med kirkekaffe ved spesielle anledninger. Kirkestyret velges av Røros menighetsråd og er underlagt dette. Kirkestyret vil disponere blomsterfondet fra tidligere Hitterdal sokn. Hitterdal menighetsråd har fått en gave med ønske om at det skal etableres en minnelund i Hitterdal. Den jobbes det med for tiden.

Antall forordnede gudstjenester i tidligere Hitterdal sokn, bør søkes opprettholdt på dagens nivå. I år er det satt opp åtte gudstjenester i Hitterdal. Det er fem gudstjenester i kapellet og tre ute gudstjenester.

Under kan du høre intervju med Arne Svendsen og Rutt-Karin Engzelius om sammenslåingen.

Slutter i drømmejobben

av

Stian Keyn Elysian har sagt opp sin stilling som sogneprest i Røros og Hitterdal. Han har sagt opp sin stilling fordi de ikke klarte å finne en tilfredsstillende jobb for kona i Røros. Stian Keyn Elysian kan ikke pendle Røros – Oslo over lengre tid.

– Da måtte jeg bare ta et litt vondt valg, men riktig valg for familien og meg. Det har vært en drømmestilling å være her. Det er en fantastisk kirke, menighetsråd stab og kulturnivået er fantastisk. Det var en drømmestilling for meg, men det gikk dessverre ikke for familien. Familien går først, ikke karriere, sier Stian Keyn Elysian.

Han starter som sogneprest i Frogner sogn i Nedre Romerike prosti som er Borg bispedømme. Det er tre Frogner kirker, en i Oslo, en i Nedre Romerike og en i Drammen. Stian Keyn Elysian skal være i kirken som er i Borg bispedømme.

– Jeg gleder meg til det også, sier Stian Keyn Elysian.

Han slutter på Røros 31. juli, men hans siste gudstjeneste blir 19. juli fordi han skal ha sommerferie fra da.

Stian Keyn Elysian kommer til å komme tilbake til Røros på besøk fordi han har familieeiendom her og er ofte her både i julen og ferier.

– Jeg kommer til å komme tilbake til Røros mange ganger for jeg er veldig, veldig glad i Røros, sier Stian Keyn Elysian.

Nedenfor kan du høre intervjuet med Stian Keyn Elysian:

Økende interesse for fugler

av

Det er vår og fuglelivet våkner opp igjen for fullt. Mange liker å følge med på fuglelivet ute i naturen. Blant dem er medlemmene i BirdLife Røros. 

Organisasjonen BirdLife Røros er en todelt organisasjon. De er en organisasjon for fugleinteresserte og en naturvernorganisasjon med fugler som utgangspunkt. Lokallaget på Røros ble stiftet i 2019, og dekker geografisk Røros og Holtålen kommuner. BirdLife Røros har rundt 60 medlemmer, som er ca. en tredobling siden de ble stiftet. Det var flere medlemmer som bodde i Rørosområdet som var tilsluttet organisasjonen og andre lokallag da BirdLife Røros startet opp. 

– Det var egentlig ganske takknemlig å starte på Røros for det fantes et miljø fra før, og når det var 20 medlemmer så var det ganske lett. Men jeg opplever at interessen er økende absolutt. Det er jo en trend som ser ut til å gjelde hele Norge, sier initiativtaker og leder for BirdLife Røros, Martin Røsand. 

Fuglekikking

Fuglekikking som hobby er kanskje også økende, men den er veldig mye større andre steder i Europa. I Storbritannia for eksempel er det store miljø, der henger Norge langt etter foreløpig. 

For mange begynner interessen for fugl med foring på fuglebrettet. Man kan sitte trygt og varmt inne og følge med. Det skaper nysgjerrighet og man begynner å lure på hva slags arter som er på brettet, og man lærer seg artene. 

Rikt fugleliv

Røros har egentlig et rikt fugleliv til å være en innlandskommune. En stor andel av norske fugler er knyttet til kyst.Til å være en innlandskommune hvor det er så utrolig mange store og små vann og vassdrag, våtmark, barskog, bjørkeskog og fjell så har Røros veldig mange biotoper som møtes, som gir rom for et bredt spekter av fugler. 

Hør intervjuet med Martin Røsand nedenfor.

Serverer lesetips på Bokkafé

av

Førstkommende mandag, 13. april ønsker Røros bibliotek velkommen til vårversjonen av Bokkafé. Mari Snortheim og Ellen Vibeke Solli Nygjelten serverer lesetips. Kom og ta et avbrekk i hverdagen. Opplev god stemning med gode lesetips og duften av kaffe og biteti er oppfordringen fra arrangøren.

Uavhengig av hverandre har Mari og Ellen Vibeke funnet fem bøker hver som de har lest og jobbet med, og som de har lyst til å ha med på en bokkafé. De vet ikke hvilke fem bøker den andre har valgt. Så setter de seg ned og forteller hverandre om bøkene som om det er en bokkafé. De syr det sammen, lager en rekkefølge og overganger mellom bøkene som de presenterer for gjestene på bokkafeen.

Populært

Dette er den første bokkaféen på vårparten. Det er alltid spennende å lage bokkafé. Det er et populært arrangement der folk er spent på hvilke bøker som er med, og Ellen Vibeke og Mari er spent på om folk liker det de funnet frem.

Til bokkafeen blir det rigget scene på biblioteket. Det settes opp småbord. Ellen Vibeke Solli Nygjelten har bakt kanelsnurrer som hun tar med, og det blir servert kaffe. Mens gjestene koser seg med kaffe og kanelsnurrer ønsker Ellen Vibeke og Mari velkommen, før de legger frem sin bok annenhver gang. De har med bilde av boka med forfatter og tittel, og nøkkelsetning eller nøkkelord som de har oppe på en Powerpoint som vises samtidig som de snakker.

Publikum

Da Mari Snortheim var på sin første bokkafé var hun publikummer.

– Det var kjempefint. Jeg er veldig glad i bøker. Veldig glad i å lese selvsagt. Så det å komme til dekket bord og bare sette seg ned, kaffe og kanelbolle og høre på at noen snakker om bøker som har gjort inntrykk på dem, det synes jeg var kjempe alright, sier Mari Snortheim. Hun legger til at det er så mye bøker der ute, masse bra og så kan det hende at vi noen ganger går litt i det faste sporet, den type bøker eller den type forfatter som vi liker og så er det kanskje noen ting vi går glipp av. Her er en mulighet til å på en måte bli kjent med både annen litteratur og andre forfattere en man kanskje har lest før.

Når Mari velger ut bøker til bokkafeen prøver hun å tenke på bøker som har gjort inntrykk på henne på ett eller annet vis, gjennom historien, karakterer som hun har vært spesielt glad i, eller kanskje tenkt at her er det noe som hun aldri har lest før og som skilte seg ut, og som hun ønsker at flere skal få muligheten til å lese, fordi den var helt spesiell.

Ellen Vibeke og Mari håper på storinnrykk på bokkafeen på mandag. Biblioteket skal være en møteplass. Kanskje noen legger lunsjpausen sin til bokkafeen denne dagen. Det koster bitte litt å komme inn på bokkafeen for å dekke noen utgifter.

Nedenfor kan du høre intervju med Ellen Vibeke Solli Nygjelten og Mari Snortheim som blant annet forteller om historien bak bokkafeen på Røros bibliotek, og mandagens arrangement.

Stor interesse for ringmerking

av

Det var mange som tok turen til Storstuggu i går kveld og hørte Ole Petter Blestad fra Trysil fortelle om ringmerking av fiskeørn, tårnfalkprosjekt og høstfangst av ugler. Dette var det første foredraget Ole Petter Blestad holdt på Røros. Han synes det var artig å holde foredrag i Storstuggu, og var imponert over at det kom så mange folk. 

Første del av foredraget handlet om fiskeørn, som Ole Petter Blestad har jobbet med i mange, mange år rundt Femundtraktene og i Trysil. Han har også ringmerkingsprosjekt med tårnfalk og ugler, som var del to av foredraget. 

– Det er tre prosjekt som jeg har drevet med i 40 år og forhåpentligvis mange år til, sier Ole Petter Blestad. 

Naturen

Med prosjektene sine bruker han mye tid ute i naturen. Han har jobb og familie, men bruker likevel mye tid ute i naturen på ettermiddager, kvelder, helger og ferier. 

– Det er min store lidenskap og hobby,  man får tid til det man har lyst til, sier Blestad. 

Hobbyen gjør at Ole Petter Blestad får mange fine naturopplevelser. Det vises i bilder at det er mye fint å se og følge med på ute i naturen. 

– Det er stort sett fugl jeg er interessert i, men man snapper opp mye annet fint samtidig, sier han. 

Blestad viste mange flotte bilder underveis i foredraget. Det er mye fin natur i Femundstraktene og oppover mot Røros, så det er verdt å stoppe litt og ta bilder. 

Ringmerking

Trysil ringmerkingsgruppe har merket 390 000 fugler siden 1980. Det er flere som deler oppgaven, men det er mye fugl. Ole Petter Blestad har ikke helt oversikt over hvor mange fugler han har merket, men tror det er bortimot 100 000 fugler. 

– Det er mye fugl å håndtere, sier Blestad. 

Man finner ut mye med ringmerking blant annet hvor fuglene drar, hvor gamle de blir, og kunne verne om deres vinteroppholdssted og rasteplasser. Det er en vitenskapelig jobb som gjøres gratis. 

– Man får mange fine opplevelser, trim og frisk luft, det er kanskje like viktig som å få betalt for det, sier Blestad. 

I Røros er det ingen som driver med ringmerking. Ole Petter Blestad kommer trolig tilbake til Røros i løpet av sommeren for å se litt på ringmerking her også. 

Ole Petter Blestad har hatt interesse for fugl siden han var liten. Faren og broren drev med fuglekasser og han hadde en lærer på skolen som var interessert i fugl. Ole Petter fikk være med læreren å ringmerke. Blestad meldte seg inn i fugleforening og fikk lisens da han var 17 år gammel. 

Man må være kvalifisert for å bli ringmerker. Det er obligatorisk kurs man må ta. Og det er en lisens som direktoratet gir ut. Det var BirdLife Røros som var arrangør av foredraget med Ole Petter Blestad. 

Nedenfor kan du høre intervju med ringmerker Ole Petter Blestad som var fornøyd med kvelden på Røros.

Støtte til en god russetid for alle

av

Det er vår og like før russen begynner sin feiring. Vanligvis er russen å se og høre på Røros fra slutten av april og frem til 17. mai. I år blir det ikke slik. Årets russ har bestemt seg for å ha sen russefeiring, og starter 13. mai som er datoen for den siste skriftlige eksamen. 

– Det er en perfekt dag å starte feiringen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. 

Ved Røros videregående skole er det svart og rød russ. Begge har hver sin russepresident og visepresident. 

Genser

Årets russ er det andre kullet ved Røros videregående skole som har felles russegenser. Dette er en mørkeblå genser uten glidelås, med en ganske stor logo bak med Rørosmotiv. Det står Rørosrussen 2026. En felles russegenser skal være inkluderende. 

– Jeg vil si at det russekulet her var ganske knyttet sammen fra før av, så det er ikke sikkert vi merker så stor forskjell. Men jeg tror generelt så er det en måte å skape kultur innenfor inkluderingen, sier Ask Sødal som er russepresident for rødrussen. Han legger til at inkluderingen for deres del er at de ble knyttet sammen av russerevyen. Selv om genserne har gjort sin jobb. 

Når russen lager revy jobber de på det enorme prosjektet sammen. Alle må gi sin innsats. Man ser forbi personlige forskjeller og uenigheter. De blir uavhengig av vennegjengen sin og må samarbeide med folk de kanskje ikke er vant til å samarbeide med. 

– Plutselig har dere et felles mål. Og alle vil at det skal bli bra. Da har det noe å si, å bli drevet av en sånn felles faktor, tror jeg, sier Ask Sødal. 

Tilskudd

Russestyret ved Røros videregående skole har fått 80 700 kroner fra Trøndelag fylkeskommune til en god russetid for alle. Russen ønsker å skape inkluderende møteplasser der hele avgangskullet samles på tvers av programområder, vennegjenger og eventuelle russegrupper i trygge former. 

Tilskuddet skal dekke to russefrokoster og en avsluttende russemiddag. Det er ikke bestemt enda når frokostene skal være,  men de blir spredt utover russetiden. Middagen er planlagt som en felles middag etter at de har fått vitnemålet. 

Tilskuddet skal også brukes til en felles busstur til Lerkendal den 16. mai for å se Rosenborg spille. 

Russepresidenten synes det er veldig fint å få tilskuddet. Det gjør det mulig å gjennomføre frokoster, middag og tur til Lerkendal. 

Kvitsanden

Årets russ skal ha en tradisjonell russetid i Kvitsanden med stort russetelt. Russetiden har ikke startet enda, så Ask Sødal har ikke kommet helt i gang med rollen sin. 

– Jeg tror ikke egentlig jeg har fått med meg det verste enda, fordi russetiden har jo ikke egentlig startet enda. Men jeg merker vel at jeg føler det er en del press på meg. Dersom jeg ikke får til en oppgave helt bra så kan det føles litt dårlig. sier Sødal. 

Han legger til at det går som regel fint. Han har en veldig støttende gjeng i resten av russen. Det er ikke noe problematikk der, men det er en oppgave. Han synes det er  veldig hyggelig å bli valgt som russepresident. Det viser jo at folk stoler på ham. 

– Også er det jo gøy, fordi da er du den som blir kontaktet angående alt og sånt. Og du får en følelse av ansvar, og får øve litt på det, sier Ask Sødal. 

Han synes russetiden er en veldig positiv ting. Men den vanligste kritikken av russetida er at den blir litt ekskluderende kultur. Det må man motarbeide veldig kraftig, så får russen en fin russetid. 

– Jeg håper det bare blir bedre og bedre med hvert år egentlig. Jeg tror vårt kull blir et av de mer inkluderende  i nyere tid, sier Sødal. 

Russefeiringen starter 13. mai og varer til litt ut i juni. Russen har ikke helt bestemt hvor lenge ut i juni de skal feire. Årets russ feirer russetiden mellom skriftlig og muntlig eksamen. 

Ask Sødal gleder seg til å endelig være russ etter 13 års skolegang. 

– Jeg håper dette kullet klarer å få de som ikke gleder seg til å glede seg, sier Ask Sødal. 

Nedenfor kan du høre intervju med russepresident Ask Sødal, som forteller at det blir en annerledes russetid i år enn tidligere.