Svar på «De fleste har råd til å betale eiendomsskatten»

Arne M. Grådal. Foto: Tore Østby

Leserinnlegg av Arne M. Grådal
Dette er overskriften i Ljomen i et intervju med Bjørn Salvesen 14.mars. Påstanden får stå for hans regning. Han er sikkert oppriktig og dessuten deler han dette syn med flertallet i kommunestyret. Enslige minstepensjonister i eget hus er sikkert dypt uenig. Men ekstraskatten handler om mye mer: Trygghet, trivsel, til- og fraflytting, vekst, næringsvirksomhet og forutsigbarhet.

Jeg er oppriktig bekymret for de negative konsekvensene dette skatteregimet vil kunne få for Røros. At en marginal primærnæring som landbruket skal belastes slik det framgår i skattelistene er uforståelig og direkte uansvarlig. Min påstand er at kommunen over lang tid har hatt jevn og god skatteinngang takket være et godt fungerende næringsliv.

Så ble kommunal eiendomsskatt innført i 2009 med 13 mill ekstra i kommunekassa. Deretter en snarvisitt innom ROBEK, noe som hovedsaklig skyldes rot og ikke lave inntekter, dog kompensert med høyere eiendomsskatt. Nå i 2019 skal vi likevel betale 8 mill mer enn 2018, hele 38 mill. Og dette til tross for at kommunen har solid overskudd uten at eiendomsskatten økes.

Så tror jeg at vi har vilje til å betale litt dersom vi ser at pengene brukes fornuftig. Dessverre er det svært mange av oss som ikke føler det slik! Ljomen har nylig bidratt positivt til nødvendig engasjement om
saken. Og Nordbrekken skal ha ros for sine uttalelser. Det er dessverre blitt slik at skal en få de ansvarlige politikere i tale så må det være litt provokasjon og spissformulering. Etter min mening velger politikere og etatledere i alt for stor grad taushet. En god regel er at det nesten alltid er bedre med for mye enn for lite informasjon.

Er kommunikasjonsrådgiver påkrevet i en kommune av denne størrelse? Og kunne legekontoret skjøttet oppgaven som helsekoordinator? For noen år siden ble det brukt resurser (= penger) for å finne egnet slagord for kommunen. Hva ble slagordet? Medborgerdialog er det siste som innføres. Sunt(bonde)vett er gratis og fungerer utmerket. Og burde kommunen ventet et år med ansettelse av bygg- og eiendomsforvalter og i stedet malt rådhuset?

Hvor mange nye stilliger er det «på golvet» i hjemmebasert omsorg, skole, barnehage og sykehjem siste 10 år? Jeg har tidligere stilt spørsmål ved riving av sykehjem og bruk av modulbarnehage. Veien videre er fornyet behandling av eiendomsskatten. Bunnfradrag, kr 1000,- for helårsboliger. Det blir som «å pisse i buksa en kald vinterdag» å gjøre seg ytterligere avhengig, behagelig med det samme, men dramatisk på lengre sikt.

Da KRF gikk inn i regjeringen fikk de forhandlet bort forslag om at verdsetting fra SSB skulle gjøres gjeldende som grunnlag eiendomsskatt. Altså ikke salgsverdi, men ligningsverdi. Litt dramatisk for Røros kommune om det hadde blitt vedtatt? Og med all respekt for både kommunalt ansatte og politikere som alle på hvert sitt felt forsøker gjøre så god jobb som mulig – det må være ok å si sin mening når politikerne til de grader er i utakt med innbyggerne.

Godt valg!

Arne M. Grådal