Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Samisk pasient- og brukerombud på plass

av

Helsedirektoratet har i samarbeid med Sametinget og pasient- og brukerombudet besluttet å styrke ombudsordningen for de samiske pasientene. Et pilotprosjekt med 2 års virke skal nå settes i gang. – Et viktig steg for samiske pasienter og brukere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Det er besluttet at Pasient- og brukerombudet skal igangsette et pilotprosjekt, hvor en rådgiver med kompetanse innen samisk språk og kultur skal ha et særlig ansvar for samiske pasienters behov, interesser og rettigheter i landet , står det i en pressemelding fra Sametinget.

– Det er viktig at samiske pasienter og brukere nå får eget ombud. Det er særlige utfordringer knyttet til det å være samisk pasient og bruker i møte med både kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester, derfor er det viktig at disse utfordringene nå blir satt søkelys på, påpeker Mikkelsen.

Pasient- og brukerombudene i landet vil med dette tiltaket få en egen rådgiver med samisk språk og kulturkompetanse. Det vil styrke kompetansen i hele ombudsordningen, samt en imøtekommelse av deres rett til likeverdige tjenester også i vår ordning.

– Det er viktig at vi ser hele landet som ett. Samiske pasienter og brukere bor i hele Norge, derfor er det rett at vi ikke lar dagens grenser mellom ombudene i Norge være til hinder for at ombudet har god kjennskap til samisk språk og kultur, sier Mikkelsen.

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal på gå over en to års-periode.

– Det er en god start for et slikt ombud. Erfaringene fra pilotprosjektet vil være viktige med tanke på både plassering og ressurser. I tillegg er det sentralt at ombudet blir kjent for pasienter og brukere. Vi vet at den samiske befolkningen i liten grad bruker de ulike ombudsordningene i Norge, dermed må vi se på hvordan pilotprosjektet klarer å nå ut til de samiske pasientene og brukerne, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

+ Sammen for Trafikkstasjoner

av

Ordfører Hans Vintervold har skrevet brev sammen med ordfører i Tynset Merete Myhre Moen til Statens Vegvesen. Brevet kommer som et innspill til det pågående arbeidet med organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet. De to ordførerne krever at Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå og tilby innbyggerne i Fjellregionen fullverdige tjenester. Her er brevet i sin helhet:

Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå med fullverdige tjenester

Vi viser til pågående arbeid med å utrede organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet (TK-området). Etter det vi får opplyst skal Statens Vegvesen legge fram forslag til ny modell og struktur for TK-området i løpet av mai 2019.

Parallelt med dette har Region Øst og Region Midt allerede iverksatt tiltak med redusert åpningstid ved trafikkstasjonene på Tynset og Røros fra nå i mars, som innebærer at stasjonen på Tynset vil være åpen tre dager i uka og stasjonen på Røros to dager i uka med bemanning fra Tynset. Vi har fått opplyst at dette ikke innebærer endringer i tjenesteområdene ved de to stasjonene, men reduserer selvsagt publikums muligheter til å oppsøke stasjonene.

I oppdragsbrevet til Vegdirektoratet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober 2018 framgår det at «Regjeringen har med bakgrunn i områdegjennomgangen som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 11 700 mill. 2017-kr i 2017 til 10 000 mill. 2017-kr i 2023. Det blir nødvendig med omfattende tiltak for å ta ut potensialet. Ved overføring av sams veiadministrasjon til fylkene, vil oppfølging av områdegjennomgangen kun gjelde gjenværende statlig virksomhet.»

Det heter videre at «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering av TK-området ved å utforme forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Forslaget skal ta utgangspunkt i tilrådningene til ekstern rådgiver fra områdegjennomgangen og Statens vegvesens faglige vurderinger. Det skal legges til grunn at ny tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av 2024.»

Og departementet sier at «Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Digitaliseringen reduserer brukernes behov for å oppsøke et fysisk tjenestested.»

+ 5 vil bli avdelingsleder

av

5 personer ønsker å bli avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune. Stillingen hadde 2. gangs utlysning, søknadsfrist var 11.mars.

De som har søkt på stillingen er:

Sara Kristine Bransfjell (33) fra Røros – Spesialsykepleier i psykisk helsearbeid

Trond Digre (46) fra Heimdal – Psykiatrisk sykepleier

Eggen Elin (38) fra Tolga –

Agathe Hammeren (45) fra Revetal – Vernepleier

Dehghan Rashin Nokhbeh (44) fra Glåmos – Miljöarbeider



+ 5 vil bli rektor

av

5 personer har søkt stillingen som virksomhetsleder/rektor ved Brekken og Glåmos Oppvekstsentre. Stillingen hadde søknadsfrist 11.mars. Det er 3 menn og 2 kvinner som har søkt på stillingen som har tiltredelsesdato 1.august 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Maja Ivancevic (25) fra Os i Østerdalen – Lektor

Myre Nils Helge (62) fra Os i Østerdalen – Rektor

Torgrim Torpet (51) fra Brekkebygd – Lærer/vaktmester

Unntatt offentlighet (50) – Mann


+ Klart for Vinterfestspill

av

I dag, torsdag 14.mars starter årets «Vinterfestspill i Bergstaden». I ettermiddag er det «Pengegalopp» hos Rørosbanken. På konserten deltar: Elias og Andreas Grimstad på fiolin og bratsj, Erik Rydvall på nøkkelharpe, Knut Buen på Hardingfele og Olav Luksengård Mjelva på Hardingfele.

Åpningskonserten er i Røros kirke i kveld. Årets åpningskonsert heter «Forventning». På konserten deltar: Ann-Helen Moen – sopran, Anna Fedorova – klaver, Atle Sponberg – fiolin, Brage Sæbø – fiolin, Cecilie Løken Hesselberg – fløyte, Det Norske solistkor, Erik Rydvall – nøkkelharpe, Frode Fjellheim – musiker og komponist, Hildegunn Øiseth – bukkehorn, neverlur og trompet, Ingeborg E. Moe – klarinett, Johanne Haugland – fiolin, Kjersti Rydsaa – cello, Knut Buen – Hardingfele, Konstknekt – Kavlifondets og Vinterfestspill i Bergstadens orkesterakademi, Olav Luksengård Mjelva – Hardingfele, Sidsel Walstad – harpe, Tor Espen Aspaas – klaver, Walter Küssner – bratsj og Øyvind Gimse – cello.

Åpningsdagen blir avsluttet med «Festspillopp» på Storstuggu.

Frem til søndag fortsetter Vinterfestspill i Bergstaden med bl.a. skolekonsert, Storveis underveis, Jubileumsgalla, Kammers-Kommers, Solrenningskonsert og Avslutningskonserten «Resonans».

Vinterfestspill i Bergstaden har 20-årsjubileum i år.





+ Monster på Bergstadens Hotel

av

Pia Antonsen Rognes er en av årets kunstnere under Kunst i Bergstaden, på Bergstadens Hotel. Med seg på hotellet har Pia et stort rosa monster, som heter «Å begjære vold».

Her forteller Pia Antonsen Rognes om det spennende kunstverket sitt.

https://vimeo.com/323195152


I fremtiden kommer det nok flere spennende prosjekt fra Pia.

-Nå i år er det ganske åpent, får se hva som kommer inn av svar på søknader fremover, sier hun.

Pia er 33 år gammel og kommer fra Trondheim. Hun har bodd på Røros i snart to år. Pia har studert kunst i Bergen og i Reykjavik.

Foto: Tove Østby


+ Tidenes første kunstbok på sør-samisk

av

Nå kommer den aller første kunstboken skrevet på sør-samisk. Boka lanseres under arrangementet Littfest som er en del av markeringen av FNs urfolksspråkår. Boka handler om den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson, og har tittelen Faamoe, som betyr styrke.

Språk är et sentralt begrep i Faamoe. Boken gir innblikk og innsikt i Tomas Colbengtsons kunst og kunstnerskap med ett særpreget bildespråk som har bakgrunn i sørsamisk og samisk historie og ett nesten tapt morsmål.

FN har erklært 2019 som urfolksspråkenes år for å øke kunnskapen om urfolksspråk som en viktig komponent i en verden med kulturelt mangfold. Sørsamisk har under lang tid vært truet og undertrykt. Men idag øker bevisstheten rundt språk og kultur og med Faamoe lanseres nå den første kunstboken på sørsamisk. 

Boka inneholder mer enn 60 konstverk av Tomas Colbengtson i kombination med tekster på tre språk om hans kunst. Suggestiv bildekunst i ulike teknikker som grafikk, fotografi, glass og skulptur fra mer enn to årtiers produksjon samt innholdsrike og fordypende tekster på sørsamisk, svensk og engelsk. 

– Kanskje er det tapet av morsmålet, tapet av mitt språk som er årsaken til at jeg i hele tatt holder på med kunst, sier Tomas Colbengtson.

Boka er oversatt til sør-samisk av Per Martin Israelsson.

+ Tas over av SIVA eiendom

av

Selskapene Siva, Nord-Østerdal Kraftlag og Røros Vekst går sammen og danner et felles eiendomsselskap i Fjellregionen; Siva Fjellregion Eiendom AS. Dermed går Røros Vekst inn i et selskap med hovedtyngden på Tynset. Det nye selskapet eier Tolleff Bredals vei 13 (Veksthuset) og Havsjøveien 309 og 313 på Røros og sju eiendommer på Røros. Det nye selskapet skal hete Siva Fjellregionen Eiendom AS.

Siva går inn med 40 millioner egenkapital i det nye selskapet, som skal virke på tvers av kommuner og fylkesgrenser. Målsetningen er i følge ledelsen å bidra til økt næringsutvikling i Fjellregionen.N

Det nye selskapet, Siva Fjellregionen Eiendom AS eies av Siva Eiendom Holding AS (62%), NØK (25%) og Røros Vekst (13%).

Lise Bartnes Aalberg, direktør for eiendom i Siva. Foto-Berre

– Siva, NØK og Røros Vekst jobber med bedrifter i Fjellregionen om mulige eiendoms-investeringer, men det har over tid vist seg å være krevende å få mobilisert tilstrekkelig kapital. Vi så et behov for å samle og styrke eiendomsaktørene. Sammen med Røros Vekst og NØK ser vi regionen under ett og får en større evne til å løfte prosjekter for næringslivet, sier Lise Bartnes Aalberg, direktør for Eiendom i Siva.

Ivar Often. Foto: Tom Gustavsen

– NØK har samarbeidet godt med Siva i mange år i NØK EE og vi synes det var en spennende tanke da Siva signaliserte at de kunnen tenke seg å være en mer toneangivende aktør i Fjellregionen. Prosessen og strukturen som vi nå har kommet frem til er vi svært godt fornøyd med.  NØK er opptatt av næringsutvikling i regionen og vi mener dette selskapet blir en god bidragsyter, sier Ivar Müller Often, daglig leder i NØK.

NØK EE overfører 7 næringsbygg på Tynset med 63 leietakere til det nye selskapet, og eierandel i Havsjøveien Næringspark AS.

Siri Fürst Foto: Ole Walter Jacobsen

– Røros Vekst har som mål å bidra til næringsutvikling, vekst og nye arbeidsplasser i Rørosregionen. Det å bli en del av Siva Fjellregionen Eiendom AS styrker muligheten for å nå dette målet. Det nye selskapet gir økt tilgang på kapital i tillegg til mer ressurser og kompetanse til drift og utvikling av næringseiendom, uttaler Siri Fürst, styreleder i Røros Vekst AS.

Røros Vekst investerer og utvikler næringseiendommer i Rørosregjonen. Selskapet er eid av Røros Kommune, Rørosbanken, Røros E-verk og Kjellmark AS. Røros Veksts viktigste eiendeler er aksjer i selskapene Gjøsvika AS, Gjøsvikmoen AS, Veksthuset AS og Havsjøveien Næringspark AS. 

Røros Vekst overfører Vekshuset AS på Røros med 32 leietakere til det nye selskapet, og eierandel i Havsjøveien Næringspark ASEies av Siva 62%, NØK 25% og Røros Vekst 13%

Selskapet skal jobbe for næringsutvikling i regionen gjennom eiendomsinvesteringer, i tett kontakt med lokale og regionale aktører og kobling til Sivas øvrige innovasjonsnettverk av næringshager og inkubatorer.

Eiendommer i det nye selskapet er Tomtegata 8, Tynset, Ringveien 39, Tynset, Parkveien 5, Tynset, Aumliveien 4A, C, D, Tynset, Elvegata 9A-C, Tynset, Industriveien 14, Tynset, Ringveien 34 A-E og 35 A-C, Tynset, Tollef Bredals vei 13 og Havsjøveien 309 og 313, Røros

Siva er statens virkemiddel for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet og gjør dette gjennom:

Investering, utvikling og forvaltning av industri- og næringseiendommer i hele landet

Eierskap i innovasjonsselskap f.eks. Rørosregionen Næringshage AS og Klosser Innovasjon AS

Forvalter av Næringshage- og inkubatorprogrammet

Forvalter av ordningen Norsk katapult.

Støtter opp om Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv

av

Evalueringen av Duodjeinstituhtta konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring, men viser at instituttet har en stor betydning som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, står det i en pressemelding fra Sametinget.

Høsten 2018 ble Telemarksforskning engasjert av Sametinget til å evaluere Duodjeinstituhtta, som er et overordnet utviklings- og kompetansesenter for duodji i hele Sápmi. Evalueringen har sett på i hvilken grad Duodjeinstituhtta bidrar til å oppnå Sametingets mål med duodji, i hvilken grad veiledningsordningen ved Duodjeinstituhtta bidrar til Sametingets mål med duodji, og rapporten foreslår tiltak for ytterligere måloppnåelse. Sametingets mål for duodji er at man skal ha flere næringsaktører, økt profesjonalitet og økt inntjening og lønnsomhet.

Duodjeinstituhttas virksomhet dreier seg først og fremst rundt duodji som kultur og håndverk. Rapporten konstaterer at instituttet i liten grad støtter opp under Sametingets mål om duodji som næring og at instituttet ikke fullt ut klarer å oppfylle sitt mandat om å være et utviklings- og kompetansesenter for duodji som næring, kultur og håndverk.

Rollen som Duodjeinstituhtta har og de oppgavene som de utfører som kulturbærer og forvalter av immateriell kulturarv, har imidlertid stor betydning. Her bidrar de til Sametingets mål om å styrke samisk kultur, identitet og kulturarv.

– Duodjeinstituhtta har en viktig rolle som kulturbærer og forvalter av tradisjonell kunnskap, sier sametingsråd Berit Marie E. Eira.

Rapporten anbefaler at Duodjeinstituhtta videreføres, men med et smalere mandat. Enten som et kompetansesenter for duodji som immateriell kulturarv, eller som et kompetansesenter for design, produkt- og markedsutvikling. 

– Rapporten skisserer flere ulike alternativ for videreutvikling av Duodjeinstituhtta, sier Eira.

Hun understreker at Sametinget ikke har tatt stilling til noen av standpunktene. Først skal rapporten fremlegges fredag 15.03 i Alta, blant annet sammen med Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene. Rapporten er offentlig.

– Vi inviterer alle som har interesse av duodji til å fremme sine innspill til Sametinget så snart som mulig, avslutter sametingsråd Berit Marie E. Eira.

Den dagen det ikke skrives brev

av

Leserinnlegg fra Knut Brandstorp:

«Den dagen det ikke skrives brev, vil livet miste mye av sitt lys og sin varme.» Disse ord er en hilsen fra dikterhøvdingen Johan Felkberget.

Uten bokstaver og ord blir livet en mørk tunnel med få lyspunkter. I løpet av 20 år har jeg jobbet i Gambia for å skaffe barn muligheter for skolegang, og reiser dit igjen for 30 gang for å kjempe mot analfabetismen i et av verdens fattigste land. Ved uvurderlig hjelp fra stort sett Rørosbefolkningen  arkiverer jeg hvert smil fra barn som har fått skolegang, og oversender takk til alle som støtter aksjonen.

Det startet i Gambia, da  SOS-barnebyer i 1983 åpnet en barneby i Bakau. Det fascinerte meg til å starte min egen Gambiaaksjon. Utenfor barnebymuren sto alle dem som ikke fikk noen form for hjelp. Slik startet arbeidet med å skaffe skoleplass til de som trengte det mest.

Gi en mann en fisk, og han er mett i en dag. Lær en mann å fiske, og han er mett resten av livet».

Dette er en velkjent og velbrukt frase, men den blir ikke dårligere av den grunn. Av alle de redskaper man kan gi et menneske for å kunne få et bedre liv, er utdanning det viktigste! I sin tusenårserklæring satte FN seg et mål om at alle barn skulle få en fullverdig grunnskoleopplæring innen 2015. Kostnaden for å få dette til tilsvarer det samme verden i dag bruker på militære styrker i fire dager. Vi vet at utdanning og kunnskap er nøkkelen for et bedre liv. Utdanning setter dessuten mennesker i stand til å tenke selv, og er i så måte viktig for å få gode holdninger og kritisk sans. Utdannede og bevisste mennesker finner seg ikke i urett som mange av verdens mennesker daglig utsettes for. I skrivende stund er millioner av barn analfabeter. De har få  tilbud om noen som helst form for utdanning, og den kunnskap verden for øvrig besitter er utilgjengelig for hele generasjoner.

Å kunne lese og skrive er en forutsetning for å kunne tilegne seg og videreføre kunnskap som kan utgjøre forskjellen på liv og død. Nettopp derfor er kampen mot analfabetisme den viktigste kampen vi kjemper for å utrydde verdens urett og fattigdom. Jeg er gått ut på data, som det heter – men det betyr ikke nødvendigvis at alle små grå er forvitret. Hele mitt liv har jeg vært opptatt av internasjonal solidaritet i tråd med våre grunnleggende ideologier. Støtte til svake grupper  har alltid stått i fokus. Mange av oss reagerer på at dette ikke gjenspeiler seg i partiprogrammene foran høstens valg. Alle kommuner har sitt ansvar for kloden vi lever på.

Kamp mot analfabetisme er sak nr en.

Alle innsamlede midler går uavkortet til prosjektet. Alle private utgifter: Reise, opphold, mat etc. betaler jeg selv.

Knut Brandstorp

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.