Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Mort ynglet i Gjettjønna

av

Analyse av mort, som ble tatt opp i forbindelse med Rotenonbehandling av Gjettjønna, tyder på yngling i Gjettjønna. Analyser av konsentrasjoner av et utvalg grunnstoffer i skjell(som dekker hele huden på Mort og andre skjellfisker), tyder på at tre av de fire mortene som ble tatt opp, har levd i Gjettjønna hele livet. Det kan imidlertid ikke utelukkes helt at de kan ha vært flyttet i et veldig tidlig stadie.

Her sprutes rotenonblandingen over sivet innerst i Gjettjønna. Foto: Tore Østby

Analyse av de den største morten viser at den ble flyttet til Gjettjønna fra et annet vann, med en annen vannkvalitet i 2011 eller 2012. Mort ble påvist i Gjettjønna i 2016. Det er avsetninger i skjellene som avslører miljøet morten har levd i. Skjellene vokser, og «bygges» av stoffene som finnes i vannet.

Tidspunkt for flytting av mort, eller om de har levd på samme sted hele livet, kan estimeres ved å beregne hvor på skjellet endringene i nivå av strontium og barium skjer. Klassisk skjellesing gjør det mulig å tilbakeberegne alder til hvert området på skjellet. 

Fangst fra Gjettjønna før rotenonbehandling – Gjedde, to mort, abbor og sik. Foto: Privat

Ett til tre skjell fra hvert individ ble analysert (Se tabell 1 og figur 1). Grunnstoffene litium (Li), bor (B),  kalsium (Ca), cesium (Cs), barium (Ba), lantan (La), cerium (Ce), praseodym (Pr) neodym (Nd), bly (Pb), uran  (U), natrium (Na), magnesium (Mg), svovel (S), titan (Ti), krom (Cr), mangan (Mn), jern (Fe), sink (Zn) og  strontium (Sr) i hydroksylapatittlaget i skjellene ble analysert med LA‐ICP‐MS (laser ablasjon induktivt  koblet plasma massespektroskopi) i to linjer fra senter og ut til ytterkanten av de analyserte skjellene.

Fortsatt på jakt etter din mening

av

Våren 2019 skal Røros remerkes som Bærekraftig reisemål. For å involvere, men også forstå om næringen er på riktig vei, gjennomfører arbeidsgruppa en innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen er med på å svare opp indikatorer i merkeordningen, men først og fremst skal den gi innbyggere og hytteeiere i Røros kommune mulighet til å lufte sine meninger, skriver Røros kommune, Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage as i en pressemelding.

Undersøkelsen er åpen frem til og med tirsdag 9.april, og arbeidsgruppa håper at mange flere Rørosinger vil benytte anledningen. Undersøkelsen er med på å gi konkrete innspill til videre prioriteringer, og skal bidra til utformingen av en ny handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling i Røros kommune.

Merket skal være med på å ivareta verdensarven, naturressursene til Røros og sikre gode trygge arbeidsplasser. – Vi vil at så mange som mulig skal ta eierskap til prosessen. Dette handler både om innbyggere og handelsstand, lokalmatprodusenter og øvrig reiselivsnæring, forteller Tone M. Ruud i Rørosregionen Næringshage as

– Vi er avhengig av innspill og samarbeid med både innbyggere og aktører tilknyttet reiseliv og næringsliv. Både for å gjennomføre sertifisering, men og for å forbedre prosessen og videre arbeid rundt disse temaene, avslutter næringssjef Ole-Kjetil Lagaard i Røros kommune..

Les mer her:

Siste mulighet til å gi innspill til Røros som bærekraftig reisemål

Direkte link til undersøkelsen:

https://no.surveymonkey.com/r/innbyggerundersokelse_roros_2019

I anledning remerkingen har Røros kommune opprettet en egen temaside om FNs bærekraftsmål og om arbeidet med å styre kommunen i en mer bærekraftig retning:

https://roros.kommune.no/roros-og-fns-baerekraftsmal/

FAKTA OM MERKEORDNINGEN:

Bærekraftig Reisemål – Lokalt engasjement i et langt perspektiv

Innovasjon Norge er ansvarlig for merkeordningen Bærekraftig Reisemål. Det er et verktøy for systematiser arbeidet med bærekraft på et reisemål. I arbeidet med merkeordningen er både kommunen og reiselivsnæringen pådriver. Ved å kartlegge kriterier fordelt på det tre dimensjonene av bærekraft (miljømessig, sosial og økonomisk), arbeides det langsiktig for økt bærekraft. Merkeordningen er et redskap for utvikling, og reisemålene må vise til en forbedring ved remerking som skjer hvert tredje år.

Med bærekraftig reiseliv arbeider man for at turisme skal ivareta miljø og lokal kultur, med mål om å sikre en positiv innvirkning og utvikling for lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og turister. Samtidig jobber man for å reduserere negative effekter og utslipp som følge av reisevirksomhet.

Røros kommune ble i 2013 som en av de første Norge sertifisert som bærekraftig reisemål. En remerking for tre år ble gjennomført i 2016 og nå i 2019 arbeides med en ny remerking. Dette arbeidet ble startet opp i 2018 og som en del av arbeidet blir det laget en handlingsplan som beskriver aktiviteter og tiltak for videre arbeid.

  • Merkeordningen «Bærekraftig reisemål» eies av Innovasjon Norge. Ordningen er et verktøy for systematisk arbeid og et redskap for utvikling. Merket betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig.
  • Til nå er det 15 destinasjoner som benytter seg av ordningen.
  • Røros kommune ble sertifisert som bærekraftig reisemål som en av fire piloter i 2013. Røros må remerkes innen utgangen av april 2019 for å beholde merket.
  • For å kunne tildeles Merket for bærekraftig reisemål må Standard for Bærekraftig reisemål besvares og dokumenteres, og besvarelsen må godkjennes av kontrollør.
  • Standarden bygger på de 10 prinsippene for bærekraftig reiseliv og består av 44 kriterier og 104 indikatorer som skal besvares og dokumenteres innenfor områdene:

A Forankring og implementering politisk 

B Forankring og implementering på reisemålet 

C Bevaring av natur, kultur og miljø
D Styrking av sosiale verdier 

E Økonomisk levedyktighet 


  • Bevisste reisende er opptatt av hvordan destinasjonene forvalter sine verdier. Røros som reisemål henvender seg i stor grad til besøkende som i utgangspunktet er opptatt av kulturminner, lokalmat, kulturopplevelser, levende lokalsamfunn, lokal handel og natur. Dette er en målgruppe som antas å være særlig opptatt av forvaltning av materielle og immaterielle verdier i et langsiktig perspektiv.

Saemien tjoeperdimmie juktie båatsoedajvh mah joe leah tjarke deadtoven nuelesne maehtieh bïegkefaamoebigkemasse åtnasovvedh

av


NVE båatsoesaemien dajvide Finnmaarhkesne jïh Trööndelagesne tjuvtjede mah bööremeslaakan bïegkefaamose sjiehtieh sov orre reektehtsisnie. Daate såarhts el-faamoebigkeme ij maehtieh prååsehke aalkoealmetjejielemi åvtene båetedh, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.

Nöörjen tjaetsie- jïh energijedirektoraate (NVE) lea tjaatsegisnie Nasjonaale mierie bïegkefaamose eatnamisnie raeriestamme 13 dajvh mah NVE veanhta bööremeslaakan sjiehtieh bigkemasse bïegkefaamoste. Båatsoedajvh Finnmaarhkesne jïh Trööndelaagesne leah dej dajvi gaskem.

–Bïegkefaamoebigkeme lissine båata dejtie jeatjah soejkesjamme skilkehtasside gåatomedajvine, goh vuesiehtimmien gaavhtan bigkeme geajnojste, ruevtieraajroe, el-faamoelinjah jïh hæhtjoebigkeme, juktie naakedem neebnedh. Åarjelsaemien dajvesne båatsoe joe tjarke deadtoven nuelesne arealeskilkehtassi gaavhtan jïh daate akte stoerre jïh itjmies aajhtoe åarjelsaemien gïelen jïh kultuvren vööste, Muotka jeahta.

Reektehtse såemiesmearan saemien åtnoem dajvine buerkeste

Akte detaljekaarhte lea dorjesovveme dejtie vaeljehke dajvide, jïh NVE lea aaj buerkiestamme man åvteste sijjieh leah dejtie ovmessie dajvide veeljeme. Dajvi sisnjeli bielieh gååvnesieh mah eah edtjh bigkemasse åtnasovvedh, naakede mij aaj lea våajnoes detaljekaarhtine. Desnie buerkiestamme guktie NVE lea dam tjåenghkies mööremem skilkehtassijste vuarjasjamme dejnie vaeljehke dajvine.

Saemiedigkieraerie veanhta vihkeles NVE lea voejhkelamme saemien åtnoem buerkiestidh goh akte bielie goerehtallemistie. Dagkerh tjaatsegh ååpsen daamtaj aktem ållesth daajroevåaromem fååtesieh gosse edtja stoerre bigkemh tjïrrehtidh.

–Mov tjoeperdimmie lea læjhkan ektiedamme dan stoerre jïh tjåenghkies bigkemedeadtoevasse prååsehke gåatomedajvide, jïh NVE sov reektehtsisnie annje orre prosjekth dejnie dajvine sjïehteladta gusnie joe lea gellie jïh stoerre arealeskilkehtassh. Bielieh daehtie raeriestimmeste leah akte lissiehtasse dan tjåenghkies bigkemedeadtoevasse, jïh Saemiedigkie ij maehtieh dam dåarjoehtidh guktie raeriestimmie lea daelie.

Konsultasjovni bïjre birrie

NVE sov åehpiedehtiemisnie dehtie nasjonaale miereste bïegkefaamose tjïertesti ohtsemh dej tjïertestamme dajvi ålkoli eah sïjhth prioriteradamme sjïdtedh. Daate sæjhta jiehtedh dah eah sjïehteledtieh orre bïegkefaamoem bigkedh Romsesne jïh stoerre bieline Nordlaanteste. NVE aaj beevni reektehtse ij sïjhth ulmiem utnedh bïegkefaamoevïerhkide mejtie joe  lea luhpie vadtasovveme, men dïhte maahta ulmiem åadtjodh bïegkefaamoeohtsemidie mah daelie leah gïetedimmesne energijeåejvieladtji luvnie. Naemhtie guktie daate raeriestimmie vååjnoe daelie dellie bïegkefaamoesoejkesjh Luvlie Finnmaarhkesne eah sïjhth sjyöhtehke årrodh vielie bigkemasse.

–. Saemiedigkie aadtjen reektehtsem åådtjeme jïh mijjieh sijhtebe dam eensilaakan gïehtjedidh daelie. Saemiedigkie sæjhta konsultasjovni bïjre birredh Ålja- jïh enegijedepartemeentine juktie gorredidh saemien ïedtjh jïh reakta-aajhterh edtjieh gorresovvedh dennie guhkiebasse barkosne daejnie raeriestimmine NVE:ste. Manne aktem tjïelkestimmiem departemeenteste veanhtedem guktie dah sijhtieh ohtsemh gïetedidh mejtie soejkesjeminie dej vaeljehke dajvi ålkoli, Muotka jeahta.

Aamhtesem gïetedæmman vaalta stoerretjåanghkosne

Saemiedigkieraerie sæjhta raeriestimmiem NVE:ste gïetedæmman Saemiedigkesne buektedh båetije stoerretjåanghkosne. Vihkeles Saemiedigkien politihkerh astoem jïh nuepiem åadtjoeh lahtestimmiem buektedh aktene aamhtesisnie goh daate Saemiedigkien veanhta bïegkefaamoe uvtemes edtja tseegkesovvedh dej dajvi lïhke gusnie gellie almetjh årroeminie, jïh ij dejnie miehtjies dajvine mah leah joekoen vihkeles saemien årroejidie. 

–Daate faamosne dovne mijjen aerpievuekien åtnose daejstie dajvijste jih båatsose mij joe lea deadtoven nuelesne gellede lehkeste, saemiedigkieraerie Silje Karine Muotka jeahta.

11 kommunestyrerepresentanter krever ekstraordinært kommunestyremøte

av

Kommunestyrerepresentantene Kari Reiten, Olav Sæter, Endre Sandbakken, Rune Krogh, Guri Heggem, Rune Johnsen, Reidun Roland, Rune Kurås, Ole Jørgen Kjellmark, Knut Bratthagen og Gard Erik Sandbakken krever ekstraordinært møte i kommunestyret om eiendomsskatt. De som har skrevet under på kravet utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer.

Hensikten med møtet skal være å vedta at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Det er opposisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Venstre ogposisjonspartiet Røroslista som står bak kravet. Slik er kravet formulert:

Anmodning om ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatt

Svært mange av Røros kommunes innbyggere er meget kritisk til endringer i eiendomsskatten som nå er sendt ut på høring med frist 15. april. Dette har framkommet gjennom mange meldinger i media på to åpne møter om saken og ved et antall henvendelser vi har fått den siste tiden.

Vi ønsker å ta våre innbyggere på alvor og imøtekomme ønsker som har kommet fra grunneierlag i kommunen. Det er særlig landbrukseiendommer som har fått en betydelig økning og hvor det framgår at verdisetting av hus er blitt alt for høy.

Det er framsatt ønsker om at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Dersom kommunestyret fatter vedtak om det, så vil kommunen og de besluttende organer få nødvendig tid til å gå gjennom taksering og retningslinjer på nytt, slik at vi får rettet opp svært mange åpenbare feil.

For å få litt mer ro om saken og unngå at vi får inn et unødvendig antall klager basert på momenter som vi kan drøfte og eventuelt rette opp, så ønsker vi å imøtekomme de henvendelsene vi har fått ved å be om et ekstraordinært kommunestyremøte innen fristens utløp 15. april. Ettersom underskriverne av denne lista utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer, ber vi om at ordfører etterkommer kravet om et ekstraordinært møte også i kommunestyret.


Pålegg mot kommunen etter manglede svar

av

Arbeidstilsynet har kommet med pålegg mot Røros kommune om informasjon og opplæring knyttet til asbest. Det ble gjennomført tilsyn den 16.10.2018. Kommunen fikk varsel om pålegg 5. februar 2019. Kommunen fikk frist til 25.02.2019 for å komme med kommentarer. Da det ikke kom noe svar fra kommunen, ble pålegget ilagt.

Røros kommune har fått pålegg om å sørge for at verneombud og arbeidstakere som kan utsettes for støv med asbestfiber, får nødvendig informasjon og opplæring.

Arbeidtilsynet har konkludert med at det er ikke registrert i en bygningsdatabase hvor det kan finnes asbest.

– Siden det ikke er foretatt en kartlegging av hvilke bygg og hvor i byggene asbest forekommer, vil ikke vaktmestere eller annet nøkkelpersonell ha nødvendig informasjon om hvor asbestforekomster foreligger, heter det blant annet i brevet fra Arbeidstilsynet til Røros kommune.

Arbeidstilsynet viser til at det ble avdekket inngripen i bygget der det var asbestholdige materialer i Kvitsanden barnehage. Nødvendig informasjon om eksisterende og mulig forekomst vil kunne forebygge unødig eksponering av asbestfiber både for egne ansatte og brukere av byggene. Arbeidstilsynetkrever at Røros kommune kurser sine ansatte, og viser til at det finnes tilbydere av kunnskaps- og kjennskapskurs om asbest, og flere kan være interessert i å tilby tilpassede kurs på forespørsel.

Samarbeider om Barnas Femundløp

av

Førstkommende lørdag, 6.april samarbeider Rørosmat, Femund Trekkhundklubb og Røros E-verk om å lage en fin familiedag på Gjettjønna. Denne dagen blir Barnas Femundløp arrangert, og det blir en hel dag med hundekjøring for hele familien. Barn og ungdommer kan introduseres for sledehundkjøring, og få sjansen til å være med på en opplevelse i form av hundspannsturer.

Leder i Femund Trekkhundklubb, Magne Lien synes det var en god ide fra Røros E-verk at de ønsket å være med å arrangere Barnas Femundløp i år.

-Det er artig for små barn å mestre en tur på hundeslede. Det trives de med, sier Magne Lien.

Barnas Femundløp har blitt arrangert i flere år, og det har vært mellom 50 – 100 barn som har deltatt hvert år. Magne synes det er artig å se at det er barn som møtte opp på Barnas Femundløp første gangen og som i dag er hundekjørere.

Arrangementet har vært på ulike plasser tidligere. Det er første gang Barnas Femundløp blir arrangert på Gjettjønna.

Forretningsutvikler hos Røros E-verk AS, Bjørn Flagestad og Fjelltrainee innen markedsføring hos Røros E-verk AS, Erica Hammar gleder seg til arrangementet.

-Dette er en del av det som vi prøver å omprofilere oss for. Vi skal være en virksomhet som skal drive med bærekraftige ting i forhold til strøm og klimateknologi. Men det å satse på barn, og ha ting som skaper god stemning er viktig for oss i forhold til å gi noe tilbake til lokalsamfunnet, sier Bjørn Flagestad.

Barnas Femundløp blir en dag for hele familien med hundspannsturer, pølsegrilling og underholdning ute på Gjettjønna. Barnas Femundløp passer barn og ungdommer i alle aldre som vil prøve å kjøre hund. De minste barna får sitte i sleden mens de litt eldre får kjøre selv dersom de vil eller sammen med sine foreldre.

Nytt i år er at det også kommer til å bli lengre hundespannsturer for de eldre. Dette kan bli en fin naturopplevelse for de som deltar. De besøkende kan også nyte matservering og et minimarked med matvarer fra Rørosmat.

Salg årsak til nedgang i eiendomsskatt

av

En årsak til at eiendomsskatten har gått ned for Røros Hotell, er solgt grunn og leiligheter i Kjergårdshagaen. Dette gjelder 28 leiligheter, og nedgangen tar Røros kommune igjen i form av eiendomsskatt på de 28 leilighetene. Eiendomsskatten på leilighetene er tilsammen 95.966,- kroner. Som Rørosnytt skrev 2. april er utskrevet eiendomsskatt for hotellet i 2019, kroner 68.000 lavere enn i 2018.

Røros hotell er likevel en av eiendommenes som har kommet forholdsvis bra ut av retakseringen med tanke på eiendomsskatt. Bygging av leiligheter i Kjerkgårdshagaen har gitt den delen av området langt høyere verdi enn det hadde ubebygd.

Som vi skrev i artikkelen 2. april, kan det være mange årsaker til de store utslagene. Det har kommet endringer i reglene for taksering siden sist. Det har også vært en endring i forhold til soneinndeling, og på noen eiendommer er det gjort endringer, slik som for Røros hotell.

Ekstraordinær formannskapssak om eiendomskatt

av

Formannskapet innkaller sakkyndig nemnd for eiendomsskatt til sitt møte torsdag 11. april for å se nærmere på retakseringen av eiendommer i Røros. Møtet vil sannsynligvis bli lukket, siden det skal ses konkret på enkeltsaker. Øvrige saker i Formannskapet blir behandlet på vanlig måte, åpent for publikum.

De siste dagene har flere tatt til orde for et ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatten. Etter det Rørosnytt erfarer er det ikke aktuellt nå. Årsaken til det, er at striden går på takseringen. Kommunestyret vedtar promillen, så er det sakkyndig nemnd for eiendomsskatt som har ansvaret for takseringen. Ordfører Hans vintervold har svart slik på forespørsel om ekstraordinært kommunestyre fra et grunneierlag:

– Viser til deres skriv av 2 april 2019 og der dere ber om ekstraordinært kommunestyremøte. Vil få minne om at nytt beregningsgrunnlag allerede er vedtatt og er det som er blitt sendt ut til den enkelte.

Det er sakkyndig nemnd for eiendomsskatt som fastsetter de forskjellige faktorene for taksering av eiendom, mens kommunestyre kan bestemme promillenivået vedr eiendomsskatt.

Det vil altså si at det er denne nemnda som har det overordnede ansvar for de forskjellig faktorene og det er også de som kan endre de. Kommunestyret kan ikke uten videre endre disse faktorene, det må nemnda selv gjøre.

Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt er altså de som må vedta endringer og er derfor innkalt til førstkommende formannskap den 11.04.19 for en grundig gjennomgang og der vi skal se på hvilke endringer som kan/bør gjøres.

Kommunestyret vil naturligvis bli orientert underveis og i første omgang allerede på kommunestyret i april.

Ordfører har forståelse for den frustrasjon/sinne som har kommet til uttrykk og vil prioritere å få løst denne saken så hurtig og bra som mulig.

Etter det Rørosnytt kjenner til er det blant annet soneinndeling og taksering av landbrukseiendommer politikerne ønsker en revurdering på.

– Dette er en sak det er tverrpolitisk interesse for å løse så snart som mulig. Det må rettes opp i eventuell urett her, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.

Hver dag strømmer det inn klager til Røros kommune fra huseiere og bedrifter som ikke er enig i ny takst. På sosiale medier er det nærmest opprør mote de nye takstene.

Feirer 5-årsjubileum

av

Denne uken feirer Sport 1 Røros 5-årsjubileum. Jubileet blir feiret med gode tilbud, kaffe og kake til kundene. Rørosnytt har møtt daglig leder hos Sport 1 Røros, Trond Morten Gløtheim.

I april er det mellomsesong i sportsbutikken, det er mulighet til å bruke både ski og sykkel ute nå. Det er flere sesonger på samme tidspunkt. I butikken må skiene være fremme samtidig som syklene må finnes frem.

-Butikken er full av varer på denne tiden av året, sier Trond Morten.

Påske

Påsken er stor på Røros, det er mye turisme i tillegg til at lokalbefolkningen er her og mange får besøk av sine familiemedlemmer.

-Påsken er ei viktig tid for Sport 1 Røros, og handelsstanden forøvrig, sier Trond Morten.

Røros IL

Sport 1 Røros ble fra og med januar i år Røros IL sin hovedsponsor.

-Vi var heldige å fikk avtale med Røros Idrettslag, som innebærer at vi skal levere bl.a. klubb-bekledning, der medlemmene får gode priser på varer i butikken. Det betyr mye for oss. Da føler vi også at vi kanskje trekker inn litt ekstra med lokal befolkning inn i butikken. Det synes vi er både spennende og interessant i forhold til at vi er ny på klubb, men det er flere i butikken som har vært aktiv i idrettsmiljø og vet litt hva det handler om i forhold til både til bekledning og hva for utstyr som kreves, så vi går på med stort mot, sier daglig leder ved Sport 1 Røros.

Sport 1 Røros feirer 5-årsjubileum og har også noen tanker om fremtiden.

-Vi må hele tiden være i utvikling for å overleve, det er mye snakk om netthandel og den biten der. Jeg tror at vi på Røros er veldig heldig som har den destinasjons plassen, der vi har mye turisme som legger igjen mye penger, i tillegg til at lokalbefolkningen har blitt flinkere med årene til å bruke det lokale tilbudet som er her. Jeg tror at det som er viktig i fremtiden er at man hele tiden må være på hugget. Man må prøve å skape en opplevelse til kundene som kommer inn i butikken, da tror jeg at det er store muligheter. Det viser seg også det at den lokale handelen som er på Røros, den har faktisk litt økning i forhold til slik det er ellers i landet der det er litt nedgang, sier Trond Morten.


Takk for at du gir håp

av

Det er fremdeles flere kreftformer som svært få overlever. Ditt bidrag til Krafttak mot kreft er med på å endre denne alvorlige situasjonen.

Av: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Eva Faanes, distriktssjef i Kreftforeningen Midt-Norge.

Under årets innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft har over 20.000 bøssebærere banket på dører fra nord til sør, og det norske folk har åpnet både dør og lommebok. Nordmenn har også vist sin enorme giverglede på Vipps, på SMS og gjennom innsamlinger på Facebook. Alle har ønsket å gjøre en forskjell for de som rammes av en kreftform med lav overlevelse. 

Vi ønsker å rette en stor takk til deg som har gått med bøsse, organisert innsamlinger, solgt vafler, arrangert løp, konserter og russerevyer. Din innsats er uvurderlig. Tusen takk for at du har gitt av deg og din tid til årets aksjon! 

Engasjementet i Trøndelag har vært enormt. En ekstra stor honnør til russen ved Røros videregående skole som til sammen samlet inn nesten 33 000 kr til kreftsaken. Russen står for over 80 prosent av det vi samler inn, de gjør en kjempejobb! 

Ikke minst, tusen takk til deg som ga et bidrag til årets aksjon. Ditt bidrag er med på å gi flere kreftpasienter den aller beste følelsen i livet. At de får leve videre. 

I Trøndelag har det blitt samlet inn over fire millioner kroner. Og på landsbasis har dette så langt resultert i nærmere 40 millioner kroner. Rett og slett helt fantastisk. Vi lover å forvalte pengene godt. 

I dag overlever syv av ti nordmenn kreft, men bak statistikken skjuler det seg store forskjeller. Det er fremdeles flere kreftformer som svært få overlever. Lungekreft og bukspyttkjertelkreft er blant disse. To av ti overlever lungekreft og færre enn én av ti overlever bukspyttkjertelkreft.

Mer kunnskap bidrar til å oppdage og stille riktig diagnose tidligere, og utvikle mer presis og effektiv behandling. Historien har vist oss gang på gang at det er mulig, men fremskrittene kommer ikke av seg selv. Nye gjennombrudd krever midler og knallhardt arbeid over tid. Takk for at dere har bidratt til kommende fremskritt. 

PS! Du kan fortsatt gi din støtte via nettsiden og på Vipps. Sammen skaper vi håp.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.