Samisk filmfestival på Røros

7.-11. november 2019 er det klart for samisk filmfestival på Røros kino: «Raasten rastah: Filmh» 

Festivalen vil være proppfull av samisk- og annen urfolksfilm. Siden vi befinner oss så sentralt i det sørsamiske landskapet vil festivalen fokusere litt ekstra på sørsamiske filmer, står det i en pressemelding.

Raasten Rastah: Filmh sitt tema i 2019 vil være «Vaajesth!» Sånn omentrent oversatt betyr «vaajesth» at vi vil at du skal fortelle din historie, på din måte, på ditt språk, med dine ord. 

Raasten Rastah:Filmh skal være et sted hvor samer og andre urfolk kan fortelle et bredt spekter av sine historier på sine premisser. 

Raasten Rastah: Filmh kan by på et omfattende barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Siden det er FNs urfolksspråkår i år, så vil vi også vise film fra andre urfolk. Det blir i tillegg samtaler og innledninger av filmene med både regissører og skuespillere. Det vises filmer hele dagen på tre ulike kinolerreter.  

På Raasten Rastah: Filmh vil det blant annet bli førpremiere for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe». I denne serien er handlingen lagt til rørossamisk område, hvor mange av skuespillerne er lokale sørsamer. Vi gleder oss! 

I tillegg vil programmet bestå av en filmworkshop for samisk ungdom. I løpet av 2 dager skal ungdom lage film på sørsamisk med premierevisning under festivalen.  

Raasten rastah og Røros Kino er arrangører. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve mangfoldet i den samiske filmverdenen. 

 
Nyheter og oppdateringer i filmprogrammet legges fortløpende ut på raastenrastah.no og i eget event på Facebook.

Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag

Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake

Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. 

Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. 

Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.

FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent. 

SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.

Om tallene

Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget. 

Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke. 

Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.

Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.

30 år med demokratiopplæring og datainnsamling

Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.

Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data. 

Fjell-Ljom utvider dekningsområdet og satser på nett

Pressemelding fra Fjell-Ljom

Torsdag 5. september blir avisa Fjell-Ljom også lokalavis for Holtålen i tillegg til Røros. Samtidig satser avisa på nett og lanserer ei moderne nettavis.

– Det betyr at Fjell-Ljom ikke lenger blir ukeavis, men en nyhetsavis med daglige oppdateringer på fjell-ljom.no. Vi fortsetter med papiravis hver torsdag, men den blir nå også tilgjengelig som e-avis onsdag kveld, sier redaktør og daglig leder Nils Kåre Nesvold.

Satser i Holtålen

Fjell-Ljom har i dag god leserdekning i Røros.

– Skal vi vokse, er det naturlig for Fjell-Ljom å orientere seg nordover mot Holtålen. Røros og Holtålen har mye til felles, og det er mange som daglig pendler mellom de to kommunene. Å gjøre Fjell-Ljom til lokalavisa for Røros og Holtålen vil også bidra til å knytte de to kommunene tettere sammen, sier Nesvold, og legger til at avisa fram til 1976 også var avisa for Øvre Gauldalen og Røros. 

– Vi registrerer også at kommunestyrene i Røros og Holtålen har vedtatt å melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen og heller satse på regionrådet Trøndelag Sør.  Da vil det også være naturlig for oss å være en viktig medieaktør i dette området. 

Satsing på nett

I tillegg investerer avisa nå i en moderne nettsideløsning som lanseres samtidig. 

– Vi mener tida er overmoden for å satse digitalt, og vi ønsker å bli en viktig aktør på nett.  Leserne vil få daglige oppdateringer av nyheter og reportasjer på nett og mobil. Nå kan du lese Fjell-Ljom når du vil, hvor du vil, hver dag. Alt dette vil gjøre Fjell-Ljom enda mer attraktiv for lesere og annonsører i de to kommunene, sier Nesvold.

Fjell-Ljom tilbyr nå to typer abonnement, enten digitalt abonnement eller komplett abonnement med papiravis, e-avis og tilgang til alt på nett og mobil.

– I tillegg til alt dette har vi nå også utvidet staben med en journalist, sier Nils Kåre Nesvold, som håper på mange tips fra lesere i Røros og Holtålen framover. 

5 vil jobbe ved uteseksjonen

5 menn har søkt på stillingen som fagarbeider ved uteseksjonen i Røros kommune. Lokasjon er ved teknisk drift i kommunen. Stillingen hadde søknadsfrist 2. september, og tiltredelsesdato er 1. november i år.

De som har søkt på stillingen er:

Trond Bonde (48) fra Røros – Bilberger

Arne Elgaaen (56) fra Tufsingdal – Maskinfører/fjelloppsyn

Lars Arild Harsjøen (55) fra Glåmos – Maskinfører/Lastebilfører

Arnstein Haugen (39) fra Røros – Sjåfør og altmuligmann for Evenås Transport

Vidar Tamnes (54) fra Brekkebygd – Røros Container og Miljø

Barneidrett kun for de rike??

Leserinnlegg fra Anette Trønnes:

Skulle tro at det er en selvfølge å investere i våre barn. På Røros er det ikke helt slik er jeg redd.

Ta idretten som et eksempel, som hver dag legger til rette for at våre unge håpefulle har et bredt tilbud å gå til. Dette gjør de med glede og lyst, hver dag!

Men burde ikke da Røros kommune verdsette denne jobben frivilligheten gjør, ved mye større grad bidra inn i blant annet idretten?

Ser vi tall fra SSB har Røros Kommune redusert støtten til frivillige lag og foreninger med 30% siden 2015!

 Er det å bidra til at ungene våre har et bredt tilbud? Jeg synes ikke det!

Vi snakker om at vi ønsker at alle skal med, men vi får ikke alle med når det blir lommeboka til mamma og pappa som bestemmer om de kan delta. Det er faktisk barn og unge som blir stående utenfor. 

Uansett hva vi ønsker våre unge skal delta på koster det foreldre en liten formue. 

Det er foreldre som er trenere og lagledere, det er forelder som stiller på alle dugnader med kaffekoking og kakebaking. Det er foreldre som drifter og holder aktiviteten oppe ved egeninnsats. 

Det snakkes om at idretten har reduserte priser på trening i Verket, vi vet også at det diskuteres om lag har råd til å leie for foreldrebetalingen blir så høy. Ja det er noen idretter som vurderer å flytte aktivitet til nabokommunen, da det er for dyrt i vår egen flerbrukshall. 

Her må vi følge bedre opp! Vi må våkne nå!

Barna våre er framtiden og barnefamilier bør vi legge til rette for. 

Er det noe vi bør jobbe for er det å øke støtten til lag og foreninger som er så flinke til å legge til rette for at våre barn har noe å gå til.

Ønsker vi at alle barn og unge skal ha et tilbud der vi bor, må vi i Røros kommune legge til rette for at det blir mulig for alle å delta uavhengig av lommeboka til foresatte. 

Røros Høyre har tidligere foreslått betydelige økte bevilgninger til idretten og idrettsrådet, og vil fortsatt jobbe for å gi den lokale idretten bedre økonomiske rammevilkår. 

Bruk stemmeretten på mandag 9 september! 

Godt valg????

2. Kandidat Høyre

Anette Trønnes 

– Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.

– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.

https://vimeo.com/357841847
Ivar Østby, leder for Røros AUF.

Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.

– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk frem i skolevalget i år sammenlignet med 2017.

Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.

– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.

Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.

– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.

Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.

– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.

Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.

– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.

Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse lea moenehtsefeelemisnie Rørosesne mubpien våhkoen jïh dan sjïekenisnie ræhpas almetjetjåanghkose bööresåvva teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne».

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse Rørosem vååksje dan gaavhtan Røros lea saemien gïelen reeremedajvesne orreme aktem jaepiem.

Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse åejviedïedtem åtna siebriedahkesuerkine byjjenimmie, ööhpehtimmie, gïele jih healsoe. Moenehtsefeelemisnie edtjieh jienebh tjåanghkoeh tjïrrehtidh ovmessie institusjovnigujmie dej göökte biejjiej.

– Mijjieh sijhtebe vielie evtiedimmien bïjre lïeredh saemien siebriedahkeste dajvesne, jïh joekoen dej dååjrehtimmiej bïjre gosse meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Sïjhtebe maaje govledh mah dååjrehtimmieh ovmessie institusjovnh utnieh dovne åvtelen jïh mænngan goh tjïelte meatan sjïdti saemien gïelen reeremedajvesne, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Almetjetjåanghkoe: «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne»

Dæjstan 10.09.19 Saemiedigkien byjjenimmie-, hokse- jïh ööhpehtimmiemoenehtse årroejidie Rørosesne akten ræhpas almetjetjåanghkose böörede teemine «Akte jaepie saemien gïelen reeremedajvesne». Almetjetjåanghkoe lea Røros hotellesne.

Moenehtse årroejidie haasta dååjrehtimmieh jïh haestemh juekedh.

– Mijjieh aavoedibie årrojigujmie govlesadtedh jïh åadtjodh govledh dej dååjrehtimmiej bïjre gosse lea meatan saemien gïelen reeremedajvesne. Mah sertiestimmie orreme goh veanhtadamme? Mij lea jarkelamme? Maam datne lih sïjhteme lij jeatjahlaakan? Mijjese gieltegs lïeredh maam nåhtojde siebriedahke daestie åtna, moenehtsen åvtehke Márjá-Liissá Partapuoli jeahta.

Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite er neste uke på komitéreise på Røros og i den forbindelse inviteres det til åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite besøker Røros i forbindelse med at Røros har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i ett år. 

Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har hovedansvaret på samfunnsområdene oppvekst, utdanning, språk og helse. På komitéreisen skal de over to dager gjennomføre flere møter med ulike institusjoner. 

– Vi ønsker lære mer om utviklingen av det samiske samfunnet i området, og da spesielt med tanke på erfaringer rundt det og være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer ulike institusjoner har både før og etter at kommunen ble forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Folkemøte: «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk»

Tirsdag 10.09.19 inviterer Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite befolkningen i Røros til et åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Folkemøtet arrangeres på Røros hotell.

Komiteen oppfordrer befolkningen til å dele erfaringer og utfordringer. 

– Vi ser frem til å ha dialog med befolkningen og få høre hvilke erfaringer de har av det å være en del av forvaltningsområdet av samisk språk. Har overgangen vært som forventet? Hva er forandret? Hva skulle du ønske var annerledes? For oss er det spennende å lære hvilket utbytte samfunnet har av dette, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.

Skolevalget 2019 – brakseier for Arbeiderpartiet

Tirsdag 3. september var det skolevalg på Røros videregående skole. Skolevalget er et slags forenklet valg som har fokus på å kartlegge hvilke partier som elevene på videregående stemmer på. Skolevalget er viktig fordi det danner et godt utgangspunkt for elevene til å lære om demokrati og politikk, samt for å forstå hvordan et ordinært kommune-, stortings- og fylkestingsvalg fungerer i praksis.

Ungdomspartiene som deltar i skolevalget i år er: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Framskrittspartiet, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne, Liberalistene og Helsepartiet.

Det registrerte valgresultatet og valgstatistikken viser at av 202 elever på skolen så er det 175 avgitte stemmer, hvor deltakerprosenten er på 86,6%. Av deltakerprosenten er det 167 godkjente stemmer og 8 forkastede stemmer som er blanke.

Partistemmene viser at Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning med totalt 53,3% av stemmene, som tilsier 89 stemmer. På en andreplass kommer Senterpartiet med 21% av stemmene, som tilsier 35 stemmer. Deretter kommer Sosialistisk Venstreparti med en oppslutning på 13,2%, som tilsier 22 stemmer. Høyre har et valgresultat med 4,2%, som tilsier 7 stemmer. Miljøpartiet De Grønne har 3%, som tilsier 5 stemmer. Fremskrittspartiet har et resultat på totalt 1,8%, som tilsier 3 stemmer. Rødt får 1,2%, som tilsier 2 stemmer. Både Piratpartiet og Liberalistene har et resultat på 0,6%, som tilsier 1 stemme.

Venstre, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne og Helsepartiet fikk 0 stemmer.

Valgresultatet konkluderes med en storslagen seier for Arbeiderpartiet med totalt 53,3% av stemmene.

Røros – en sterk merkevare!

Pressemelding fra Destinasjon Røros

Ikke mange norske byer kan vise til samme merkestyrke som Røros.  Det viser en rykende fersk undersøkelse gjennomført av Opinion på oppdrag fra Destinasjon Røros og Rørosmat SA.  Nesten samtlige nordmenn over 20 år forbinder Bergstaden med noe bestemt, og hele seks av ti nordmenn har besøkt Røros en eller flere ganger.

Samarbeider om å kartlegge merkevaren Røros

Tidligere i år tok Rørosmat og Destinasjon Røros initiativ til å få gjennomført en undersøkelse knyttet til Røros som reisemål og merkevare. Mange bedrifter innen ulike bransjer bygger sine merkevare med utgangspunkt i Røros og det var derfor viktig å involvere flere aktører i dette arbeidet. For å legge et løp og utforme undersøkelsen i samarbeid med Opinion ble det satt ned en arbeidsgruppe. Gruppen består av Kristin Bendixvold (Rørosmat), Tove Martens (Destinasjon Røros), Eivind Biong (Røros Hotell), Gunhild Sun Bellsli (Rørosmeieriet), Odd Sletten (Rørosmuseet og Verdensarvsenteret) og Sigrid Jansen (Ren Røros).

Merkevareskole i 3 deler 

Som en del av prosjektet har arbeidsgruppa lagt et løp som er åpen for bedrifter/foreninger/aktører som på ette eller annet vis er en del av merkevaren Røros. En merkevareskole i 3 deler; 1. Felles faglig ståsted, 2. gjennomgang av resultater, 3. Hvordan bruke resultatene videre. Tirsdag 27. august ble del 2 gjennomført og vi ble presentert resultatene fra undersøkelsen.

Undersøkelse og resultater

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion og Ola Gaute Askheim har ledet undersøkelsen. 

«Det har vært en god og grundig prosess med et enestående engasjement hos oppdragsgiver», forteller Ola Gaute.  Han forteller videre at han er overrasket over resultatene som viser en merkestyrke langt over det han hadde forventet.  «At Røros har en attraktivitet og besøksandel i befolkningen på linje med langt større byer viser dette med all tydelighet», avslutter Askheim.

Røros er en merkevare med god kjennskap og tydelig profil. Merkevaren Røros sterkeste assosiasjoner er historie, trehus, gruver, vinter, kulde og kulturarv. 6 av 10 nordmenn har vært på Røros. Sammenlignet med et utvalg av andre norske byer, scorer Røros godt på flere elementer. Av det som løftes frem er spesielt er bevissthet rundt egen lokal kulturhistorie, en bærekraftig satsing, og at vi generelt oppfattes å ha et spesielt godt rykte. Hovedmotivasjonene for å besøke Røros knyttes til attraksjoner og severdigheter, spesielt bygningsmiljø og kulturlandskap, natur og muligheter for å oppleve lokal kultur og livsstil. Flere av arrangementene Røros har utmerker seg også med god kjennskap i markedet. Både Rørosmartna`n, Femundløpet og Julemarked kommer høyt opp på lista. Dette er noen av hovedresultatene som er hentet ut så langt. Nå fortsetter arbeidet med å analysere seg videre ned i tallene. 

«Røros scorer høyt på kjennskap til attraksjoner, og folk har mange assosiasjoner til navnet og stedet. I tillegg oppleves Røros å ha en tydelig profil. Dette gir et flott utgangspunkt for videreutvikling av det som allerede oppleves som et solid reiselivsprodukt», sier reiselivssjef Tove R. Martens.

Man ser også at Røros ligger langt fremme i folks bevissthet hva gjelder assosiasjoner til lokal mat og drikke med geografisk tilhørighet. Man ser tydelige tegn på at paraplyen Rørosmat og det at flere mindre produsenter har gått sammen for å posisjonere seg i markedet og bygge en felles merkevare har effekt. En lokal matprodusent som Rørosmeieriet viser seg å være den mest kjente merkevaren av de Røros-merkevarene som er omspurt, faktisk høyere merkekjennskap enn Røros kirka, noe som viser de fantastiske mulighetene som ligger i samspillet mellom lokalmat og reiseliv i vår region.

«Dette var fantastisk artig, og for noen resultater! Vi har et kjempegodt utgangspunkt å jobbe videre med. Her er det mange aktører over tid som har jobbet godt og hatt tydelig fokus. Ikke minst så tror jeg at vi ikke skal kimse av verdensarvstatusens rolle i denne sammenheng. Det er en viktig grunnmur. At Røros ligger tett linket i folks bevissthet når det snakkes om mat og drikke med lokal identitet er utrolig hyggelig å se. Vi er på rett vei også her, men her er jeg overbevist om at potensialet er mye større og at mat og reiseliv må jobbe enda tettere sammen.», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Røros er og forblir et ubestridt fyrtårn i reiselivssammenheng. I vår region er det et stort fortrinn og kunne assosieres med en så tydelig merkevare som Røros, bl.a. innen reiselivet.», avslutter reiselivssjef Tove R. Martens.

Fakta om undersøkelsen 

Antall intervju: 2062

Utvalgstype og målgruppe: Landsrepresentativt for befolkningen over 20 år

Metode: Kvantitativ metode, webbasert intervju

Intervjuperiode: Uke 26-29

Feilmarginer: 1,6 – 2,7 prosentpoeng