Formannskapet har i dag enstemmig vedtatt at Røros kommune skal selge tre grashagaer i Småsetran og i Sundveien til Ove Grytbak. Han er eier av Småsetran gård, og har leid jordbruksarealene av Røros kommune i 18 år. Grytbakk ønsker nå å kjøpe for å få en større sikkerhet for drifta, og øke eget driftsgrunnlag. Vedtaket er i samsvar med Landbrukssjefens innstilling.
Landbrukssjefen skriver i sin saksutredning at grashagaene er holdt godt i hevd og er forvaltet på en god måte:
«De omsøkte arealer vil med stor sannsynlighet ikke kunne omdisponeres til andre formål enn det arealene har i dag. For Røros kommune er dette areal en mer ønsker å ivareta i den formen det er som jordbruksformål, og det er svært positivt at grashagaene som er en del av vårt kulturlandskap blir drevet og forvaltet på en god måte».
Et enstemmig Formannskap vil gi Tron Ola Sjøvold konsesjon på erverv av barndomshjemmet sitt i Brekken, men krever at han flytter til eiendommen. Det er i realiteten et avslag på søknaden Sjøvold har sendt Røros kommune. Vedtaket er i samsvar med landbrukssjefens innstilling.
«Selv om det gis konsesjon, kan Sjøvold ikke lovlig sitte som eier dersom han ikke er innstilt på å tilflytte eiendommen. Da må eier selge eiendommen til andre som kan få konsesjon og innfri konsesjonsvilkåret», heter det i saksutredningen til saken.
Landbrukssjef i Røros, Os og Holtålen, Berit Bugten Østbyhaug. Foto: Tove Østby
Om innstillingen blir vedtatt må Tron Ola Sjøvold personlig innfri boplikten, og eiendommen må brukes som helårsbolig. Søker må selv bosette seg på bruket innen ett år, og selv bebo eiendommen i minst 5 år, for få beholde eiendommen.
Landbrukssjefen har lagt vekt på eiendommens størrelse, husforhold, dagens bruk og utnytting samt eiers tilknytning til eiendommen og livssituasjon. I dag bor en av Trond Ola Sjøvolds døtre på eiendommen. Det er plan om at hun skal overta etter hvert.
Innstillingen i saken er i samsvar med vedtak gjort i flere konsesjonssaker den siste tiden. Røros kommune har så langt valgt at denne typer landbrukseiendommer skal bestå som selvstendige enheter, og være grunnlag for boplikt. Boplikten fremmer lokalt eierskap og reduserer fjerneierskap.
I Formannskapet i dag var Falunveien et omdiskuterte temaet i behandlingen av den nye sentrumsplanen. Valget mellom fortau og gang og sykkelvei splittet politikerne. Rådmannen hadde innstilt på fortau, basert på innspillet fra Riksantikvaren. Isak Busch varslet at det vil kunne komme et endringsforslag før endelig behandling i kommunestyret. Det vil i såfall bli at gang og sykkelvei skal brukes.
Da den opprinnelige høringsfristen gikk ut hadde det kommet bare 10 innspill. Fristen ble så forlenget, og da kom langt flere på banen. Nå ligger 41 innspill i saksdokumentene, deriblant en innsigelse fra Fylkesmannen knyttet til støygrenser i bebygde strøk. Dette har administrasjonen rettet seg etter og gjort justeringer. Administrasjonen har også justert planen etter andre innspill.
Det meste av innspillene har gått på trafikk og parkering. Reguleringsplanen tar ikke stilling til detaljene rundt parkering. Innspillene som har kommet hører inn under den kommende trafikkplan.
Diskusjonen om gang og sykkelvei eller fortau langs Falunveien ble en avveining mellom verneinteresser og trafikksikkerhet. Riksantikvaren har stilt spørsmål ved om en gang og sykkelvei vil medføre konsekvenser for verdensarven. Rådmannens konklusjon har etter dette blitt fortau langs veien og ikke adskilt gang og sykkelvei. Fortau er mindre plasskrevende, men gir en dårligere trafikksikkerhet.
Sentrumsplanen vedtas endelig i Kommunestyret, men det kan komme innsigelser fra Fylkesmannen som medfører ny høring og muligheter for omkamp.
I et fellesforslag fra Arbeiderpartiet og Røroslista, foreslås det at utskifting av vindu i sentrum skal bli lovlig. Forslagsstiller Isak Busch (Ap), sa at hensynet til at sentrum skal være attraktivt å bo i veier tungt. Busch argumenterte med at alle må ha rett til godt inneklima. Endringsforslaget ble vedtatt 4 mot 3 stemmer. Ordfører Hans Vintervold stemte med mindretallet.
Rådmannen sa, at dersom dette blir vedtatt må planen ut på ny høring. Guri Heggem (Sp) stilte spørsmål ved om en reguleringsplan som tillater skifting av vinduer vil være lovlig. Administrasjonen advarte mot at vernemyndigheter og Fylkesmann ikke vil akseptere en slik liberalisering.
Konflikten går ut på om et vindu er en slitedel det er naturlig å skifte, eller om et vindu er en uskiftelig del av helheten som gjør Røros til et verdensarvminne.
Fram til for 10 år siden var utskifting av vinduet med nye kopier akseptert. Da Erlend Gjelsvik tok over som Kulturminneforvalter, ble det strammet inn på dette. Bakgrunnen for det var vinduenes betydning for Røros som verdensarv.
Byantikvar Magnus Borgos.
Foto: Tore Østby
Byantikvaren har opprettet en ordning med tilskudd til restaurering av vinduer. Byantikvaren sier ordningen er godt mottatt og fungerer godt for de fleste.
Situasjonen når det gjelder vinduer i Røros sentrum er kritisk nå. Praksisen med frislipp har ført til at det er svært få originalvinduer igjen. Det er svært viktig nå, at vi tar vare på det lille vi har igjen, sa Byantikvar Magnus Borgos til Formannskapet i dag.
Sentrumsplanen vedtas endelig i Kommunestyret, men det kan komme innsigelser fra Fylkesmannen som medfører ny høring og muligheter for omkamp.
Mandag ble det kjent at Unicare har kjøpt LHL-klinikken på Røros. Unicare-selskapene er en stor aktør innen helse i Norge, og driver alt fra hjemmebasert omsorg til rehabilitering. Unicare-selskapene eies og drives av Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersen, som er blant Norges rikeste. 2017 ble et meget godt år for helse-investorene.
På proff er det registrert 31 aksjeselskaper med Unicare i navnet. Unicare Røros blir trolig det 32. Et sentrum i nettet av selskaper er Unicare Holding, som er eier i 15 Unicare-selskaper.
Una Aas og Tom Erik Tidemann-Andersen kalles både genier og velferdsprofitører, alt etter hvem man snakker med. Unicare har bygd opp stor kompetanse på drift av sykehjem og andre helseinstitusjoner.
-Vi driver bedre og mer kostnadseffektivt enn det offentlige klarer selv. Om Røros kommune ønsker det både bygger vi og driver vi gjerne sykehjem også her på Røros, sier Tidemann-Andersen til Rørosnytt.
Tidemann Andersen har stor sans for Røros kommunes visjoner om å bli helsebyen på fjellet. Han vil gjerne gå i samtaler med lokalpolitikerne og være aktivt med å realisere denne visjonen. Investeringviljen ser ut til å være der, og Tidemann-Hansen ser store muligheter.
Hans Vintervold.
Foto: Tore Østby
Ordfører Hans Vintervold har også fått fornyet tro på visjonen om helsebyen på fjellet.
-Jeg er glad for at en kommersiell aktør vil satse på Røros. Jeg tror ikke Unicare gjør dette hverken for å være snill eller slem, men fordi de ser et potensiale her. Investeringsvillig kapital kan være det vi trenger for å komme et skritt lengre med dette, sier Hans Vintervold.
Fagbladet gikk igjennom skattelistene for 2017 og sjekket inntekt og formue til de største aktørene innen kommersiell velferd. Flere har tjent godt på både drift og salg av selskapene de har bygd opp. Felles for de på lista, er at de har fått det aller meste eller mye inntektene fra skattepenger og drift av offentlige tjenester. Samlet har de en formue på over 1,2 milliarder kroner.
Her er Fagbladets liste over de som tjente mest på velferd i 2017
1: Eli Sævareid (Trygge barnehager, eier).
Inntekt: 17 millioner kr, formue: 40 millioner kr.
Ordfører Hans Vintervold er en av 93 ordførere som har signert et opprop for å bevare pelsdyrnæringen. I oppropet heter det at ordførere slår ring om landbrukets fjerde største eksportnæring, med omlag 275 millioner kroner i årlige eksportinntekter. Et forbud mot å drive med pelsdyr betyr nedleggelse av 487 distriktsarbeidsplasser. Det er antydet at en avvikling av næringen vil koste 2,3 milliarder kroner.
-Det har vært en del uheldige saker, der det har vært avdekket dårlig dyrevelferd. Jeg mener det er mer riktig å stoppe useriøse aktører, enn å ramme en hel næring, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.
For ett år siden vedtok regjeringspartiene at det skal bli forbudt å drive med pelsdyr. Nå pågår det forhandlinger mellom de tre partiene som sitter i regjering og Krf på Hadeland. Tilhengerne av pelsdyrnæringa håper forbudet mot pelsdyr blir skrinlagt i forbindelse med det.
Pelsdyrnæringen er mest utbredt på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Historisk sett var pelsdyrnæringa stor også på Røros. Ordfører i Røros Landsogn under krigen, Haldor Thomassen Galaaen, var pelsdyroppdretter.
Pelsdyrnæring oppsto i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913. Næringen vokste meget raskt. Det foregikk også opprett av flere andre pelsdyr, som mår, mink, ilder, nutria, vaskebjørn og sølvgrevling. Nutria er en bever som lever vilt i amerikanske sumper.
I 1934 var det 3.371 revegårder i Trøndelagen. Det var 9 pelsdyrfarmer i Røros landsogn og 11 i Brekken. Det store antallet pelsdyroppdrettere førte til overproduksjon, og det økonomiske grunnlaget falt sammen.
På slutten av åttitallet kom en ny bølge med nyetableringer innen pelsdyrnæringen. Samtidig vokste det fram sterk motstand, og nedleggelse av pelsdyrnæringa har vært en kampsak for flere miljøorganisasjoner. Partiet Venstre fikk Regjeringskameratene med seg på å innføre forbud, i regjeringsforhandlingene på Jeløya i fjor.
Førstkommende lørdag, 19. januar blir årets Gruveløp arrangert. Det er Femund Trekkhundklubb som arrangerer Gruveløpet. Det er 49 påmeldte til årets løp.
I Gruveløpet er det tre klasser: Inntil 10 hunder, inntil 14 hunder og Rookiklassen. Det er fellesstart på Gjettjønna, rookier starter klokken 09 og Gruveløpet starter klokken 10.
I følge Petter Swift i Femund Trekkhundklubb er Gruveløpet et lavterskel hundeløp. Det er mange unge kjørere og førstegangskjørere som kjører løpet. Gruveløpet er også del 2 av Rookie-kurset, og er godkjent som kvalifiseringskurs til Femundløpet Junior og Femund 400. Deltakerne kjører med GPS tracking.
Sjekkpunkt Tufsingdalen er villmarks-sjekkpunkt med fire timer obligatorisk hvile for deltakerne. Målgang er ved Idrettsparken Hotell utover lørdagskvelden og natt til søndag. Petter Swift håper det kommer mange publikummere for å se på årets Gruveløp. Gå på ski tenne bål og heie på kjørerne. Han melder om supre forhold.
Det er et flott syn når fellesstarten går på Gjetttjønna under Gruveløpet. Arkivfoto.
Foto: Tore Østby
Hanne Feragen er nominert på femteplass på Miljøpartiet de Grønne (MDG) sin liste til fylkestingsvalget i Trøndelag i høst. Tommy Reinås fra Stjørdal topper lista. MDG har fire representanter på fylkestinget nå, og siden det totale antallet reduseres noe, blir nåløyet trolig trangt for Hanne Feragen når det gjelder på komme inn på fast plass. Sjansen for å komme høyt på varelista er derimot stor.
På den nyeste galuppen (publisert i Adresseavisen 22. november, og utført av Respons Analyse, ligger de an til å få inn to representanter.
Slik presenterer Hanne Feragen seg selv som kandidat til fylkestingsvalget:
Jeg er fra Røros og har svømt og svevd litt rundt i verden før retur til hjemstedet, som laksen og tranen. Har altså perspektiver fra både hjemland og bortland, folketomt og folketrangt.
Mine nåværende grønne verv er styreleder i MDG Røros, og styremedlem og skoleringsansvarlig i MDG Trøndelag.
Det var dyrevernpolitikken til MDG som fenget meg, og at respekten for alt og alle på kloden er fellesnevner i politikken. Dyrene trenger en dyrevalgt, og jeg vil være førstekandidat!
Mennesker som dyr må beskyttes. Alle er ikke A4 og skal ikke presses inn i samme form. Vi er født med mangfold, og mangfold må få utfold.
Ungdom og ungdomshelse er essensielt – eller dritviktig, ifølge synonymordboka. Fysisk og psykisk helse avhenger av ernæringsriktig mat. Og nettopp mat er kjernen i utrolig mange politikkområder. Vi må reformere fremtidens matproduksjon, med norsk produksjon av proteinrike vekster, grønn innovasjon og næringsutvikling.
MDGs politikk har innovasjon og valgfrihet for individet fra blå side, og solidaritet og rettferdig fordeling fra rød side. Ingenting av dette er verdifullt uten respekt for livsgrunnlaget og et grønt premiss for alle vurderinger og beslutninger. Derfor; MDG – også etter at vi har reddet klimaet!»
Rådmannen går inn for å gi 25.000 kroner i støtte til utvikling av Fakta Film. Fakta Film ble etablert i januar 2018 og har selskapsadresse i Brekken.
Firmaet ble etablert av Nils Kåre Nesvold, og drives nå av Marit Manfredsdotter. Nils Kåre Nesvold tiltrådte som redaktør i Fjell-Ljom første januar i år. Faktafilm driver med film og videoproduksjon samt foto, grafisk arbeid, nettsider, radio og annen journalistisk virksomhet.
Fakta Film har søkt om 50.000,- kroner i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar).
Rådmannen går inn for at det bevilges 50.000,- kroner til produksjon av 4 episoder av Trønder-TVs programserie «Kort og godt» Selbu – Tydal – Røros. Det er tredje sesongen for Kort og godt-serien, og det er de fire siste episodene av 12, som er spilt inn på Røros. Hvert program har en varighet på 30 minutter.
Rørosmat og Destinasjon Røros har kjøpt TV-produksjonen av Trønder-TV, og søker om støtte til dette fra kommunens næringsfond. Rådmannen går inn for å innvilge søknaden, som behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar)
