Foruten å inkludere en ny distanse i det tradisjonelle Femundløpet, lanseres også et helt nytt løp – Gloføken 2020 i slutten av mars.
Målet er i følge daglig leder Jon Anders Kokkvoll å fylle mer av året med aktiviteter knyttet til hundekjøring.
– Flere har etterspurt et løp på det som er den beste tida av året å kjøre hund på. Gloføken-løpet har basecamp på Johnsgård turistsenter, og er igangsatt etter sammenfallende ønsker fra Svein Håvard Fjestad, Kjell Brennodden, Alf Stokke og Roar Kvilvang, som er for veteraner å regne innen sporten. Løpet vil gå i et magisk og flott terreng godt egnet for hundekjøring i Engerdal og Rendalen, og vi tilfører økt aktivitet til både Johnsgård, Langen og Søvollen, sier Kokkvoll.
Løpet skal i følge Kokkvoll være et lavterskel familieopplegg som ikke er terminfestet eller har en del av de samme kravene som øvrige løp.
– Vi håper å bruke handlere og medhjelpere til å hjelpe oss med å arrangere. Det skal være mest for gøy, og uten tak på antall deltakere. Responsen så langt har vært veldig god, og det sportslige og sosiale skal være i førersetet, sier han.
– Løpet er beregnet på de som kjører hund, men kanskje ikke trener nok eller ønsker å stille i tradisjonelle løp som Femundløpet og Finnmarksløpet. Vi ønsker å samle hundekjørerfamilien, og går litt tilbake til røttene på Femundløpet. Det skal være enkelt og artut å delta, fastslår Kokkvoll.
Femundløpet har nylig mottatt utviklingsmidler fra Hedmark og Trøndelag fylkeskommuner og Rørosbankens næringsfond til et regionalt utviklingsprosjekt som tar sikte på å etablere opplevelser og aktiviteter langs hele Femundløpstraseen. Marian Julianne Flage er nylig ansatt som prosjektleder.
– Gloføken 2020 er starten på det som skal fylle en stadig større del av årshjulet vårt, sier Kokkvoll.
Møbelkonservator og restaureringshåndverker Vaabo Vainomaa har jobbet med restaurering og konservering av treverk i mer enn 30 år; de siste 17 årene på Røros. I 2004 startet han sitt eget lille restaureringsfirma på Røros, Vainomaa Restaureringsverksted. Vaabo sin kollega er hans sønn, Ott Vainomaa.
Vaabo arbeider både med eldre og nyere trearkitektur som portaler, dører, vinduer, trekonstruksjoner og kledninger. Han restaurerer, konserverer og rehabiliterer interiør som panel, gulv og tak m.m og møbler som favoritt-tema. Han har lang erfaring med restaurering og konservaring av møbler. Vaabo lager også nye møbler etter spesialbestilling til bygninger og rom. Han tar sikte på å påta seg konsulentoppgaver.
Samarbeid
Vaabo har et godt samarbeid med Røros kommune, Rørosmuseet, Bygningsvernsenteret, Riksantikvaren, Statsbygg, Norsk Kulturminnefond, forskjellige arkitekstbyråer, bygningsfirmaer og andre håndverkere.
Verksted
I 2011 etablerte Vaabo sitt eget verksted i Osloveien 19 på Røros. Han har flere oppdrag som han jobber med nå: Restaurering av gavlefelt og panelet i Peder Hiorts kapell, interiøret av Per Amundsagården etter taklekkasje, istandsetting av vinduer med karm av Kaffebrakke ved Olavsgruva, i en gammel gård i Fjellheim og en gammel seter på Sundet, restaurering av gammel port og tre små uthus i Kjerkgata, lager innervinduer til ei seter i Hittersjøen og flere møbelrestaureringsoppgaver.
Per Amundsagården
I vår har Vaabo jobbet i Per Amundsagården med interiøret, der det for et par år siden var en stor taklekkasje. Demontering av gammel panel, tørking av tømmerveggene, etterisolering, remontering av panel og listverk.
– Jeg trives veldig godt her på Røros. Verdensarvsted – mye gammelt med lang historie. Miljøet er veldig fint med kolleger. Kald vinter og mye snø. Mange kulturarrangement. En fin plass, sier Vaabo Vainomaa.
For å kunne delta i større prosjekt jobber Vaabo ofte i team når det må etableres ei gruppe av restauratører og håndverkere, F.eks. restaurering av Røros kirke og St. Petri kirke i Stavanger.
– Som eiendomsforvalter i Fortidsminneforeningens Røros-avdeling Den Gamle Bergstad har jeg ansvaret for ettersyn med foreningas gårder på Røros, Per Amundsagården og Rasmusgården. Å delta i Uthusprosjektet har vært en viktig og spennende del av arbeidet i alle år. Samtidig er jeg ledig til nye restaurerings- og snekkeroppdrag, sier Vaabo.
Oppdrag
Vaabo har hatt mange både viktige og spennende oppdrag på Røros siden 2002. Første årene jobbet han sammen med Niels Noer i Flanderborg Treverksted på Flanderborg. I perioden 2010 – 2019 har han restaurert Peder Hiort-kapellet. Vinduer, dører, panel, bunnsville, portalen med gavlefelt med utskåret relieff. Perioden 2005 – 2010 var det restaurering av vinduer, dører, benker og interiøret i Røros Kirke. Restaurering av vinduer og interiør i det gamle apoteket og Apotekergården i 2004, 2007 og 2016. Nytt stakittgjerde rundt Riishagen i 2011-2012. Gjerdet ble kopiert etter et gammelt bilde. Restaurering og istandsetting av mange gamle porter, dører og vinduer i Røros sentrum gjennom alle årene. Restaurering av interiøret i baren på Nilsenhjørnet hos Bergstaden hotell i 2017. Laget ide, tegninger, utforming av lystenningsbord til Røros kirke i 2018. Vainomaa Restaureringsverksted legger ut bilder av sine utførte oppdrag på Favebook-siden sin. (Saken fortsetter under bildet).
Vaabo Vainomaa og Harald Hauge ved det lystenningsstedet i Bergstadens Ziir.
Foto: Tore Østby
I tillegg har Vaabo hatt mange oppdrag også utenfor Røros. I perioden 2006 – 2008 restaurering av kirkebenker og interiøret i St. Petri Kirke i Stavanger. Restaurering av kirkebenker og vinduer i Orre Kirke, middelalderkirke i Klepp kommune i 2008-2009. Restaurering av gammelt våpenhus i Ålen i 2007-2010. Restaurering av vinduene og dører, Rørbua i Kirkenes i 2014. I 2012 restaurering av dører i Kvikne Kirke, og restaurering av dører i Vollan kapell i Kvikne. Det eldste Vaabo har restaurert er møbeltapetserenes hånverkslaugs kiste fra 1647.
Vaabo Vainomaa har i vår jobbet i Per Amundsagården i Kjerkgata. Foto: Tove Østby
Per Lysgaard har gått løs på et stort prosjekt selv til ham å være. Han lage en ny turistattraksjon, som skal få plass ved inngangen til verkstedet i Kjerkgata. Det er en hardhudet type som er i ferd med å bli til, og det er nettopp huden den kreative keramikkunstneren lager.
Det er nødvendig å spille på lag med anatomien når huden limes på. Foto: Tore Østby
Huden legges på en utstillingsdukke, og lages av runde keramiske mosaikkbiter. Bitene settes på for hånd, og de er også laget for hånd. Det finnes ikke to helt like mosaikkbiter. Bitene ligner litt på nonstop i forskjellige størrelser og forskjellige farger.
– Det startet ved frokostbordet, da kona Grete Olsen Lysgaard sa at vi burde ha noe ute på gata, som dro oppmerksomhet inn imot butikken. Det måtte jo være noe som tåler å flyttes. Vi kunne jo ikke ha det stående ute om natta. Da var det sønnen i huset, som foreslo at de kunne lage en gubbe som kunne stå ute på trappa og kikke utover. Da kom tankene inn på å bruke en utstillingsdukke som kjerne. Veien fra tanke til handling var ikke lengre, enn nå produseres det hud dag og natt.
– Det er en stor jobb. Produksjon av mosaikkbiter, liming og fuging. Dette tar tid. Planen var at mannen skulle være på plass til i sommer, men jeg får se om jeg rekker det. Ferdig skal han i hvert fall bli, sier Per Lysgaard til Rørosnytt.
Alle flisene er egenprodusert for hånd.
Foto: Tore Østby
Lysgaard keramikk er en turistattraksjon, med plass på Tripadvisor. Stedet har fått 50 anmeldelser, og alle er gode. Karakteren basert på anmeldelsene er hele 4,5. 5,0 er høyeste mulige karakter. I løpet av et år er omlag 60.000 mennesker innom Lysgaard keramikk. I tillegg til butikk og verksted, er det flere utstillingsrom, og mange karakteriserer hele stedet som et kunstverk i sine tilbakemeldinger.
– Det er hyggelig med gode tilbakemeldinger. Det er sånn sett en del av betalingen for å holde på med dette, sier Per Lysgaard.
Luftkrigsskolens 2. årskadetter hadde ikke bare lek og moro i tankene da de onsdag besøkte Barnekreftforeningens Ferie med mening på Øverhagaen. I lommene hadde de også en solid sjekk.
Kadettene er nemlig faste bidragsytere til Barnekreftforeningens arbeid, og forskning på barnekreft.
– Vi har samlet inn penger gjennom hele året, gjennom blant annet bøssebæring, innsamlingsløp på Festningen og ulike fester. I år var vi heldige, vi fikk i tillegg kiosksalget på karolinerjubileet på Festningen, i tillegg til kiosksalg på skolen, sier Maria Nossum, som snart gir sjefshatten videre til Marie Aas når hun rykker opp til år tre.
190.947 kroner ble fasiten etter et års iherdig innsats fra i fjor sommer til nå. 80 prosent går til forskningsfond for barnekreft, mens 20 prosent går til barnekreftavdelingen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.
– Vi er stolte av å ha klart å få inn en såpass høy sum, til at vi er færre på skolen enn tidligere. Vi valgte derfor å ha mest fokus på å skape minner for barna gjennom tilstedeværelse på avdelingen på St. Olavs, framfor å samle inn penger. Likevel greide vi såpass mye, stråler Nossum.
Kadettene er nemlig jevnlig på barneavdelingen ved sykehuset for å leke med barna og skape aktiviteter mens de er innlagt på sykehuset.
– Det er ekstra stas å i tillegg kunne være her nå, under Ferie med mening og leke med dem, og samtidig ha med en slik gave, fastslår kadettene.
Mer om Barnekreftforeningens Ferie med mening kan du lese i morgen!
I 1951 åpnet Erik Jonsson bakeri og konditori i huset han selv hadde bygd i Rørosveien 10 i Funäsdalen. I 16 år drev han stedet før det var slutt i 1967. 50 år senere, i 2017, ble det igjen åpnet bakeri og konditori i huset. Oldebarnet Andrea Skott Dahlgren driver nå Nya Jonssons bageri og konditori der, med effekter og bilder fra oldefars tid som miljøskaper i serveringslokalet. Flere av de gamle oppskriftene er også hentet fram igjen.
Effkter og utsyr fra tidligere generasjoner pynter opp. Foto: Tore Østby
Interessen for fine kaker fikk Andrea fra et annet hold, i et annet land. De to første leveårene bodde hun hos Besta på Vauldalen. Hver gang det var bursdag og andre selskap lagde Besta kjempefine bløtkaker. Det kunne være fotballkaker, sommerfuglkaker, smykkeskrinkaker og bamsekaker. Andrea Skott Dahlgren tok opp denne hobbyen etter at besta gikk bort. Flotte bryllupskaker er Nya Jonsosns Bageri og Conditori sin store spesialitet. Nya Jonssons bageri og konditori leverer også en del over grensen. Det blir også plass for noe av det gamle norske bakverket, og pjalten har fått innpass i Funäsdalen med oppskrift fra Besta.
Andrea legger vekt på å hente alt hun selger så lokalt som mulig. Det som ikke kan skaffes lokalt, skal være økologisk. Hun liker å prøve ut smaker fra naturen rundt seg. I fjor ble en iskrem med granskuddsmak en kjempesuksess.
Gammel prisliste viser mindre tall en dagens, men tok nok en større andel av innholdet i lommeboka.
– Granskuddene må være unge og lyse. Da er smaken best. I år tenker jeg å prøve en ny isvariant, med løvetannsmak, sier Andrea Skott Dahlgren til Rørosnytts sommermagasin.
Andrea Skott Dahlgren har ikke bare røtter På Vauldalen. Hun er også Brekkenspiller i fotball. En kneskade for to år siden har satt henne ut av fotballen en periode, men kanskje er det ikke lenge før hun tar på seg den røde drakta igjen.
Hun har helnorsk mamma fra Vauldalen, og helsvensk pappa fra Tännes. Hun har arbeidet både på Vauldalen og i Røros. Nå bor hun i Flon ved Bruksvallarna, og har skapt sin egen arbeidsplass. Hun har også skapt faste arbeidsplasser for tre til, og sysselsetter enda flere når det er høysesong. Andrea Skott Dahlgren lever ut sine forfedres drømmer, og lever godt med det.
Andrea Skott Dahlgren ønsker velkommen til Jonssons.
Foto: Tore Østby
Det er mange grunner til at Røros har blitt Norges lokalmathovedstad. En av grunnene finner man om man tar av fra Fylkesvei 31 der det er skiltet til Harsjøen, og følger geiteskiltene innover til Gjetbergsvollen. Der ligger det en restaurant med plass til mer enn 200 gjester. På menyen står lokalmat, laget fra grunnen av mor lokalmat; Gunveig Harsjøen.
Foto: Tore Østby
Gjetbergets matbord er en bugnende buffet bestående av mange forskjellige hovedretter, desserter, kaffe og kaker. Maten er hjemmelaget, og smaker også slik! Mange av rettene er basert på gamle tradisjonelle oppskrifter fra Rørosregionen, slik som surpølse, kjøttrull, flesk og kjøttrullsuppe, rømmegrøt og fisk, spekemat, skjørost og rømme, og mølske for å nevne noe.
Det startet i 1997. Gunveig åpnet dørene på familiestra, og serverte rettene som har vært laget til fest på gårdene i Rørosområdet. Restauranten lå langt fra folk, men omgivelsene og Gunveigs mat ga en opplevelse folk gjerne kjører langt for å oppleve.
I år tar hun fatt på sin 23. sesong, og åpnet restauranten 22. juni. Det blir servert mat der lørdager og søndager frem til og med 1. september. Det var mange buss-bestillinger allerede før Gjetbergsvollen åpnet for sesongen.
Til tross for at flyene er mindre, tukter Widerøe statistikken fra Braathens-dagene. I juni fløy hele 13,9 prosent fler til og fra Røros, sammenlignet med juni i fjor.
Det gir den beste junimåneden på over 20 år, da Braathens opererte med store jet-maskiner på Røros. Så langt i år har 13071 passasjerer fløyet til og fra Røros, en økning på 4,7 prosent mot 2018 – da 12479 fløy i de seks første månedene av året.
– Widerøe er en godt kjent merkevare, og har et innarbeidet rutetilbud og et godt interline-system som betyr at det er lett å komme seg videre også fra Gardermoen. Det viser at publikum tar godt i mot flytilbudet til og fra Røros, sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes.
Passasjerøkningen er også godt nytt for både næringsliv, privatpersoner og reiseliv i regionen, understreker Rognes, og sier også god regularitet er å takke for suksessen.
– Regulariteten var veldig god målt mot 2018, med kun to kanselleringer i juni 2019. Fra slutten av oktober kommer det jo også en tredje daglig avgang på ukedager, i tillegg til en ekstra på søndag kveld. Det er det beste flytilbudet vi har hatt i Røros noen gang, og det blir spennende å se hvordan det blir tatt imot, sier Rognes.
Trøndelag fylkeskommune setter i gang med planprogram for Regional plan for kulturminner og kulturmiljø. Til det trenger de innspill fra kommunene.
– Fordelen med en regional plan for kulturminner er at fylkeskommunen, kommunene og andre viktige aktører som musea kan gå i dialog og samordne seg om tema som er aktuelle i flere kommuner, og for hele regionen, sier Hilde Arna Tokle Yri, prosjektleder i Trøndelag fylkeskommune. Hun håper kommunene kommer med sine innspill til planprogrammet sendes ut på høring i månedsskiftet august/september.
– Meld inn
– Vi er helt i starten nå, og inviterer kommunene til å melde inn tema som de ønsker å løfte opp i en slik prosess. Etterpå kommer planprogrammet, som sier noe om hva vi foreslår planen skal handle om og hvordan vi skal jobbe med det, ut på høring til alle kommunene. Innspillene på dette stadiet kan være om områder eller tema de har utfordringer med, eller der de ser muligheter, sier Yri.
Velger temaer
Kommunene har ansvar for å ivareta kulturminner gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler som for eksempel i landbrukets SMIL-midler. Mange kommuner er i ferd med eller er ferdig med å utarbeide kommuneplan eller temaplan for kulturminner. En regional plan for kulturminner har en naturlig sammenheng med kommunenes arbeid.
– Vi kommer til å begrense oss i planen og velge ut noen få tema, hvor vi oppretter egne arbeidsgrupper. Vi ønsker også innspill på hvordan vi kan rigge arbeidet med planen, og hvem som bør sitte i arbeidsgruppene, understreker Yri.
Samordne aktivitet
Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for kulturminnene, og er både regional kulturminnemyndighet og planmyndighet.
– Vi ønsker å samordne aktiviteten og mobilisere offentlige og private kulturvernaktørene i fylket til et løft for historien. Det er en mulighet blant annet til å sette fokus på bygningsvern som klima- og miljøvern, kulturminner i stedsutvikling, og hvordan vi skal få til flere kulturminner som ressurser for opplevelsesnæring. Fylkeskommunen følger opp planen med et årlig handlingsprogram med tiltak, avslutter Yri.
Rørosis har blitt en sommerslager, og i år kommer isprodusenten i Galåen med 14 forskjellige smaker. 10 av smakene i nye posjonsbeger, med skje under lokket. Isen gjør stor suksess på alle markedene der Galåvolden Gård deltar.
Gunn Brønnum mater knekkeriet med egg. Foto: Tore Østby
Isprodukjonen foregår i produksjonslokalene på gården. I tillegg til posjonsbokser, levere Rørosis i større bokser. Mye av dette går til hotell og restaurant, og Rørosis er å finne i mange kuleisdisker.
Galåvolden Gård er regionens ledende leverandør av ferske egg og gårdsmat, og har mottatt en rekke utmerkelser og priser de siste årene. Det startet med egg og gårdsdrift. De siste årene foredler Galåvolden Gård egne råvarer av egg, mjølk, storfekjøtt, og hønsekjøtt til mange produkter og satser mye på nyutvikling.
Galåvolden Gård har et stort spekter av produkter, og kjernen i mye av det er egg. Eggelikør fra Galåvolden Gård er i bestillingsutvalget til vinmonopolet. Mange polutsalg har den i butikken, og de som ikke har den, leverer på bestilling. I tillegg er likøren kjøpt av hotell og restaurant. Dette er den eneste norskproduserte eggelikøren.
Fabrikksjef Rune Krogh.
Foto: Tore Østby
Galåvolden Gård er inne i Askos sortiment med sin Røros Majones, og salget er økende. Majonesen selges mest i Menybutikker.
Galåvolden Gård i ferd med å utvikle dette til å bli et større produkt, er med i et utviklingsprosjekt sammen med Norgesgruppen. Ekte majones er bestselgeren, og nå satses det i tillegg på einebærmajones og ramsløkmajones fremover.
Kaffestuggu er det eldste spisestedet på Røros. Historien startet i 1914. Da kom det representanter fra Tynset Mållag og Ungdomsforbundet Breidablikk til Røros. De var på utkikk etter lokale de kunne leie for å ha Kaffestuggu i.
De fikk leie lokaler litt lenger opp i Kjerkgata enn der Kaffestuggu ligger i dag. 1. januar 1915 ble Kaffestuggu åpnet, og et serveringssted som skulle få lange tradisjoner på Røros så dagens lys. Etter 5 år kjøpte Bergstadens Vel ut Mållaget. I 1924 tok de også over Breidablikk sin halvdel. I 1926 ble Kaffestuggu flyttet til der den er i dag, no. 32 i Røros Bergstad. Det var middagsservering oppe og kafévirksomhet nede.
Kaffestuggu holder til i en av de eldste bygningene i Bergstaden. Dette var en av de første tomtene som ble bebygd. Men man vet at gruvearbeider Zacharias Olsen satte opp et lite gårdsbruk der på 1600-tallet. I årenes løp har gården også hatt flere fornemme eiere: Hyttskriver, handelsmenn, feltskjærer, presteenke, overstiger, proviantskriver, sogneprest, sakfører, politimester, sorenskriver, bergkirurg og tannlege.
Det er ingen som kjenner hele historien til gården. Men man vet at også denne gården har en dramatisk historie fra 1600-tallet, fra da svenskene satte fyr på Røros i 1678 og 1679. Huset som Kaffestuggu er i ble satt opp andre halvdel av 1700-tallet. I 1748 kjøpte hytteskriver Peder Dybdal ved Femund hytte huset av Anders Erichsen. Siden den gang har gården hatt navnet Dybdalsgården.
Blårommet
Bergstadens Vel ga opp å drive Kaffestuggu for egen regning i 1976. De inngikk leiekontrakt med Røros Turisthotell, som tok over drifta 1. januar 1977. Kaffestuggugården er en av de få store gårdene på Røros man kan komme inn. I det blå-rommet er det original maling. I dette rommet hadde Johan Falkberget et eget standbord. Tidligere gikk serveringsdamene på Kaffestuggu rundt i svart kjole, hvitt forkle og hvit huve. Den tiden er forbi.
Andre periode
Sjef for Kaffestuggu i dag er Rolf Hamland. Dette er hans andre periode som sjef her. Første periode var han fra 1996 – 2001. Etter flere år som bilselger hos Slettum Bil kom Rolf tilbake til Kaffestuggu i 2016.
Rolf og de andre ansatte ved Kaffrstuggu får ofte spørsmål om historien til til det historiske spisestedet. Ved lag og tilstelninger blir gjestene ofte ønsket velkommen med ei god historie.
Lokalmat
Kaffestuggu kjøper mange lokale ingredienser. Ost fra Eggen Gardsysteri i Vingelen, kjøtt fra Rørosmat og Røros slakteri, reinsdyr fra reinsdyrslakteriene og melk fra Rørosmeieriet.
Kaffestuggu har kafé og middagsservering. Torsdag, fredag og lørdag har de åpent på kveldstid. Det er også mulig å ha selskap i de historiske omgivelsene. På menyen hos Kaffestuggu er det mange lokale retter. bl.a. surpølse. Kaffestuggu har arrangement der de serverer Røroskål.
– Mange Rørosinger kommer på slike arrangement, og hyttefolk er flinke til å bruk oss. Det setter vi innmari stor pris på. Kaffestuggu er blitt en stor del av Rørossamfunnet, sier Rolf Hamland.
Miljøfyrtårn
Kaffestuggu er en Miljøfyrtårnbedrift, det har de vært noen år. Bedriften skal ha fokus på miljøet på alt de gjør. Fra innkjøp av mat, energi, papirbruk og ved bruk av bil og fly i arbeid.
– Vi tenker miljø hver gang vi gjør noe, sier Rolf.
Kaffestuggu er en del av De Historiske spisesteder. Det gjør at de har sine egne standarer som de må holde.
Bakgården
Før var bakgården mot Kjerkgata ei stor flate. Uthuset som står der nå er bygd etter tegninger av Sverre Ødegaard. Bakgården blir ikke brukt bare om sommeren, men brukes ganske mye om vinteren også. Baren i bakgården er populær.
– Sverre Ødegaard satt ofte på Kaffestuggu og tegnet. Han var her neste daglig. Tegnet og planla. Han tegnet huset ute i gården på skissestadiet. Det har stått en stall eller fjøs der, sier Rolf.
Det er Sverre som har designet møblementet som er på Kaffestuggu. Det er kopi av gamle Rørosstoler.
Fele
I det grønne rommet henger ei fele som den som vil kan få spille på. Den mest prominente som har prøvd den på Kaffestuggu er Arve Tellefsen. Han spilte på den litt for seg selv da han var her under de første Vinterfestspill. Tilbudet «Kulturkafe med egen fele» ble etablert under Vinterfestspill i 2001. Det er fortsatt mulig å spille på fela dersom det kommer innom noen som ønsker det. I dette rommet henger bilder som Eli Wintervold har laget, biler laget av Terje Risberg og tre bilder som Sverre Ødegaard har laget.
Spøkelse
I årenes løp er det mange som har bodd i Kaffestuggugården. Rolf er sikker på at det spøker der. Han varsler når han går opp i 3. etasje.
– Jeg er usikker på hvem det er, men tror det er ei dame. Det er et godt spøkelse, sier Rolf, som legger til at han tror det bare er fantasi. Men at synske har opplevd ting på Kaffestuggu.
Kaffestuggu ligger i den gamle Mathisen- eller Rodeveta mellom Bergmannsgata og Kjerkgata.
Rolf holder ei drakt som serveringsdamene brukte tidligere. Foto: Tove Østby
