Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Kommunen kausjonerer for 40 millioner

av

Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld. Den kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.

Her er Rådmannens innstilling, som Formannskapet enstemmig stilte seg bak i dag.

  1. Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
  2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
  3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
  4. Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.

Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.

Endringer i kommunebudsjettet

av

Formannskapet stilte seg i dag bak Rådmannens forslag til budsjettjusteringer i forbindelse med behandlingen av tertialregnskapet for første tertial 2019. Tallenes tale gir grunn til bekymring, men det er ikke foreslått sparetiltak enda. Budsjettendringene som forelås skjer blant annet etter pålegg etter tilsyn og nye behov som har oppstått.

Budsjettendringene skal behandles i Kommunestyret. Her er Rådmannens endringsforslag, som Formannskapet i dag sluttet seg til:

Utskifting oppmålerutstyr

Det er nødvendig å skifte ut oppmålerutstyr på grunn av elde og slitasje. Totalt vil dette koste 310 000,-. Vi forventer å kunne selge gamle komponenter for kroner 75 000,- dette betyr et samlet investeringsbehov på kr 235 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

Kjølerom Gjøsvika sykehjem

Kjølerommet ved Gjøsvika må totalrenoveres etter tilsyn. Totale kostnader for denne ombyggingen blir kr 500 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

Installering av trappeheis ved Glåmos oppvekstsenter 

Dette er nødvendig i forbindelse med brukerbehov ved enheten. Tiltaket ble vedtatt i investeringsbudsjettet for 2018, men kostnadene er ikke bokført før i 2019. Tiltaket må dermed vedtas på nytt, og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

ArtUt med jubileum 

ArtUt kulturfest ble for første gang arrangert i 2018, og var en stor suksess som ga et ønske om å kunne bygge videre på dette konseptet fremover. Det ble ikke funnet rom i budsjettet for 2019 til å kunne sette av midler til dette tiltaket. Røros kommune er i 2019 involvert i flere jubileer. I forbindelse med disse jubileene, planlegges det å arrangere «ArtUt med jubileum!» høsten 2019. Kommunen har fått beskjed om utbetaling av utbytte fra Gjensidige i 2019. Dette er en inntekt som ikke var kjent da budsjettet for året ble vedtatt. Dette utbyttet er på kr 154 836, og det foreslås at disse midlene overføres kulturadministrasjonen for dekning av kostnader vi får i forbindelse med jubileumsfeiringer i 2019.

Tertialrapporten for første tertial 2019 viser et merforbruk i Røros kommune på i underkant av 8 millioner kroner. Store deler av merforbruket skyldes periodieringseffekter innen utfakturering og inntekter innen finansområdet. Prognosen for budsjettoppnåelse for året er ca 3 millioner kroner. Det vil i såfall bety at avsetning til disposisjonsfond blir 3 millioner kroner, og ikke seks som budsjettert. Rådmannen konkluderer med at Røros kommune har en svært anstrengt økonomi.

EDLs samepolitiske venn-fiende tenking

av

Leserinnlegg av Torvald Falch og Per Selle

Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka i EDL hevder dagens samepolitikk er bygget på feiloppfatninger om samer og samenes situasjon. For sine meninger siterer de fra vår fagbok «Sametinget. Institusjonalisering av en ny samepolitikk», nå også i foredrag og innlegg i Rørosområdet.

I motsetning til hva Hellesvik og Sirkka gir inntrykk av legger vårt arbeid klart til grunn at samene er et urfolk. Videre viser vi at Sametinget og den nye samepolitikken ble etablert for å anerkjenne samenes historiske tilstedeværelse som eget folk, for å motvirke effektene av fornorskingspolitikken og for å kanalisere en samisk politisk mobilisering inn i styringssystemet. Boka får fram betydningen av Sametinget og dermed urfolkspolitikken som en viktig del av det moderne demokratiet i Norge.

Internasjonal rett og det nasjonale politisk systemet legger viktige rammer for formen og uttrykket urfolkspolitikken tar i Norge. For å forstå dette politikkfeltet er det nødvendig å få fram data og empiri om hvordan systemet oppfattes, fungerer og utvikler seg. Det har vi forsøkt å gjøre. Slik empiri og slike data kan selvsagt brukes ulikt ut fra ulike ståsted.

Hellesvik og Sirkka sitt ståsted er at den nye samepolitikken er ulykksalig og noe som er lurt på det norske samfunnet. De kan likevel ikke ta våre analyser til inntekt for sine politiske meninger, slik de med sin sitater etterlater et inntrykk av. Med sin løsrevne sitatbruk bidrar de til å politisere en nyansert empirisk basert drøfting og setter det inn i en venn-fiende tenking. Vårt arbeid hører ikke hjemme der.

Et gufs fra fortiden

av

Leserinnlegg av Snåsa kommune ved ordfører Tone Våg

Jeg tar kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu som inviterte grunneiere til møte som fremmer anti-samisk propaganda. Dette er ikke akseptabelt i det norske samfunn. Det er ikke i samsvar med vår demokratiske samfunnsmodell og heller ikke med den tiden vi lever i. 

Helt fram til 1950-tallet ble det drevet fornorskning av samene i Norge. Samene fikk ikke bruke sitt eget språk der andre kunne høre det. Det var den norske stat som besluttet dette, og den norske kirke var delaktig i utførelsen. 

Samene skulle rette seg etter den væremåten vi andre nordmenn har, i ett og alt og ikke vist den samme respekt som andre mennesker. Samene var i ferd med å miste sitt eget språk og mange samer følte seg tvunget til å skjule sin identitet.

I dag vet vi bedre og må stå sammen for å bekjempe slike gufs fra fortiden. Kong Harald har bedt samene om unnskyldning på vegne av det norske folk og bekreftet at den norske stat er tuftet på territoriet til to folk. 

Nå ser vi en utvikling der unge samer er stolte av sin identitet og vil vise den fram. Det skal vi være med å bygge under på. Vi skal heie det samiske fram som en del av den norske kulturen.

Snåsa var den første kommunen som ble godkjent som forvaltningskommune i sør-samisk område. Fra 1.1.2008 ble kommunen vår innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk og kultur, noe som også ledet til at Nord-Trøndelag fylke ble forvaltningsfylke for samisk språk og kultur i sør-samisk område. Fylket har gjort et framragende arbeid på området. 

Nå gjenstår arbeidet med å få alle landets folkevalgte til å ta denne oppgaven som sin. Det er vår plikt å arbeide mot all anti-samisk propaganda og arbeide for likeverd og utvikling for det samiske folk. Vi skal bidra til at alle kan delta på samme nivå i samfunnslivet og i forvaltningen av landets ressurser. 

På Snåsa har vi siden 1960-tallet arbeidet aktivt for å bidra til at sørsamer kan ta tilbake sitt språk gjennom den sørsamiske skolen, Åarjel Saemiej skuvle.

Jeg hadde selv samiske klassekamerater. Noen av dem kom helt fra områdene rundt Femunden og måtte bo på internat hele skoleåret. Foreldrene deres ofret mye for at barna skulle få ta tilbake språket sitt og for at samene igjen skulle kunne bli et stolt folk og ivareta og utvikle videre sin egen kultur. Dette arbeidet gikk parallelt med at det ble en større forståelse blant folk om at det var begått en stor urett mot samene. 

Vi var heldige på Snåsa, som fikk gå på skole og dele barndommen og ungdomstida med barn fra samisk miljø. Fordi vi lærte så mye av det.

Vi lærte om samenes historie, som en del av vårt eget land sin historie. Vi lærte om den måten samer levde og drev reindrift på, og vi lærte at alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn. 

Vi fikk en forståelse av at det er et annet folk i Norge som har den samme retten til å være i dette landet og i de andre skandinaviske landene. Dette er en dimensjon som flere skulle vokst opp med! 

Derfor tar jeg kraftig avstand fra Utmarksrådet i Selbu sin ubalanserte invitasjon til møte om samepolitiske spørsmål. De var åpenbart ikke interessert i dialog siden de inviterte innledere fra EDL, en organisasjon som ikke aksepterer samene som Norges urfolk. Og i tillegg prøve å hindre samer fra å delta i møtet, er et gufs fra fortiden som vi tar sterk avstand fra. Dette minner oss om en fortid vi definitivt er ferdige med! 

Snåsa kommune kan gjerne bidra til å skape en bedre forståelse for det samepolitiske arbeidet i andre kommuner. Vi har mange ansatte med samisk kompetanse og språk som mer enn gjerne bidrar. Det er bare å ta kontakt med oss.

Det er viktig å si klart og tydelig ifra om at vi ikke aksepterer noen form for anti-samisk opptreden. Ikke i det offentlige rom og heller ikke blant private lag eller organisasjoner. 

For Snåsa kommune

Tone Våg, ordfører 

Teoriprøve på skolen

av

Det kan bli muligheter for elevene ved Røros Videregående skole, og gjennomføre teoriprøven i kjøreopplæringen på skolen. Trøndelag vil søke å bli et pilotfylke for dette. Det kom fram under fylkestingets møte på Oppdal i dag. Jan Grønningen (H) fremmet forslag om dette, og fikk positivt svar fra fylkesordføreren. Dermed har forslaget støtte fra både posisjon og opposisjon på fylket.

Fylkesting avvikles på Hotell skifer på Oppdal. Her er spørsmålet Jan Grønningen (H) og svaret fra fylkesordfører Tore Sandvik:

Spørsmål til fylkesordfører: 

Teoriprøve til førerkort er en ordning som i dag krever oppmøte ved ett av dagens 9 trafikkstasjoner i Trøndelag. Brorparten av dagens kandidater til førerprøven er i dag elever ved en av fylkets 32 videregående skoler. Teoriprøven må gjennomføres i skoletiden og elever må som regel være fraværende fra ordinær undervisning for å gjennomføre prøven. For flere innebærer også lang reisevei at fraværet kan innebære at store deler av skoledagen går med til dette obligatoriske elementet til førerprøven.

Regionreformen innebærer at Trøndelag Fylkeskommune får ca 200 ansatte fra Statens Vegvesen ved årsskiftet. I lys av også mulig framtidig omorganisering av trafikkstasjonene hadde det vært et betydelig bedre tilbud for førerkortkandidater å få mulighet til å gjennomføre teoriprøven ved en av fylkets videregående skoler.

Spørsmål:

Vil Fylkesordføreren ta et initiativ til å søke om en pilot for Trøndelag for mulig gjennomføring av teoriprøven ved fylkets videregående skoler?

Svar fra fylkesordfører: 

Fylkesordføreren takker for spørsmålet. På Fylkestinget i februar i år fremmet representanten Steinar Aspli en interpellasjon knyttet til en bekymring for Statens vegvesens planlagte nedleggelse av flere av trafikkstasjonene i fylket. I svaret påpeker fylkesordføreren en bekymring for at økte avstander vil innebære utfordringer for innbyggerne i distriktet, inklusive elevene ved fylkeskommunens videregående skoler. For elevene vil lengre avstander til trafikkstasjonene medføre at de som ønsker å ta teoriprøve til bil eller motorsykkel, vil få lengre reisetid og økt fravær.

Fylkesordføreren vil påpeke at strykprosenten for teoriprøve til førerkort kl. B for bil i 2018 var 51 prosent. Derved vil et flertall av elevene i snitt måtte forventes å ha behov for fri fra skolen for å reise til nærmeste trafikkstasjon for å gjennomføre teoriprøve, ikke én men to ganger. 

Fylkesordføreren har fulgt opp Asplis interpellasjon med å sende brev til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet og tilby at Trøndelag fylkeskommune kan påta seg å overta «oppmøteoppgaver» fra trafikkstasjoner som nedlegges. Departementet og Vegdirektoratet har så langt ikke besvart henvendelsen.

For å overta en slik oppgave foreligger det enkelte forutsetninger, blant annet tekniske krav fra Statens vegvesen for å kunne arrangere teoriprøver. I dag gjennomføres teoriprøvene på en pc som er «programmert» kun til dette formålet. Det er kun personer med administratorrolle fra Statens vegvesen som kan gjøre endringer på denne og prøvene foregår på Statens vegvesen sitt nett, for å minimere muligheten for juks gjennom hacking av system og programvare. Det er i tillegg retningslinjer for gjennomføring av teoriprøven.

Fylkesordføreren er helt sikker på at det ikke vil være teknisk uovervinnelige barrierer som gjør det umulig for fylkeskommunen å overta ansvaret for teoriprøver. 

Videre har Samferdselsdepartementet bedt Statens vegvesen om en vurdering av hvilke oppgaver innenfor trafikantområdet som helt eller delvis kan utføres av private aktører. Gjennomføring av teoretisk førerprøve var et av temaene som ble vurdert, men som ikke tilrås privatisert. Statens vegvesens konklusjon er dermed ikke til hinder for at fylkeskommunene kan overta oppgaven. 

Statens vegvesen sitt forslag til departementet var at både teoretiske og praktiske prøver bør gjennomføres av Statens vegvesen. Antall tjenestesteder for gjennomføring av teoriprøver er foreslått redusert til 59 innen 31.12.2024 mot dagens 74. Et av kravene som er satt er likebehandling og kvalitet.  Dette forutsetter nødvendig pedagogisk kompetanse. Det er forståelig, men Fylkesordføreren har vanskelig for å tro at det ikke vil være mulig for pedagogisk personell på de videregående skolene å kvalifisere seg for å tilfredsstille kompetansekravene og/eller tilby virksomhetsoverdragelse for ansatte med denne oppgaven hos Statens Vegvesen i dag. Derfor det bør ligge godt til rette for at fylkeskommunene kan overta oppgaver fra Statens vegvesen på de 15 stedene som nå ligger an til å miste sin lokale trafikkstasjon.

Det fremstår som en rasjonell og god løsning å legge oppgavene til fylkeskommunens videregående skoler, som både er vant til å håndtere teoretiske prøver, som har eksamenslokaler, datautstyr og som allerede huser mange av kandidatene til teoriprøve.   

Som Fylkestinget vedtok i februar må det være en forutsetning at staten kompenserer fylkeskommunene for de oppgavene fylkeskommunene eventuelt overtar.

Med det som forutsetning vil Fylkesordføreren støtte at Fylkestinget tilbyr Samferdselsdepartementet å gjennomføre en pilot der teoriprøver til førerkort gjennomføres på en av Trøndelag fylkeskommunes videregående skoler.


Feirer med langbord i Kjerkgata

av

Førstkommende fredag ettermiddag, 14. juni blir det dekket langbord i Kjerkgata med lokal mat. Det vil bli underholdning, quiz, matservering  og muligheter for gode samtaler. Arrangementet er gratis.

Det er Rørosmat, Femundløpet, Vinterfestspill i Bergstaden og Elden som er arrangører. Alle fire har jubileum i år og nå skal de gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

Rørosmat

I 1999 ble Norges første regionale matmerke etablert. Det samme ble Norges første sammenslutning av lokale matprodusenter.

I 20 år har Rørosmat gått foran og vist vei for hvor viktig identitet, historie og samarbeid er for lokalmat, norsk matmangfold, matopplevelser og lokal verdiskaping.

Daglig leder i Rørosmat, Kristin Bendixvold. Foto: Tore Østby.

Vi feirer 20 år som hele Norges lokalmat!

I løpet av 20 år har vi vist at samarbeid lønner seg. Siden oppstart har vi bidratt til over 160 nye årsverk innen mat- og drikkeproduksjon i regionen og verdiskapingen har økt med over 400 millioner.

Og dette er kun de direkte effektene hos aktørene i nettverket. I løpet av 20 år har mat fått en sentral plass i merkevaren Røros. Mat har blitt et viktig konkurransefortrinn for reiselivet og i 2017 ble Røros kåret til Norges matdestinasjon.

Elden 

ble satt opp første gang i 1994 på slegghaugen-midt i verdensarven. I 2018 ble Elden Norges nest største og Trøndelags desidert største utendørsteater med over 12 000 publikummere. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug. Den nordiske krigen i 1718 danner bakteppet for musikalen. General Armfeldt forsøker å erobre Trøndelag og noen av styrkene, under ledelse av general de la Barre, ankommer Røros. Et hardt prøvet gruvesamfunn må ta i mot de svenske soldatene. Den svenske kongen dør og soldatene reiser hjem til Sverige. I grensefjella dør omlag 3000 soldater.

Elden-premieren 2018. Foto: Tove Østby

Et stort profesjonelt kunstnerisk team samt flere hundre frivillige muliggjør det spektakulære teaterstykket. I 25 år har frivillige brukt titusenvis av dugnadstimer på det som startet som en enkel rockekonsert i 1980. De frivillige er selve drivkraften og limet i hele oppsetningen. På scenen står 110 aktører og over 200 medvirker i ulike funksjoner bak scenen.

Vinterfestspill i Bergstaden 

feirer 20 år og den estimerte dugnadsinnsatsen viser at over 8000 timer er lagt ned i frivillig arbeid. 

Vinterforspill 2017. Foto: Tove Østby

Den ideelle stiftelsen har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel utøvere som tilhørere. Kammermusikk-festivalen med samme navn er godt etablert på den nasjonale kulturkalenderen  som resultat av stort engasjement fra en dyktig stab (ansatte og frivillige) med støtte fra lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Kulturbevisste sponsorer og støttespillere og et stadig økende, entusiastisk publikum har bidratt til at Vinterfestspill i Bergstaden, i samarbeide med det samfunnsengasjerte Kavlifondet, nå også er ansvarlig for orkesterakademiet KonstKnekt, der mentorer fra Die Berliner Philharmoniker deler kunnskap, holdninger og ferdigheter med unge, norske musikere som er på vei inn i et krevende yrkesliv.

Femundløpet AS

Feirer 30 år i 2019. 5, 7 årsverk legges ned av frivillige i verdens største sledehundeløp.

700 frivillige som jobber døgnet rundt både før og under løpet. Jobber som kreves er: organisering av sjekkpunkter, hjelp til kjører og hunder frem til startstreken, sikre trygge veioverganger, matlaging for sultne kjørere, handlere og frivillige, samt programmering, tidtakning, mediateam. Alle lokalsamfunnene i regionen er involvert i løpet og det er takket være den enorme innsatsen fra frivillige som gjør arrangementet mulig.

Femundløpet 2019. Foto: Tove Østby

Bispedømmerådet bekymret for samtaleklima

av

Nidaros Bispedømmeråd har hatt samtaleklimaet mellom grunneiere og reineiere opp som tema i sitt møte 12. juni. Saken kom opp i kjølvannet av et grunneiermøte i Selbu, der ledelsen i EDL var invitert som innledere. I møte ble det vedtatt en uttalelse om saken. I uttalelsen kommer Bispedømmerådet med sterk støtte til det sørsamiske miljøet.

– Den sørsamiske urbefolkningen med språk, kultur og næringsvirksomhet er en umistelig del av det som utgjør Midt-Norge. Bispedømmerådet vil uttrykke sterk uro for samtaleklimaet som er blitt synlig den siste tida og advare mot holdninger og utspill som nærer motsetninger. Sørsamisk liv og virke i Midt-Norge må få kunne leve og utvikle seg i et fritt og åpent rom. Våre møter må være preget av respekt og verdsettelse av alle bidrag. Gjennom sin virksomhet har Nidaros bispedømmeråd og biskop vært aktive medspillere i å styrke samisk kultur og kirkeliv i hele det sør-samiske området. Kirka ønsker å fortsette å bidra til et trygt og godt samtaleklima og vil arbeide for forsoning der motsetninger har skapt sår og avstand, heter det i uttalelsen.

Alarmtest i dag

av

Onsdag 12. juni klokken 12.00 tester Sivilforsvaret signalet «Viktig melding – lytt på radio» i alle kommuner der det er montert varslingsanlegg.

Sivilforsvaret tester hvert år varslingsanleggene i januar og juni. Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr i praksis at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, kriseinfo.no og sosiale medier.

Rundt om i landet er det cirka 1 250 varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare.

– I fredstid kan varslingsanleggene blant annet brukes ved industriulykker med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer. Mens i krig kan anleggene brukes ved fare for flyangrep, sier direktør Cecilie Daae i DSB.

Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og reparere det som ikke fungerer.

– Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder, langs vei og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods, og ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer. Signalene vil kunne høres av over halvparten av befolkningen, sier Daae.

Sivilforsvaret har ansvaret for å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvaret for å utløse varsling i fredstid.

Røros godt representert på Trøndersk Matfestival

av

Røros og Rørosmat er godt representert på årets Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen. Festivalene blir arrangert i Trondheim 1. – 3. august 2019. Mer enn 200 mat- og drikkeprodusenter står klare med det beste regionen har å by på.

Fra Røros og Rørosmat deltar:

Bergstadens Hotel – servering av håndholdt mat

Dyrk Mølle – byggmjøl og byggryn, kjeks og knekkebrød

Eggen Gardsysteri – ost

Fjellurt – urter og ost

Galåvolden Gård – is, ost, kaker og spekemat

Kalsa Gårdsbakeri – bakst, mølske og gomme

Nordli Gard – honning

Rørosbaker´n – flatbrød

Røroskjøtt – kjøttprodukter og spekemat

Rørosmeieriet – meieriprodukter.

Rørosrein – reinsdyrkjøtt

Stensaas Reinsdyrslakteri – viltprodukter

I tillegg deltar Røros Bryggeri på Bryggerifestivalen.

Rørosmeieriet deltar også på Barnas Matfestival. Der barna får mulighet til å lage Rørossmør. Andre aktiviteter på Barnas Matfestival er bl.a. sykle seg en smoothie, male byggkorn og smake på vassgraut.

Trøndersk matfestival

Landets største lokalmatfestival. Årets tema er kystsmak – de feirer Trøndelagskysten. Mulighet til å oppleve mangfoldet når 14 regioner samler seg. Bondens Marked og flere har med kjente og skjulte matskatter.

Bryggerifestivalen

En hyllest til bryggekunst og lokalmat, der smak og matkultur står i fokus. Mulighet til å møte bryggere fra inn- og utland. Finne sin favoritt til maten. I år er også sider, mjød og kaffebryggere med.

Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Foto: Tove Østby

Nytt teatertilbud til barn og unge

av

Fra i høst blir det et nytt teatertilbud til barn og unge som begynner i 4. – 7. trinn. Tilbudet er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros Kulturskole. I tillegg til ordinær teaterundervisning vil målet være en stor forestilling i januar, sammen med teaterlaget. Øvingene skal foregå i 90 minutter hver uke i et litt komprimert år.

Teater er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum. Den grunnleggende undervisningen bygger på dramapedagogiske øvelser som improvisasjon. Det innebærer kroppsspråk, stemmebruk, samarbeid m.m.

Agendateateret fortsetter som før – for ungdom mellom 13 og 20 år. Agendateateret er et samarbeid med Ungdommens Hus. Øvingene foregår hver uke på Ungdommens Hus i et komprimert semester. Agendateateret har flere ganger deltatt på UKM Røros. De siste par årene har teateret representert Røros kommune på Fylkesfestivalen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.