Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Fremtidens legesenter

av

Kommunestyret tok i kveld  fagrapporten«Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.

Kommuneoverlege Anne Lajla W.Kalstad og virksomhetsleder Jan Roger Wold orienterte kommunestyret om fagrapporten «Fremtidens helsetjenester på Røros».

– Vi har masse god kompetanse på Røros, det her handler om hvordan tar vi i bruk den best mulig, sa Wold.

Fagrapporten omhandler hvordan man skal møte fremtidens behov for helsetjenester på Røros. I dette ligger det blant annet nytt legesenter og samlokalisering av tjenestene.

Saksvurdering: 

For å gi pasientene og befolkningen et best mulig helsetilbud må man sikre helhetlige og tilgjengelige helsetjenester, gode pasientforløp, kompetente fagfolk og god ledelse. For å få til dette i små kommuner med små fagmiljø og begrensete økonomiske rammer, er det avgjørende med gode samhandlingsarenaer, tverrfaglig arbeid og en effektiv utnyttelse av helsepersonell.

Vedtak/Innstilling: 

1. Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering. 
2. Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene. 
3. Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse. 
4. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Stor dag for Vaida

av

I dag er en stor dag for Vaida Banceviciene. Endelig kunne hun åpne dørene til Apotek 1 Røros på Øverhagaen. Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da apoteket åpnet i formiddag. Vaida er glad for at apoteket nå er åpnet.

-Det føltes som en lang fødsel, men babyen er født, så fra i dag er det bare stor glede, sa Vaida Banceviciene, da Apotek 1 Røros åpnet.

-Vaida, i dag så er det en drøm som går i oppfyllelse for deg, det vet jeg, og jeg vet hvor hardt du har jobbet for det her. Jeg er så utrolig glad for at du har fått realisert drømmen din. Du har skapt arbeidsplasser på Røros, og du er en gründer av det kaliberet som vi trenger flere av på Røros. Jeg er veldig stolt av at vi har sånne innbyggere som deg, som bidrar med så mye positivt som det du gjør. At jeg får lov til å være med å åpne apoteket som er din drøm, det er en stor ære, og jeg setter veldig pris på å få lov til å dele dette øyeblikket sammen med deg, og din familie som er her. Gratulerer så mye på vegne av Røros kommune, sa ordfører Isak Veierud Busch, da han overrakte blomster til Vaida.

Ordfører Isak Veierud Busch klippet snoren da Apotek 1 Røros ble åpnet. Dette var den første snoren Isak klippet som ordfører. Foto: Tove Østby

Bygdeskolene for fall

av

En ny skoledebatt er i emning på Røros, og den tvinges fram av økonomiske problemer. Etter det Rørosnytt kjenner til kommer debatten opp allerede i årets budsjettdebatt. Det er bare tre år, siden skolene i Brekken og Glåmos ble fredet av politikerne. Samtidig ble planer om å etablere en privat Montesorriskole lagt på is.

Når nedbetaling av de store lånene til nybygd helse og omsorgssenter, nybygde barnehager og kanskje teknisk senter starter, blir utgiftsnivået mye høyere enn nå. Mulighetene til å ta inn mer eiendomsskatt blir borte ved at Regjeringen setter tak. I årets regnskap ligger det etter andre tertial an til et merforbruk, uten utgifter til de store lånene.

Brekken og Glåmos skoler omtales ofte som grendeskolene i Røros. Det er litt historieløst og unøyaktig. Grendeskolene er nemlig borte for lengst. Både i Glåmos og Brekken er skolene siste rest av en kommuneadministrasjon. Nå er det bygdeskolene som står for fall. Da Glåmos skole ble bygd, var det et sentraliseringstiltak. Grendeskolene ble lagt ned, mens Glåmos var en egen kommune, og grendeskolen i Viken var den siste som ble lagt ned.

I kommunen Røros Landsogn var sentraliseringen så vidt kommet i gang før kommunesammenslåingen i 1964, men den kommunen hadde ingen sentralskole. Rørosgård skole ble lagt ned på slutten av femtitallet, og elevene derfra ble flyttet til Galåen skole. Galåen skole ble nedlagt i forbindelse med kommunesammenslåingen i 1964, og Djupsjølia skole led samme skjebne. Hådalen skole var Røros kommunes siste grendeskole som ble nedlagt, og den skolen levde nesten 30 år lengre enn kommunen den en gang tilhørte.

Nedleggelse av skole har det vært mange av i Norge. I perioden 1896 – 2017 ble 1391 skoler nedlagt i Norge.

Fem får samfunnsutbytte

av

Fem lag- og organisasjoner i Røros får samfunnsutbytte fra Sparebank 1 SMN i høst. To ganger i året kan organisasjoner, lag og foreninger søke om å få en andel av bankens samfunnsutbytte. I 2019 har banken startet Sofakampen. I år har det derfor blitt prioritert å støtte formål som får flere opp av sofaen og i fysisk aktivitet. Det deles også ut penger til mange andre gode formål innen kultur,  humanitært arbeid og miljøvern.

I Røros kommune får disse samfunnsutbytte høsten 2019: Røros Klatreklubb – nye klatreseler, Nasjonalforeningen, Røros og Holtålen Demensforening – Utflukter for demente, Hådalen Bygdalag – Hådalstrimmen, Stiftelsen Elden – Årets utgave av Elden og Norske Redningshunder, Røros Lag – Den frivillige redningstjenesten i fjellregionen.

Inviterer til jubileum med sang

av

I år er det 60 år siden skolen på Røros ble åpnet, og det markeres med jubileumsfest i skolebygget. Dagens elever er festverter, og inviterer like godt alle til skolen 10. desember, og det gjør de med sang,

Da nyskolen ble åpndet i 1959, var det et sentraliseringstiltak i Glåmos kommune, og skolen ble omtalt som sentralskolen. I åpningstalen slo skoledirektør Almås til med å utrope Glåmos som en foregangskommune på skolesektorens område.

Ellers viser avisartiklene fra den gang, at både Bergstaden og Røros Landsogn sendte sine ordførere til begivenheten i nabokommunen. Ordfører Harborg ser ut til å ha vært tilfreds med åpningsarrangementet.

– Vi er en «liten nasjon» her i fjellbygda, der alle har nok med sitt. Det skal derfor både vilje og oppofrelse til å få i stand er arrangement av disse dimensjoner, skal han ha sagt i åpningstalen i følge Fjell-ljom 16. november 1959.

10. desember har elever og lærere ved Glåmos skole dimensjonert en fin jubileumsfeiring.

Klart for julegrantenning

av

Det store juletreet er på plass i Bergmannsgata, og førstkommende lørdags ettermiddag er det klart for julegrantenning. Røros Handelsstand har pyntet gatene, Røros kommune og Rørosbanken har satt opp to store juletre. Dette blir feiret med lys, musikk, taler og nisser.

Unni Ryen skal si noen trivelige ord om julen. Peder Angel Lundquist Langen skal synge, og Røros Janitsjarorkester spiller julemusikk til gang rundt juletreet. Tore Østby er konferansier.

Julegrantenningen 2018. Foto: Tove Østby
Også på Nilsenhjørnet blir det et stort og fint juletre. Arkivfoto. Foto: Tove Østby

Håndverksstipend til tidligere ansatt i Uthusprosjektet

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Aleksander Fjellvang mottar Kulturminnefondets nasjonale håndverksstipend for den store innsatsen han legger ned for å lære om bygningsvern og tradisjonelle håndverksteknikker.

– Stipendet på 50.000 kroner tildeles en engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort. Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til å jobbe målrettet over tid, forteller Hanne Kristin Jakhelln, nestleder i Kulturminnefondet, som delte ut prisen til Fjellvang under kulturminnekvelden på Oppdal turisthotell onsdag kveld. 

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud og en rendyrket tilskuddsordning for private eiere av verneverdige kulturminner. Fjellvang har jobbet på prosjekter som er støttet av Kulturminnefondet, blant dem seterstua til Nils Petter Hårstad på Vesle Orkelsjø.

Brenner for faget

Aleksander Fjellvang er tømrer og har tatt videreutdanning i bygningsvern. Han har arbeidet med verneverdige og fredede bygg i åtte år, de fem første av årene i Uthusprosjektet på Røros. Det var der han oppdaget, lærte og fikk interesse for gamle bygg og tradisjonelle håndverksteknikker. 

Fjellvang bor og arbeider i Oppdal, hvor han har bodd i fire år. Sommeren 2016 startet han som selvstendig tømrer i Oppdal Laft og Restaurering, hvor han får benyttet den tradisjonelle arbeidsteknikken på prosjekter med høyløer og stabbur.

Fjellvang ble nominert av sin kone, Edel Thyve Fjellvang. I nominasjonen skriver hun: «Aleksander brenner virkelig for å ta vare på gamle bygg, og at de blir restaurert identisk med slik de opprinnelig var bygget.»

Om håndverksstipendet:

Bakgrunnen for stipendet er å støtte en ung og lovende håndverker som har valgt et utdanningsløp innen et tradisjonelt håndverksfag, og som har vist evne til målrettet arbeid over tid. Stipendet blir tildelt en ung, engasjert, lærevillig og faglig solid håndverker som også er interessert i å lære bort faget.

Stipendet er på 50.000 kroner, og vedtaket om tildeling blir gjort av styret i Kulturminnefondet etter nominasjoner fra publikum.

15 håndverkere var nominert til håndverkerstipendet 2019. 

Kulturminnefondet deler også ut et formidlingsstipend, som i år gikk til Edel Aas og Terje Marstein, som med iver og entusiasme har tatt vare på en helt unik kulturarv i Gudbrandsdalen ved å sette i stand den gamle gården Gardsøi i Vågå. 

Tidligere mottakere av håndverksstipendet: 

Tradisjonshåndverker Håkon Telnes Fjågesund fra Telemark (2018)

Gipsmaker Peder Alme fra Ålesund (2017)

Repslager Ingunn Undrum fra Norheimsund (2016)

Tradisjonshåndverker Hans Andreas Haraldsen Lien fra Gjøvik (2015)

Tradisjonshåndverker Ove Grytbak fra Røros (2014)

Tilbake der det startet

av

I år er det 60 år siden nyskolen i Glåmos åpnet. Gjennom årene har elever kommet og gått, og en av dem er Hans Vintervold. Han startet i første klasse der i 1962. Da var det ingen som forsto at han i likhet med sin klassekamerat Even Erlien skulle bli ordfører i Røros.

Glåmos skole er også mye av grunnen til at Hans Vintervold ble politiker. Han gikk inn i politikken da Glåmos ungdomsskole skulle legges ned. I dag var han tilbake i sitt gamle klasserom, der han ble godt mottatt av dagens elever og lærere. De forbereder nå feiring av skolens sekstiårsjubileum.

Innstilt som helsesykepleier

av

Trude Skott er innstilt som helsesykepleier ved Røros helsestasjon. Stillingen er vikariat/prosjektstilling. Kristine Røttereng er innstilt på 2. plass, og Silje Mari Heggdalsvik er innstilt på 3. plass. Det var tre søkere til stillingen.

700 000 fra fylkeskommunen

av

Flere arrangementer på Røros får støtte fra Trøndelag Fylkeskommune i 2020. Hovedutvalg for kultur har prioritert fire arrangementer på Røros i 2020. Til sammen får de fire arrangementene 700.000 kroner.

Elden 2020 får 300.000 kroner Vinterfestspillene i Bergstaden 2020 får 200.000 kroner. Rasten Rastah får 150.000 kroner, Samtidsdans møter folkemusikk i regi av Røros kulturskole får 50.000 kroner.

To søknader fra Røros ble ikke prioritert av hovedutvalget. Røros Folkfestival hadde også søkt om 50.000 kroner og Rørosmartnan hadde søkt om 150.000 kroner til åpningsseremonien.

Vedtaket er i hovedutvalget gjort med forbehold om godkjent budsjett for 2020, ettersom budsjettet vedtas først 11.-12. desember, i fylkestinget.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.