Noen har tatt seg inn i Jernbaneverkets lokaler i Røros sentrum i løpet av natten. Innbruddet antas å ha skjedd etter 03.00 i natt. gjennom ei rute. Det er uklart om det er stjålet noe.
Tyvene kom seg inn etter å ha knust og åpnet dette vinduet. Foto: Eirik Dalseg
– Det er tydelig at det har vært innbrudd. Vi driver undersøkelser på stedet, og vil gjerne høre fra folk som har observert aktivitet ved Jernbaneverket i natt etter klokka 03.00 i natt, sier politibetjent Vegard Nilsen ved Røros lensmannskontor til Rørosnytt.
Det er ikke klart, om det er de samme som har tatt seg inn i Jernbaneverket og Røroskjøtt i natt. De som har sett noe, bes ringe politiet på 02800.
Politiet holder på med åstedsundersøkelse etter innbruddet ved Røroskjøtt på Os. Så langt er det klart at det blant annet er borttatt et mindre pengebeløp. De som har sett aktivitet på stedeted, bes ta kontakt med Politiet på 02800.
Det har så langt ikke kommet opplysninger om når innbruddet er gjort.
Politiet har rykket ut til Røroskjøtt, etter at det har vært innbrudd i lokalene på Os. Det er ikke kjent når innbruddet skjedde, eller hva tyvene har fått med seg. Røroskjøtt er en sentral aktør i Rørosmatsatsinga, og har en restaurant i Kjerkgata på Røros. Produksjonslokalene ligger på Os, og det er der innbruddet har skjedd.
Røros Slakteri AS og Røroskjøtt AS har samarbeidet tett over mange år. Som et ledd i videre utvikling og vekst er det fokus på felles merkevare for dagligvare og storhusholdning. Gårdsbrukene som leverer til Røroskjøtt befinner seg fra Tydal i nord til Rendalen i sør.
Rådmannen går inn for at Røros kommune skal gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet.
Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet.
Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skriver i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune.
Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger kr 5000,- til prosjektet «Hest i trafikken». Bevilgningen dekkes over kontoen Reserverte tilleggsbevilgninger. Saken behandles i Formannskapet torsdag.
I mars var Wolfgang Wagenbach på tur til Grønland for tredje året på rad. Nysgjerrighet og gryende forelskelse har blitt ekte kjærlighet. Han og kona Ann Kristin dro fra Røros 7. mars og var i Grønland i to uker. Dette var Ann Kristin sin første tur til Grønland.
Wolfgang er født og oppvokst i Sør-vest Tyskland. Nå bor han og familien i Hådalen. Han har alltid vært interessert i arktisk kultur. Interessen for kajakk startet i 2013, da han satt i kajakk for første gang. Sin første Grønlandskajakk bygget han to år senere.
Mesterskap
Under Norsk Mesterskap i Grønlandskajakk på Stokkøya for tre år siden møtte Wolfgang Maligiaq Padilla, som var med som instruktør. Maligiaq bodde i Alaska, men han er født og oppvokst i Sisimiut på Grønland og har flyttet tilbake dit. Maligiaq er ekspert på alt som har å gjøre med tradisjonelle båter i Arktis, 10 ganger Grønlandsmester i kajakk og underviser i bygging av historiske kajakker og båter.
– Vi satt i teltet og snakket om gamle jakt-teknikker, og Arktis. Hvordan folk kunne overleve i over 4000 år med så enkle teknikker, sier Wolfgang Wagenbach. Der ble vi venner.
Tok gull
I 2017 var han til Aasiaat, Grønland for første gang, da som gjest. På denne turen ble interessen for Arktis enda større. Etter den seks dager lange turen var det en uke med Grønlandsmesterskap i kajakk. Det ble konkurrert i langdistanse, kortdistanse, overbæring, harpunkast, (lengde og presisjon), kajakkrulling, lagrulling og taukonkurranse. Tremanns-laget i kajakk-rulleteknikk, der Wolfgang var med, fikk gullmedalie I 2017.
– Det er veldig sosialt opplegg. Grønlenderne er veldig imøtekommende. Det finnes en egen internasjonal klasse hvor flere deltagere fikk medaljer nesten hver dag, men i lagrulling stillte alle likt, sier Wagenbach.
Viktig pakking
Når en pakker til Grønlandsturene må man tenke igjennom hva han har bruk for og ikke har bruk for på turen i vær og vind. Han må ha med sovepose, liggeunderlag, telt, padleklær, tørrdrakt, ulltøy, førstehjelp, kamerautstyr og godt humør. Planlegger to dager ekstra i tilfelle turen må forlenges på grunn av skiftende vær. I Grønland er det været som bestemmer alt. Det er en flyavgang fra Danmark til Grønland hver dag, hvis været holder. I følge Wolfgang er det billigst å fly fra Norge via Danmark.
I mars var det Sisimiut Ann Kristin og Wolfgang besøkte. Før denne turen til Grønland forberedte de seg i to måneder. På den første turen hadde Wolfgang med fiskestang. Den fikk han ikke bruk for, i Grønland pilkes det tradisjonellt fra isen eller båt (kajakk), med fiskestanga fanget han ingenting, med pilk og harpe fikk han fisk.
Pakkingen til turen begynner et par uker før avreise. Han veier sekken, tar ut det som han helt sikkert ikke får bruk for. Tenker. Pakker enda en gang, veier og tar ut enda mere. Kameraene blir i hvert fall med. På de lange turene lades all elektronikk med solceller. Når de guider tourister har de alltid med nødpeilesender. Været på Grønland i mars er som en god gammeldags Rørosvinter.
– Grønlenderne er veldig åpne og inkluderende. En kan alltids kommunisere med dansk, engelsk eller kroppsspråket, sier Wolfgang.
Urbefolkning
Wolfgang tenker geopolitisk. Et spørsmål som han er opptatt av er: Hva gjør vi mot urbefolkningen? De blir undertrykt, også på Grønland.
– I Grønland er de veldig stolt over kulturen sin. Mange inuit er veldig bevisst på sine røtter. Det gjør meg trist, det som skjer med urbefolkningen på verdensbasis. Hvor mye som har skjedd og hvor lite samfunnet vårt tar vare på naturen og ressursene vi har. Urbefolkningen har i tusenvis av år bare høstet av overskuddet i naturen, i vår tid ødelegger den “vestlige verden” for mange generasjoner som kommer, sier han.
Han legger til at Arktis, (Canada, Grønland, Alaska, den samiske delen av Skandinavia og Sibir) har mye felles kultur med sang, språk, søm- og jakt-teknikker som ligner på hverandre.
⁃ På sikt har jeg lyst til å bidra positivt til urbefolkningen som kulturformidler. Gi noe tilbake. Jeg føler at jeg har fått mye, både mat, kunnskap og husly. Folk i Norge kan få tenke over sine holdninger i forhold til samene, sier Wolfgang.
Det hele handler om respekt, både ovenfor urbefolkningen og den lille planeten vi lever på. Vi har veldig mye å lære og veldig lite tid igjen!
Tatovering
Wolfgang kjenner ei kvinne som er grønlender, og som lager tatoveringer på gammelmåten.
– Tatoo i Arktis er ikke bare for pynt, men har en mening, sier Wolfgang.
Han undres om det finnes tradisjonell
tatovering i samisk kultur?
Tradisjonelt har det blitt tatovert med nål og tråd i Grønland,Canada og Alaska i flere tusen år. Tidligere brukte de ribbein fra ærfugl som nål, sot fra oljelampen for farge og sener fra sel eller rein.
På Grønland bor det 56 000 mennesker. Mange av de eldre snakker kun grønlandsk. Wolfgang kan snakke språket litt. Moskus, rein, sel, hval og hvalross får man kjøpt i butikken eller på torget når det er sesong for det. Inuitkulturen er blant annet basert på respekt for naturen og det å dele av overskuddet, det vil si om en fangstmann har for mye kjøtt, så deler han med de trengende eller selger for en billig penge.
Guiding
Sammen med Maligiaq arrangerte Wolfgang i fjorsommer guidet tur på Grønland. På turen var det 7 deltakere. Turdeltakerne må like å ligge ute i telt en uke, ha sittet i en kajakk før og klare å komme seg ut og inn av en fullpakket kajakk selv når den er på rotete sjø.
– Vi padler tre økter på 1-1/2 til to timer hver dag, matpauser imellom øktene. Været og kystlinja bestemmer hvor langt vi kommer. Padleklær, liggeunderlag, sovepose og annet personlig utstyr må turistene ha med selv, telt, kajakkene, årene, kokeapparat, mat og husly før og etter turen stiller vi. Og de kan gjerne ha med små musikkinstrumenter. Vi, som guider, ønsker å tjene minst mulig for å kunne gi alle alvorlig interesserte en mulighet til et innblikk i grønlandsk kultur, en opplevelse de sent vil glemme. Vårt overskudd går til til å dekke egen reise, sier Wolfgang.
Deltakerne på turen i 2018 kom fra Alaska, Taiwan, Danmark og Wolfgang fra Norge. Hver gang Wolfgang reiser til Grønland har han med mange “klubb” fra Rørosrein. Klubb er samisk turmat, tørket og kverna reinkjøtt smaksatt med honning, salt og løk. Selv om det finnes mye reinsdyr i Grønland er “klubb” fra Røros-Rein noe alle liker.
– Vi har ikke med så mye innkjøpt mat på turene, satser på å være mest mulig selvforsynt. Fisk, blåskjell, sopp, og “suppegrønnt” finner vi underveis, sier Wolfgang.
Wolfgang og Maligiaq har en egen hjemmeside der de legger ut bilder og informasjon om turene i Grønland: https://www.arctic-outdoor-adventures.com
Her er noen bilder fra Wolfgang sine turer til Grønland:
Wolfgang under Norgesmesterskapet i grønlandsrulling i 2017. Foto: PrivatMaligiaq Padilla og Wolfgang etter åpningsseremonien til Grønlandsmesterskapet, Aasiaat 2017. Foto: PrivatWolfgang med grundleggeren i den grønlandske qayaq-forbundet, Aasiaat 2017. Foto: PrivatWolfgang før langdistanse, 20 km Aasiaat 2017. Foto: PrivatWolfgang skal rulle med stein i hånda, uten åre i Grønlandsmesterskap Aasiaat, Grønland, 2017. Foto: PrivatFoto: PrivatPrøvepakking før avreise 2017. Foto: PrivatWolfgang, shotgun roll i individuell rulling Aasiaat 2017. Foto: PrivatFoto: PrivatHarpunkast, Aasiaat 2017. Foto: Privat
Og tilslutt et bilde fra her hjemme:
Wolfgang i Hådalen, desember 2016, rulletrening året rundt. Foto: Privat
Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå
Mens sola har skint over snøkvite vidder har Røros sentrum nærmest vært nedstøvet i godværet. Og dette har pågått i flere uker etter at snøen smeltet og sanden fra i vinter har blitt blottlagt. Ingen som ferdes i Røros sentrum har unngått å registrere støvplagen etter at snøen ble bortte fra sentrumsgatene. Når det blåser, står det som ei skur med finkornet sand over alt og alle som ferdes i sentrum, likeens hver gang bilene kjører gjennom sentrumsgatene. I løpet av vinteren lempes det på med sand så snart det kommer litt snø, og spesielt under martna’n teppelegges både gater og veiter med finkornet sand – i den gode hensikt å unngå benbrudd og det som verre er. Men sanden blir liggende også etter at arrangementet er over.
Vi forstår at det kan være vanskelig å feie gatene midt på vinteren, men med midlere klima er det mulig å starte feiingen tidligere enn før. Det blir hevdet at kommunen ikke får kostet så lenge det er is i store deler av gateløpet eller fordi det er mye trafikk i sentrum(!). Det er ganske lenge siden det var is i gateløpet i Bergmannsgata – i Kjerkgata ble det kjørt på ny snø i forbindelse med filmopptak, så her går snø-og issmeltingen ekstra sakte i år (burde ikke noen ha ansvaret for å fjerne snø og is etter at filmopptaket var over?). Det er dessuten fullt mulig å stenge for biltrafikk de to-tre timene det tar å feie gata (dette gjøres også i andre byer). Det var varmegrader midt på dagen lenge før påske, så det kan heller ikke være minusgrader som gjør at sentrumsgatene blir nedstøvet. Det må da dessuten være mulig å skrape vekk det aller meste av grus-og sandlaget etter at martna’n er over. Er det videre ikke mulig å bruke mer grovkornet grus i stedet for finkornet sand? All unødvendig bilkjøring i sentrumsgatene, spesielt de to hovedgatene, bidrar dessuten i vesentlig grad til å forverre støvplagen for de som bor og ferdes i sentrum. Å begrense unødvendig biltrafikk i de to sentrumsgatene kan derfor være et effektivt tiltak for å minske støvplagen.
Støvet legger seg over hus og parkerte biler og gjør det vanskelig å åpne vinduer fordi det fører til at støvet kommer innomhus. Å sitte ute i sentrum i denne perioden er en prøvelse. Det alvorligste er at støvplagene er et alvorlig helseproblem spesielt for de som bor i sentrum – ikke minst for allergikere.
Som beboere i sentrum retter vi en innstendig henstilling til Røros kommune om å feie gater og veiter slik at sentrum kan bli både et sunt og hyggelig sted å bo og ferdes i.
Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå
Steffen Fosseid løp fra Glåmos 15. april, med Fredrikstad som mål. Like etter klokken 18.00 i kveld nådde han målet sitt. I løpet av påska (8 dager) har han fulgt skiføret fra Glåmos til havet, langs Norges lengste elv. Det betyr at han har tilbakelagt mellom 1,5 og 2 maratonløp hver dag.
Steffen Fosseid er kjent for å legge ut på lange løp. Han løp fra hjembygda Brandval til Fredrikstad i fjor. Han ble Norgeskjent i 2016, da han gjorde sitt første forsøk på å løpe Brandval Fredrikstad. Den gangen ble han fulgt av God Morgen Norge på TV2.
I 2016 måtte han bryte etter 130 kilometer. I 2018 kom han helt i mål, og i år har han løpt mer enn tre ganger så langt.
I forbindelse med at Røros kommune ble en sørsamisk forvaltningskommune, ble det opprettet en stilling som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde. Det er Ida Marie Bransfjell som fikk jobben, hun startet 1. februar i år.
Det er en omfattende og
viktig rolle Ida Marie har fått. En av oppgavene hennes er å synliggjøre og
vitalisere samiskspråk og kultur. Hun skal også fremme tospråklighet i Røros.
Lage planer og strategier som Røros som forvaltnings kommune kan jobbe etter.
Alle ansatte i kommunen må ta en del av ansvaret i at Røros er blitt sørsamisk
forvaltningskommune. Det må legges til rette for kompetanseheving.
Kommunen skal styrke de eksisterende tilbud og fornye tilbud. Det er en stor jobb, og Ida Marie må være tålmodig. Bygge stein for stein. Det er fire kommuner som er innlemmet i sørsamisk område. I tillegg til Røros er det Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal.
-Vi må ikke glemme at vi er en del av Trøndelag fylke. De har sitt ansvar som fylkeskommune for å ivareta områdene, sier Ida Marie Bransfjell.
Hun skal jobbe sammen med
andre kommunale virksomheter og andre eksterne virksomheter som Rørosmuseet,
Aajege, foreldrenettverket og andre lag og foreninger.
En del av jobben til Ida
Marie er å ha oversikt over kommunens virksomhet. Kartlegge hvor skoen trykker
og hva som blir gjort med tanke på de områdene.
–
Vi har et lovgrunnlag, samisk likestilt med norsk, sier Ida Marie.
Hun er selv veldig positiv til at hun som en del av kommunen ble med i forvaltnings område for at samisk språk og kultur, skal bli en naturlig del av kommunen.
-Mange av oss her i Rørosregionen fikk samisk undervisning på Snåsa. Dette er positivt for oppvoksende generasjon, sier Ida Marie, som har en datter på den samiske barnehageavdelingen Svaale i Ysterhagaen barnehage
Kommunen har jobbet frem en
aktivitetsplan som skal gå over tre år. Det skal bl.a. jobbes med flere samisk
talende personell i kommunen, dokumenter og skjema skal oversettes til samisk, kommunens
nettsider skal også stå på samisk , og skilt på offentlige bygg på skal stå på
samisk også innendørs. Det skal bli økt bruk av samisk språk i helse og
sosialsektoren.
Økt andel av befolkningen
skal få samisk i barnehage og grunnskole. Andre språktiltak i kommunen kan være
å skape samiskspråklig arena. Har allerede den sørsamiske festivalen Rasten
Rastha. Det er viktig at barn og unge får høre og bruke sitt eget språk.
Urfolkspråk
Den samiske folkegruppen har
rett til å sikre sitt språk, kultur og samfunnsliv. 2019 er det internasjonale
året for urfolksspråk. Der skal Ida Marie gjøre en innsats, og synliggjøre
språket bl.a. gjennom Fredagsbrevet til ansatte i kommunen. Der hun presenterer
samiske ord og uttrykk. Hun oppfordre de ansatte til å bruke ordene de
lærer. Det er allerede flere av de som
jobber i kommunen som kan samisk, men Ida Marie håper at de får på plass enda
flere samiskspråklige.
En oppgave som er viktig er få på plass et stedsnavnutvalg. Hva som er det offentlige navnet på Røros på samisk. Det er en sak som må opp til Formannskapet.
-Det er viktig at folk tar kontakt. Ingen spørsmål er dumme. Jeg har kontorplass på Servicetorget. Bare å stikke inn for alle og enhver, sier Ida Marie.
Brekken
Ida Marie er født og oppvokst i Brekken. Det bor en liten nomade i henne, hun holder seg i regionen. Hjemmet er der hjertet hennes er. Hun kommer fra reindriftsfamilie.
-Jeg føler at jeg kommer fra Saanti Sijte, sier Ida Marie.
Hun
er ei aktiv dame. Hun har bl.a. vært på Sametinget. Var prosjektleder for
Tråante 2017. Hun er utdannet lærer, og har jobbet som samisk lærer i Røros
kommune. I tillegg har hun hatt flere verv i rovviltnemnda og rovviltstyret. I
dag har Ida Marie ett verv, hun er styremedlem i naturvernstyret for Roltdalen, Skarvan og Sylan.
Hun
bodde i Trondheim mens hun jobbet med Tråante 2017. Ida Marie er glad for
jobben som koordinator i sørsamisk forvaltningsområde. Det er en nyopprettet
stilling. Det er hun som skal gå opp stien, det er ingen som har gjort det før
henne. Veien blir til mens man går.
TV-serie
Ida Marie er med i en TV-serie som kommer på NRK Super til høsten. Der spiler hun moren til jenta som har hovedrollen. Det er flere fra regionen her som er med i serien. Mye av serien er spilt inn på Røros. Serien handler om ei 11 år gammel jente som ønsker å finne sin identitet. Moren bor i Trondheim, og jobber som lege på St.Olavs.
I 1988 ble Folkemusikkarkivet for Røros-området opprettet. Initiativtaker var Mary Barthelemy i samarbeid med Rørosmuseet. Arkivet ønsker å bidra til dokumentasjon, bevaring og formidling av immateriell kultur som en del av verdensarven. Spesielt musikk- og dansetradisjoner i Rørosområdet. Folkemusikkarkivet er drevet på dugnad og prosjektbasert arbeid. Arbeidslokalene til arkivet er i 2.etasjen over antikvarisk verksted i Kurantgården, ved Bygningsvernsentret.
Mary
Barthelemy kom til Røros først på 1980-tallet. Hun har alltid samlet musikk med
opptak og vært interessert i det. Hun hadde en samling med band og kassetter hjemme.
Midt på 1980-tallet ble det startet opp en del folkemusikkarkiv rundt om i
Norge.
-For
å ha et arkiv må man ha utstyr, mannskap, arbeidsrom og lagringsplass. Det ble
gjort et framstøt i lokalmiljøet her, men det ble ikke noe penger. Folkemusikkarkivet
ble ikke prioritert. Det datt liksom bare. Men jeg fant ut at jeg kunne tenke
meg å jobbe litt med den saken uten å investere masse penger, og bruke bare det
man har. Og fikk litt velvilje fra museet, på den tiden var det Torbjørn Eggen
som var direktør, det var sist på 1980-tallet. Da startet jeg, sier Mary
Barthelemy.
Mary
fikk tak i et stempel hos Amneus Boghandel, og begynte å stemple på registrerings
ark, og legge opptak inn i en systematisk samling. Blant annet av opptak fra juletrefester,
og kopier av visebøker. Dermed var Mary i gang med Folkemusikkarkivet for
Rørosområdet.
-Mye folkemusikk var allerede blitt samlet her på Røros, men ikke så veldig mye vokalt stoff. Sven Nyhus har jobbet mye med felemusikken, spellmannslagene spiller, men mange flere sitter inne med en hel masse som har vært en del av kulturen rundt lokalmusikken og dansen. Vi får aldri med alt, men det er veldig greit å prøve å sanke sammen det som finnes her, og tenke litt på om 25 år. Da er vi takknemlig for å ha det som vi har fått tak i, sier Mary.
Mary
og Folkemusikkarkivet fikk bruke et skap, magasinplass og hyller i Smelthytta,
og lov til å holde på der. Hun ble litt fascinert av jul-leker. Det var veldig
mye levende tradisjon, med dans og sang, forskjellige varianter og skikker i
forskjellige grender av Røros. Det hadde Mary lyst til å gjøre noe med, så det
ble et innsamlingsprosjekt sammen med Berit Veierud Busch i 1996 – 1998.
-Jobbet
gratis, men fikk litt moralsk støtte fra museet hele tiden. Vi søkte litt
penger til jul-lekprosjektet, til å kjøpe band og til kjøreutgifter, sier Mary.
Sivilarbeidere
I
2003-2004 fikk arkivet et løft. Olav Mjelva og Leif Ingvar Ranøyen hadde
studert folkemusikk på Rauland. I stedet for militæret ønsket de å være
sivilarbeidere, det ble de i 13 måneder hos Folkemusikkarkivet. Ifølge Mary ble
det gjort mye da.
Fant-Karl
I
forbindelse med Spjellstuggu, i Sleggveien, ble Mary nysgjerrig på historien om
en Karl Fredriksen som en gang bodde der. Det ble sagt at denne karen var
identisk med den legendariske romani felespellmannen «Fant-Karl». Mary begynte
å grave litt i det som skulle bli et stort prosjekt. Prosjektet startet i 1997 hos
Folkemusikkarkivet, og resulterte etterhvert i Marys masteravhandling (2006),
ei bok (2007), og en CD (2009) – som presenterer arven og historien til Karl
Fredriksens farfar, Carl Johansen Rosenberg. Mary jobber fortsatt litt med
dette.
Venneforening
I 2008 ble Folkemusikkarkivet en formell medlemsorganisasjon som er blant venneforeningene til Rørosmuseet.
-Da
ble det et styre, så da er det ikke bare ‘a Mary som bestemmer. Jeg har prøvd å
være åpen, rekrutterende og inkluderende, men det er veldig fint at verden
oppfatter at det ikke er bare jeg som jobber med Folkemusikkarkivet, sier hun. Ole
Jørgen Tamnes har vært en rød tråd i styret gjennom mange år.
Å
drive Folkemusikkarkivet for Rørosområdet skikkelig er en stor oppgave, og det
er alltid mer å gjøre enn man klarer. Ett arkiv er en samling med ett eller
annet, som er ordnet i system, som et bibliotek. Det kommer inn nytt som også
må settes inn i systemet. I tillegg skal det som er i arkivet være tilgjengelig
for publikum. I en katalog kan andre finne frem til hva som er i arkivet. På
arkivloftet i Kurantgården er det mulighet for å høre på musikk, sjå på
visestoff, bilder og annet som er i arkivet.
Arkivet har musikk på spolebånd, kassetter, DAT, VHS og etterhvert digitalt. Samlingens eldste opptak med lokalmusikk er voksrullopptak fra 1930-tallet som de har fått digitalkopi av fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
-Det
er mye å jobbe med egentlig, sier Mary.
I spellmannsverden er det utrolig mange historier. Gjennom arbeidet med Folkemusikkarkivet har hun kommet over både store og små godbiter. Dersom det er noe skrift eller opptak putter hun det en plass i systemet.
Digitalisering
En
av de som jobber med Folkemusikkarkivet nå er Mads Kuraas. Ifølge Mary er hans
drøm å digitalisere det meste som er innsamlet. Mads er i gang med den jobben,
så nå kan man søke på data og finne ikke bare musikk, men avisutklipp om
spellemenn og dansere.
Spellmannsblad
På
arkivloftet er det noen esker med gamle spellmannsblad, som kommer fra familien
som Mary giftet seg inn i. Peder Nyhus abonnerte på spellmannsblad for lenge
siden.
-Vi
har ikke bruk for bladene hjemme, så jeg satte dem opp hit, sier Mary. Hun
legger til at Rørosmuseet har vært veldig snille med arkivet, men de har aldri
prioritert dem med mye penger. Arkivet bruker rommet i Kurantgården gratis, så
det er verdier der, og museet gir dem moralsk støtte når arkivet trenger råd og
søker om penger midler.
Folkemusikkarkivet
berører både det materielle og det immaterielle, og er også historie. Dersom
det er snakk om digitalfiler, trenger man bare en harddisk eller minnepenn en
eller annen plass. Men dersom det er snakk om gjenstander som gamle band,
plater, spellmannsbøker, visebøker eller instrumenter passer det best at museet
har arkivet. Man behøver ikke bla igjennom gamle bøker, eller høre på gamle
band, men de må være forsvarlig tatt vare på, med temperatur og riktig
fuktighet. Dersom man har kopi av dette digitalt så kan man bla igjennom hvor
som helst.
Det
dukker fortsatt opp gamle ting, og da må det være noen som har tid til å gå ut
å hente det inn. Det er en del notesamlinger ute i distriktet, bl.a. nedover
mot Os. Folkemusikkarkivet er for Rørosområdet, og Mary tenker på
sirkumferensen som et kulturområde. «Innafer Cirkumferensa går det ti
Pols» står det i brosjyren om Folkemusikkarkivet. Os hører med, det gjør
også en del av Nord-Østerdalen og Ålen. S
Folkemusikkarkiv i et levende
tradisjonsmiljø
Mary
håper at det en dag kan gå an å ansette en folkemusikkarkivarbeider som har en
definert arbeidstid og som får betaling. Da kan man jobbe med innsamling av
gammelt stoff og gjøre det tilgjengelig for publikum. Det som skjer av spell og
dans i dag er også viktig å dokumentere, for det kommer til å være historie om
25 år, derfor har Folkemusikkarkivet et ansvar der også.
-Vi må bør være på Martnan og treff å gjøre opptak. Vi sitter i dag og hører på gammelt fra 1960-tallet. Så artig. Men hva med det som skjer nå? Vi burde være ute og intervjue folk om hva de synes om middagsdansen og slikt, om hvilket inntrykk de har av hvordan folkemusikken og -dansen lever i dag, sier hun.
Studenter
I
forbindelse med folkemusikkutdanning rundt omkring er det mange
studenter som er ute etter å fordype seg i tradisjonelt stoff – spillemåter, detaljer
i takt, rytme, tonalitet, det sosiale og dansetrinn. Studentene skriver
masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger. Der er folk som er utdannet i
tradisjonskunnskap, og ofte veldig flinke med instrument. Ifølge Mary begynner
det å bli flere som er de utdannet slik at de er veldig kvalifisert til
å bli ansatt som folkemusikkarkivarbeidere.
Mary
håper at det finnes noen som vil dele spellmannslivet sitt med å jobbe for
arkivet. Det er startet noe som det går an å bygge på.
KS-jurist Hakon Huus-Hansen møter i kommunestyremøtet torsdag, for å orientere om lovverket knyttet til innkreving av eiendomsskatt. I kommunestyret 11. april dreide debatten seg mye om juridiske spørsmål, og flere ytret ønske om å ha en jurist til stede i kommunestyret. Nå kommer juristen på banen.
Ordfører Hans Vintervold valgte i forrige kommunestyre å ikke ta et forslag fra opposisjonen opp til votering. I Røros kommunes delegasjonsreglement heter det at ordføreren er pliktig til å ta forslag som kommer, opp til votering. Ole Jørgen Kjellmark (H) sendte etter møtet, et brev til Fylkesmannen, der han ba om en lovlighetsvurdering. En slik lovlighetsvurdering vil ikke være klar til møtet nå på torsdag på grunn av formfeil og kort frist. Brevet til Fylkesmannen var underskrevet av Ole Jørgen Kjellmark. Et krav om lovlighetskontroll, må være underskrevet av minst tre kommunestyrerepresentanter.
Forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, som i denne saken utgjør opposisjonen, gikk ut på å kreve inn årets eiendomsskatt basert på gammel takst. Ordfører Hans Vintervold mente en slik løsning ikke ville være lovlig, og frykter at den kan føre til at Røros kommune ikke får kreve inn eiendomsskatt for 2019. I kommunestyret 11. april viste han til råd fra KS.
Etter utskriving av ny eiendomsskatt har det kommet et ras av klager, fra folk som finner ny takst urimelig høy. Klagebehandlingen vil trolig pågå frem til jul, men det har kommet frem at mange av klagerne vil få medhold. I noen tilfeller dreier det seg om feil og misforståelser om detaljer, men det er også strid blant annet om soneinndeling og takseringen av landbrukseiendommer. Røros kommune har sendt ut pressemelding om at Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt vil gjøre endringer.
Det kan også se ut som det er en systematisk feil, som går på at tomtene har blitt vurdert dobbelt. Årsaken til det, er at gjennomsnitt på kvadratmeterpris hentet fra Statistisk Sentrabyrå inkluderer tomt. De ser ut til at tomtepris er lagt til dette, i takstene som er gjort nå.
En enkel løsning på situasjonen, ser ut til å kunne være å bruke takstene fra skattemyndighetene, som fremgår i Skattemeldingen. Det ville gitt mindre penger i kassa for kommunen, siden ligningstakstene er lavere. Det ville spart kommunen for slike runder som vi er inne i nå. Takseringsrunden har blitt en kostbar prosess for kommunen, både i form av utgifter, og i for av belastning på de involverte.
I kommunestyret 11. april fortalte ordfører Hans Vintervold om grov nett-hets. Rørosnytt er kjent med at også ansatte i kommunen og andre politikere har fått kjørt seg. I kommunestyret torsdag ber et av medlemmen i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt om fritak fra sitt verv av personlige grunner.
