Det er stor pågang fra søkere som vil kjøpe bolig på startlån i Røros kommune. Alle pengene kommunen ble tildelt for 2019, er allerede gitt til søkere. Nå har kommunen fått tilsagn om ytterligere 5 000 000,- kroner. Låneopptaket skal behandles i Formannskapet torsdag.
Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunene ved NAV, som behandler lånesøknadene. Utlånene administreres av NAV, med bakgrunn i gitte retningslinjer.
Røros kommune har i tillegg søkt Husbanken om mer midler for tilpasning av bolig. Denne søknaden er ikke behandlet hos Husbanken ennå. Om denne søknaden blir innvilget, vil det være snakk om et rent tilskudd, som ikke krever vedtak om låneopptak fra kommunestyret.
Saken behandles i Formmanskapet på torsdag, og avgjøres endelig i kommunestyret i april.
I 2018 inngikk Røros kommune en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Formålet er å legge til rette for at Røros skal bli mere demensvennlig. Over 200 kommuner i Norge har skrevet under på ei slik samarbeidsavtale.
Målfrid Kvarteig og ordfører Hans Vintervold skrev under avtalen. Foto: Tove Østby
Arbeidsgruppa for Demensvennlig samfunn satte i fjor igang konkrete tiltak slik at alle kan bidra til å gjøre Rørossamfunnet mer demensvennlig. Det ble i høst avholdt kurs for ansatte i kommunen og politikere, nå blir det kurs for alle som driver i servicenæringer i kommunen, både offentlige kontorer/instanser, privat næringsliv og lag- og foreninger. Målet med kurset er å øke kunnskapen om demens slik at vi kan bidra til at demente personer opplever mestring og trygghet i hverdagen sin.
Arbeidsgruppe
Kampanjen Demensvennlig samfunn har som mål at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra grupper i befolkningen de trenger hjelp fra. Det vil gjøre det mulig å utføre hverdagsaktiviteter som å handle, bruke offentlig transport, kommunisere med offentlige myndigheter, delta i foreningsliv, være i fysisk aktivitet og delta på kulturaktiviteter.
Arbeidsgruppa for demensvennlig samfunn: Gonda Brouwer, Berit K. Sevatdal, Else Karin Gundersen og Målfrid Kvarteig. Foto: Tove Østby
Arbeidsgruppa for Demensvennlig samfunn består av virksomhetsleder for Gjøsvika sykehjem Gonda Brouwer, leder for Røros Frivillighetssentral Berit K. Sevatdal, Else Karin Gundersen fra Hjemmetjenesten og Målfrid Kvarteig i Nasjonalforeningen for folkehelse.
Kurset er en liten innføring og bevisstgjøring av hva demens er, og hvordan personer med demens opplever et samfunn. Hva som er lurt å gjøre og hvordan man skal møte de med demens slik at de kan fungere i et samfunn og bo lengst mulig hjemme.
En person med demens skal møtes med tålmodighet, verdighet, gi dem mulighet til å spørre opp igjen, gi dem mulighet til å fungere slik at de er inkludert i samfunnet. Man skal møte dem med respekt. Snakke og være slik mot dem som vi er til andre.
-Dersom en person med demens treffer en hyggelig person har han det veldig godt, sier Målfrid Kvarteig som er leder i Demensforeningen Røros.
De fleste kjenner noen som har begynnende demens. Det kan være nabo, bestefar, bestemor, onkel, tante eller noen som man har kjennskap til gjennom lag- og foreninger. Man skal fortsette med å inkludere personer med demens. De har mye kunnskap som sitter lenger tilbake i tid. Det viktigste med demensvennlig samfunn er at de med demenssykdom er lengre i stand til å opprettholde mestringsfølelse.
-Mange har gode kvaliteter selv om de får en demenssykdom. Kan gjøre mange gode oppgaver selv om de har fått en demenssykdom, sier Målfrid.
I vår skal det være to kurs i demensvennlig samfunn. Et kurs på kvelden 2. april og et kurs på dagtid 9. april. Det er sykepleier Else Karin Gundersen som er kursholder. Kurset skal være på Storstuggu, og varer ca en times tid. De som ønsker å delta kan melde seg på til Berit K. Sevatdal på Frivillighetssentralen, Gonda Brouwer på Gjøsvika Sykehjem eller Målfrid Kvarteig. Kurset gjelder også de som ikke er tilsluttet noe. De som deltar får et kursbevis som viser at her jobber det folk som kan med demens. De som ikke har meldt seg på kurset på forhånd, kan likevel møte opp.
Demens er en sykdom som blir oppdaget mer og mer. Det er mer åpenhet om sykdommen i dag enn tidligere. Det er viktig å ordne et samfunn som gjør at det er trygt å være ute, og bli møtt på en god måte for de som har sykdommen. Opplever de noe positivt så er det positivt.
Arbeidsgruppa oppfordrer lag og foreninger til å komme og høre. Mange forskelige sykdommer som går under dement. Det er forskjellige typer og utvikling.
-Mange på Røros er flinke med personer som har en dement sykdom. Drosjesjåførene på Røros er gullverdt, sier Arbeidsgruppa.
-Dette er en veldig viktig satsing, vi får flere og flere eldre. Alle skal bo lengt mulig hjemme så lenge det er forsvarlig. Det er en sårbar gruppe, men så lenge det legges til rette, er vi kommet et stykke på vei, sier Virksomhetsleder ved Gjøsvika Sykehjem, Gonda Brouwer.
6-9. Juni arrangeres Røros Folk Festival for femte gang. Det første artistene er klare, og blant dem er en lokal feleduo.
– Å fremheve lokale og regionale artister er svært viktig for Røros Folk Festival. I år kan vi by på konsert med to «Up and coming» felespillere; Ingeborg Ulberg Sommer fra Røros og Sigrid Stubsveen fra Engerdal, heter det i en pressemelding.
Ingeborg Ulberg Sommer traff Sigrid Stubsveen på Vinstra Videregående skole. De gikk i samme klasse på videregående og fortsatte sammen på musikkhøgskolen i Oslo. Nå har de spilt sammen i ti år, og begge er i ferd med å fullføre sitt masterprosjekt nå.
– På denne konserten blir publikum kjent med musikken, spellemenn og spillestilene fra tradisjonene. Repertoar, stil og uttrykk bærer på hver sin måte preg av de ulike samfunnene Røros og Engerdal har vært, og selv om områdene grenser til hverandre er musikken ganske forskjellig. Konserten varierer mellom solospill og samspill, og duoen er opptatt av å trekke frem mangfoldet av spillestiler som finnes innad i tradisjonene, heter det i pressemeldingen.
Det har meldt seg så mange frivillige i nærområdet, at flere av de trønderske hjelpekorpsene er kalt tilbake deriblant Røros Kors Hjelpekorps er kalt tilbake. Mannskaper fra Røros skulle avløst noen av de som deltar i redningsarbeidet ved Hustadvika i natt, i morgen tidlig.
Nå har redningsledelsen kommet til at det ikke er nødvendig. 139 av passasjerene er nå hentet i land, og tre av dem er alvorlig skadet. Mannskapet på lasteskipet som har kommet i problemer i det samme området hopper nå i sjøen. Det er et forrykende uvær i området.
Mannskaper fra Røros Røde Kors er blant de som er kalt inn til å delta i en stor redningsaksjon som pågår ved Hustadvika nå. Cruiseskipet Viking Sky har fått motorstopp, og driver rundt i et forrykende uvær utenfor Møre og Romsdal. I følge Hovudredningssentralen er det 1300 mennesker om bord, og de evakueres nå med helikopter. Så langt er litt over 100 mennesker reddet i land.
Samtidig med at cruisepassasjerene evakueres, foregår en annen redningsaksjon i det samme området. Et lasteskip har mistet last i sjøen, og trenger bistand.
Passasjerene fra cruiseskipet blir heist opp i helikopter en etter en, i det forrykende uværet. De som kommer i land er kalde og våte. Det er derfor stor behov for ulltepper. Hele Sør-Trøndelag Røde kors hjelpekorps er kalt ut i tillegg til alle mannskaper i Møre og Romsdal.
– Vi er kalt ut for å bistå i ivaretaking av evakuerte. Så langt har vi kjørt ut pledd. Noen av våre mannskaper skal i aksjon i morgen tidlig, for å avløse de som har jobbet i natt, sier Ole Jakob Kvalshaug, som er operativ leder i Røros Røde Kors, til Rørosnytt.
Bersrennet 2019 er avlyst. Etter dialog med løypemannskap i fjellet har arrangørene konkludert med at det ikke er tilrådelig med å sende folk til fjells. Værmeldingen sier også at det skal øke på utover dagen. Det er i tillegg veldig mye nedfall av kvist og lignende i løypa.
Yr varsler at det nå er gult farenivå på grunn av sterke vindkast i Rørosområdet.
Elever ved Røros skole streiker i dag for miljøet. Budskapet fra elevene er klart og tydelig:
Ingen vits i å gå på skole hvis kloden ødelegges!
Noen av elevene viste sin støtte til saken, med korte demonstrasjoner ved kommunehuset og i rundkjøringa. I rundkjøringa var det mange av de som kjørte forbi som kom med oppmuntringer, vinket og applauderte de streikende.
Elevene ved Røros skole er Europeisk med i en internasjonal aksjon. Ungdom over hele Europa dropper skolen for å demonstrere og krever sterkere innsats mot klimaendringene. Ungdommene er inspirert av svenske Greta Thunberg (16) som startet protestbølgen i fjor. Hun er foreslått som kandidat til Nobels fredspris.
SV er godt fornøyd med at Røros kommune starter en prosess med miljøserifisering av alle kommunens virksomheter. Partiet kom under budsjettmøtet høsten 2018 med et verbalforslag om dette. Dette forslaget ble så vedtatt i kommunestyret. «
– Gjett om vi er glad, stolt og takknemlig over denne ambisiøse satsingen i hele kommunens administrasjon som nå rulles ut. Som første kommune i landet tas hele organisasjonen i en og samme prosess. Det viser at kommunen tar den viktigste utfordringen vi har i vår tid på alvor, å gi den oppvoksende slekt en beboelig klode, heter det i en uttalelse fra Røros SV.
På barnas store klimadag, melder Røros kommune seg som landets første kommune med så stor miljøfyrtårnsatsing. Klimasaken engasjerer i disse dager verden over med svenske Greta Thunberg i spissen. Hundretusener av ungdom streiker og forventer handling fra dagens ledere. Vi er glad for at ungdommen engasjerer seg og tar et av verdens aller største utfordringer på alvor.
Kommunen har allerede satt i gang flere tiltak internt i organisasjonen, for eksempel energieffektivisering, sortering både på skole og i barnehage, og vi setter snart i gang med et matsvinnsprosjekt på Brekken, Glåmos og Røros skole v/Sundveien. Vi har de siste årene også laget et godt planverk for et bærekraftig samfunn. Alt fra næringsarbeid til folkehelse- og kulturarbeidet skal bidra til at Røros blir et samfunn vi kan leve godt i uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner.
Nå er tiden kommet for at vi skal gjøre handling ut av ideer og planer og ta klimaet- og miljøet på alvor. Det er tverrpolitisk enighet om denne satsingen. -Vi ønsker at Røros skal være et godt sted å bo, og et sted det er lett å ta miljøvennlige valg. Da må kommunen gå foran som et godt eksempel, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås. Første kommune som miljøsertifiserer hele organisasjonen samtidig. Vi blir den første kommunen i landet som velger å miljøsertifisere hele organisasjonen samtidig.
Daglig leder i Miljøfyrtårn Ann-Kristin Ytreberg, er imponert over satsingen: -Vi gir honnør til Røros for å sertifisere alle sine kommunale enheter innen samme år. Det er en både smart og effektiv måte å gjøre det på som vil skape synergier på tvers, engasjement og energi i prosessen. Så vidt vi kan se er det første kommunen som velger å gjøre det på denne måten, og vi håper at det kan inspirere andre kommuner til å gjøre det samme. Hun påpeker også kommunen har en større påvirkning enn man ofte skulle tro gjennom sine enheter:
– I barnehager og skoler møter man ungdommen som nå er i ferd med å engasjere seg. Det at de selv kan være med å bidra gjennom Miljøfyrtårnarbeidet der de er hver dag, er viktig. Man skal heller ikke se bort fra ringvirkningseffekten i arbeidet; med ideer og diskusjoner til bærekraftsinitiativer både i og utenfor skoletiden. Kommunen har ellers en veldig stor påvirkningskraft gjennom sin innkjøpsmakt, og vi håper at sertifiseringen kan øke fokuset på å stille kravet videre til alle leverandører.», sier daglig leder i Miljøfyrtårn til Røros kommune.
Fra kobber til klima Røroshistorien forteller oss hvordan et lite sted kan ha store ringvirkninger. Kobberet og gruvdriften bygget opp et samfunn, og Røros er kjent for sin kobbergruvevirksomhet. Samtidig hadde gruvedriften omfattende konsekvenser for naturen og miljøet. Ironisk nok er verdens klimaendringer i dag med på å true verdensarven. Røros er allerede kjent for å være bærekraftig. Merkevaren Røros forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysommelig bygget opp gjennom mange år ved at man har vært opptatt av lokalt særpreg og kvalitet. På Røros er også er kultur- og opplevelsesbasert økonomi i høysete, og innbyggere her har gode alternativ til tanketomt forbruk.
Et bærekraftig lokalsamfunn Nå ønsker vi å ta steget videre og virkelig vise vei for hva det vil si å være et bærekraftig samfunn. Vi skal bli kjent for alt fra kobber til klima, og håper innsatsen vi nå gjør kan inspirere andre kommuner og bedrifter til å ta i et krafttak for miljøet. Sammen står vi sterkere! I tillegg til å bli miljøfyrtårnsertifisert, så er Røros kommune nå også engasjert i arbeidet med remerkingen av Røros som et bærekraftig reisemål. Dette er et samarbeid mellom Destinasjon Røros, Røros kommune og Næringshagen. Vil du lese mer om Røros kommunes arbeid med FNs bærekraftmål, se våre nye temasider
Robert Sørlie har hentet beviset på at han har vært den beste hundekjøreren FL650 de siste to årene. Premien var satt opp av sponsorene Cfmoto og Tynset Bil & MC. De stilte også med ATVer som ledet hundekjørerne frem til start under løpet.
– Jeg setter stor pris på at leverandører er med på å bidra til sporten og er klar på at denne skal jeg ikke selge! Å selge premier mener gir dårlig vinnerlykke, så derfor har jeg alltid beholdt mine premier, blant annet 2 stk Dodge pickuper jeg har vunnet i Iditarod. Denne skal brukes og vises frem som stor takk til sponsorene. Samtidig er Cfmoto ett nytt merke som han gleder seg til å bli kjent med. Tynsetgjengen har alltid ytet hyggelig og god service og bør ha en skikkelig klapp på skuldra, sier Robert Sørli.
