Oppvekst

Ungdommens stemme i planutvalget

av

Ivar Østby (AUF) har rollen som den som skal ivareta ungdommens interesser i planutvalget for Røros kommune.

– Min rolle er å representere barn og unge i Røros kommune. Å legge frem hva barn og unge tenker og føler i saker som blir behandlet i planutvalget, sier Østby.

https://vimeo.com/389716787
Ivar Østby intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Østby som også er leder for Røros AUF, sier at det er en ordning som har eksistert tidligere men at det er viktig at den blir videreført.

– Personlig lærer jeg veldig mye av å delta, og det er veldig viktig at unge har noen som kan representere sine tanker og interesser på disse møtene, sier han.

«Den gode Rørosbarnehagen»

av

I dagens formannskap ble det oppnevnt to politiske representanter til forprosjektet “Den gode Rørosbarnehagen”.

I forrige formannskap ble det etterlyst mer innvolvering og hendene på rattet fra politisk hold i prosjektet med de nye barnehagene på Røros. En konsekvens av dette er at man ønsket å ha med to politiske representanter inn i forprosjektet som er av et års varighet.

Bakgrunn

Dagens barnehager skal erstattes med nye og moderne barnehagebygg, som har nok kapasitet i årene som kommer. Praktiske og funksjonelle barnehagebygg, skal gi de ansatte gode arbeidsforhold. God tilrettelegging i den praktiske hverdagen bidrar til å skape økt trivsel på arbeidsplassen, gjør det enklere å samarbeide på tvers av avdelinger, tilrettelegger for å bruke mer tid på oppgaver som styrker kvaliteten på tjenesten. Prosjektet skal ha bred involvering.

  • Politisk involvering  Forprosjekt (2 politiske representanter)  
  • Kommunedelplan sentrum (plassering) – planutvalg  
  • Økonomiplanarbeid – budsjettprosess  
  • Vedtak om bygging etter gjennomføring av konkurranse – formannskap, kommunestyre  Byggekomité (2 politiske representanter) 
  • Det må oppnevnes 2 politiske representanter til prosjektet.

Som representanter ble Hilde Fjorden (Ap) og Sigrid Meli Simensen (Sp) enstemmig valgt.

Fire regelbrudd ved Røros skole

av

Den foreløpige tilsynsrapporten etter tilsyn på skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderes det med fire regelbrudd. Regelbruddene er avdekket i dokumentasjonen tilsendt fra Røros kommune, informasjon fra Fylkesmannens egne systemer og offentlige registre, intervju med elever på 7. og 10. trinn, samt lærergrupper som underviser på henholdsvis 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. I tillegg intervjuet Fylkesmannen lærergruppen som har ansvar for spesialundervisning og skoleledelsen ved Røros skole.

Følger feil læreplanverk

Sommeren 2018 ble Røros sørsamisk forvaltningskommune. Dette innebærer blant annet
at alle elever i kommunen skal få opplæring etter læreplanverket utarbeidet spesielt for slike kommuner. Tilsynsrapporten konkluderer med at rektor sikrer at opplæringen er i tråd med læreplanverket i planen som gjelder for kommuner som ikke er språkforvaltningskommuner. Lovkravet er dermed ikke oppfylt. Fylkesmannen varsler pålegg, men avventer redegjøreselse for dette fra kommunen.

Svikt i indiuviduell oppfølging

Et lovkrav er at rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i Individuell Opplæringsplan (IOP). Dette gjelder enkeltelever, og Rørosnytt vil ikke gå detaljert inn i dette, men konklusjonen i tilsynet er at lovkravet ikke er oppfylt. Konklusjonen er den samme når det gjelder innholdet i IOP-er, og begrunnelse av avvik fra Opplæringsplanen samt sakkyndigrapporter. Når det gjelder klarlegging av læremål i IOP-er er det også konkludert med at lovkravet ikke er oppfylt.

Ujevn faglig fokus

Skoleledelsen sier at det varierer om lærerne klarer å ha et faglig fokus i halvårsvurderingen. Malen skal hjelpe lærerne i å ha et faglig fokus i vurderingen; allikevel ser vi flere eksempler på at de beskrive elevenes innsats og væremåte i stedet. Fra 8. årstrinn skal elevene få halvårsvurdering i fag midt i, og på slutten av, skoleåret. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Tilsynsrapporten konkluderer med at lovkravet ikke er oppfylt.

Kommunen skal ha en innarbeidet framgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med rett til særskilt språkopplæring, skal det også vurderes behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Røros kommune mangler en overordnet rutine eller plan for minoritetsspråklige, og Fylkesmannen konkluderer derfor med at lovkravet ikke er oppfylt.

Mye bra også

Rapporten konkluderer med at lovkravet er oppfylt når det gjelder elevens rett til å kjenne målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte er i samsvar med lovverket. Elevene skal får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse (læringsråd) slik lovverket beskriver.

Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Tilsynsrapporten konkluderer med at Røros skole lykkes i dette. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP-en, og oppfyller lovkravet også på dette området. Røros skole sørger for å ha underveisvurderinger, som gir et lovmessig grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Røros kommune har kommet med tilsvar etter tilsynet.

Etterlyser en tydeligere alkoholpolitikk

av

Politioverbetjent og politikontakt for Røros og Holtålen Stein Bjørnli etterlyser en tydeligere alkoholpolitikk fra rørospolitikerne.

I den lokale alkoholforskriften er skjenketiden fastlåst og Bjørnli sier politiet opplever stadig vekk at blir vedtatt utvidet skjenketider fra politisk hold når det kommer inn søknader om det.

– Det politiet vil med det her er at vi uttrykker at vi ønsker en mer tydelig alkoholpolitikk. Med det mener jeg at politikerne skal forholde seg til den alkoholforskriften som vi har eller som blir vedtatt, uten så mye dispensasjoner til utvidet skjenketid. Det som gir forutsigbarhet og det som er tydelig er at man følger det som står i den lokale alkoholforskriften i forhold til alle arrangementene som er på Røros, sier Bjørnli.

https://vimeo.com/387698098
Stein Bjørnli intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Undersøkelser viser at det er et alkoholforbruk over gjennomsnittet i kommunen både blant unge og i andre aldersgrupper og Bjørnli sier at det i seg selv er grunn god nok til å være mer restriktiv med skjenkebevilgningene.

– Jeg vil også komme med det at ser du på ung data undersøkelsen som ble gjennomført for en stund siden, ser du på ruspolitisk handlingsplan og den lokale alkoholforskriften, så har kommunen mer enn nok å ta tak i, for å si nei i hvertfall enkelte ganger, sier Bjørnli.

Barnehagesaken: Ingen løsninger fra politisk hold

av

I kommunestyret i kveld kom det mange beklagelser men ingen løsninger fra politikerne i kommunestyret på saken med manglende barnehageplasser.

Hilde Fjorden (Ap) sa at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å gjøre de tiltakene som kommuneadministrasjonen hadde på skisseblokka og beklaget til de som ikke hadde fått plass.

– Jeg ser ikke hvor vi kan hente midler for å finansiere løsningene som er skissert fra administrativt hold. Vi har store utgifter i helse -og omsorgssektoren fremover og det vil ikke være forsvarlig. Vi må ha trykk på nasjonalt plan for å se på retten til barnehageplass og om den kan endres slik at det kan følge med mer penger. Vi må bare beklage til de som ikke har plass og jobbe videre med saken, men kan ikke gjøre noe på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen, sa Fjorden.

Kommunalsjef Marit Trollerud sa i sin orientering til kommunestyret at kostnaden for å ha tilgjengelige barnehageplasser hele tiden ville være cirka 7 millioner i året. I tillegg sa Trollerud at det ikke er sikkert at denne løsningen ville la seg gjennomføre i praksis.

– Denne løsningen koster mye penger og vi vet ikke om det er praktisk mulig å få det til. Per dags dato er det ikke lokaliteter i noen av barnehagene for så mange barnehageplasser, sa Trollerud.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV)  sa at det er en kjedelig og krevende sak og løftet blikket mot de nasjonale normene og rammeoverføringene fra staten i sin forklaring på hvorfor man ikke har plasser ledig.

– Det er en kjedelig og krevende sak. Det finnes ingen tvil om at alle kunne ha tenkt seg å ha de nødvendige tilgjengelige barnehageplassene, men slik er det ikke. Mange kommuner er i samme situasjon som Røros og det henger i stor grad sammen med de nasjonale reglene og normene. Vi må løfte blikket og ønsker å endre barnehageloven slik at man har rett på barnehageplass fra den måneden man fyller ett år. Det er et nasjonalt tiltak og flere partier må jobbe for å få dette til. Kommuneøkonomien er veldig avhengig av rammeoverføringene fra staten og legger premissene for antallet ledige plasser. Det er ikke hyggelig med venteliste for barnehageplasser men den økonomiske og politiske situasjonen gjør at vi ikke har plasser ledig. Av og til handler det om å stå for de valgene man har gjort og vise lederskap, sa Elgaaen.

Barnehagesaken: – Medieoppslag langt over min tålegrense

av

I formannskapet i dag kom barnehagesaken opp til debatt og kommunedirektør Kjersti Jensås reagerte sterkt på utspillene i media fra enkelte politikere i saken.

Akkurat nå er det foreldre som har søkt barnehageplass for totalt 14 barn som fortsatt må vente på plass. Av disse er 14 er det to barn som er under ett år.

Kommunedirektør Jensås startet sitt innlegg i saken med å si at Røros kommune har full barnehagedekning og at administrasjonen har fulgt de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt.

– Røros kommune har full barnehagedekning per definisjon, og oppfyller kommunestyret sine vedtekter fra desember 2018. Vi ligger akkurat på grensen i forhold til bemanningsnormene i barnehagene og skolene, sa Jensås.

Hun reagerte også sterkt på utspillene i media som har kommet fra enkelte politikere i forhold til saken og gav uttrykk for at hun syns det var over streken.

– Budsjettet for 2020 ble vedtatt for litt over en måned siden og vi hadde folkevalgteopplæring i forrige uke. At oppslag i media som det som var i Arbeidets Rett kommer nå er langt over min tålegrense og setter flinke medarbeidere i knipe. Det insinueres at vi ikke har fulgt opp politiske vedtak og det er ganske alvorlig, vi har per definisjon full barnehagedekning i forhold til vedtektene, sa Jensås.

Jensås mente at politikerne burde ha avventet dagens orientering i formannskapet før de uttalte seg og pekte på de potensielle økonomiske konsekvensene av utspillene som politkerne hadde kommet med.

– Hvis dere går ut så hardt når vi har fulgt rammene og premissene som kommunestyret har vært med på å sette, hva skjer den dagen vi ikke gjør det? Skal vi løse dette må vi ta tre millioner kroner fra oppvekstbudsjettet og vi ligger allerede fem millioner i bakleksa totalt sett budsjettmessig, sa hun.

Økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen kommenterte det økonomiske aspektet av saken slik.

– For å få til at alle som søker barnehageplass skal få det når ønsker det vil det koste seks millioner kroner, og det er galemattias. Da vil vi komme tilbake til ROBEK før den neste barnehagen er ferdigbygd, sa han.

Kommunalsjef Marit Trollerud hadde en presentasjon hvor kostnader og mulige løsninger var skissert, men understreket vanskeligheten av pedagog- og arealnormene i forhold til å til en enkel løsning på saken. Røros kommune sliter med å rekruttere pedagoger for å oppfylle normkravene, og Trollerud nevnte situasjonen i Svaale som et eksempel på rekrutteringsproblematikken.

– Det er kjempeproblemer med å få tak i samisk personell til Svaale på Ysterhagaen. Vi har hatt krisemøte, og vi blir nødt til å dra til Sametinget for å snakke med dem om situasjonen. Vi vet ikke om vi klarer å opprettholde tilbudet fremover, sa hun.

Det kom ingen løsningsforslag i formannskapet i dag. Saken kommer opp på nytt i kommunestyret i neste uke, og det blir sannsynligvis debatt i partigruppene frem mot møtet neste torsdag for å komme frem til en løsning i saken.

Politikere i formannskapet som Rørosnytt snakket med etter møtet reagerte sterkt på kommunedirektør Jensås sine uttalelser i formannskapet i et åpent møte med media tilstede.

Barnehagesaken: Ordfører Isak Busch sitt svar til Rob Veldhuis

av

Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.

Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.  

Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?

Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.

De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.

Søker plass fra januar                  5
Søker plass fra februar                1
Søker plass fra mars                    5
Søker plass fra april                     1
Søker plass fra mai                      2

Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).

Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020

Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros.  Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.

Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.

Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.

Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.

Unikt lærlingeløp starter i høst

av

Røros hotell- gruppen og Rørosmuseet med verdensarvsenteret starter et nytt lærlingeløp fra høsten 2020 innen reiseliv som kalles Vertskap i Verdensarven.

Lærlingeløpet vil være en bred faglig utdannelse innenfor reiselivsnæringa på Røros der både alle arbeidsoppgavene på hotellet og i formidlingsdelen til Rørosmuseet vil være aktuelle læringsarenaer.

Marit Klev fra opplæringskontoret for hotell- og restuarantfag i Trøndelag er imponert over det lærlingeløpet man har klart å opprette på Røros.

– Røros har vært forut for sin tid i forhold til mange andre i bransjen med å opprette denne stillingen. Det er veldig stor etterspørsel etter denne type tilbud og jeg har allerede vært på Thora Storm og Ole Vig og de har signalisert at det er slike læreplasser som er fremtiden. Bransjen trenger gode fagfolk og da må man ha gode læreplasser og dette er et eksempel på det, sier Klev.

Hotellsjef Terje Lysholm sier at det å jobbe i reiselivsbransjen er mer enn å bare kunne ta i mot folk i resepsjonen.

– Det handler litt om vertskapsrollen, man skal kunne litt om alt, og når man kommer til Røros er det ofte hotellet man møter først. De gode folkene hos oss er de som kan by på mer enn seng og mat. Hvis resepsjonisten kan litt om byen, museene og tingene som skjer der, så skaper det nye aktiviteter. Etter to år i resepsjonen så har man lært faget, men det å være en god resepsjonist handler om så mye mer enn det å bare sjekke folk inn og ut av hotellet, sier Lysholm.

Ragnhild Dåsnes som jobber som personalsjef på Røros hotell og er initiativtaker til lærlingeløpet, sier at man fra hotellet sin side har flere målsettinger med utdanningen.

– Langsiktig har vi to målsettinger. Det ene at vi får flinke fagfolk, vi ønsker jo at flest mulig skal ha fagbrev. Det andre er at når vi sender disse fagfolkene ut i verden for å jobbe i reiselivet så har de med seg en skikkelig god Rørosballast slik at blir gode ambassadører for Røros og kanskje sender flere turister hit. Vi skal markedsføre reiselivsnæringa for lokalbefolkninga og ungdommene som lurer på hva de skal bli når de blir stor, og så skal vi markedsføre Røros og verdensarven i reiselivsnæringa, sier Dåsnes.

Til høsten starter linjen salg, service og reiseliv på Røros videregående skole og det nye lærlingeløpet vil kunne skape blest lokalt om dette utdanningsløpet. Dåsnes sier at det er mange arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev.

– Vi heier på ungdom som vi ta seg fagutdanning. Det er kjempeviktig at de tar seg en yrkesfaglig utdanning, det er sannsynligvis flere arbeidsplasser i regionen for unge med fagbrev enn det er for dem som tar seg master på universitetet, sier Dåsnes.

Formidling og historiefortelling

Odd Sletten direktør for Rørosmuseet er glad for at de kunne være med i dette prosjektet.

– Dette er en veldig vinn-vinn situasjon, vi har prøvd å få ut den brede kunnskapen om Røros til så mange som mulig og vi var ikke vanskelig å be når Ragnhild kom til oss med denne ideen. Det handler først og fremst om at vi får kvalitet i alle ledd. Sett fra gjesten sin side sitter vi alle sammen med hver våre elementer som vi håndterer, og tilsammen blir det den totale opplevelsen for den besøkende. Den som får lærlingplassen her og får se dette fra flere sider vil få et helt unikt utgangspunkt for å forstå gjestens opplevelse på en bedre måte, sier Sletten.

Avdelingsleder for formidling og verdensarvsenteret på Rørosmuseet Per Øyvind Riise sier at dette vil kunne løfte Røros som destinasjon på sikt.

– Det at vi sammen kan være med på å forme Røros som destinasjon mellom oss og hotellet tror jeg er kjempeviktig for begge parter. Vi vet nok om Røros som destinasjon at hovedårsaken til at folk kommer hit er en nysgjerrighet på omgivelsene, gamle trehus og kultur, det som Røros har med seg av historie. Da er det klart at uansett hvem du møter som besøkende i reiselivet på Røros, og at de kan historien om Røros og hva destinasjonen kan tilby og har evnen til å formidle det, viktig både for reiselivet og oss på museet, sier Riise.

Riise sier også at dette lærlingeløpet viser viktigheten av museumsvertens rolle i arbeidet med å gi de besøkende en god opplevelse.

– Vi tenker også at dette lærlingeløpet er med på og løfter museumsverten som en viktig stilling. Museumsverten er en av dem man bruker mest tid sammen med når man reiser til et fremmed sted eller en by, og vedkommende bærer hele vertsstedet sin fortelling i dialogen med turistene, sier Riise.

Demonstrerer mot regjeringens politikk

av

Neste tirsdag arrangerer Røros AUF og elevrådet på Røros videregående skole en demonstrasjon mot innføringen av konkurransebasert opptak for de videregående skolene i Trøndelag.

Regjeringen har bestemt at alle fylker skal innføre konkurransebasert opptak og selv om fylkestinget i Trøndelag sa nei til fritt skolevalg, ser det ut til å bli gjennomført i Trøndelag også.

– Vi mener at Rørosingene skal få muligheten til å gå på en videregående skole uten at man blir nødt til å mestre egen økonomi som 16 åring på hybel. Dette vil være realiteten hvis man fjerner nærskoleprinsippet til fordel for konkurransebasert opptak, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.

Leder for elevrådet på Røros videregående skole, Sigve Morken Lange sier at Røros videregående er ekstra utsatt for konsekvensene av konkurransebasert opptak.

– For Røros videregående skole er dette ikke bra. Det kan føre til færre søkere og at linjer på skolen blir lagt ned. For en så liten skole som Røros videregående så er det ikke så store endringer som skal til før det får dramatiske konsekvenser, sier Morken Lange.

Selv om de ikke nødvendigvis får snudd regjeringens syn på saken sier de at motstanden mot innføringen av konkurransebasert opptak blir lagt merke til av politikere på Stortinget.

– Røros AUF, uansett hvor kule vi er, ligger ikke an til å få snudd regjeringen på at konkurransebasert opptak er en god ide, men det som er helt sikkert er at jeg har snakket med et par stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet og det snakkes om denne demonstrasjonen på Stortinget. Fordi de som sitter i Høyres gruppe syns ikke det er spesielt hyggelig at det er såpass mye motstand mot å innføre fritt skolevalg, og det tar jeg som en seier. Jeg mener at de skal syns det er litt ubehagelig når de potensielt legger ned den videregående skolen vår, sier Østby.

Morken Lange sier at ledelsen på Røros videregående skole støtter dem og er enige i markeringen.

– Ledelsen på Røros videregående skole støtter oss, jeg var nettopp på møte med dem og de er positive til det vi gjør. Selv om vi ikke får endret på innføringen av konkurransebasert opptak med denne demonstrasjonen kan det hende at det får konsekvenser ved neste valg, og forhåpentligvis blir det da regjeringsskifte, sier Morken Lange.

Glede, rytme, utvikling og vekst

av

I 2012 tok fysioterapeut Anne Grete Sandbakken initiativ til et prosjekt som skulle bli et utviklingsprosjekt gjennom Norges musikkhøgskole. Det tverrfaglige samarbeidet mellom Røros kommune og Norges musikkhøgskole endte opp i en veileder for barns bevegelse til innspilt musikk. Prosjektet fikk navnet GRUV – Glede, Rytme, Utvikling og Vekst. Veilederen ble lansert i Oslo i november. CREMAH, senter for forskning innen musikk og helse, publiserte GRUV – veilederen. 

Barndommen

Anne Grete fikk en 20% stilling som folkehelsekoordinator i Røros kommune i 2011. Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet mye med barn, og har sett at barndommen har vært i endring. 

-Ofte er det slik at mennesker med mye ressurser har aktive, friske barn og så er det noen som faller utenfor, og som blir passiv fra tidlig alder. I stedet for at man legger ungen på gulvet så blir barnet satt fremfor ett eller annet som stimulerer synsmessig. Veldig fort passiviseres barn med  «duppeditter», sier Anne Grete Sandbakken som er GRUV – prosjektets mor.

Det var slike observasjoner som lå i bakhodet til Anne Grete. Nå skjer det noe med barndommen, som gjør at mange barn blir passive fra veldig, veldig tidlig alder. Men vi vet at alle mennesker, og spesielt  barn, trenger å bevege seg. Bevegelse er grunnleggende viktig for utviklingen vår. Det skal være artig å bevege seg. Man ser mye bevegelsesglede de første leveårene. Derfor hadde Anne Grete lyst til å gå inn med noe til de minste barna i barnehagene.

Bevegelse

Hun hadde vært på et kurs i Kristiansand i Barnefysioterapiforeningen hvor et eksempel som ble vist frem blant annet dreide seg rundt bruk av musikk for å stimulere til bevegelse. Anne Grete ble inspirert, og ønsket å sette i gang noe tilsvarende for Rørosbarnehagene. Barna fikk bevege seg fritt til musikken på en tykk gymnastikkmadrass. Anne Grete ønsket å bruke annen musikk enn den musikken barn som oftest blir eksponert for gjennom for eksempel radio. Hun ønsket å ha noe som barna kjente selv at de fikk tak i rytmen, får tak i det som «ligger inni dem».

Anne Grete tok kontakt med Kulturkonsulent, Ane Linn Haagaas, som synes at dette høres ut som et spennende prosjekt. Da begynte ballen å rulle. Ane Linn kontaktet Norges Musikkhøgskole, der prosjektet ble godt mottatt. Musikkterapeut Rita Strand Frisk har vært med som prosjektleder helt fra musikkhøyskolen ble involvert. Veilederen ble lansert i Oslo 8. november.

-Musikkhøgskolen har vært helt avgjørende i denne prosessen, sier Ane Linn Haagaas.

Datainnsamling

Til prosjektet er det gjort  mye datainnsamling. Blant annet er over 50 videoer blitt tatt opp i barnehagene i Røros. Videoene er blitt gått igjennom og analysert, og diskutert hva som skjer, hvilken faser barna er i. Noen slår seg løs tvert og er bare full av liv og glede, mens andre er forsiktige. Her var Rita veldig obs på å ikke mase, da barna var i lyttefasen. 

-Musikken er på et vis drivkraften i hele tankegangen, de skal klare å finne glede i å bevege seg fritt etter musikk, sier Anne Grete, som roser barnehagene i Røros for innsatsen de har gjort i prosjektet. Underveis har det vært mange samtaler med personalet i barnehagene. Seks barnehager på Røros deltok i prosjektet, som har vært veldig inkluderende. Barn med store fysiske handikap brukte sine hjelpemidler og deltok med like stor lyst som de funksjonsfriske barna.

-Barn som har en kronisk sykdom kan bli lei av å bli plukket ut, og ha individuelt opplegg med voksne folk. Det er viktig at også disse barna kan føle tilhørighet i en gruppe, sier Anne Grete.

-Det er erfaringene som kom ut av det, som har gjort at vi kunne lage en form for metodikk og det heftet som vi har laget. Plutselig var det en helt annen måte å tenke på i forhold til barn og bevegelse, som var veldig fremmed for mange, sier Ane Linn.

Målet

Målet med prosjektet er at barnet skal finne veien til bevegelsen selv. Alle mennesker kan å bevege seg, man trenger ikke alltid å instrueres for å gjøre det.

GRUV – veilederen er enkel og lett å forstå. På lanseringen i Oslo var det seminar for barnehageansatte, musikkpedagoger som jobber med barn, musikkterapeuter og kulturskolelærere. 30 – 40 personer deltok på seminaret.

-Vi fikk god respons underveis, og det var mange som stilte spørsmål. Det var tydelig at vi klarte å engasjere dem, sier Anne Grete. Noe tilsvarende skal gjøres på Røros etterhvert. Ane Linn og Anne Grete ønsker at veilederen blir brukt i de lokale barnehagene også, men det er mulig for barnehager over hele landet å bruke den.

Rita, Ane Linn og Anne Grete skal nå planlegge veien videre. Mye av jobben nå er informasjon. De ønsker å gi noe tilbake til barnehagene i Røros, som var med på prosjektet, og jobber med å få på plass noe for de lokale barnehagene.

-Vi ønsker å markere at vi setter pris på at de ville bli med oss på den reisen, sier Anne Grete.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.