Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Jobber for sørsamisk språk og kultur

av

I forbindelse med at Røros kommune ble en sørsamisk forvaltningskommune, ble det opprettet en stilling som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde. Det er Ida Marie Bransfjell som fikk jobben, hun startet 1. februar i år.

Det er en omfattende og viktig rolle Ida Marie har fått. En av oppgavene hennes er å synliggjøre og vitalisere samiskspråk og kultur. Hun skal også fremme tospråklighet i Røros. Lage planer og strategier som Røros som forvaltnings kommune kan jobbe etter. Alle ansatte i kommunen må ta en del av ansvaret i at Røros er blitt sørsamisk forvaltningskommune. Det må legges til rette for kompetanseheving.

Kommunen skal styrke de eksisterende tilbud og fornye tilbud. Det er en stor jobb, og Ida Marie må være tålmodig. Bygge stein for stein. Det er fire kommuner som er innlemmet  i sørsamisk område. I tillegg til Røros er det Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal.

-Vi må ikke glemme at vi er en del av Trøndelag fylke. De har sitt ansvar som fylkeskommune for å ivareta områdene, sier Ida Marie Bransfjell.

Hun skal jobbe sammen med andre kommunale virksomheter og andre eksterne virksomheter som Rørosmuseet, Aajege, foreldrenettverket og andre lag og foreninger.

En del av jobben til Ida Marie er å ha oversikt over kommunens virksomhet. Kartlegge hvor skoen trykker og hva som blir gjort med tanke på de områdene.

– Vi har et lovgrunnlag, samisk likestilt med norsk, sier Ida Marie.

Hun er selv veldig positiv til at hun som en del av kommunen ble med i forvaltnings område for at samisk språk og kultur, skal bli en naturlig del av kommunen.

-Mange av oss her i Rørosregionen fikk samisk undervisning på Snåsa. Dette er positivt for oppvoksende generasjon, sier Ida Marie, som har en datter på den samiske barnehageavdelingen Svaale i Ysterhagaen barnehage

Kommunen har jobbet frem en aktivitetsplan som skal gå over tre år. Det skal bl.a. jobbes med flere samisk talende personell i kommunen, dokumenter og skjema skal oversettes til samisk, kommunens nettsider skal også stå på samisk , og skilt på offentlige bygg på skal stå på samisk også innendørs. Det skal bli økt bruk av samisk språk i helse og sosialsektoren.

Økt andel av befolkningen skal få samisk i barnehage og grunnskole. Andre språktiltak i kommunen kan være å skape samiskspråklig arena. Har allerede den sørsamiske festivalen Rasten Rastha. Det er viktig at barn og unge får høre og bruke sitt eget språk.

Urfolkspråk

Den samiske folkegruppen har rett til å sikre sitt språk, kultur og samfunnsliv. 2019 er det internasjonale året for urfolksspråk. Der skal Ida Marie gjøre en innsats, og synliggjøre språket bl.a. gjennom Fredagsbrevet til ansatte i kommunen. Der hun presenterer samiske ord og uttrykk. Hun oppfordre de ansatte til å bruke ordene de lærer.  Det er allerede flere av de som jobber i kommunen som kan samisk, men Ida Marie håper at de får på plass enda flere samiskspråklige.

En oppgave som er viktig er få på plass et stedsnavnutvalg. Hva som er det offentlige navnet på Røros på samisk. Det er en sak som må opp til Formannskapet.

-Det er viktig at folk tar kontakt. Ingen spørsmål er dumme. Jeg har kontorplass på Servicetorget. Bare å stikke inn for alle og enhver, sier Ida Marie.

Brekken

Ida Marie er født og oppvokst i Brekken. Det bor en liten nomade i henne, hun holder seg i regionen. Hjemmet er der hjertet hennes er. Hun kommer fra reindriftsfamilie.

-Jeg føler at jeg kommer fra Saanti Sijte, sier Ida Marie.

Hun er ei aktiv dame. Hun har bl.a. vært på Sametinget. Var prosjektleder for Tråante 2017. Hun er utdannet lærer, og har jobbet som samisk lærer i Røros kommune. I tillegg har hun hatt flere verv i rovviltnemnda og rovviltstyret. I dag har Ida Marie ett verv, hun er styremedlem i naturvernstyret for Roltdalen, Skarvan og Sylan. 

Hun bodde i Trondheim mens hun jobbet med Tråante 2017. Ida Marie er glad for jobben som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde. Det er en nyopprettet stilling. Det er hun som skal gå opp stien, det er ingen som har gjort det før henne. Veien blir til mens man går.

TV-serie

Ida Marie er med i en TV-serie som kommer på NRK Super til høsten. Der spiler hun moren til jenta som har hovedrollen. Det er flere fra regionen her som er med i serien. Mye av serien er spilt inn på Røros. Serien handler om ei 11 år gammel jente som ønsker å finne sin identitet. Moren bor i Trondheim, og jobber som lege  på St.Olavs.

Arkivloftet i Kurantgården

av

I 1988 ble Folkemusikkarkivet for Røros-området opprettet. Initiativtaker var Mary Barthelemy i samarbeid med Rørosmuseet. Arkivet ønsker å bidra til dokumentasjon, bevaring og formidling av immateriell kultur som en del av verdensarven. Spesielt musikk- og dansetradisjoner i Rørosområdet. Folkemusikkarkivet er drevet på dugnad og prosjektbasert arbeid. Arbeidslokalene til arkivet er i 2.etasjen over antikvarisk verksted i Kurantgården, ved Bygningsvernsentret.

Mary Barthelemy kom til Røros først på 1980-tallet. Hun har alltid samlet musikk med opptak og vært interessert i det. Hun hadde en samling med band og kassetter hjemme. Midt på 1980-tallet ble det startet opp en del folkemusikkarkiv rundt om i Norge.

-For å ha et arkiv må man ha utstyr, mannskap, arbeidsrom og lagringsplass. Det ble gjort et framstøt i lokalmiljøet her, men det ble ikke noe penger. Folkemusikkarkivet ble ikke prioritert. Det datt liksom bare. Men jeg fant ut at jeg kunne tenke meg å jobbe litt med den saken uten å investere masse penger, og bruke bare det man har. Og fikk litt velvilje fra museet, på den tiden var det Torbjørn Eggen som var direktør, det var sist på 1980-tallet. Da startet jeg, sier Mary Barthelemy.

Mary fikk tak i et stempel hos Amneus Boghandel, og begynte å stemple på registrerings ark, og legge opptak inn i en systematisk samling. Blant annet av opptak fra juletrefester, og kopier av visebøker. Dermed var Mary i gang med Folkemusikkarkivet for Rørosområdet.

-Mye folkemusikk var allerede blitt samlet her på Røros, men ikke så veldig mye vokalt stoff. Sven Nyhus har jobbet mye med felemusikken, spellmannslagene spiller, men mange flere sitter inne med en hel masse som har vært en del av kulturen rundt lokalmusikken og dansen. Vi får aldri med alt, men det er veldig greit å prøve å sanke sammen det som finnes her, og tenke litt på om 25 år. Da er vi takknemlig for å ha det som vi har fått tak i, sier Mary.

Mary og Folkemusikkarkivet fikk bruke et skap, magasinplass og hyller i Smelthytta, og lov til å holde på der. Hun ble litt fascinert av jul-leker. Det var veldig mye levende tradisjon, med dans og sang, forskjellige varianter og skikker i forskjellige grender av Røros. Det hadde Mary lyst til å gjøre noe med, så det ble et innsamlingsprosjekt sammen med Berit Veierud Busch i 1996 – 1998.

-Jobbet gratis, men fikk litt moralsk støtte fra museet hele tiden. Vi søkte litt penger til jul-lekprosjektet, til å kjøpe band og til kjøreutgifter, sier Mary.

Sivilarbeidere

I 2003-2004 fikk arkivet et løft. Olav Mjelva og Leif Ingvar Ranøyen hadde studert folkemusikk på Rauland. I stedet for militæret ønsket de å være sivilarbeidere, det ble de i 13 måneder hos Folkemusikkarkivet. Ifølge Mary ble det gjort mye da.

Fant-Karl

I forbindelse med Spjellstuggu, i Sleggveien, ble Mary nysgjerrig på historien om en Karl Fredriksen som en gang bodde der. Det ble sagt at denne karen var identisk med den legendariske romani felespellmannen «Fant-Karl». Mary begynte å grave litt i det som skulle bli et stort prosjekt. Prosjektet startet i 1997 hos Folkemusikkarkivet, og resulterte etterhvert i Marys masteravhandling (2006), ei bok (2007), og en CD (2009) – som presenterer arven og historien til Karl Fredriksens farfar, Carl Johansen Rosenberg. Mary jobber fortsatt litt med dette.

Venneforening

I 2008 ble Folkemusikkarkivet en formell medlemsorganisasjon som er blant venneforeningene til Rørosmuseet.

-Da ble det et styre, så da er det ikke bare ‘a Mary som bestemmer. Jeg har prøvd å være åpen, rekrutterende og inkluderende, men det er veldig fint at verden oppfatter at det ikke er bare jeg som jobber med Folkemusikkarkivet, sier hun. Ole Jørgen Tamnes har vært en rød tråd i styret gjennom mange år.

Å drive Folkemusikkarkivet for Rørosområdet skikkelig er en stor oppgave, og det er alltid mer å gjøre enn man klarer. Ett arkiv er en samling med ett eller annet, som er ordnet i system, som et bibliotek. Det kommer inn nytt som også må settes inn i systemet. I tillegg skal det som er i arkivet være tilgjengelig for publikum. I en katalog kan andre finne frem til hva som er i arkivet. På arkivloftet i Kurantgården er det mulighet for å høre på musikk, sjå på visestoff, bilder og annet som er i arkivet.

Arkivet har musikk på spolebånd, kassetter, DAT, VHS og etterhvert digitalt. Samlingens eldste opptak med lokalmusikk er voksrullopptak fra 1930-tallet som de har fått digitalkopi av fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

-Det er mye å jobbe med egentlig, sier Mary.

I spellmannsverden er det utrolig mange historier. Gjennom arbeidet med Folkemusikkarkivet har hun kommet over både store og små godbiter. Dersom det er noe skrift eller opptak putter hun det en plass i systemet.

Digitalisering

En av de som jobber med Folkemusikkarkivet nå er Mads Kuraas. Ifølge Mary er hans drøm å digitalisere det meste som er innsamlet. Mads er i gang med den jobben, så nå kan man søke på data og finne ikke bare musikk, men avisutklipp om spellemenn og dansere.

Spellmannsblad

På arkivloftet er det noen esker med gamle spellmannsblad, som kommer fra familien som Mary giftet seg inn i. Peder Nyhus abonnerte på spellmannsblad for lenge siden.

-Vi har ikke bruk for bladene hjemme, så jeg satte dem opp hit, sier Mary. Hun legger til at Rørosmuseet har vært veldig snille med arkivet, men de har aldri prioritert dem med mye penger. Arkivet bruker rommet i Kurantgården gratis, så det er verdier der, og museet gir dem moralsk støtte når arkivet trenger råd og søker om penger midler.

Folkemusikkarkivet berører både det materielle og det immaterielle, og er også historie. Dersom det er snakk om digitalfiler, trenger man bare en harddisk eller minnepenn en eller annen plass. Men dersom det er snakk om gjenstander som gamle band, plater, spellmannsbøker, visebøker eller instrumenter passer det best at museet har arkivet. Man behøver ikke bla igjennom gamle bøker, eller høre på gamle band, men de må være forsvarlig tatt vare på, med temperatur og riktig fuktighet. Dersom man har kopi av dette digitalt så kan man bla igjennom hvor som helst.

Det dukker fortsatt opp gamle ting, og da må det være noen som har tid til å gå ut å hente det inn. Det er en del notesamlinger ute i distriktet, bl.a. nedover mot Os. Folkemusikkarkivet er for Rørosområdet, og Mary tenker på sirkumferensen som et kulturområde. «Innafer Cirkumferensa går det ti Pols» står det i brosjyren om Folkemusikkarkivet. Os hører med, det gjør også en del av Nord-Østerdalen og Ålen. S

Folkemusikkarkiv i et levende tradisjonsmiljø

Mary håper at det en dag kan gå an å ansette en folkemusikkarkivarbeider som har en definert arbeidstid og som får betaling. Da kan man jobbe med innsamling av gammelt stoff og gjøre det tilgjengelig for publikum. Det som skjer av spell og dans i dag er også viktig å dokumentere, for det kommer til å være historie om 25 år, derfor har Folkemusikkarkivet et ansvar der også.

-Vi må bør være på Martnan og treff å gjøre opptak. Vi sitter i dag og hører på gammelt fra 1960-tallet. Så artig. Men hva med det som skjer nå? Vi burde være ute og intervjue folk om hva de synes om middagsdansen og slikt, om hvilket inntrykk de har av hvordan folkemusikken og -dansen lever i dag, sier hun.

Studenter

I forbindelse med folkemusikkutdanning rundt omkring er det mange studenter som er ute etter å fordype seg i tradisjonelt stoff – spillemåter, detaljer i takt, rytme, tonalitet, det sosiale og dansetrinn. Studentene skriver masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger. Der er folk som er utdannet i tradisjonskunnskap, og ofte veldig flinke med instrument. Ifølge Mary begynner det å bli flere som er de utdannet slik at de er veldig kvalifisert til å bli ansatt som folkemusikkarkivarbeidere.

Mary håper at det finnes noen som vil dele spellmannslivet sitt med å jobbe for arkivet. Det er startet noe som det går an å bygge på.

Kurantgården. Foto: Tove Østby



Stiller med advokat i kommunestyret

av

KS-jurist Hakon Huus-Hansen møter i kommunestyremøtet torsdag, for å orientere om lovverket knyttet til innkreving av eiendomsskatt. I kommunestyret 11. april dreide debatten seg mye om juridiske spørsmål, og flere ytret ønske om å ha en jurist til stede i kommunestyret. Nå kommer juristen på banen.

Ordfører Hans Vintervold valgte i forrige kommunestyre å ikke ta et forslag fra opposisjonen opp til votering. I Røros kommunes delegasjonsreglement heter det at ordføreren er pliktig til å ta forslag som kommer, opp til votering. Ole Jørgen Kjellmark (H) sendte etter møtet, et brev til Fylkesmannen, der han ba om en lovlighetsvurdering. En slik lovlighetsvurdering vil ikke være klar til møtet nå på torsdag på grunn av formfeil og kort frist. Brevet til Fylkesmannen var underskrevet av Ole Jørgen Kjellmark. Et krav om lovlighetskontroll, må være underskrevet av minst tre kommunestyrerepresentanter.

Forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, som i denne saken utgjør opposisjonen, gikk ut på å kreve inn årets eiendomsskatt basert på gammel takst. Ordfører Hans Vintervold mente en slik løsning ikke ville være lovlig, og frykter at den kan føre til at Røros kommune ikke får kreve inn eiendomsskatt for 2019. I kommunestyret 11. april viste han til råd fra KS.

Etter utskriving av ny eiendomsskatt har det kommet et ras av klager, fra folk som finner ny takst urimelig høy. Klagebehandlingen vil trolig pågå frem til jul, men det har kommet frem at mange av klagerne vil få medhold. I noen tilfeller dreier det seg om feil og misforståelser om detaljer, men det er også strid blant annet om soneinndeling og takseringen av landbrukseiendommer. Røros kommune har sendt ut pressemelding om at Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt vil gjøre endringer.

Det kan også se ut som det er en systematisk feil, som går på at tomtene har blitt vurdert dobbelt. Årsaken til det, er at gjennomsnitt på kvadratmeterpris hentet fra Statistisk Sentrabyrå inkluderer tomt. De ser ut til at tomtepris er lagt til dette, i takstene som er gjort nå.

En enkel løsning på situasjonen, ser ut til å kunne være å bruke takstene fra skattemyndighetene, som fremgår i Skattemeldingen. Det ville gitt mindre penger i kassa for kommunen, siden ligningstakstene er lavere. Det ville spart kommunen for slike runder som vi er inne i nå. Takseringsrunden har blitt en kostbar prosess for kommunen, både i form av utgifter, og i for av belastning på de involverte.

I kommunestyret 11. april fortalte ordfører Hans Vintervold om grov nett-hets. Rørosnytt er kjent med at også ansatte i kommunen og andre politikere har fått kjørt seg. I kommunestyret torsdag ber et av medlemmen i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt om fritak fra sitt verv av personlige grunner.

Sættems hotell

av

Turiststedet Røros har hatt mange hotell igjennom tiden. Ett av hotellene som ikke lenger finnes i Bergstaden er Sættems hotell. Hotellet var i gård nummer 77. Urmaker Jacob Bernhard Sættem, som var født i 1852 kjøpte gården. Han hadde flyttet fra Trondheim til Røros og startet urmakerforretning i leide lokaler i 1884.Bernhard bygde om gården som han hadde kjøpt, og satte opp et ankes i bakgården etter at kona Marie, som var født i 1854, startet hotell.

Marie og Bernhard fikk 7 barn. Olga født i 1876 i Trondheim, Ingrid født i 1881, Aasta født i 1884, Gunlaug født i 1884, Jacob født i 1889, Margit født i 1891 og Viktor født i 1901. Sønnen Jacob var i flere år aktiv som medlem av Røroslaget i Oslo.

I 1909 døde urmaker Sættem. Forretningen ble overtatt av hans tidligere svenn Magnus Giset. Enken fortsatte med sitt hotell en del år, men flyttet etter hvert til Oslo, der de fleste barna hadde bosatt seg som gifte.

I 1915 ble gården kjøpt av baker Edvard Nikolai Trygstad som var født i 1877, i Tromsø. Han var gift med Oline Gjertine Spjøtvold som var født i 1876 i Kristiansund. Trygstad hadde kommet til Røros som leder av Engzelius`bakeri i 1899, og han startet egen forretning i 1906 i leide lokaler. Etter at han kjøpte gården nummer 77 innredet Trygstad bakeri i det tidligere hotellannekset, og butikk i hovedbygningen mot Kjerkgata.

Kilde: Rørosboka bind 4.

Lykkje-li i Galåen 

av

Anne Marie Pedersen og Trond Erling Pedersen stortrives i huset sitt i Galåen. Huset ble bygd som ei hytte, og fikk navnet Lykkje-li. Nå har paret solgt leiligheten sin i Trondheim og bor fast i Galåen. 

Anne Marie og Trond Erling bygde hytta i 2012. Det var tilfeldig at de fant en annonse om tomt til salgs. De har vært mye på Røros også før de bygde hytte her. Hun jobbet på St. Olavs i Trondheim, og gjennom jobben hadde hun mulighet til å leie ei seter i Småsetran, De har også leid ei sommerstuggu på Tamneset. På Langen og Ertzheidergaarden har de også bodd. Paret trives på Røros. De har ikke familie eller tilknytning til Røros. Drømmen var å få hytte oppå her, men det var langt å reise da de jobbet. Før måtte de dra tilbake til Trondheim på søndag, tilbake til  hverdagslivet. 

– Hvorfor ikke bare bo her? Når vi ble pensjonister har vi muligheten til å bo permanent på Røros. Hytta ble omgjort til hus. Barna er jo voksne. Bruke penger på reise i stedet for på hus, sier Anne Marie Pedersen og Trond Erling Pedersen, som har fire barn til sammen. Barna og deres familier bor i byen. Når de kommer på besøk blir de noen dager, og familien får mer tid sammen. Det er litt langt unna, men man blir nesten bedre kjent med familien av å bo slik. De kommer på besøk til oss her, sier Anne Marie. 

Hobby

De to pensjonistene fant ut at de måtte ha en hobby. Trond var med i Akantus finsnekkerklubb i Trondheim. Han har ikke holdt på med snekring siden ungdomsskolen, men har funnet ut at dette kan han få til. Halve garasjen i Galåen er blitt snekkerbod. Der tilbringer han mye tid med å lage små treprodukter. 

Trond Erling lager treprodukt i snekkerboden i garasjen. Foto: Tove Østby

Anne Marie sydde klær til barna når de var små. Hun ble med i Trondheim quiltelag via ei venninne. 

– Jeg ble hektet på dette, sier hun. 

Nå er Anne Marie med i Røros quiltlag, som møtes hver torsdag i Galåen Samfunnshus. I huset har hun et eget quilteloft. Der bruker hun mye tid og lager mange fine ting som puter og duker. Begge er med i er med i LHL Røros, og er med på forskjellige aktiviteter der, bl.a. bowling og svømming.  

– Det er utrolig bra. Håper LHL Røros får fortsette å bruke senteret, selv om det er solgt til Unicare, sier hun. 

Trond Erling har jobbet nesten 40 år under Namsmannen. Han synes det er godt å kunne slappe av etter å ha hatt en tøff jobb. 

Naturen

Paret er glad i å være ute. Anne Marie tar med symaskinen ut på verandaen og sitter å jobber ute når det er finne sommerdager. 

– Vi er veldig glad i Røros. En av grunnene til at vi ønsket å flytte hit var at vi ble så godt mottatt, sier Anne Marie og Trond Erling.

De synes Rørosingene er veldig inkluderende. Trond Erling har meldt seg inn i politikken. 

Det er stor interesse for fugler på Lykkje-li. Ute i hagen er det  mange foringsautomater. Trond har observert over 45 fuglesorter rundt huset. 

– Vi er midt i naturen og er samtidig tett på Røros Alle bekvemmeligheter. Men vi savner å få posten levert i postkassen vår, nå må vi på  Rema 1000 for å hente den, sier Anne Marie og Trond Erling. 

Paret gleder seg til sommeren. I hagen har de mange stauder og blomster i tillegg til jordbær og grønnsaker. 

Anne Marie sitter å jobber på quilteloftet sitt. Foto: Tove Østby.


Luktesansen redder liv

av

Norske Redningshunder (NRH) gjør en viktig jobb, og de er klare til å rykke ut til påskefjellet dersom det blir behov for det. Norske Redningshunder ble stiftet i 1956, og dekker hele landet. Organisasjonen er delt opp i distrikter med tilhørende lokallag.

3. mars i 2015 ble NRH Røros Lag stiftet. Laget har 24 medlemmer derav 8 – 13 aktive medlemmer, resten er støttemedlemmer. Laget er avhengig av velvilje fra lokalbefolkningen og grunneiere for trening og øvelse. De siste årene har NRH hatt ukeskurs på Røros om sommeren. I år blir det kurs i siste del av juni. Da kommer det rundt 120 ekvipasjer fra hele landet til Røros.

«Saga» 9 uker ung, finner instruktør Anne Kathrine Dille bak en liten snøhaug. Viktig å starte treningen tidlig. Foto: Nina Grenness

NRH Røros Lag har 3 faste treningsdager i uken utenom på vintersesongen da er det totreningsdager. Mellom de faste treningsdagene er det egentrening. Laget har medlemmer fra Sømodalen, Alvdal, Tynset, Os i Østerdalen, Røros, Ålen og Trondheim. Laget har også ett medlem som bor på Svalbard.

– Våre godkjente hundeførerne tilkalles av hovedredningssentralene og politiet ved redningsaksjoner, sier Nina Grenness som er leder for NRH Røros Lag.

Frivillig

Norske Redningshunder er en frivillig redningsorganisasjon som trener hunder og førere for tjeneste under redningsaksjoner. Dette gjør dem til en viktig aktør i redningstjenesten i Norge. Organisasjonen bruker hundens fantastiske luktesans til å redde liv.

Redningshunden «Milo» graver og graver for å komme frem til «skredtatt» person under snøen. Hundefører Monika Larsen hjelper til med å grave. «Milo» og Monika Larsen er godkjent ettersøkningsekvipasje og lavinesøksekvipasje. Foto: Nina Grenness

Det tar rundt 2-3 år å utdanne en redningshund. Under opplæringen lærer man blant annet hvordan trene hund til søk etter savnede mennesker, førstehjelp, samband, orientering og overleve ute. Hundeførerne har profesjonell kunnskap som er nødvendig for å kunne bidra under redningsaksjoner. Hundene kan være godkjent innenfor en eller flere av disse disiplinene:

Ettersøkning – søk i skog og barmark, Lavine – søk i skred, og Katastrofesøk – søk ved naturkatastrofer og i ruiner. De siste årene har NRH deltatt på rundt 500 redningsaksjoner i året.

Beredskap

NRH står i beredskap 24/7 hele året, med økt beredskap rundt påske og når det er mye folk somferdes i fjellet. Røros Lag har flere av sine godkjente ekvipasjer i beredskap i påsken om det skulle være noen som ikke finner veien hjem, skader seg ute på tur, blir tatt av skred osv.

Redningshunden «Trøst» finner nedgravd person i skredsøk (på lavinetrening i Hummelfjell). «Trøst» og eier Anne Kathrine Dille er godkjent lavinesøksekvipasje, ettersøkningsekvipasje og katastrofesøksekvipasje. Foto: Nina Grenness

– Vi trener på alle søksformer og er beredt på alle scenarioer som måtte oppstå i påsken, om det er søk i vinterfjellet, urbansøk og søk på barmark. Røros Lag har i tillegg to godkjente katastrofesøksekvipasjer. De kan søke i sammenraste bygg, jordskred, jordskjelv osv. Katastrofesøksekvipasjene er de eneste i Trøndelag.

Redningshunder.

Ekvipasjene er ute i alle typer vær. Det er ofte i dårlig vær det skjer uforutsatte ting. Ekvipasjen tar fysisk test og søksprøver annet hvert år, for å stå på listen til Redningstjenesten.

– Det er stort sett Røde Kors som tar skadeoppdrag, men når det er noen som er savnet kommer Norske Redningshunder inn i bildet, sier Anne Kathrine Dille i Norske Redningshunder Røros Lag.

Hvalp

Anne Kathrine har hvalpen “Krutt” som nettopp har startet sin utdanning til å bli en redningshund. Målet er at han om to år skal være godkjent for Norske Redningshunder. Nina og Anne Kathrine ønsker alle god påske, og minner folk om å tenke på en god vurdering før de legger ut på langtur. Det kan også gå skred i området rundt Røros.

– Er du i tvil om et område du skal inn i da går du ikke inn. Er det fem meter høyt og over 30 grader helling er det skredfare og stort nok skred for å ta menneskeliv. Tenke høyde på skredet gange tre ut på flaten. sier Anne Kathrine. Hun legger til at alle frivillige organisasjoner er like viktige.

Anne Kathrine Dille med hunden «Krutt». Foto: Tove Østby

Fra venstre Hege I. Feragen med «Ipa», Ane Dille Andersen med «Dilemma», Hege Svendsen med «Myrtel», Monika Larsen, Anne Kathrine Dille, Lillian Erlien, Kaja Othilie Røsten med «Whiskey», Per Inge Trøan Sømåen med lille Ophelia og Nina Grenness (lengst til høyre). Foto: Privat

Byr på aha-opplevelser

av

Da Rørosmueseet tok over guidingen fra Destinasjon Røros, ble han veid og funnet for gammel. Det forhindrer ikke at Leif Hagen er guidelegenden på Røros. På hans turer møter historien humor, og over alt ligger aha-opplevelsene på lur.

Veien til guidetoppen startet langt ned i mørket i 1976. Leif var med i styret i Olavsgruvas venner. Derfor var det naturlig å stille som guide i Olavsgruva under Gruvearbeiderdagene det året. Siden det har det gått slag i slag. 

– Det ble utallige turer ned og opp fra Olavsgruva. Guiding viste seg å være så hyggelig at jeg ikke kunne slutte med det frivillig, sier Leif Hagen til Rørosnytt.

Han var omvisningsleder i Smelthytta fra 1988 – 1991, og etter det begynte han på Turistkontoret. Der var han til Rørosmuseet tok over guidinga. Leif Hagen ønsket å bli med videre, men slapp ikke igjennom nåløyet på grunn av alderen sin.

– Jeg som trodde museet skulle ta vare på gamle ting, sier Leif Hagen.

Hos Leif Hagen ligger humoren alltid på lur, men bak fleipen ligger det nok en del sorg. Beskjeden om at han ble skrotet var tung å ta med seg. Helt slutt på guidinga har det likevel ikke blitt. Han er blant fast guide for alle kullene av femtiårskonfirmanter. Det kommer en del forespørsler, og Leif er ofte ikke så tung å be.

Leif Hagen har guidet store og små grupper. De største gruppene som skulle ha samtidig guiding var det uværet som brakte til Staden. han har hatt oppsto på grunn av uvær. Når Hurtigruta kunne ikke gå fra Trondheim ble passasjerene kjørt med buss til Røros. De ble delt opp i grupper på opp mot femti personer, og vist rundt i gatene.

Han har guidet på det meste som finnes i gatene. Hagens favorittarena er i Bergtadens Ziir. Der blir han kanskje litt grepet av atmosfæren.

– En gang hadde jeg vandring i kirken med ei gruppe døve med tolker. Da jeg var ferdig åpnet jeg døren for å slippe dem ut. Folk gikk forbi og takket for guidingen, og den siste som gikk ut hadde et spørsmål: «Er du prest?» Jeg svarte selvfølgelig nei på det, og da sa han: » Du burde vært det.» Det var en tilbakemelding jeg satte stor pris på, sier Leif. Han har også hatt med seg flere biskoper på guiding i kirka, og bestått «biskoptesten».

– Du kjørte slalom, men du holder deg innafor, var tilbakemeldingen fra bisko Finn Vagle.

Andre gode minner er knyttet til Torgeir Grimsruds regjeringstid på Håg. Han hadde med seg utallige grupper. En gang var det 20 nederlendere som kom. Jeg kan ikke språket, så vi måtte tenke litt alternativt. De fikk låne sparker, og med utgangspunkt i Røros hotell satte de i gang en skikkelig sparkrace. De hadde sikkert øvd seg på kanalene, så dette kunne de. De startet på hotellet, kjørte nedover Pels, over Korsveien, ned Spellolaveien og til Malmplassen. Den møtte hverken buss eller trailer, og alle kom fram i godt behold.

I nyere tid er Lokalmatsafariene Hagens favoritt. På rundene traff vi Magne og Arnstein på Stensåsen. Jorid og Oda på Vauldalen, Kalsa-Tove på Kalsa og Bjørn Sandnes på Aursnden sik og bacon. Folk ble veldig imponert av historiene på alle disse plassene, og det ble sannelig jeg også, sier Leif.

Det har vært mange diskusjoner om hvordan Røroshistorien skal formidles. Leif Hagen har ikke så stor tro på skjematisk fremstilling med tall og årstall og personnavn. 

– Det kan di få i historietimen. Det er opplevelser vi tilbyr. Jeg tror folk setter veldig pris på humor i historien, eller inspirert av historien. Jeg sier ikke at dette har hendt, men at det kunne ha hendt, sier Leig Hagen.

Han trekker likevel fram noe annet, som han mener er enda viktigere enn humor. 

– Jeg har gått på Røros i 40-50 år, men oppdager hele tiden ting jeg ikke har lagt merke til før. Rare og underlige detaljer, som har sin lille historie i historien. I gata er det for eksempel mange historiske skilt. De vitner om butikker som var der tidligere, om en annen tid og et annet liv. Jeg skule ønske det livet kunne komme tilbake til Storgata. Før var det et yrende liv, og butikker av alle slag over alt. Historien kan fortelles med utgangspunkt i sporene som ligger igjen. Målet er å gi folk en liten aha-opplevelse. Det er aha-opplevelsene som er viktigst, sier Leif.

For å vise hva han mener med det, tar guidelegenden oss tilbake til Bergstadens Ziir. 

– Der henger Fanen til Bergkorpset. på den kan man se en liten blå elefant med ei rosa sløyfe. Øverst over alteret står det C7. Cristian VII var konge i Danmark, dag kirka ble bygget. Elefantordenen er en dansk ridderorden og landets høyeste utmerkelse. En liten blå elefant på ei fane i kirka kan ha en liten aha-opplevelse å by på, sier Leif.

Leif Hagen vet ikke hvordan det skulle gått med ham om han hadde blitt født på Tynset.

– Da vet jeg ikke hva jeg skulle snakket om, men på Røros er det mye å snakke om. Jeg hadde en ledsagertur en gang det var gøttkaldt. Folk kan ikke kuldegrader, og kler seg for å være pene. Vi gikk i 25 kuldegrader. Vi kom opp sleggveien, og la merke til en lettkledd dame. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og da svarte hun: «På Røros fryser jeg med glede!» Slike tilbakemeldinger varmer veldig, sier Leif Hagen.

Løk-kollekt på Plattingen

av

Påskeaften og 2. påskedag blir det løk-kollekt på Plattingen. Løk-kollekt går ut på at løker fra avblomstrede potteplanter samles inn og gjenbrukes. Det er MDG Røros som har tatt initiativet til dette prosjektet. 

Blomsterløkene skal i mai/juni plantes under bjørka som står ved statuen av Bergmannen og hans hustru i parken på Nilsenhjørnet. 

– Det blir spennende å se om løk som vi samler inn vil spire og blomstre i sommer eller neste sommer, sier Hanne Feragen som er styreleder i Miljøpartiet De Grønne Røros. 

Plastpotter med påskeliljer, tulipaner og svibler selges til jul og påske, og de havner oftest i søppelkassen etter en kort blomstring. I stedet for å kaste dem, håper De grønne at folk leverer løkene til dem, slik at blomstene kan få et nytt liv og etter hvert være med på å forskjønne Bergstaden. 

– Påskeliljer, tulipaner og stemorsblomster blir utpekt som viktige for biene tidlig på våren, så dette er et tiltak både mot insektsdøden og ressurssløsing, sier Hanne. 

FIAS

Hanne fikk ideen til løk-kollekt etter et besøk hos FIAS i fjor. I haugen med organisk avfall fikk hun se at det var kastet en plastpotte med innhold. Da hun skulle fjerne potten, plukket hun like godt ut blomsterløkene og satte dem i blomsterbeddet. I løpet av sommeren vokste det ut nye, lysegule påskeliljer fra løkene. 

– Å gi plantene et nytt liv er både god ressursutnyttelse og økonomi. Det får i gang tanken om bruk-og-kast, sier Hanne. 

Alle som ønsker kan delta i løk-kollekten. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stå med oppsamlingsboks på Plattingen. I tillegg skal det henges opp en boks på veggen hos FIAS, slik at det blir mulig å levere løk og knoller der i åpningstiden. Alle løk- og knollplanter kan leveres, gjerne også med røttene intakte i potten.

Løkene som blir samlet inn skal plantes ut i parken i mai/juni, Dette er et helt nytt tiltak. Initiativtakerne vet ikke om det finnes flere steder i Norge. 

Utplantede påskeliljer av én potte med løk fra i fjor. Foto: Hanne Feragen

Vivi-prest trives på Røros

av

Vivi Schwencke Johnsbråten er sogneprest for Glåmos og Brekken. Hun vokste opp midt i Drammen, men de siste 20 årene har hun og familien bodd utenfor byen i landlige omgivelser.

I 1999 flyttet familien til Nord-Gudbrandsdalen, da mannen Stig, som også er prest fikk jobb i Sel. Familien bodde to år i Heidal. Derfra flyttet de til Hallingdal og bodde der i 12 år, før de flyttet til Røros for 6 år siden.

Jobb

Ledige jobber var årsaken til at familien flyttet til Røros. Vivi og Stig var på jakt etter et sted der begge kunne jobbe som prest. Tilfeldigvis var det ledig stilling både på Os og Røros.

-Det måtte vi bare prøve, og så fikk vi jobb. Så da var det lett å si ja takk og reise opp hit. Jeg har ikke angret en dag, sier Vivi Schwencke Johnsbråten.

Natur

Vivi trives godt med naturen rundt Røros, nærheten til fjell og frisk luft. Hun liker godt alt det historiske som har sin plass her. Det er en visuelt fantastisk liten plass å bo i og være på.

-At man har klart å ta vare på alle de gamle husene, det synes jeg er flott. Samtidig som man har klart å bygge opp et kulturelt liv, slik at det skjer mye mer spennende her på Røros enn du får med deg i en by for eksempel. Det er alltid ett eller annet som foregår. Du kan alltid få med deg en konsert, en god film eller en teateropplevelse. Man kan bare velge fra øverste hylle, for noe av det beste fra hele landet kommer til Røros. Man får det beste av det en storby har å by på. Så slipper du alt dette styret og ståket som følger med ved siden av. Du  kan nyte en liten plass på fjellet, sier Vivi-prest.

Påskehøytiden

Påsken er kirkens store høytid. Kirken har feiret påske siden dag en. Julefeiringen kom litt senere, men påske har de kristne feiret hele veien. Det er ei uke som inviterer til refleksjon, ettertanke og til å senke skuldrene. Det er også en vandring med det som skjer i påskeuken fra Skjærtorsdag med litt fest og glede, til fortvilelse på Langfredag og oppstandelsesgleden Første påskedag.

-Det er ei spennende uke å få lov til å fortelle om. Gjøre denne gamle historien ny og levende for dagens mennesker. Klare å knytte kirkens påskefortelling om død og oppstandelse til den påskefeiringen som vi har, med å sitte på fjellet med appelsiner i solveggen, og det skal man ha lov til, sier Vivi.

I påsken er det ikke andakt bare i kirken. En av Palmesøndags Gudstjenestene var på Skottmikkelvollen. På Skjærtorsdag var det påskeandakt oppe på Storwartz. I tillegg er det flere andakter på Fjellkirka i løpet av påsken.

-Du kan gå på skiturer med appelsin og Kvik-lunsj i sekken, og likevel ha med deg påskebudskapet, sier Vivi.

I Røros kirke er det Gudstjeneste på Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, midtnattmesse på Påskeaften og gudstjeneste på 1. Påskedag. Det er Gudstjeneste på sykehjemmene 2. Påskedag. I tillegg er det kveldsgudstjeneste 1. Påskedag i Brekken kirke.

Påsken i Bergstadens Ziir blir litt mer høytid. Der henter man frem det store, litt alvorlige. Men samtidig synes Vivi at påsken i Bergstadens Ziir gir rom for ro, ettertanke og refleksjon. Tar man seg tid til å følge alle dagene igjennom, får man en veldig spennende vandring gjennom påskas historie. På Langfredag er alteret ryddet, og det er lagt over et svart klede sammen med nagler og tre roser. Det er ikke noe lys denne dagen. Markerer at dette er sorgen og fortvilelsesdagen. På Påskeaften er det midtnattmesse. Da drar sorgen over i gleden og oppstandelsen 1. Påskedag. Det er høymesse i Bergstadens Ziir 1. Påskedag, da skal det feires.

Folk er flinke til å besøke kirken i påsken. Men det kommer litt an på vær og vind. Er det veldig fint skiføre er det ikke sikkert det er like mange på Gudstjenesten den dagen, men de går på en Gudstjeneste senere. Det er ganske mange turister og besøkende som kommer innom Røros kirke, i en eller annen sammenheng i løpet av påsken.

Selv om Vivi jobber i påsken får hun tid til å gå på ski, særlig de første dagene i påsken. Også i sammenheng med andakter blir det skiturer på Vivi.

-Jeg tar på skiklær. Putter heftene med salmer bak i ryggsekken sammen med termosen og matpakken. Får dagens skitur, holder en påskeandakt og så ha gleden av å gå på ski hjem igjen. Det er en fin måte å feire påske på, sier Vivi.

Det er ikke bare Vivi som er ute på skitur i påsken. Hele familien benytter høytiden til å ta skiturer sammen og kose seg på tur.

Teologi

Viva tok sin utdannelsen ved Universitetet i Oslo på Teologisk fakultet. Hun var ferdig utdannet i 1999/2000. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli prest, men søkte teologi fordi hun synes det var veldig spennende. Hun likte faget, og da hun var ferdig, fikk hun et vikariat som prest, og fant ut at det var veldig greit.

-Jeg ramlet litt baklengs inn i jobben egentlig, men fant ut at den passet meg aldeles utmerket, sier Vivi.

Hun er interessert i historie, folk og religion, og trives med en jobb som ikke er A4, og hvor ting skjer. Det er aldri en dag som er lik. Det er en jobb som bringer henne i kontakt med veldig mange mennesker, i mange ulike områder og stadier i livet. Hun  føler seg litt beæret over å få lov til å møte mennesker i alle disse situasjonene. Er med på hele livsløp, og får se folk både i glede og sorg. Hun er med på alle de store vektpunktene i livet.

Kjærlighet ved første blikk

av

Per Sverre Dahl har tatt en ny tur i Falkbergets verden, og formet de to som fikk lide for forbudt kjærlighet, og som sikret forfatterens store gjennombrudd. Det handler om presten Benjamin Sigesmund og Gunhild Bonde i «Den fjerde nattevakt». Keramikkunstneren har fanget øyeblikket da det store dramaet tok til. Navnet på verket er kjærlighet ved første blikk.

Kjærlighet ved første blikk var det også med Per Sverre Dahl og keramikk. Det startet med leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av. I Kvennhuset, som ligger ved elva veg boligfeltet Mælan på Røros, var det en gang en keramisk fabrikk. I Bergersens fabrikk ble det også produsert modellkitt, til produksjon av isolatorer. Det som ble til overs, og ikke kunne brukes i produksjonen, fikk barna for å leke med. Dermed hadde Per Sverre rikelig med modellkitt å øve med i barndommen.

Øvelse gjør som kjent mester, og i dag er Per Sverre Dahl en svært anerkjent kunstner. Blant annet har han blitt en mester i å lage miniatyrer av kjente folk. Han har også utviklet en egen stil. Når en ser en av Per Sverre Dahl figurer er det to ting som kan sies sikkert: Det er lett å se hvem modellen for figuren er, og det er lett å se at den er laget av Per Sverre Dahl.

Dagarbeiderne var nederst på rangstigen i gruvesamfunnet. De ble tilkalt ved behov, tjente lite, og hadde ikke mye å putte i magen….Foto: Tore Østby

I 1984 rigget Per Sverre seg til i en gård i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Kjerkgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl.

Nå er pjaltbakinga for lengst overlatt til andre, og i gården er det nå galleri og verksted. I tillegg er det mange historier. Hver skulptur har sin historie.

– Folk vi gjerne ha en historie. Kunst og historie går godt sammen. Slik ligger historien jeg forteller i inspirasjonen til skulpturene. På Røros er det mye å ta av. Noen ganger er det karakterer fra gruvehistorien. Andre ganger er det Falkbergets romaner som gir inspirasjon. Noen ganger er det samtidshistorie og popstjerner, sier Per Sverre.

Inne i verkstedet står hele The Rolling Stones. De langsrakte tynne rockerne er lett å kjenne igjen. Folk blir forundret når de ser de lange tynne kroppene, og lurer på hvordan Per Sverre får det til.

Det er to spørsmål jeg får nesten hver dag. Det er om jeg bruker ståltråd i figurene for å holde dem oppe, og det andre er om det går an å leve av dette. Det er ingen tråder ikke i figurene. Keramikken krymper 10-14 % under brenning, og med en ståltråd inni, ville figurene sprukket. Det går an å leve av dette. Det gjør det fordi vi er der vi er, og fordi mange kommer for å besøke oss, rett og slett! sier Per Sverre Dahl.

Det er lett å kjenne igjen the Rolling Stones. Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.