«Faamoe» lanseres – unik sjanse for samiske bedrifter

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget starter et nytt bedriftsutviklingsprogram «Faamoe» for den kreative næringen i Sápmi. Målet er økt inntjening med fokus på merkevare og salg. Programmet avsluttes med en deltakelse på Oslo Design Fair i 2020.

«Faamoe» betyr styrke og makt på sørsamisk og er et program for samiske kreative bedrifter som ønsker økt lønnsomhet og vekst. I det første programmet er fokuset på bedrifter som produserer accessories (tilbehør) og interiør. 

– Sametingets mål for den kreative næringen er flere aktører som skaper robuste og lønnsomme bedrifter med en større overlevelsegrad. Derfor lanserer vi et program som går inn i kjernen av dette, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Individuell oppfølging
I «Faamoe» vil et regnskapsbyrå analysere regnskapet til bedriftene som blir tatt opp i programmet og komme med forbedringsforslag av lønnsomheten. Dette er en unik sjanse for samiske bedrifter.

– Alle bedrifter har særtrekk og ulikheter. Derfor synes vi at det er nødvendig med en individuell oppfølging av de forskjellige bedriftene, sier sametingspresidenten.

I «Faamoe» vil bedriftene også få veiledning om merkevarebygging med salg som innfallsvinkel og utvidelse av sitt profesjonelle nettverk. Søknadsfristen for samiske bedrifter å søke seg til «Faamoe» er 11. juni 2019 og søknadsskjema finnes på våre nettsider og på Sametingets Facebook-side.


Fokus på lønnsomhet
For at en bedrift skal bli lønnsom, bør inntjeningen for en enmannsbedrift være på over én million. Hovedfokuset i «Faamoe» blir derfor å øke inntjeningen. Derfor avluttes samlingen på Oslo Design Fair i august 2020, hvor de samiske bedriftene virkelig får muligheten til å bli kjent med og inngå avtaler med videreforhandlere. 

– De fem utvalgte bedriftene vil bli ledestjerner for andre samiske bedrifter, som skal vise vei som suksessfulle entreprenører. Vi trenger samiske bedrifter som kan være rådgivere for andre samiske gründere for de kjenner til den samiske kulturen og utfordringer knyttet til kommersiell virksomhet, sier sametingspresident Aili Keskitalo.


Norges største beslag av alkohol hittil i år

I grensekontroll ved Vauldalen tollsted ble det på morgenen 06.05 stoppet en lastebil på Rv 31, noen km vest for tollstedet. Ved kontroll av lasterommet på bilen ble det raskt konstatert at lastebilen fraktet en stor mengde alkoholvarer. En Østeuropeisk sjåfør hadde falske norske skilter på lastebilen.

-Politi fra Røros lensmannskontor ble kontaktet og tok hånd om sjåføren. Totalt beslaglagt mengde var 15444 liter øl – Norges største beslag av alkohol hittil i år, sier seksjonssjef ved Vauldalen tollsted, Unni Elisabeth Tronsmed.

Saken er oversendt politi for videre behandling.

Foto: Tolletaten

Vil legge trafikkstasjonen til lensmannskontoret

Ole Jørgen Kjellmark håper det lar seg gjøre å samlokalisere vegstasjonen og lensmannskontoret. Han fremmet dette forslaget under ei høring på Stortinget torsdag 23. mai. Han fulgte opp innspillet i møte med Samferdselsminister Jon Georg Dale etterpå.

Kjellmark mener forslaget kan spare Staten for husleiepenger og samtidig yte bedre service overfor befolkningen gjennom en nyordning. Her er Kjellmarks innspill til Stortinget:

190523 Innspill organisering av Trafikkstasjoner Stortinget 

  1. Status for Røros Trafikkstasjon.
    Åpningstid 3,5 timer i 2 dager i uka. Betjenes fra Tynset som da kjører 11 mil 2 ganger i uken for å betjene kontorfunksjonen med 2 eller 3 personer. Kontrollhallen med kjøretøykontroll er lagt ned for flere år siden. Trafikkstasjonen på Røros har køordning med ubehagelig lang ventetid, ofte over 2 timer for betjening. Det er ingen arbeidsplasser fra Røros knyttet til trafikkstasjonen.
  2. Innsparinger mulig.
    Vi ser muligheter for at Staten kan spare penger til husleie og lønnskostnader men samtidig yte en bedre service overfor befolkningen gjennom en nyordning.
  3. Felles løsning.
    Vegvesen og trafikkstasjoner betjener veifarende. Ute på veien møter vi både politi og de som tidligere ble kalt biltilsyn. Der arbeider de gjerne sammen. De to statlige etatene bør også kunne samarbeide når de er i hus. Det er underlig at de ikke har utnyttet muligheter for et tettere samarbeid for lenge siden gjennom felles kontor og felles sivilt ansatte.
  4. På Røros ønsker vi oss et forsøk eller prøveordning for samlokalisering av politiet og trafikkstasjonen på vårt lensmannskontor. Der finnes personale som kan tilføres kompetanse for å ivareta kontorfunksjoner som ligger til trafikkstasjonene. Utredning om nybygg pågår og dette kan lett tilpasses med arealer som kreves for teoriprøver og kontorplasser for tilreisende kontrollører eller sensorer.

    En mulighetsstudie kan utarbeides og vurderes som mønsterløsning for andre små trafikkstasjoner i hele landet.


Ville legge trafikkstasjon til skolen

Arbeiderpartiet vil foreslå for stortinget, at fylkeskommunen tar over ansvaret for Vegstasjonene, og at de samlokaliseres med videregående skole. I dag har stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø vært i møte med skoleledelsen og Arbeiderpartiets ordførerkandidater i Røros og Holtålen.

Målsetningen er å få på plass et stortingsvedtak om å prøve dette ut. Røros Videregående skole og Trøndelag Fylkeskommune er da tenkt å være vertskap for et pilotprosjekt.

Over 10 000 besøkte trimpostene i vinter

Drøyt 10 000 har vinteren 2018-2019 skrevet seg inn i bøkene til Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening. Den mest populære trimposten er krysset i Sikkilsdalen – Skåkåsen med 1987 besøk.

-Dette viser at folk flest går mye på tur, mest  i våre velpreparerte skiløyper, men også til trimposter på barmark eller der de selv tråkker løyper. Vi håper alle som besøker postene skriver seg inn i bøkene våre. Det gir oss en bedre oversikt over bruk av våre skiløyper, Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening.

Trimposter i sommer

Sommerens trimposter er nå på plass. Disse er: Muggruva, Røsjøen Gruve, Skistuggu, Varglibusta, Stikkilsdalskrysset, Avholdshytta,Skåkåsstenen, Mølmannsdalsgården, Fjelkjerka på Enersvola, Bersvendsåsen/Vardhøgda og Quintushøgda. 

5., 6. og 7. klassetrinn ved Røros skole deltar som vanlig med følgende trimposter som turmål i en konkurranse mellom klassene: Fjellkjerka på Earsvola, Avholdshytta, Mølmannsdalsgården og Bersvendsåsen/Vardhøgda. 

Malmleterposter

Sommerens malmleterposter er på plass senest 15. juni: Kvitmammen, Vigelpiken, Gråhøgda Hummelfjellet, Kvernskardet (allerede på plass på toppen), Kjøliskarven, Falkhøgda, Vardhøgda, Nørderhogna, Tynsethøgda og Elgpiggen. 

Nærmere informasjon om veivalg m.v. er å få hos Intersport Røros i Domussentret og på Tur-og Løypeforeningens informasjonstavler ved de fleste parkeringsplassene. 

-Det er mye god helse i å besøke våre trim- og malmleterposter, sier Turutvalget.

Resultater av trimposter i Røros nærområde vinteren 2018/2019:

  • Skistuggu: 794
  • Kvernskaret: 318
  • Krysset i Stikkilsdalen – Skåkåsen: 1987
  • Skåkåsstenen: 547
  • Avholdshytta: 1309
  • Mølmannsdalsgården: 1208
  • Enersvola: 1742
  • Øvre Storwarts: 602
  • Bergsvendsåsen – Vardhøgda: 1888
  • Muggruva: 197

Til sammen:10592

Mølmannsdalen påsken 2018. Foto: Tove Østby

Ny runde for apotek

Rådmannen går inn for at en klage på avslag om etablering av apotek på Øverhagaen tas til følge. Med klagen ligger uttalelser fra fastlegene og forvaltningskontoret, helse- og omsorgstjenester. Planutvalget avslo den opprinnelige søknaden, begrunnet med ønsket om at handel ska foregå i sentrumsgatene. Rådmannen trekker i saksutredningen nå fram flere ulemper ved å etablere et apotek i sentrumsgatene.

  Det er ikke korte avstander mellom lokaler i gatene og nødvendige parkeringsplasser for et apotek.

  Etablering av et nytt apotek i gatene vil medføre uønsket miljøbelastning i form avunødvendig persontransport med bil og taxi.

  Letetrafikk medfører mye unødvendig luftforurensning og går ut over trafikksikkerheten.

  Etablering av et apotek i Falunveien vil være i tråd med kommunens klima og miljøplan. Det vil også legge til rette for at en kan redusere transport avstander for medisiner til og for brukere av helse og omsorgssenteret.

  Det har vært apotek i Kjergata tidligere. Tilgjengelighet og mangel på parkeringsplasser var en stor utfordring for flere.

  Det er sannsynlig at kommende sentrumsplan vil resultere i mindre parkering i sentrum.

Området på Øverhagaen er regulert for industri. Derfor krever etablering av apotek en dispansasjon fra reguleringsplanen. I området har det vært handelsvirksomhet siden åttitallet. Bygget det søkes om å etablere apotek i nå, ble bygd i 1990. Fra starten rommet bygningen klær og møbler, og bygget fikk navnet Hagasenteret.

Hell Bil og Rema 1000 var etablert noe tidligere. Møbelavdelingen ble avviklet etter et års drift, og en Europris-lignende butikk overtok disse lokalene. Klessenteret ble drevet i ca. 2 år. I 1993 overtok Ola Skott bygningen, det ble senere bygget på i begge ender, og har blitt drevet som Møbelbutikk de siste 25 årene.

Tiltakshaver ved Kjersti Røberg, søkte om dispensasjon for å etablere et apotek 2. februar i år. Søknaden ble avslått slik av utvalget for plansaker:

«Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om plankrav- og tillatelse til etablering av detaljhandel utenfor senterområdet som omsøkt.»

Torsdag behandler Planutvalget ankesaken. Om Planutvalget står på sitt, avgjøres saken av Fylkesmannen.

Stor skade på parkert bil

Politiet ønsker tips om hva som har skjedd, da det ble påført store skader på en parkert bil på den øvre parkeringa ved Rørosmuseet. Det må ha skjedd mellom klokken 09:00 og 20:30 i dag.

Det er en grå Toyota Rav4 som har blitt påført stor skade på venstre side. I følge politiet er den sannsynligvis påført av et kjøretøy med lys farge.

De som har sett noe bes ringe politiet på 47979724.

Markerer 1-årsjubileum med ny nettside



Den regionale Industriklyngen NMCC er 1 år og markerer dette med å lansere en helt ny nettside.

Norwegian Mass Customization Cluster er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen. Informasjon og aktiviteter i klyngen er nå samlet på et felles nettsted. Frontal Media står for design og leveranse av siden. 

Nettsiden finner man ved å gå inn på www.nomcc.no, eller ved søke på Rørosklyngen.


Felles workshop

Nylig var bedriftene i NMCC samlet på Vauldalen Fjellhotell for en todagers workshop. Samlingen var med på å markere ett år som klynge og sette fokus på fremtidige utviklingsprosjekt. Den nye nettsiden ble offisielt lansert for deltakerne på samlingen. 

Regional industriklynge

NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. NMCC ledes av representanter fra ledelsen i samtlige deltagerbedrifter. Rørosregionen Næringshage er engasjert til å fasilitere og administrere klyngens aktiviteter

Klyngen består i dag av 10 bedrifter; Røroshytta as, Flokk AS, Røros Produkter AS, Røros Metall AS, Os ID AS, Norbit EMS AS, Johan Kjellmark AS, Røros Tweed AS, Røros Elektrisitetsverk AS og Røros Dører og Vinduer AS.

Tematiske arbeidsgrupper

Klyngens arbeid organiseres gjennom arbeidsgrupper med ulike fokusområder. I det tematiske arbeidsgruppene sitter det ressurspersoner fra hver bedrift. Til nå har de jobbet innenfor følgende områder:

  • Kompetanseheving og rekruttering
  • Eksport og internasjonalisering
  • Digitalt salg og markedskommunikasjon
  • Automatisering og robotisering
  • Lean og robuste prosesser
  • Produkt og tjenesteinnovasjon

I tillegg til interne møter i de tematiske arbeidsgruppene, har aktivitetene i klyngen sentrert seg rundt bedriftsbesøk hos medlemmene og felles kurs og kompetansehevende tiltak. 

NMCC

Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen.
Klyngens fokus ligger i arbeid med masseprodusert skreddersøm (eng.: Mass Customization).

NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. Klyngen arbeider for økt verdiskaping, lønnsomhet og innovasjonsevne i bedriftene gjennom aktiv samhandling og utviklingsprosjekt.


Bedrifter:

Flokk as (Produsent av HÅG)

Os ID as

Røros Dører og Vinduer as

Røros Tweed as

Røroshytta as

NORBIT EMS as

Røroshetta / Røros Metall as

Røros E-Verk AS

Røros Produkter as

Johan Kjellmark as

Fortellerforestilling på Thomasgaarden

I ettermiddag, 26.mai skal det være fortellerforestilling hos Thomasgaarden. Det er fortellerkunstneren Mimesis Heidi Dahlsveen som er på besøk på fortellerscenen denne gangen.

Mimesis Heidi Dahlsveen har arbeidet som fortellerkunstner siden 1996 i både inn – og utland. Hun deltatt på flere festivaler og i tre EU prosjekter som omhandler den muntlige fortellerkunsten. Hun er førstelektor i muntlig fortellerkunst ved OsloMet og i 2008 ga hun ut fagboken “innføring i muntlig fortellerkunst”, Universitetsforlaget.

Mimisis Heidi Dahlsveen har vært Kirsti Sæters lærer i fortelling, og det siste året har de jobba sammen i prosjektet «Den immaterielle kulturarven i vår samtid som ble avsluttet med forestillinger i Oslo 23.-24. mai.

«Hun dyttet til han og hans pukkel på ryggen, var ingen pukkel, men to sammenfoldede vinger.»


-Dette er en fortellerforestilling om minner og hvilke fortellinger vi ønsker å fortelle om oss selv og andre. Fortellerforestillingen beveger seg mellom det historisk korrekte og den fantastiske fantasien. Forestillingen består av en rekke fortellinger som handler om å finne en plass i en historie. Fortellingene i forestillingen handler om oss selv, om de minnene vi forteller og de vi glemmer, sier Kirsti Sæter i Røros Fortellerscene.