Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Ny og gammel kunst

av

Ved nye Røros Videregående skole er det både ny og gammel kunst. Veggen på skolen er pyntet med lysende kunst som lyser både natt og dag, både ute og inne. På uteområdet fremfor skolen er kunstverket «Energi» tilbake.

Fungerende rektor ved Røros Videregående skole, Øyvind Sirnes forteller her om den nye kunsten som er laget av en kvinnelig kunstner.

https://vimeo.com/354188203
Øyvind Sirnes

Energi

Kunstverket Energi er tilbake utenfor Røros Videregående skole. Kunstverket har ei lang historie på Røros. For femti år siden var det høytidelig åpning for det nye Gymbygget. I inngangspartiet, foran et stort vindu, sto Jørleif Uthaugs kunstverk Energi.

Det var ikke akkurat samstemt jubel som møtte det nye kunstverket i Gymbygget i 1968. Ganske raskt fikk skulpturen kallenavnet skraphaugen. Men årene gikk, og Rørosbefolkningen passerte kunstverket på vei til og fra teateroppsetninger, fest, trening og svømming. For de fleste måtte hatet etter hvert vike for kjærlighet.

Rørosnytt kjenner ikke tidspunktet, men «Energi» ble en gang flyttet fra Gymbygget, til Røros videregående skole. Der fikk kunstverket plass foran inngangen til lærernes kontorer og spiserom. Trolig har Energi vært med på russebilder med alle kullene som har gått på skolen siden det kom dit.

I forbindelse med flyttingen fra Gymbygget, ble det gjort arbeid på kunstverket for at det skulle tåle å stå utendørs. Den ble lakkert, og satt på sokkel. Etter det Rørosnytt kjenner til, var Ola Sandnes og Sigurd Samuelsen sentrale i dette arbeidet.

Mens nye Røros Videregående skole ble bygd har Energi stått på lager hos Johan Kjellmarks i Sundveien.

Her er noen glimt av både ny og gammel kunst ved Røros Videregående skole:

Foto: Tove Østby
Energi. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tore Østby

Søker statister

av

Rørosmuseet søker etter statister til foto- og filmopptak. I august trenger de både barn og voksne som kan tenke seg å være med på foto- og filmopptak til tre ulike anledninger, i Olavsgruva og Røros sentrum.

https://vimeo.com/354185172
Avdelingsleder for verdensarv og formidling ved Rørosmuseet, Per Øyvind Riise.

Til hver seanse trenger museet 8 personer som kan være med i en 3 times økt. Det skal lages noen små reklamefilmer om hvilke tilbud som publikum møter på Røros. Man skal være deltaker på en Bergstadvandring. Være med på en omvisning i Olavsgruva, og ellers være mennesker i bildene.

– Bildene blir så mye, mye bedre med folk og levende mennesker med, og at det ikke bare er bygningene og gruva man ser, sier Per Øyvind.

Filmene skal brukes til promotering av Røros som reisemål gjennom Destinasjon Røros.

– Men det er den type filmmateriale som er godt å ha for oss også når det gjelder å vise hva det er vi tilbyr, sier Riise.

Foto

Fotoprosjektet er i tilknytning til at all verdensarv i Norge nå blir ordentlig gjennomfotografert av en profesjonell fotograf. I den forbindelsen ble det i vinter tatt bilder med snø og litt kulde, nå er tiden kommet for å ta bildene uten snø. Til det prosjektet trengs det noen som kan stille opp som en del av fotograferingen av verdensarven.

Det er ikke bare nå i august at Rørosmuseet trenger statister.

– Vi ser at dette er noe som dukker opp stadig oftere. Så det ideelle for oss hadde vært at alle som kunne tenke seg egentlig å bli forespurt å stille opp mot en liten kompensasjon og gleden av å være med på et fellesprosjekt. Dersom de melder seg kan det nok fort dukke opp muligheter også senere i høst og i tiden som kommer, der det på nytt vil være behov for noen som kunne tenke seg å stille opp for oss, sier Riise.

Han ønsker at listen med interesserte blir lang. Dette gir folk mulighet til å vise frem hvor glad man er i Bergstaden.

– En del av det vi gjør som museum og verdensarvsenter er jo det å prøve å dra med folk i formidlingen av verdensarven og historien vår her. Det skal ikke være slik at det bare er på museet du møter formidlingen. Vi ønsker at alle skal ha en liten aksje både i det å ta var på og formidle verdensarven. Det å stille opp på denne måten her sånn det tenkjer vi også kan være en måte å involvere folk i det vi gjør her på museet, sier Per Øyvind.

De som ønsker å være statist kan melde sin interesse på Rørosmuseet sin Facebook-side. Man kan sende en e-post til Rørosmuseet, ta kontakt med Solfrid på museet eller ta kontakt med museet. De første filmene skal tas opp onsdag 21. august.

– Vi håper da å ha på plass en liten gjeng som kan være med på de filmopptakene som skal gjøres, sier Per Øyvind.

Riise håper på stor variasjon blant de som melder seg på som statister. Rørosmuseet skal være et museum for alle. Her er det plass for små barn, store barn, ungdommer og eldre, alle som kan tenke seg å stille opp for å bli tatt bilde av og filmet til det beste for Røros og Rørosmuseet.

Røros 25. august 2018. Foto: Tove Østby

– Topp moderne gjenvinningsanlegg

av

FIAS begynner å nærme seg slutten på byggeperioden på det nye topp moderne gjenvinningsanlegget i Havsjøveien.

– Bakgrunnen for det nye anlegget er at vi hadde en leiekontrakt med Røros vekst, som gikk ut i 2015. Det var en 20-års leiekontrakt, og Røros vekst ønsket å se på andre muligheter for  området i Gjøsvika. Da begynte vi å sondere etter andre muligheter, for en gjenvinningsstasjon det må vi jo ha, forteller Jan Otto Saur daglig leder i FIAS.

Tomta i Havsjøveien var ikke den eneste som ble vurdert, Saur forteller at de totalt har sett på fem forskjellige plasseringer.

– Vi har vurdert blant annet et område som Statskog har i Stattene i nærheten av Flokk, og et område mellom Bowlingen og Egga eid av Gipling. Utgangspunktet vårt var at vi ønsket å være sentrumsnær, men de andre alternativene strandet av ulike årsaker og da ble vi tilbudt fra Røros kommune å kjøpe denne tomta i Havsjøveien, sier han.

https://vimeo.com/354183596
Jan Otto Saur, daglig leder i FIAS forteller om det nye anlegget i Havsjøveien.

Saur er veldig fornøyd med dialogen FIAS har hatt med Røros kommune.

– Dialogen med Røros kommune har vært veldig bra i forhold til det å skaffe en tomt for en ny gjenvinningsstasjon, og de skal virkelig ha honnør for rask saksbehandling.

FIAS gjorde et styrevedtak i 2017 på at de ville etablere den nye gjenvinningsstasjonen i næringsparken i Havsjøen, og da var det bare å sette i gang med byggeprosessen.

– Vi engasjerte Norconsult på Os for å gjøre prosjektering og anbud, de er også vår byggeledelse, og det har fungert veldig godt. Selve byggeprosessen fra start frem til i dag har gått helt etter planen, uten noen avvik av noe slag. Norconsult er bindeleddet mellom oss som byggherre og entreprenøren som er Kjellmark, understreker Saur.

Overtakelse fra entreprenør skjer 1. oktober siden FIAS har en leiekontrakt i Gjøsvika til 1. november. I starten av oktober blir det flytting av containere og annet utstyr. I løpet av oktober vil den offisielle åpningen skje og anlegget blir tilgjengelig for publikum.

– Det nye anlegget er et topp moderne anlegg, bygd for fremtiden med de kravene det stiller til oss med materialgjenvinning og ombruk. Vi skal jo få ned mengden restavfall, det er et krav om 65% gjenvinning innen 2030, per 2018 ligger FIAS og regionen på en gjenvinningsgrad på 43%, som er i det øvre sjikt i Norge. I tillegg skal vi innføre ny renovasjonsordning i 2020, med kildesortering av matavfall og glass/metallemballasje og flere fraksjoner på henteordning vil det også være med på å løfte oss mot det målet, forteller Saur entusiastisk.

Bedre for alle

Det nye anlegget i Havsjøveien vil bli bedre både for FIAS-ansatte og publikum tror Saur.

– Anlegget i Havsjøveien er også et mye større anlegg med bedre plass og bedre lokaliteter for våre ansatte. Det blir også en moderne og stor bruktbutikk og vi bygger et farlig-avfall mottak som er vesentlig bedre enn det som eksisterer i dag. Vi har også planer om å utvide åpningstiden med en dag i uka, i dag har vi to, men det blir tre dager etterhvert i høst, det har vi bestemt, sier Saur fornøyd.

Prisen på det nye anlegget til FIAS blir et sted mellom 17. og 18. millioner, og Saur mener det slettes ikke er verst med tanke på hva man får for prisen og med de grunnforholdene som rår i Havsjøveien.

– Det må masseutskiftes i stor grad og isoleres opp. Vi har tatt opp mye masse som er lagt i avskjermingsvollen her og lagt ned glasopor på hele området. Tidligere har vi vært på et område med store grunnutfordringer men nå blir det en helt annen verden for oss og kundene våre, avslutter Saur.

Boplikt og et levende sentrum

av

Leserinnlegg fra Kjell Magnus Krog:

Høyre vil føre en politikk for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett.

Privat eiendomsrett og råderett over egen eiendom bør være en selvfølge, om du bor i sentrum eller utenfor. Derfor er vi i Røros Høyre prinsipielt imot boplikt.

Kun et fåtall av landets kommuner har boplikt for boligeiendommer. Ved årsskiftet 2018/2019 hadde 47 kommuner boplikt (av totalt 422 kommuner), mens det i 2010 var 63 kommuner (av totalt 430 kommuner).

Det er nok flere årsaker til nedgangen. Noen kommuner ser at boplikt ikke har virket som forutsatt (eksempelvis Forsand kommune), andre ser at kontrollen for å overholde boplikten koster mer enn det smaker.

Vi er imidlertid enige i at det gjerne skulle vært flere bosatt i hus i sentrum.

Hvordan påvirker boplikt sentrumsutviklingen, og er det egentlig så attraktivt å bo i gata? Hva kan gjøres for å øke bolyst og skape et mer levende sentrum?

Tvang og plikt er ikke Høyres svar.

 Å eie en eiendom/bolig i sentrum gir ekstra utfordringer som kommunen må bidra til å løse. Som eier blir man ved påkost/oppussing pålagt mange restriksjoner fra vernemyndigheter, og det blir derfor mye mer kostbart sammenlignet med tilsvarende oppussing i et hus utenfor sentrum. I sentrum vet man ikke hva man får gjøre, eller om man får gjøre det man har tenkt i det hele tatt. Det er få støtteordninger til renoveringstiltak. De pålegg vernemyndigheten gir er som oftest akseptable, og de har helt klart vært en forutsetning for at Røros har sin verdensarvstatus. Men i noen sammenhenger må man kunne bruke sunn fornuft. Det å ha klare retningslinjer slik at eierne på forhånd vet hva man skal forholde seg til er viktig. Når man ser på de merkostnader renovering av eiendom i sentrum medfører, vil fjerning av eiendomsskatten være et lite, men viktig bidrag. Vi i Røros Høyre mener derfor at fritak for eiendomsskatt på verneverdige hus eller hus i vernesonen, vil bidra til at det vil være mer attraktivt å bosette seg i sentrum. Riksantikvaren har tidligere anbefalt kommunene å vurdere dette.

Når renovering og istandsettelse likevel i stor grad blir gjort, er det fordi at man sjøl har tenkt å bo der, men også med tanke på sine etterkommere.  Eiendomsretten gir en personlig interesse av å forvalte eiendommen i et langsiktig perspektiv, og på den måten holdes verdier i hevd i generasjoner. Usikkerheten om kommende generasjoner vil bosette seg på eiendommen eller ikke, vil hemme forvaltingen av eiendommen hvis man står overfor muligheten til tvangssalg i forbindelse med ev brudd på boplikt. 

Kanskje likeså viktig som det økonomiske, er tilhørigheten og stoltheten om «hemrommet» som har vært i slekten i generasjoner. Det blir feil å ta fra eierne dette. Da må vi heller gå i dialog og se hvilke muligheter som finnes for å bøte på utfordringen med tomme hus.

Det bør også sies at de hus som er eid av utenbysboende stort sett er meget godt vedlikeholdt og pusset opp, og mange bruker mye tid på Sta`a. Man eier ikke et hus i sentrum hvis man ikke har til hensikt å bruke det i en rimelig grad. Til det er kostnadene for høye. At Røros er attraktivt for folk utenfra og for utflytta rørosinger som vil hjem på sine eldre dager, skal vi være glade for. Da har vi gjort noe riktig.

Tomme butikklokaler er i dag den største utfordringen. Etablering av nye butikker, gallerier, restauranter etc. må i utgangspunktet legges til gata. Det offentlig, både kommune og stat bør her gå foran med et godt eksempel og legge både offentlige tjenestetilbud og mulige arbeidsplasser i sentrum. Arbeidsplasser i sentrum fører til større handel i sentrum.

Røros Høyre mener at gode grunner må til for etableringer utenfor den historiske sentrumskjernen.

Det er viktig med et mangfold av tilbud, tilbud fastboende har behov for i hverdagen, og som også er attraktivt for turister. Antikvariske myndigheter må være en løsningsorientert medspiller i slike prosesser hvor det kreves/ønskes endringer i eiendomsmassen. Vedtak om plasseringen av nytt bibliotek i sentrum er riktig og viktig i denne sammenhengen.

Parkeringsplasser må prioriteres både til tilreisende og fastboende i sentrum. Røros Høyre vil være en pådriver for å løse parkeringsutfordringen i sentrum i løpet av de neste 4 år. En stenging for biladkomst og trafikk i gata vil ikke gjøre det mer attraktivt å bo der. Det vil derimot være en faktor som bidrar til oppfatningen av at det er mange regler og restriksjoner ved å bo i gata.

Det må være attraktivt å bo og ha næringsvirksomhet i sentrum av Røros. 

Røros Høyre vil derfor:

  • fjerne eiendomsskatten
  • øremerke næringsutviklingsmidler til prosjekter som styrker det historiske sentrum
  • legge flest mulig kommunale tjenester og arbeidsplasser til det historiske sentrum
  • jobbe for bedre prosesser og raskere saksbehandling på alle byggesaker i kommunen og spesielt de som omhandler det historiske sentrum
  • jobbe for bedre vern gjennom bruk – kommunen må være lagspiller og en konstruktiv partner for boligeiere som ønsker næringsvirksomhet i sine eiendommer i sentrum

I kommende 4-års periode vil debatten om boplikt komme opp i forbindelse med den vedtatte boligplanen. For velgerne er det derfor viktig at alle de lokale politiske partier tar et klart standpunkt før valget. 

Røros Høyre sier nei til boplikt. Bolyst framfor boplikt.

Kjell Magnus Krog

4. kandidat Røros Høyre

Spørsmål til ordføreren

av

Guri Heggem (Sp) etterlyser fremgang i utbyggingen av bredbånd og mobilnett. I kommunestyre 29. august spør hun ordfører Hans Vintervold om arbeidet med dette er i gang, og om det er ordnet med finansiering:

I februar i år fikk Røros Sp tilslutning til vårt forslag om tillegg til
vedtaket i kommunestyret i sak 3/19 der vi behandlet digital strategi.
Tilleggsforslaget er gjengitt her: Repr. G. Heggem kom på vegne av SP med
følgende tilleggspunkt 2. Strategien skal inneholde en plan for utbygging
av infrastruktur slik at alle innbyggerne sikres lik tilgang til
kommunenes elektroniske tjenester. Jeg er glad for at vi fikk til denne
tilføyelsen da vi mener at en forutsetning for å få tilgang til tjenestene
som tilbys er at det faktisk er mulig å benytte seg av tjenestene. Det er
varierende dekningsforhold i Røros kommune både mht bredbånd og telefoni,
og vi vet at det flere steder verken er telefondekning eller tilgang på
nett. Dette har stor betydning både for fastboende og for tilreisende,
både ifht mulgihetene for å benytte seg av tjenestene i tillegg til
sikkerhet og beredskap

Nå i juni kan vi lese at Trøndelag fylkeskommune har fått påfyll av midler
som er øremerket bredbåndsutbygging og som kan omsøkes av kommunene.
Ordningen er statlig og forvaltes av NKom men skal fra 2020 forvaltes av
fylkeskommunene. Flere kommuner har benyttet seg av denne ordningen
tidligere, bl.a. har vår nabokommune Holtålen brukt denne ordningen til å
sørge for telefondekning og bredbånd til flere områder i kommunen som
tidligere ikke har hatt dette. Så mitt spørsmål blir egentlig to spørsmål:

1. Er planen for utbygging av infrastruktur som er tilknyttet digital strategi ferdig utarbeidet?

2. Er arbeidet som følge av denne planen tenkt omsøkt og finansiert via denne ordningen?

Ministermøte om Doktortjønna

av

Ordfører Hans Vintervold skal i møte med klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, om fremtiden ved Doktortjønna. Etter forslag fra Elvestuen skal Doktortjønna legges ned som besøkssenter for Femundsmarka Nasjonalpark, og bare anlegget i Elgå skal ha denne funksjonen.

Ordføreren ba da dette ble kjent, om et møte med ministeren, og forespørselen har nå gitt ønsket resultat.

https://vimeo.com/354097483
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Som Rørosnytt skrev 21. juni, varslet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene i mai. I og med at Røros får Verdensarvsenter, går det mot at Elgå får besøkssenteret for Femundsmarka Nasjonalparksenter.

Det nye skiltet på steinhuset ved Doktortjønna kom så vidt opp på veggen, før varslet kom om nedleggelse. Foto: Tore Østby

Tilsvar til Rob Veldhuis

av

Leserinnlegg fra Isak V. Busch:

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis tar i sitt leserinnlegg den 15/8-19 til orde for å slutte å dra rikspolitikken inn i et lokalvalg, og anklager SV og AP for å prøve å ta fokuset vekk fra lokale saker ved å «skylde på» regjeringen for de problemer vi måtte ha på Røros. Det vises til debatten Rørosnytt arrangerte sist uke, der de rød-grønne partiene ved AP, SV og ikke minst SP påpekte en rekke kutt i tjenestetilbud på Røros som direkte svarer seg fra regjeringens politikk.

Jeg er enig med Veldhuis i at man bør har fokus på lokale saker i et lokalvalg. Men det er nå en gang slik at premissene for det vi gjør lokalt legges av storting og regjering. Dagens flertallsregjering ledes av Høyre, og det er intet annet enn rimelig at Høyre lokalt også må tåle å få pepper for den politikken som føres. Eller er ikke Røros Høyre en del av Høyre nasjonalt? Lista over politikk denne regjeringen har ført som rammer Røros begynner å bli lang, og det er etter mitt syn helt naturlig at de som er uenige i politikken som føres sier fra om dette. Det er vår plikt som ombudspersoner for innbyggerne i Røros kommune.

Videre utrykker Veldhuis forundring over at et leserinnlegg der undertegnede tar til orde for å prioritere hele, faste stillinger i eldreomsorg for å øke kvaliteten på tjenesten. Det kan virke som at Høyre her mener at Arbeiderpartiet ikke har noen «rett» til å gi uttrykk for politikk de ønsker å føre, siden de allerede har vært i posisjon uten å komme i mål med den aktuelle politiske saken. Jeg håper jeg har misforstått her, for med den logikken må man kunne si det samme om alt alle politiske parti går til valg på uten å ha fremmet i kommunestyret tidligere. Skal ingen partier få lov til å mene noe de har ment tidligere? Kampen mot ufrivillig deltid er en sak Arbeiderpartiet alltid kommer til å ha høyt på sin prioriteringsliste. Så vet vi at det tar tid å komme i mål, men vi kan jo ikke gi oss av den grunn!  Veldhuis kritiserer AP for det høye sykefravær ved sykehjemmene i kommunen. Det høye sykefraværet har både formannskap og kommunestyre på Røros uttrykt sin bekymring over, og vi har også blitt orientert om at dette tas på alvor og jobbes med ute i sektoren. Det burde også Røros Høyre ha fått med seg. Jeg kan love deg at sykefravær er noe jeg tar på største alvor, og ønsker å finne årsak og løsning på. Høyt sykefravær tyder på at ting ikke er greit på en arbeidsplass, og det vil uvegerlig gå ut over tjenestene man skal yte. Derfor er jeg veldig glad for at Høyre utrykker sin støttet til at hele og faste stillinger må prioriteres. 

Mitt mål er pussig nok akkurat det samme som Robs, selv om det kanskje ikke virker sånn på de som følger valgkampen. Vi ønsker begge at Røros skal utvikle seg i positiv retning, vi ønsker flere arbeidsplasser og vi ønsker at flere skal bosette seg og leve gode liv. Det er viktig at vi har fokus på akkurat det målet, selv om vi ikke nødvendigvis er enig i hvordan vi forserer ulike hindre på veien. Derfor synes jeg Høyres ordførerkandidat utrykker klokskap når han avslutningsvis tar til orde for at et flertall i et demokrati også bør lytte til mindretallet. Flere hoder tenker ofte bedre sammen, og det er mange måter å løse problemer på. Jeg lover å lytte til Rob om jeg skulle bli ordfører, og jeg føler meg trygg på at Rob kommer til å lytte til meg om han skulle bli ordfører. Et godt forslag er et godt forslag, uansett om det stammer fra H, SP, AP, RL,SV, V eller MDG. Det burde rammes inn og spikres opp på veggen i kommunestyresalen, der vi vet temperatur og intern kniving noen ganger kommer i veien for de gode og konstruktive løsningene. 

Isak V Busch, ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti 

Arbeidstilsynet varsler pålegg mot Røros kommune

av

Arbeidstilsynet varsler pålegg mot Røros kommune på grunn av mangler i utlysningstekst i kontrakter med to leverandører til kommunen.

De har gjennomført tilsyn på engasjementet av RUTA entreprenør i forbindelse med bygging av nytt helse og omsorgssenter på Øverhagaen og avtale med St. Olavs hospital om levering av mat til institusjoner.

I begge tilfeller mangler kontraktsfestet krav fra kommunen om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår til underleverandørene.

Røros kommune har fått frist på seg til 10. september om å fremskaffe dokumentasjon på at dette er ordnet for å unngå videre oppfølging fra Arbeidstilsynet.

– Hensikten med tilsynet var å  kontrollere om offentlige oppdragsgiver bidrar til at arbeidstakere i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider på vegne av det offentlige, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler, uttaler Arbeidstilsynet i brevet til Røros kommune.

Tilsynet hadde ikke noe annet å bemerke i forhold til kontraktene.

Klubbmesterskap i golf

av

I helga arrangerer Røros golfklubb klubbmesterskap. Spillerne skal gjennomføre to konkurransedager med 18 hull lørdag og søndag.

– I klubben har vi en aktiv kjerne på 50 til 60 spillere som er med jevnt. I tillegg har vi en del medlemmer som har fjernmedlemskap, det kan være utflytta rørosinger eller en del av hyttefolket. Alle de med fjernmedlemskap spiller generelt mindre på banen her av praktiske grunner, forteller Jo Inge Indset fra Røros golfklubb.

I helga spilles det om heder og ære og den som vinner sin klasse får skryteretten og navnet sitt inngravert i pokalen. Det er en rekke navn inngravert i pokalen allerede tilbake til det første klubbmesterskapet som ble arrangert i 1995.

– Det er ikke mye rivalisering i slike mesterskap her i klubben, vi har en ganske lett og omgjengelig tone, men blant de som kan vinne på slag er det jo litt, humrer Indset.

Flere klasser

– Man vinner på slag eller på poeng, de som har vært med en stund og har lavt handicap stiller i klassen som kan vinne på slag, mens de mer ferske kan vinne på poeng. En nybegynner kan faktisk gå og vinne alt på poeng fordi man har høyere handicap enn en som er mer rutinert, understreker Indset.

Favoritter

Når man leser navnene som er inngravert i pokalen så får man inntrykk at det er mange som er god nok til å ta hjem tittelen og Indset kan bekrefte det.

– I dameklassen er det vel Anne Wilgohs som har vært ivrig på tirsdagsgolfen som er favoritt. På herresiden i slagkonkurransen står det mellom Kristian Tønset, Endre Sandbakken og Øyvin Reppe pluss en to-tre stykker til, som kan være med å kjempe om seieren.

Golfbanen på Røros er en nihullsbane, men den har to utslagsplasser slik at man kan gå 18 hull uten å gå samme hullet om igjen. Banen er i veldig fin stand og Gard Erik Sandbakken beskriver den som den beste golfbanen i Norge. Vinneren av klubbmesterskapet kåres søndag ettermiddag.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.