Kultur for alle

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Kulturen har en uvurderlig egenverdi og gir engasjement, deltakelse og nyskaping i et lokalsamfunn. SV vil legge til rette for et rikt og mangfoldig kulturliv for de mange, uavhengig av adresse og lommebok. Når forskjellene øker, er det viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i kommunene for at flest mulig skal få oppleve og delta i kulturlivet.

Bibliotekene, kulturskolen, Ungdommens hus, idrettslagene og hele frivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Nasjonalt jobber SV for et bibliotekløft, for lovfesting av fritidsklubber og for en mer inkluderende kulturskole.

Røros SV vil fortsatt prioritere kulturen og frivilligheten. For to år siden vedtok vi Røros’ første kulturplan, «Med kultur for kultur», som er et godt og viktig dokument for hele kulturlivet.

I Røros har den samiske kulturen en spesiell plass. Det er viktig at vi løfter fram denne mer, både språk, håndverk og tradisjoner. Det må vises i langt større grad at Røros er et sørsamisk område.

Den lokale kulturfrivilligheten i alt fra korps og kor til teater og spel er en motor i det lokale kulturlivet. Vi vil opprettholde og styrke den økonomiske støtten til arrangementer og frivillige organisasjoner innenfor kulturen og idretten. SV ønsker å opprette et kulturråd som vil være et organ bestående av alle lokale kulturaktører for å skape et enda bedre samarbeid. Vi har som mål fortsatt å være Norges beste kulturkommune!

Folkebibliotekene er blodårene i samfunnet vårt. De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for de mange uavhengig av lommebok og adresse. Skolebibliotekene gir barn en vei inn i lesing som er viktig for resten av livet, og sikrer innføring i informasjonssamfunnet.

Nytt folkebibliotek på Nilsenhjørnet må på plass. Her blir det også nye lokaler til frivilligsentralen. Blant annet ønsker vi meråpent bibliotek, der folk kan låse seg inn med lånekortet før og etter ordinær åpningstid. Dette er ivaretatt i bibliotekutredningen fra 2018, som vi ser fram til å få realisert.

Kulturskolen gir alle barn og unge mulighet til å utfolde seg og utvikle talentet sitt, og er et kraftsenter for det lokale kulturlivet. Dagens lokaler til kulturskolen er gode, og vi vil se på muligheten for å realisere neste byggetrinn, som blant annet består av rehabilitering av gymsalen. Et annet tiltak for å styrke deltakelsen i kulturskolen er å innføre en ordning med friplasser.

Ved å satse på kultur og frivillighet for alle bidrar vi til inkludering, opplevelser og tilhørighet. Det er viktig i et lokalsamfunn.

Christian Elgaaen, ordførerkandidat og leder Røros SV.

Premiere i ruinene

I dag, lørdag 3.august er det premiere på «Eli Sjursdotter» på Christianus Sextus. Også årets forestilling er laget av Lasse Kolsrud, som i år har med seg Mari Hauge Einbu, Gunnar Augland og Jon Lockert Rohde.

Eli Sjursdotter er Johan Falkbergets store ungdomsverk. Det foregår året etter Armfeldts dødstog over Tydalsfjellene. 18 år gamle Eli Sjursdotter går på en seter ved Ruglsjøen da en utsultet karolinersoldat kommer dit. Eli tar seg av ham og blir forelsket. Det skaper komplikasjoner i en tid da svensker hverken er svigerfar eller svigermors drøm.

Forestillingen foregår som vanlig i ruinene etter gruveanlegget Christianus Sextus.

Bollestad besøkte Rørosmat

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad besøkte i dag Norges største lokalmatfestival og teltene til Røros, Namdalen, Orkland, Innherred og teltene med barne- og ungdomsaktiviteter. Hun fikk møte mange produsenter og høre om råvarer, trøndersk matproduksjon og samarbeid mellom aktører.

Rørosmat fyller 20 år i 2019, og daglig leder Kristin Bendixvold var glad for å få vise fram det unike samarbeidet på Røros til statsråden. – Vi har vist at det går an å skape arbeidsplasser gjennom å koble mat, kultur og historie, sier Bendixvold.

Namdalen stiller som egen region for første gang, og har slått til med festivalens største telt. Renate Strand fra Næring i Ytre Namdal, fortalte om arbeidet i regionen sammen med Kristin Floa fra Leka kommune. 

Orkland er også ny region, og Gunvor Lysholm bød statsråden på smaksprøver sammen med Merete Landrø fra Orkladal Ysteri, som er en av de erfarne i bransjen. 

På Innherred fikk statsråden høre om produktet Helgagrisen, som Vilteksperten og flere andre produsenter har utviklet sammen. Bollestad fikk også med smaksprøver fra Surf Kombucha, som hun delte ut pris til kvelden før, for Sparebank 1 SMN som har kåret dem til årets lokalmatprodusent.

-Det var utrolig kjekt å besøke Trøndersk Matfestival og få smake på mye fantastisk god lokalmat basert på lokale råvarer. Mat er både næringsliv, kultur, tradisjon, tilhørighet og fellesskap, og jeg er virkelig imponert av alt det Trøndelag har å by på og av den folkefesten som matfestivalen er, sier en fornøyd Landbruks- og matminister.

Foto: Wil Lee-Wright

Elektrifisering det beste svaret

Kronikk av Rune Jørgensen

Rørosbanen har fått en god del oppmerksomhet i sommer, og det er bra.

Selvsagt er det ikke moro å lese om badstulignende forhold i vognene, passasjerer som må stå over lengre strekninger og busser som kommer sent og kjører sakte – om de i det hele tatt dukker opp. Men det er gøy å registrere at lokale politikere fra mange partier engasjerer seg for at tilbudet må bli bedre!

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Regionrådet for Fjellregionen, som jeg har det administrative ansvaret for, har i mange år arbeidet for flere togavganger både til og fra Trondheim og Hamar. Dette har ikke gitt nevneverdige resultater, og den viktigste forklaringen er mangelen på elektrifisering.

Sammen med NSB (nå Vy) er det mange år siden vi laget tidtabeller som ville gi et bedre tilbud. Dette har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er materiell å sette inn for å løse denne utfordringen. Jeg tror det nå er om lag 10 år siden sentrale folk i NSB sa at det hastet med å skaffe flere nye togsett – fordi de dieseldrevne togene som fortsatt brukes burde vært skrotet. Ingenting har skjedd med skiftende regjeringer.

Det er ikke noe som tyder på at denne situasjonen endrer seg gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontransporten på Rørosbanen og andre dieseldrevne strekninger. Det svenske statsselskapet skal kjøre med akkurat de samme togene som i dag, og det blir ingen endringer i rutetilbudet før tidligst i 2021. Jeg har mine tvil om det i det hele tatt vil være mulig også da – om det ikke trylles fram flere gamle togsett med dieselmotorer.

Norske tog AS, som nå eier togene, har avtalt med den sveitsiske togprodusenten Stadler at 14 såkalte bimodale tog (som kan kjøre både med diesel og elektrisk strøm) skal leveres i 2021, mens det tidligere er lagt til grunn levering av to tog i 2021 og 10 senere. Jeg vil bli meget overrasket om vi vil se noen av disse på Rørosbanen, siden det er høyst uklart når Trønderbanen og Meråkerbanen vil bli elektrifisert. I hvert fall Trønderbanen vil bli prioritert når de nye togene skal tas i bruk . Derfor er det mest sannsynlig at det fortsatt er de gamle togsettene som skal frakte oss på Rørosbanen, om selskapet som vedlikeholder klarer å holde dem i drift med stor mangel på reservedeler.

Elektrifisering av både Røros- og Solørbanen er derfor det viktigste svaret på de utfordringene som er både i forhold til komfort, plass og rutetilbud på Rørosbanen. Det vil gi dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim og gjøre det mulig både å gi et bedre passasjertilbud og frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei – der RV3 gjennom Østerdalen er den viktigste strekningen for transporten mellom nord og sør. Med strøm kan tog som i dag står andre steder benyttes på disse banene, og man slipper å investere så mye i flere løsninger for å beholde tilbudene.

Mens noen av oss allerede hadde tatt sommerferie, fikk statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet overlevert en ny rapport om potensialet for å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge. Røros- og Solørbanen kan benyttes til denne transporten med Kongsvinger som et sentralt nav.

Rapporten, som er laget av Flowchange på oppdrag fra Klosser Innovasjon og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med flere samarbeidspartnere, viser blant annet at transporten av gods kan fordobles med åtte nye godstog hver dag mellom nord og sør. 100.000 lastebiler i langtransport kan settes på toget og veiene spares for 400 lastebiler hver dag (og de fleste av disse benytter altså RV3). Dette forsvarer en investering på 30 milliarder kroner, viser regnestykkene. Dette er mye, mye mer enn hva det vil koste å elektrifisere Røros- og Solørbanen, som er en forutsetning for at dette skal være mulig.

Elektrifisering er derfor det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Det er politikerne som bestemmer om dette skal skje!

Rune Jørgensen, daglig leder i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen

Harepest i Rørosområdet

Naturforvalter i Røros kommune, Hans Iver Kojedal, varsler at det er stor sannsynlighet for at vi har harepest i Rørosdistriktet. Det er ikke endelig påvist, men de siste dagene er det rapportert flere funn av døde harer både i Os, Røros og Holtålen.

– At det varsles funn av flere døde, voksne harer er ikke noe godt tegn. Ikke noe vi kan gjøre noe med, så pesten må bare gå sin gang. Men unngå kontakt pga smittefare. Ligger haren i kontakt med vannkilder så få den helst fjernet på grunn av faren for smittespredning. Bruk hansker eller annet, sier Hans Iver Kojedal til Rørosnytt.

Både mennesker og hunder kan bli smittet av sjukdommen. Om hundene ikke blir selv blir syke, er de uansett potensielle smittekilder da de ofte vil lukte/slikke på døde harer de finner og deretter på folk.

– Vi har den siste tida hatt en relativt tett harebestand. Et utbrudd av harepest vil derfor kunne spre seg raskt. Også store deler av Sverige har påvist harepest. Harepest oppstår av og til ved tette harebestander. Den vil ikke utrydde haren, men vil med stor sannsynlighet redusere bestanden vesentlig. Vedlegger et bilde som Joachim Salvesen tok av en død hare han fant ved Aursunden forrige dagen. Vh Hans Iver Kojedal Det finnes mer infomasjon om harepest på hjemmesidene til veterinærinstituttet og mattilsynet

Klare for Landsskytterstevnet

Søskenparet Hanne-Sofie Sandnes Rynning og Kristoffer Sandnes Kojedal er klare for Landskytterstevnet 2019. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Årets Landsskytterstevne som avholdes i Evje i Agder, starter i dag 2. august. Fra Røros stiller 11 skyttere i forskjellige klasser.

Vi tok en prat med Kristoffer Kojedal om Landsskytterstevnet mens han gjennomførte de siste forberedelsene før avreise sammen med søsteren Heidi-Sofie Sandnes Rynning.

– For oss som driver med DFS-skyting er Landsskytterstevnet det største, det er høydepunktet gjennom året. Her kåres Skytterkongen og Norgesmester i feltskyting. For min egen del har jeg vært med hvert år siden 2000. Et år jeg holdt meg hjemme, jeg tenkte at det er jo bare landsskytterstevnet så jeg kan like gjerne sitte hjemme og arbeide. Men når jeg så sendingene på tv ble jeg nesten helt dårlig, så har vært med hvert år siden. Det blir en årlig ferietur, forteller Kojedal.

Det er ikke bare snakk om praktisk skytetrening som må til for å bli en god skytter. Kojedal legger til at mental trening og visualisering også er en viktig del.

– Du må kunne fokusere på arbeidsoppgavene og beholde roen. Det er mye mentalt press, og mye av det presset er selvpålagt. Man må konsentrere seg om det man skal fokusere på og glemme alt annet. Mange driver aktivt med mental trening, visualisering er en utstrakt brukt teknikk, flere har sikkert opplevd LS 2019 mange ganger allerede i år, humrer Kojedal.

Kvalitet over mengde

– Det er kvaliteten på treninga som gjelder, hvis man er flink til å trene godt kan man komme opp på et høyt nivå uten å bruke unødvendig mye tid. Hans Runar Kojedal min bror, trente veldig mye en periode når han bodde lenger sør i Norge. Nå har han ikke trent så mye i det siste, men han er veldig flink til å bruke visualiseringsteknikker, og det virker som han klarer å holde det samme høye nivået på skytingen som da han trente mye på grunn av den mentale treningen. Det er litt irriterende, sier Kristoffer og ler godt.

Deltakerne fra Røros

Røros Skytterlag har spesielt to skyttere, Hans Runar Kojedal og Erland Haugen, som hevder seg i toppsjiktet. Med full klaff kan disse hevde seg helt i toppen og bli med på Kongelaget.

Ellers så deltar rekruttene Heidi-Sofie Sandnes Rynning og Kristine Frostvoll Kuraas som begge kom til finalen i sin klasse i fjor, Arne Kuraas, Åshild Solbrekken Flatla, Erland Haugen, veteranen Hans Iver Kojedal, Kristoffer Sandnes Kojedal, Milda Marina Søberg Haugen og Oliver Aa Engzelius.

Landsskytterstevnet kan du følge live på NRK TV.

Skytetider for Røros-skyttere

Resultater/live

Arrangørens hjemmeside

Resultater/live(annen tjeneste)

Klart for Kveldsåpent

I kveld, fredag 2. august arrangerer Røros Handelsstand Kveldsåpent. Det blir et tradisjonelt Kveldsåpent med noen nye innslag. I Bergmannsgata skal Kari Rognerud ha ansiktsmaling på dagtid. Hun har vært på Røros tidligere, bl.a. på Barnas lørdag.

-Hun er et kjent ansikt i gata fra før, sier leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik.

På dag og ettermiddag skal Brekken IL ha hoppeslott ved Røros Sport i Bergmannsgata. Brekken IL skal også ha skytekonkurranse med fotball.

-Da kan man jo spørre om noen tips til teknikk dersom man ønsker det, sier Rikke.

På ettermiddagen blir det skytekonkurranse med luftgevær utenfor Røros Sport.

-Det blir spennende. Det tror jeg mange gleder seg til, sier Rikke.

Feil

Det har sneket seg inn en feil i programmet. Det står at Røros Challenge skal ha spennende aktiviteter i Bergmannsgata. Det er ikke Røros Challenge som skal ha spennende aktiviteter, det er det Explore Røros som skal ha. Kanskje det har vært litt for varmt for Rikke da hun skrev programmet.

Levende musikk

Det skal være levende musikk flere steder i sentrum. Thomas Pedersen spiller i bakgården til Peder Hiort Mathus. Take Five spiller til dans utenfor Kaffestuggugården på kvelden.

– Det blir ikke Kveldsåpent uten Take Five, sier Rikke.

Salg

Mange butikker har startet sommersalget eller starter salget på Kveldsåpent.

-Det er en litt første mann til mølla-dag. Det er salg som er tema for butikkene denne dagen, sier Rikke.

De fleste butikkene i Kjerkgata, Bergmannsgata og på Domussenteret har i kveld åpent til klokken 21.00. Kveldsåpent er et av Røros Handelsstand sine tradisjonelle arrangement.

Folkemusikk i Sleggveien

Det var god stemning i Sleggveien i kveld da Rørosmuseet og Folkemusikkarkivet for Røros-området inviterte til «Folkemusikkveld i Sleggveien». Folkemusikkarkivet for Røros-området hadde invitert sine medlemmer, venner og venners venner til å spille tradisjonell lokal folkemusikk. Arrangementet var gratis, og mange koste seg i kveldssolen i Sleggveien den første kvelden i august.

Her er et par smakebiter fra arrangementet.

https://vimeo.com/351465315
Folkemusikkveld i Sleggveien 1.august 2019.
Publikum på Slegghaugene. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Mini-Elden ved Gropstuggu

Denne uken vises Mini-Elden ved Gropstuggu. Mini-Elden er barnas versjon av årets Elden. Skuespillerne er 16 barn fra 6 – 12 år. Regissør er Unni Ryen.

Både på premieren i går og på dagens forestilling var det fullt. Siste forestilling er i morgen ettermiddag. Det er gratis inngang på Mini-Elden, men det er mulig å kjøpe sitteunderlag eller T-skjorte eller vippse et bidrag som skuespillerne ønsker å gi til fattige barn.

På scenen fikk publikum se og høre barn i rollene som bl.a. Ellen, Kalle, Pär Åke, Armfeldt, Bergmann og same. De unge skuespillerne både imponerte og sjarmerte publikum.

Her er noen glimt fra Mini-Elden 2019:

Foto: Tove Østby



Foto: Tove Østby

´

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Utnevnt til æresdoktor

Sverre Fjellheim er utnevnt til æresdoktor ved World Indigenous Nations University (WINU). Tildelingen foregikk i Taiwan i går. Fjellheim mottok utmerkelsen for sitt arbeid med sørsamisk historie.

Fjellheim ble nylig vinner av sør-samisk kulturpris, og han har også fått kulturprisen for Røros kommune. Forfatteren Sverre Fjellheim har fortalt om historien til samene i Rørostraktene i sine bøker. Han har gitt ut to bøker som tar for seg dette temaet. Og i over 30 år har Sverre jobbet med forskning og formidling av sørsamisk kultur og historie. Et spennende innhold i ei kiste ga ham inspirasjonen til boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.

– Det er viktig å fortelle historien slik som den er, sa Sverre Fjellheim til Rørosnytt etter at han fikk Røros kommunes kulturpris i 2017.

Sverre er født og oppvokst i gamle Brekken kommune. I 2009 kom han tilbake til Røros der han bor i dag. Sverre har jobbet mye med samer og deres historie. Som ung gikk han på lærerhøgskolen og utdannet seg til lærer. Hans første lærerjobb var i Gausdal. Men Sverre trivdes ikke i lærerrollen og sluttet etter 10 år i yrket.

I tre år på slutten av 1970-tallet var Sverre ansatt som forsker ved Nordisk Samisk institutt Kautokeino for å dokumentere tekniske inngrep i samiske reindriftsområder. Deretter jobbet han 11 år som konservator og daglig leder ved Saemien sijte, sørsamisk museums- og kultursenter på Snåsa. Der initierte og ledet han et større prosjekt med registering og dokumentasjon av samiske kulturminner innenfor hele det sørsamiske området. På 1990-tallet var Sverre ansatt ved Tromsø museum og senere hos Riksantikvaren for å bygge opp og lede et kontor på Snåsa for sørsamisk kulturminneforvaltning. Når ansvaret for forvaltning og vern av samiske kulturminner ble overført til Sametinget i 1996 ble Sverre ansatt som førstekonsulent ved Sametingets kulturminnevernavdeling på Snåsa. Der ble han til han ble pensjonert i 2002.

Bøker

Sverre Fjellheim har skrevet mye om samisk kultur og historie både bøker og artikler. I flere år initierte og redigerte han også bokserien Åarjel – saemieh, samer i sør. I 1999 ga han ut boken samer i Rørostraktene. Etter denne utgivelsen hadde ikke Sverre planer om å gi ut flere bøker. Men så fikk han en kiste etter sin mor. Kisten inneholdt mye viktig informasjon om de store konfliktene som hadde vært mellom samer og bønder fra slutten av 1880 og frem til 1920. I kisten var det original dokumenter av kvitteringer, regninger og møteprotokoller. Sverre satte dokumentene inn i en historisk sammenheng.

– Innholdet i kista var både en drøm og litt mareritt. Den inneholdt informasjon om nær familie og kjente for bare 50 år før jeg ble født, sier Sverre.

Når Sverre var barn hadde bestemoren fortalt han litt om sitt liv av og til, men den gang trodde Sverre det bare var eventyr som bestemoren hadde diktet opp. Men i kisten låg dokumentasjon på det som bestemoren hadde fortalt. Dokumentene i kisten la grunnlaget for boken Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene.

Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene

Boken følger en sameby i Rørostraktene fra fangst samfunn til dagens moderne reindrift. Når Røros kobberverk ble etablert i 1644 ble det en ekspansiv vekst i jordbruket i Rørostraktene. Bøndene fikk etter hvert interesse for den frodige grasveksten på trøplassene i samebyens basisområder.

– Dette ble omtalt i en rekke kilder på 1700- og 1800 tallet, sier Sverre Fjellheim.

Det kom bønder fra Ålen for å etablere setrer ved de gamle bo- og trøplassene til samene. Dette ble et problem og førte til store konflikter mellom samer og bønder, konflikter som kom til å vare inn i vår tid. I boken skriver Sverre om at samene ble tvunget til å betale store erstatninger for rein som hadde kommet på bøndene sitt område. Mot slutten av 1800-tallet ble reineierne i Gåebrien sijte utarmet og fattige og måtte forlate reindrifta. Samene måtte gå på fattigkassa og ut å tigge. Men det var heller ikke bare lett å få hjelp på fattigkassa for samene fordi de ikke hadde bodd lenge nok sammenhengende i en kommune. Det økonomiske fundamentet i samebyen holdt nesten på å bryte sammen. I 1889 var det bare en familie igjen som kunne leve av reindrift. Denne dramatiske delen av samehistorien har Sverre Fjellheim funnet frem til på kvitteringer som bl.a. viser store erstatningskrav fra bøndene og protokoller fra interne møter i samebyen der desse problema ble drøftet. Kildene til boka var ukjent frem til Sverre begynte å se nærmere på hva som skjulte seg i kisten han hadde arvet. I boken forteller Sverre om interne konflikter i samebyen på 1930- og 1940 tallet, og om hvordan forholdene på 1930-tallet og under 2.verdenskrig førte til at reinen ble forvillet og kom helt ut av kontroll. Midt på 1960-tallet når snøscooteren kom fikk samene igjen kontroll på reien sin. Boken Gåebrien sijte forteller også om hvordan etterkrigsgenerasjonen tok ansvar og greide å rydde opp i problemene slik at det i dag er ei god og livskraftig reindrift i Gåebrien sijte. Sverre har fått mange positive tilbakemeldinger på boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.

I Taiwan ble også Inga Mortensson fra Drevsjø utnevnt til æresdoktor ved World Indigenous Nations University (WINU) for sin formidling av urfolkskunnskap.

WINU har som formål å fremme høyere utdanning hos urbefolkninger, basert både i vestlig kultur og urbefolkningenes egen kultur.