Påskeaften og 2. påskedag blir det
løk-kollekt på Plattingen. Løk-kollekt går ut på at løker fra avblomstrede
potteplanter samles inn og gjenbrukes. Det er MDG Røros som har tatt
initiativet til dette prosjektet.
Blomsterløkene skal i mai/juni plantes
under bjørka som står ved statuen av Bergmannen og hans hustru i parken på
Nilsenhjørnet.
– Det blir spennende å se om løk som vi
samler inn vil spire og blomstre i sommer eller neste sommer, sier Hanne
Feragen som er styreleder i Miljøpartiet De Grønne Røros.
Plastpotter med påskeliljer, tulipaner
og svibler selges til jul og påske, og de havner oftest i søppelkassen etter en
kort blomstring. I stedet for å kaste dem, håper De grønne at folk leverer
løkene til dem, slik at blomstene kan få et nytt liv og etter hvert være med på
å forskjønne Bergstaden.
– Påskeliljer, tulipaner og
stemorsblomster blir utpekt som viktige for biene tidlig på våren, så dette er
et tiltak både mot insektsdøden og ressurssløsing, sier Hanne.
FIAS
Hanne fikk ideen til løk-kollekt etter
et besøk hos FIAS i fjor. I haugen med organisk avfall fikk hun se at det var
kastet en plastpotte med innhold. Da hun skulle fjerne potten, plukket hun like
godt ut blomsterløkene og satte dem i blomsterbeddet. I løpet av sommeren
vokste det ut nye, lysegule påskeliljer fra løkene.
– Å gi plantene et nytt liv er både god
ressursutnyttelse og økonomi. Det får i gang tanken om bruk-og-kast, sier
Hanne.
Alle som ønsker kan delta i
løk-kollekten. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stå med oppsamlingsboks på
Plattingen. I tillegg skal det henges opp en boks på veggen hos FIAS, slik at
det blir mulig å levere løk og knoller der i åpningstiden. Alle løk- og
knollplanter kan leveres, gjerne også med røttene intakte i potten.
Løkene som blir samlet inn skal plantes
ut i parken i mai/juni, Dette er et helt nytt tiltak. Initiativtakerne vet ikke
om det finnes flere steder i Norge.
Utplantede påskeliljer av én potte med løk fra i fjor. Foto: Hanne Feragen
Vivi Schwencke Johnsbråten er sogneprest for Glåmos og Brekken. Hun vokste opp midt i Drammen, men de siste 20 årene har hun og familien bodd utenfor byen i landlige omgivelser.
I 1999 flyttet familien til
Nord-Gudbrandsdalen, da mannen Stig, som også er prest fikk jobb i Sel.
Familien bodde to år i Heidal. Derfra flyttet de til Hallingdal og bodde der i
12 år, før de flyttet til Røros for 6 år siden.
Jobb
Ledige jobber var årsaken til
at familien flyttet til Røros. Vivi og Stig var på jakt etter et sted der begge
kunne jobbe som prest. Tilfeldigvis var det ledig stilling både på Os og Røros.
-Det måtte vi bare prøve, og så fikk vi jobb. Så da var det lett å si ja takk og reise opp hit. Jeg har ikke angret en dag, sier Vivi Schwencke Johnsbråten.
Natur
Vivi trives godt med naturen rundt Røros, nærheten til fjell og frisk luft. Hun liker godt alt det historiske som har sin plass her. Det er en visuelt fantastisk liten plass å bo i og være på.
-At man har klart å ta vare på alle de gamle husene, det synes jeg er flott. Samtidig som man har klart å bygge opp et kulturelt liv, slik at det skjer mye mer spennende her på Røros enn du får med deg i en by for eksempel. Det er alltid ett eller annet som foregår. Du kan alltid få med deg en konsert, en god film eller en teateropplevelse. Man kan bare velge fra øverste hylle, for noe av det beste fra hele landet kommer til Røros. Man får det beste av det en storby har å by på. Så slipper du alt dette styret og ståket som følger med ved siden av. Du kan nyte en liten plass på fjellet, sier Vivi-prest.
Påskehøytiden
Påsken er kirkens store høytid. Kirken har feiret påske siden dag en. Julefeiringen kom litt senere, men påske har de kristne feiret hele veien. Det er ei uke som inviterer til refleksjon, ettertanke og til å senke skuldrene. Det er også en vandring med det som skjer i påskeuken fra Skjærtorsdag med litt fest og glede, til fortvilelse på Langfredag og oppstandelsesgleden Første påskedag.
-Det er ei spennende uke å få lov til å fortelle om. Gjøre denne gamle historien ny og levende for dagens mennesker. Klare å knytte kirkens påskefortelling om død og oppstandelse til den påskefeiringen som vi har, med å sitte på fjellet med appelsiner i solveggen, og det skal man ha lov til, sier Vivi.
I påsken er det ikke andakt bare i kirken. En av Palmesøndags Gudstjenestene var på Skottmikkelvollen. På Skjærtorsdag var det påskeandakt oppe på Storwartz. I tillegg er det flere andakter på Fjellkirka i løpet av påsken.
-Du kan gå på skiturer med appelsin og Kvik-lunsj i sekken, og likevel ha med deg påskebudskapet, sier Vivi.
I Røros kirke er det
Gudstjeneste på Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, midtnattmesse på
Påskeaften og gudstjeneste på 1. Påskedag. Det er Gudstjeneste på sykehjemmene
2. Påskedag. I tillegg er det kveldsgudstjeneste 1. Påskedag i Brekken kirke.
Påsken i Bergstadens Ziir
blir litt mer høytid. Der henter man frem det store, litt alvorlige. Men
samtidig synes Vivi at påsken i Bergstadens Ziir gir rom for ro, ettertanke og
refleksjon. Tar man seg tid til å følge alle dagene igjennom, får man en veldig
spennende vandring gjennom påskas historie. På Langfredag er alteret ryddet, og
det er lagt over et svart klede sammen med nagler og tre roser. Det er ikke noe
lys denne dagen. Markerer at dette er sorgen og fortvilelsesdagen. På Påskeaften
er det midtnattmesse. Da drar sorgen over i gleden og oppstandelsen 1.
Påskedag. Det er høymesse i Bergstadens Ziir 1. Påskedag, da skal det feires.
Folk er flinke til å besøke
kirken i påsken. Men det kommer litt an på vær og vind. Er det veldig fint
skiføre er det ikke sikkert det er like mange på Gudstjenesten den dagen, men de
går på en Gudstjeneste senere. Det er ganske mange turister og besøkende som
kommer innom Røros kirke, i en eller annen sammenheng i løpet av påsken.
Selv om Vivi jobber i påsken får hun tid til å gå på ski, særlig de første dagene i påsken. Også i sammenheng med andakter blir det skiturer på Vivi.
-Jeg tar på skiklær. Putter heftene med salmer bak i ryggsekken sammen med termosen og matpakken. Får dagens skitur, holder en påskeandakt og så ha gleden av å gå på ski hjem igjen. Det er en fin måte å feire påske på, sier Vivi.
Det er ikke bare Vivi som er
ute på skitur i påsken. Hele familien benytter høytiden til å ta skiturer
sammen og kose seg på tur.
Teologi
Viva tok sin utdannelsen ved Universitetet i Oslo på Teologisk fakultet. Hun var ferdig utdannet i 1999/2000. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli prest, men søkte teologi fordi hun synes det var veldig spennende. Hun likte faget, og da hun var ferdig, fikk hun et vikariat som prest, og fant ut at det var veldig greit.
-Jeg ramlet litt baklengs inn i jobben egentlig, men fant ut at den passet meg aldeles utmerket, sier Vivi.
Hun er interessert i historie, folk og religion, og trives med en jobb som ikke er A4, og hvor ting skjer. Det er aldri en dag som er lik. Det er en jobb som bringer henne i kontakt med veldig mange mennesker, i mange ulike områder og stadier i livet. Hun føler seg litt beæret over å få lov til å møte mennesker i alle disse situasjonene. Er med på hele livsløp, og får se folk både i glede og sorg. Hun er med på alle de store vektpunktene i livet.
Per Sverre Dahl har tatt en ny tur i Falkbergets verden, og formet de to som fikk lide for forbudt kjærlighet, og som sikret forfatterens store gjennombrudd. Det handler om presten Benjamin Sigesmund og Gunhild Bonde i «Den fjerde nattevakt». Keramikkunstneren har fanget øyeblikket da det store dramaet tok til. Navnet på verket er kjærlighet ved første blikk.
Kjærlighet ved første blikk var det også med Per Sverre Dahl og keramikk. Det startet med leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av. I Kvennhuset, som ligger ved elva veg boligfeltet Mælan på Røros, var det en gang en keramisk fabrikk. I Bergersens fabrikk ble det også produsert modellkitt, til produksjon av isolatorer. Det som ble til overs, og ikke kunne brukes i produksjonen, fikk barna for å leke med. Dermed hadde Per Sverre rikelig med modellkitt å øve med i barndommen.
Øvelse gjør som kjent mester, og i dag er Per Sverre Dahl en svært anerkjent kunstner. Blant annet har han blitt en mester i å lage miniatyrer av kjente folk. Han har også utviklet en egen stil. Når en ser en av Per Sverre Dahl figurer er det to ting som kan sies sikkert: Det er lett å se hvem modellen for figuren er, og det er lett å se at den er laget av Per Sverre Dahl.
Dagarbeiderne var nederst på rangstigen i gruvesamfunnet. De ble tilkalt ved behov, tjente lite, og hadde ikke mye å putte i magen….Foto: Tore Østby
I 1984 rigget Per Sverre seg til i en gård i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Kjerkgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.
– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl.
Nå er pjaltbakinga for lengst overlatt til andre, og i gården er det nå galleri og verksted. I tillegg er det mange historier. Hver skulptur har sin historie.
– Folk vi gjerne ha en historie. Kunst og historie går godt sammen. Slik ligger historien jeg forteller i inspirasjonen til skulpturene. På Røros er det mye å ta av. Noen ganger er det karakterer fra gruvehistorien. Andre ganger er det Falkbergets romaner som gir inspirasjon. Noen ganger er det samtidshistorie og popstjerner, sier Per Sverre.
Inne i verkstedet står hele The Rolling Stones. De langsrakte tynne rockerne er lett å kjenne igjen. Folk blir forundret når de ser de lange tynne kroppene, og lurer på hvordan Per Sverre får det til.
Det er to spørsmål jeg får nesten hver dag. Det er om jeg bruker ståltråd i figurene for å holde dem oppe, og det andre er om det går an å leve av dette. Det er ingen tråder ikke i figurene. Keramikken krymper 10-14 % under brenning, og med en ståltråd inni, ville figurene sprukket. Det går an å leve av dette. Det gjør det fordi vi er der vi er, og fordi mange kommer for å besøke oss, rett og slett! sier Per Sverre Dahl.
Det er lett å kjenne igjen the Rolling Stones. Foto: Tore Østby
Spellmann Iver Christensen Kuraas (1789 – 1860) var en mye brukt spellmann på 1800-tallet. I tillegg til å være spellmann laget han leker, bl.a. to påskleker. Iver var født på Rugldalen, og var døpt Iver Christensen Sandkjernan.
Iver var sterkt knyttet til Muggruva som
lå i fjellet ovenfor Rugldalen. På den tiden var Muggruva til Røros Kobberverk
en av de største arbeidsplassene i Rørosdistriktet. Far til Iver, Kristen
Iversen Sandkjernan, var arbeidsleder på Muggruva.
Ekteskap
I 1813 giftet Iver seg med Marit
Pedersdatter Kuraas. Ekteparet tok over gården som Marit kom fra og flyttet
dit. De tok over gården etter Marit sin barnløse onkel. Iver og Marit fikk tre
barn. Marit døde i 1837.
Påsklek
I påskhelgen brukte Iver og to
spellmannskammerater å treffes. Det var Jørgen Pedersen Reitan (1784 – 1863)
født Rugelsjøen, og Ellev E. Vintervold. Iver og Jørgen var med i Bergkorpset
på Røros. Der Iver spilte fele og Jørgen spilte klarinett. «lek» i spell- og danskonteksten lokalt er en pols.
– Det skulle være mye solskinn påsklekene. Iver sa selv at han var
notekyndig, men han måtte til en av de to andre for å lese korrektur på lekene
han hadde skrevet, forteller spellmann Mads Kuraas.
I tilknytning til at han laget leker
skal han en gang ha sagt: ”Je gjol leka, men je mått åt Vintervolla før å få
dem rensa”. Han mente at lekene ikke var godkjente før ”gammelstigeren” og
”Holmen” hadde fått sine ord med i laget.
Påsklekene blir fortsatt spilt i
Rørosområdet.
Spellmann Mads Kuraas. Foto: Tove Østby
– Den ene påskleken er gammeldags, den
andre er mer moderne. Kanskje inspirert av det som var i Bergkorpset, mens den
andre var inspirert av det som var på Glåmos på den tiden, sier Mads. Han
legger til at Iver lærte bort leker. Sulhusgubben har nok lært en del av han som
igjen ført til tradisjonen som vi har i dag.
Iver sin sønnesønn var den kjente
foregangsmann Iver O. Kuraas (1839 – 1920), som også var spellmann.
Kilder: Intervju med Mads Kuraas. Boken
”Pols i Rørostraktom” av Sven Nyhus. Og boka ”Den store leken” av Einar
Gjærevold, John Ole Morken og Anders J. Reitan.
Ved totiden i natt rykket politi og helse ut til melding om slagsmål i Røros. Det ble meldt om at en av de involverte skulle være blodig i ansiktet. I følge varsel var tre personer er innblandet i slagsmålet.
Politiet har vært i kontakt med partene. Fornærmede har fått kraftig juling og ble kjørt til legevakta. Gjerningsmennene er kjent for politiet og saken vil bli anmeldt og etterforsket.
I mange år har det vært tradisjon å lese tekster av eller om Falkberget på Skjærtorsdag i Røros kirke. De første årene ble det arrangert lesevaker med lesning av hele «Den fjerde nattevakt». Senere ble det utviklet nye opplegg med utdrag av forskjellige Falkbergettekster. Det har vært utdrag fra Nattens brød, Christianus sextus og Den fjerde nattevakt, og et par ganger har det vært Naglerne eller jernet fra Norden som tekst. Ulike lesere og musikere har bidratt opp igjennom årene.
Årets leseprogram heter «Kjærlighetens smerte – Den fjerde nattevakt i kortform». Det er Eiliv Grue som har forestått tekstutvalget. Han har laget et opplegg med sentrale tekster fra Den fjerde nattevakt. Leseprogrammet vil vare rundt to timer. Gisle Ødegård er tekstleser. Både Eiliv og Gisle har bidratt til disse leseprogrammene mange ganger tidligere også.
Det er Røros kirkeforum, som er arrangør av leseprogrammet, en lokal avdeling av Norske kirkeakademier som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst, kultur, kirke og teologi.
– Vi er stolte av årets program, og håper mange finner veien til kirka, sier sogneprest Harald Hauge.
Disse guttene er på vakt hele tiden. Trond Bonde og Kent Robert Berger har døgnvakt 24 timer i døgnet sju dager uka. Påska er ikke noe unntak. Brødrene som ikke er brødre, er alltid parat til å hjelpe de som kommer i biltrøbbel.
– Folk ringer hele døgnet, og vi svarer alltid. Jeg våkner alltid når det ringer uansett når det er på natta. Det står på nok volum til det. Det hender nok noen får et litt pussig svar først, men det tar ikke lang tid før jeg er helt våken og helt med. Det er tyngst å komme i gang nåe en nettopp har sovnet, sier Trond Bonde.
– Det hender vi skvetter til når det ringer. Noen ganger er det også i overkant spennende når vi er på vei ut. Som regel er det mange andre som har kommet før oss til alvorlige ulykker. Det går mange tanker gjennom hodet når vi er på vei ut til alvorlige ulykker. En blir sittende å spekulere på hvordan det er med biler og folk, når vi er på vei ut. Men vi vet jo aldri helt hva som møter oss, sier Kent Robert Berger.
Foto: Tore Østby
De to bergerne er fulle av lovord om nødetatene, og samarbeidet med dem.
– Det er meget godt. Det har aldri vært noen problemer i forhold til det. Som regel kommer vi sist, for å rydde opp. De andre har tatt seg av de mest krevende oppgavene før vi kommer, sier Trond Bonde.
Det er ikke alle henvendelser som skyldes alvorlig ulykker. Det kan være alt fra strømløst og dører som ikke går opp til rampete hunder.
– Det hender ganske ofte at hunder, som er alene igjen inne i bilen, kommer borti slik at bilen blir låst. Det har hendt at hundene er med på leken også mens vi forsker å dirke opp bilen. det forsøker å bite strengen som vi lurer inn, og drar i den. Da er det ikke alltid så lett å låse opp, sier Trond Bonde. Det ordner seg som regel greit til slutt.
Bergerne treffes på 951 46246. De kjører for Viking, NAF og Falk. De jobber for alle forsikringsselskaper.
– Det er bare å ringe. Vi kommer uansett! sier Trond Bonde.
Hos Røros Hotell er det en tradisjonell påske. Gjestene har en god del aktiviteter å velge mellom både på finværsdager og dager med dårlig vær.
Påskekonsert
Skjærtorsdag og Påskeaften blir det tradisjonell påskekonsert med Rasmus og Verdens Beste Band, på Storstuggu. Konserten er et samarbeid mellom Røros Hotell og Storstuggu.
Det kritikerroste bandet fra Trondheim appellerer til både barn og voksne med humor og fengende melodier, men også mer alvorlige temaer som sjelden tas opp i barnemusikk.
Bandet har solgt godt over 20 000 barneplater, turnert Norge rundt, laget mengder av Barne-TV-musikk for NRK Super, egen musikal på Trøndelag Teaters hovedscene og moderne barnehiter.
I 2018 vant bandet sin tredje Spellemannspris for plata «Banjo på badet». Tekstforfatter og komponist Rasmus Rohde fikk i 2017 “Teskjekjerringprisen” for arbeidet sitt med barnemusikk.
Konserten er et tilbud til alle som er på Røros i påsken, ikke bare hotellets gjester.
Ski
Mange påskegjester har med ski. Men det er også mulig å gå på ski for de som ikke har med skiutstyr til Røros. I påsken har Røros Hotell et tett samarbeid med G-Sport om lån av moderne ski. Mange av hotellets påskegjester kommer tilbake år etter år, mange av dem kommer fra Oslo.
– Det er en fin blanding av Rørosambassadører og Rørosvenner, sier bookingsjef Lena Lindgren og salgssjef Ståle Berre ved Røros Hotell.
Gjestene går ut på tur på dagtid, og Fjellkjerka er et populært turmål. Det er 3,5 kilometer en vei fra hotellet til Fjellkjerka.
I påsken er det 300 – 400 gjester som bor hver natt på Røros Hotell og de fleste er over flere dager. Noen gjester booker til neste påske allerede når de drar 2. påskedag. Også Erzscheidergården og Vertshuset Røros er åpent i påsken.
Tradisjoner
Røros Hotell ble åpnet til påsken 1951. Påske er tradisjoner for Røros Hotell. Hele hotellet pyntes til påske. I tillegg er det blant annet livemusikk i lobbyen hver dag, levende påskehare, påskeskirenn., akebakke og sparkutleie.
Påskeaften er en aktiv dag med påskeskirenn og hundekjøring etterpå. Det er Røros Løypeforening som kjører opp løypen.
– Det er en tradisjon at vi gjør dette til påske. Gjestene skal kjenne igjen seg, sier Lena og Ståle.
Påskemat
God mat hører med til påsken. Hotellet serverer stor påskebuffet med tradisjonell påskemat. Ved frokosten er det mange som smører seg matpakke som de tar med ut på tur.
Dersom det er dårlig vær er det mulighet for innendørsaktiviteter. Gjestene kan ta en tur i badeanlegget, eller en tur i lekeland
– Påskegjestene er trivelige gjester avslutter Lena og Ståle.
SVinterled Røros AS arbeider for fullt for å få til ei snøscooterløype i Røros kommune. Arbeidet har tatt tid, men i det siste har ting begynt å komme på plass. Mange grunneiere har sagt ja til å avgi grunn, og et forslag blir etter hvert lagt fram for politikerne. Dette arbeidet ledes av en haltdaling som liker mye bedre å gå på ski, enn å kjøre snøscooter. Atle Engan er Gauldalsløypas far, og nå er han svanger med ei løype til på Røros.
I mange år var Atle Engan brannsjef på Røros. Som pensjonist har han engasjert seg for å få på plass ei rekreasjonsløype for snøscooterkjøring i Holtålen. Denne vinteren er den såkalt Gauldalsløypa i bruk, etter at kommunestyret i Holtålen sa ja til en prøvesesong vinteren 2019. Atle Engan har en dobbeltrolle i dette. Han er leder i scooterklubben i bygda, og han er hyret inn av rådmannen som rådgiver på rekreasjonsløyper for snøscooter.
Atle Engan har hatt et forhold til snøscooter lenge, selv om det første møtet endte med en liten katastrofe. Atles onkel kjøpte den tredje snøscooteren som kom til Haltdalen. Det skjedde i 1967. Bukkvold Motor kom til Haltdalen med vidunderet. Det var en 20-hesters Polaris, og onkelen fikk prøvekjøre scooteren rundt på jordet på gården. Så sa Bukkbold at gutten, som senere skulle bli scooterløypenes fra, kunne prøve scooteren en runde. Det gikk ikke bedre enn at unge Atle gikk stang inn, da han skulle kjøre igjennom ei grind. Resultatet var at den ene skia gikk ut i spagat. Bukkvold tok med seg scooteren tilbake til Røros og sveiset skaden. Den sveisede Polarisen er er fortsatt i familiens eie.
Atle Engan forbinder snøscooter først og fremst med nyttekjøring, som skyss til setre og hytter og vedkjøring. Det var i slik tjeneste Polaris fra 1967 ble brukt. Atle ble ikke selv eier av en scooter før i 1988, da han arvet scooteren etter sin far, da han gikk bort. Deretter har han byttet til nyre modeller med jevne mellomrom, og sin sjette snøscooter kjøpte han på Gummi og Maskin Elven under Rørosmartnan. Nylig var han på sin første rekreasjonstur med sin kone Anne Kari Engan.
– Det var en fantastisk tur på lørdag. Traff bare trivelige folk. Kjørte forbi en scooterkontroll også. Det er stor kontrollvirksomhet langs løypa, og dette går meget fint, sier Atle Engan til Rørosnytt.
Det var allerede tre uker før påske solgt 266 årskort og 47 dagskort på Gauldalsløypa. Det representerer 145.000 i omsetning, og det er 50.000 mer enn budsjettert.
– Det viser at slike rekreasjonsløyper er noe folk vil ha. Jeg tenker at behovet er like stort for dette på Røros. Jeg er motivert for å være med å legge til rette for det. Det er registret over 1000 snøscootere i Røros og Holtålen i dag kjører mange av de i løypene på svensk side av Riksgrensen, sier Atle Engan.
Det er etablert et firma for utvikling av snøscooterløype på Røros, og firmaet heter Vinterled Røros AS. Selskapet har ingen dominerende eier. Tømmermester Arnfinn Sorken, Trygve Larsen, Bergstadens Hotel, Leif Jørgen Hovdal holding, Røros snøscooterklubb, Hans Gunnar Elven og Ole Jørgen Kjellmark eier 10,5% av aksjene hver, mens Røros Hotell, Forselius Holding, Skancke, Tamneshalvøen invest og Idrettsparken hotell sitter med 5,3% hver. (Prosentandelene er rundet av til nærmeste hele desimal.)Vinterled Røros AS har hyrt inn Atle Engan gjennom Holtålen kommune for å bistå med tilrettelegging. Det jobbes nå for å få til et løypenett til Vauldalen og gjerne også andre leder i Røros. Samtlige grunneiere fra Vauldalen til Golfbanen er det nå inngått avtale med. På golfbanen er det gjodkjente avkjørsler, og fine muligheter for parkering. Det er en søknad inne hos Statskog for løype i Røros Vestre Statsalmenning. Det er også inne en søknad til Fjellstyre om Kvitsandområde, for å få løype helt fram til flyplassen.
Avtalene og reglene i Gauldalsløypa videreføres på Røros. Disse vurderes av flere omliggende trønderske kommuner. På sikt jobber alle de som er engasjert i dette, for å få til flere interkontinentale løyper.
– Scoterløypene gir mange lokalsamfunn et løft. I Tydal har snøscooterløypene gitt Væktarstua og butikken på Stugudalen et skikkelig løft. Nå ser vi det samme skjer i Holtålen, sier Atle Engan.
Det var 38 år til Rørosbanen ble bygd, og den store Apachehøvdingen Geronimo var 10 år, da Amneus Boghandel ble startet på Røros i 1839. I dag er Amneus Boghandel Norges eldste bokandel med sammenhørende drift. Bokhandelen på Røros ble stiftet 12 år før Bokhandlerforeningen så dagens lys. Det var 75-årsjubileum da Første Verdenskrig startet.
Handelssted
Bergstaden Røros var et handelssted av
stor betydning før Rørosbanen ble anlagt. Røros var midtpunkt og møtested for
folket i de omliggende distriktene, både på norsk og svensk side av grensen.
Det lå til rette for at dyktige
forretningsfolk kunne starte opp på Røros. Men en slik etablering var avhengig
av Røros Kobberverks ”nåde”. Partisipantskapet hadde styring med alt i bergstaden.
Slik omfattet kobberverkets jurisdiksjon også enerett til all handel når det
gjaldt omsetning i allmuen.
Kobberverket måtte etter hvert oppgi
monopolstillingen og godkjenne at private handlende kunne etablere seg.
Carl Zacharias Amnéus
Carl Zacharias Amnéus kom i ung alder
til madame Leigh på Leigh-bua Han kom som handelsbetjent etter anbefaling av
grosshandler Wikstöm som da var deleier i Ljusnedal Bruk. Carl Zacharias var
født i Østersund i 1813. Han var sønn av magasinforfatter Per Amnéus i Frösön
og hans hustru Maria, født Hedenquist fra Uddevalla.
Frem til 1838 jobbet Carl Zacharias på
Leigh-bua. Da ble et av de fire handelsprivilegier i Røros ledig. Han søkte og
fikk privilegium nummer 3. Et handelsprivilegium medførte at innehaveren
forpliktet seg til å føre alle de varer som befolkningen trengte.
Handelsmennene var også forpliktet til etter tur å underbringe reisende når det
ikke var plass i gjestgivergården.
Carl Zacharias kjøpte eiendommen til
Jokum Johnsen Bygmester, gård nr. 60 i Kjerkgata, den gang Lillegaten. De gamle
husene ble revet og nytt satt opp. I denne gården hadde Amneus Boghandel sine
lokaler frem til 1999. Carl Zacharias Amnéus åpnet forretning i 1839, i
provisoriske lokaler i naboeiendommen, senere Hans-Estens-gården.
Det første huset Carl Zacharias satte
opp på eiendommen sin i Kjerkgata var en tre etasjer høy lagerbygning. Deretter
kom hovedbygningen ut mot gata, med butikklokaler i nedre del av 1. etasjen og
privat bolig i øvre del og 2. etasje.
Når Amnéus Boghandel regner 1839 som
etableringsår, må dette sees på bakgrunn av privilegiets forpliktelser som
medførte at forretningen også skulle ha bøker på lager. Gatedøren sto som regel
åpen, også når det var sitt kaldeste midt på vinteren.
Samme året som Carl Zacharias startet
forretning, giftet han seg med Ingebertina Dahl. Hun var søsterdatter av madam
Leigh, og var også ansatt på Leigh-bua.
Per Daniel Amnéus
Carl Zacharias og Ingebertina fikk
ingen egne barn. De tok til seg brorsønnen Per Daniel Amnéus som fostersønn.
Han fikk sin opplæring i forretningen.
Carl Zacharias og Ingebertina flyttet
for godt til Funäsdalen i 1861. Han døde 13. september 1869. Ingebertina døde
2. mai 1899. Begge ligger gravlagt på Ljusnedal kirkegård.
Det var Per Daniel Amnéus som overtok
ledelsen av firmaet i Røros etter at Carl Zacharias og Ingebertina flyttet til
Funäsdalen. Etter onkelens død, overtok Per Daniel forretningen. Han endret
samtidig firmanavnet til P.D. Amnéus. Han kjøpte også forretningsgården, og i
1876 ble den bygget om.
Per Daniel var født i 1831 i Gudmundrå.
Han var sønn av kyrkoherden Anders Johan Amnéus. 12 år gammel kom han til Røros
i januar 1844. Han gjennomgikk ”skriveskolen”, ble konfirmert i 1847 og begynte
å arbeide i forretningen til onkelen.
Per Daniel begynte etter hvert å
engasjere seg mer og mer i bokbransjen. Allerede i 1852 ble firmaet medlem i
Den Norske Bokhandlerforening.
Etter at Rørosbanen kom i 1877 ble det
startet flere nye firma i Bergstaden, og konkurransen ble merkbart større. Det
ble nødvendig å finne en nisje hvor man kunne spesialisere seg og utnytte de
mulighetene som fantes. Per Daniel valgte å satse på bøker.
Røros fikk sin første avis,
Fjeldposten, i 1868. Amnéus var en av de første brukte reklame. Annonsene
inneholdt tittel på bøkene som var til salgs. Men det sto også hva bøkene
kostet. Der var Per Daniel forut for sin tid, da det først senere ble vanlig å
ta med priser i en annonse.
Foto: Privat
Per Daniel drev en allsidig bokhandel.
I en annonse har han prima ljaaer til salgs. I annonsen er det tilført at han
ønsker å kjøpe ”nogle læs hø”. Amnéus
hadde også en gammel rettighet til å selge vin, det var ingen dårlig
forretning. Den rettigheten gikk ved mannens død over til enken, som noen år
senere frasa seg rettigheten for derved å bidra til ”Ædruelighedens fremme i
Røros”. Per Daniel var gift med sin kusine, Vendla Berlin. Hun var datter av
prost Henrik Jacob Berlin i Nordmaling.
Jenny Amneus
I 1898 overtok yngste datter, Jenny
Amneus, boghandelen. Hun ledet boghandelen til å bli en god og solid
forretning. Jenny var født på Røros i 1874, hun begynte tidlig i farens butikk.
Hun ofret seg blant annet for arbeidet i Røros Sanitetsforening. Hun var i
mange år foreningens formann, og gjorde stor innsats. Jenny ble 95 år gammel.
Hun bodde hele tiden i sitt hjem i Amneusgården.
Lars Strømmevold
Lars Strømmevold kjøpte forretningen i
1918. Han var født på Strømmevolden i 1877. Som sjuåring begynte han som
”vaskarryss” på Storwartz gruver om sommeren. Om vinteren gikk han på skolen og
tok del i arbeidet på gården. I 1892 ble han lærling hos P.D. Amneus. Han
startet som dreng og ordnet med varer fra til og fra lager. Lars kom fort med i
arbeidet i boghandelen, der han fikk grundig opplæring i forretningslivets ABC.
1.august i 1896 ble Lars ansatt som
medhjelper i O. Gjeruldsens Boghandel i Oslo. Han ble godt likt av
arbeidsgiver, kolleger og kunder og rykket raskt opp til førstebetjent i
boghandelen. Han ble i Oslo til 1900, da fikk han tilbud om en bedre stilling
hos Amneus Boghandel, der han startet i september samme år.
I 1918 kjøpte Lars forretningen av
Jenny Amneus. Rundt jul det samme året, åpnet han filial på Tynset, Tynset
Bokhandel, som fort utviklet seg til en selvstendig bok og papirhandel. I mange
år var det Magna Svensson, søster til urmaker Svensson på Røros, som bestyrte
filialen. Hun jobbet over 50 år hos Amneus Boghandel. For sin innsats fikk hun
Norges Vels medalje.
Det tradisjonsrike G. Hamlanders
Bokbinderi ble innlemmet i firmaet Amneus Boghandel i 1920. Det ble drevet til
midten av 1950-tallet, da bokbindermester Bergljot Haugseth sluttet på grunn av
høy alder. Hele bokbinderiet ble senere gitt som gave til Kunstindustrimuseet,
der gamle maskiner og redskaper ble montert på nytt.
Lars Strømmevold kjøpte 1.etasje i
forretningsgården i 1950. Flere ganger ble forretningslokalene utvidet og
modernisert, samtidig som det gamle interiøret ble best mulig bevart. Lars var
en dyktig og aktiv bokhandler som helt frem til han døde i 1961, fulgte nøye
med i forretningens drift og utvikling.
Hermod Strømmevold
Ved farens bortgang ble Hermod
Strømmevold innehaver av firmaet, som fortsatte i samme gode spor som
tidligere. Hermod begynte i forretningen etter endt skolegang, bare avbrutt av ettårig
handelsutdannelse i Oslo. Han jobbet i Amneus Boghandel frem til 1981. Lars var
gift med Hedvig Engzelius.
Lars, Arnfinn og Knut
Sønnene til Hermod overtok bedriften i
1981. Brødrene Lars, Arnfinn og Knut overtok offisielt i 1982. I dag er det Knut
som driver boghandelen. Lars gikk bort for noen år siden, og Arnfinn ønsket
ikke å være med i bedriften lenger.
Knut Strømmevold
Amneus Boghandel var en av de
aller første som ble etablert i Norge. Dagens driver kjenner bare til Beyer
Bokhandel i Bergen som var etablert før. Den bokhandelen har ikke hatt
sammenhengende drift, slik som Amneus Boghandel har hatt.
Amneus Boghandel var i Kjerkgata til 1999. De holdt på å vokse ut av lokale sine. Samvirkelaget skulle bygge ut sentret, og spurte Amneus om å flytte dit.
-Det var en stor og tung avgjørelse, men følte at vi ikke hadde valg. Det skulle inn en bokhandel i sentret. Vi valgte å flytte. Det har vært en fin reise. Vi holder hele tiden på å vurdere å kunne ta i bruk lokalene i gata selv, sier Knut Strømmevold. Han legger til at de trives på senteret. På Røros er vi så heldige at kjøpesenteret ligger nære sentrumsgatene. Det er en stor fordel for både gata og senteret. De drar veksler på hverandre.
Knut tror at det fremover blir spente tider innen lokalhandel, med fokus på netthandel og endrede kjøpevaner.
-Det er viktigere enn noen gang med omstilling, og ta det riktige grepet for å være med videre. 180 frittstående år med bokhandel har nok vært 180 år med omstilling, sier Knut.
Amneus Boghandel har vært
kjedefri hele veien, det har de intensjon om å fortsette å være. Det er kundene
og bokhandelen som bestemmer vareutvalget. Det synes Knut at det er det viktig
å prøve å holde på.
Det er rundt 75 bokhandlere på
landsbasis som er frittstående. Amneus er tilsluttet et innkjøpssamarbeid som
heter Fri bokhandel.
Det er populært å gi ut lokale bøker i Røros. Knut tror at den spennende gruvehistorien som omhandler historien vår er med på å påvirke til det.
-Det er mange som er opptatt av historien vår, og skriver om det. Som lokal bokhandel er vi veldig avhengig av at det kommer ut lokale bøker, sier Strømmevold.
Grunnen til at bedriften er blitt 180 år, tror Knut er alle dyktige ansatte som firmaet har hatt oppover i tiden.
-Amneus har vært en viktig del av handelshistorien i 180 år. Jeg er ydmyk for historien. Vi er mer enn en vanlig butikk, men også som et sosialt møtepunkt, slik som andre butikker også er, sier han.
Amneus Boghandel har i dag
fire årsverk. Det er en tøff bransje med små marginer. En ting er fastboende,
men bokhandelen er utrolig avhengig av at det skjer ting på Røros. Kurs og
konferanser, turister om sommeren og at Røros er en stor hyttekommune, er viktig
for bedriften, om selger bøker, kontorartikler, gaveartikler og spill.
Historisk kilde: Jubileumsheftet til 150-årsjubileet til Amneus Boghandel i 1989, som ligger ute på Amneus Boghandel sin hjemmeside).
Driver av Amneus Boghandel, Knut Strømmevold. Foto: Tove Østby
