Nyheter

Nå gir Kulturrådet støtte til oversettelse av samiske bøker til bokmål og nynorsk, og sørger for at mer samisk litteratur havner i norske bibliotekhyller. Målet er at litteratur skrevet på samisk skal være tilgjengelig for alle landets lesere.

– Det er viktig både for samisk litteratur og norskspråklige lesere at den samiske litteraturen blir synlig og tilgjengelig for alle, sier Hege Langballe Andersen, seniorrådgiver for litteratur i Kulturrådet.

På rådsmøtet 2. april 2019 ble det vedtatt at litteratur oversatt fra samisk får en egen plass i Kulturrådets allerede etablerte ordninger for norsk litteratur.

– Det er et mål å kunne behandle litteraturen oversatt fra samisk på lik linje med bøker skrevet på norsk, og vi har allerede velfungerende tilskuddsordninger og en god infrastruktur på litteraturfeltet, sier Langballe Andersen.

Kulturrådet vil derfor ikke opprette nye særordninger, men heller inkludere samisk litteratur i de etablerte ordningene.

Stor betydning for norske og utenlandske lesere

Innkjøpsordningene for litteratur får endret retningslinjene, slik at samisk samtidslitteratur oversatt til norsk kvalifiserer som ny norsk litteratur. Dermed kan bøker oversatt fra samisk meldes på innkjøpsordningene og kjøpes inn på lik linje med annen ny norsk litteratur. I tillegg endres retningslinjene for tilskuddsordningen for litteraturprosjekt, så forlag kan søke om støtte til å oversette samisk litteratur til nynorsk eller bokmål.

– Med disse endringene åpner Kulturrådet for at samisk kvalitetslitteratur i norsk oversettelse blir spredt til alle norske folkebibliotek, sier Hege Langballe Andersen.

Dette gjør også at det blir lettere å spre samisk litteratur til utlandet, mener hun:

– Samisk litteratur i norsk språkdrakt vil bidra til å skape et større marked for denne litteraturen og gjøre den lettere tilgjengelig for oversettelse til engelsk og andre språk.

2 millioner ekstra i 2019

I Statsbudsjettet for 2019 fikk Kulturrådet to millioner kroner øremerket inkludering av samisk litteratur i tilskuddsordningene. Disse midlene er fordelt på innkjøpsordningene og Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt. De ekstra midlene skal sikre at utvidelsen ikke fører til mindre støtte til annen litteratur.

I dialog med Sametinget

Sametinget støtter allerede litteratur som skrives på samisk og oversettelse av bøker for barn og unge til samisk. Kulturrådets tiltak vil ikke konkurrere med disse ordningene, men bidra til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig på nynorsk og bokmål, og sikre at norskspråklige lesere skal få tak i samisk litteratur over hele landet.

Våren 2019 skal Røros remerkes som Bærekraftig reisemål. For å involvere, men også forstå om næringen er på riktig vei, gjennomfører arbeidsgruppa en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er med på å svare opp indikatorer i merkeordningen, men først og fremst skal den gi innbyggere og hytteeiere i Røros kommune mulighet til å lufte sine meninger, skriver Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as i en pressemelding.

Undersøkelsen er åpen frem til og med tirsdag 9.april, og arbeidsgruppa håper at mange flere Rørosinger vil benytte anledningen. Undersøkelsen er med på å gi konkrete innspill til videre prioriteringer, og skal bidra til utformingen av en ny handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling i Røros kommune.

Merket skal være med på å ivareta verdensarven, naturressursene til Røros og sikre gode trygge arbeidsplasser. – Vi vil at så mange som mulig skal ta eierskap til prosessen. Dette handler både om innbyggere og handelsstand, lokalmatprodusenter og øvrig reiselivsnæring, forteller Tone M. Ruud i Rørosregionen Næringshage as

– Vi er avhengig av innspill og samarbeid med både innbyggere og aktører tilknyttet reiseliv og næringsliv. Både for å gjennomføre sertifisering, men og for å forbedre prosessen og videre arbeid rundt disse temaene, avslutter næringssjef Ole-Kjetil Lagaard i Røros kommune..

Les mer her:

Siste mulighet til å gi innspill til Røros som bærekraftig reisemål

Direkte link til undersøkelsen:

https://no.surveymonkey.com/r/innbyggerundersokelse_roros_2019

I anledning remerkingen har Røros kommune opprettet en egen temaside om FNs bærekraftsmål og om arbeidet med å styre kommunen i en mer bærekraftig retning:

https://roros.kommune.no/roros-og-fns-baerekraftsmal/

FAKTA OM MERKEORDNINGEN:

Bærekraftig Reisemål – Lokalt engasjement i et langt perspektiv

Innovasjon Norge er ansvarlig for merkeordningen Bærekraftig Reisemål. Det er et verktøy for systematiser arbeidet med bærekraft på et reisemål. I arbeidet med merkeordningen er både kommunen og reiselivsnæringen pådriver. Ved å kartlegge kriterier fordelt på det tre dimensjonene av bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk), arbeides det langsiktig for økt bærekraft. Merkeordningen er et redskap for utvikling, og reisemålene må vise til en forbedring ved remerking som skjer hvert tredje år.

Med bærekraftig reiseliv arbeider man for at turisme skal ivareta miljø og lokal kultur, med mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og turister. Samtidig jobber man for å reduserere negative effekter og utslipp som følge av reisevirksomhet.

Røros kommune ble i 2013 som en av de første Norge sertifisert som bærekraftig reisemål. En remerking for tre år ble gjennomført i 2016 og nå i 2019 arbeides med en ny remerking. Dette arbeidet ble startet opp i 2018 og som en del av arbeidet blir det laget en handlingsplan som beskriver aktiviteter og tiltak for videre arbeid.

• Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.
• Til nå er det 15 destinasjoner som benytter seg av ordningen.
• Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket.
• For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standard for Bærekraftig reisemål besvares og dokumenteres, og besvarelsen må godkjennes av kontrollør.
• Standarden bygger på de 10 prinsippene for bærekraftig reiseliv og består av 44 kriterier og 104 indikatorer som skal besvares og dokumenteres innenfor områdene:

A Forankring og implementering politisk 

B Forankring og implementering på reisemålet 

C Bevaring av natur, kultur og miljø
D Styrking av sosiale verdier 

E Økonomisk levedyktighet 


• Bevisste reisende er opptatt av hvordan destinasjonene forvalter sine verdier. Røros som reisemål henvender seg i stor grad til besøkende som i utgangspunktet er opptatt av kulturminner, lokalmat, kulturopplevelser, levende lokalsamfunn, lokal handel og natur. Dette er en målgruppe som antas å være særlig opptatt av forvaltning av materielle og immaterielle verdier i et langsiktig perspektiv.