Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Ikke bare meieri

av

I sommer åpnet Rørosmeieriet butikk i lokalene sine på Sollihagaen. Selv om de ikke har markedsført dette så har butikken vært godt besøkt i sommer.

– Sommeren her så har vi hatt veldig bra besøk. Vi har hatt åpent litt over en måned, har nesten ikke markedsført oss, og det finnes nesten ikke skilting hit, men det har vært veldig bra besøk, sier Hilde Myhren som er prosjektleder for opplevelsesmeieriet til Rørosmeieriet.

Myhren sier at det gjerne er folk som har forhold til produktene i fra før som kommer på besøk.

– Folkene som kommer hit har gjerne et forhold til produktene våre fra før. De kjøper smøret eller Syrna Blå i butikken sin en eller annen plass i landet, og så får de lyst til å komme hit. Generelt sett har det vært mange turister som har kommet hit i sommer men også mange rørosinger, sier hun.

Rørosmeieriet har bestandig hatt folk som har kommet og kjøpt ulike produkter i ekspedisjonen, slik at det å åpne en kafe var et naturlig steg videre, kan Myhren fortelle.

– Vi fikk lyst til å ordne litt mer, blant annet en kafe, slik at folk kan komme å prøve produktene våre. Målet vårt er jo at når opplevelsesmeieriet åpner så kommer rørosingene til å kjøpe seg årskort. Vi ser jo tendensen allerede, de kommer tilbake gang på gang og har med seg venner og familie, gjester som er på besøk, for å vise frem den lille butikken som vi har. De ønsker å kjøpe med seg noen av produktene våre og smake på softisen vår, sier hun.

Glassflaskene man snart kan fylle med melk rett fra tanken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Andre produkt

Butikken til Rørosmeieriet selger ikke bare meieriprodukt, de selger også blant annet melkeflasker av glass, ostehøvler til Rørossmør og bulletproof kaffe.

– Vi selger veldig mye av glassflaskene våre. Den er veldig fin og dekorativ, noen bruker den til pynt, andre til melk og helt sikkert noen som blomstervase også. Om noen dager vil det være mulighet til å komme å tappe melk på glassflaske, i første omgang to forskjellige typer melk, forteller Myhren.

Myhren kan også fortelle at de har solgt mye av Rørossmørhøvelen, en ostehøvel som man bruker til Rørossmøret.

– Rørossmøret er jo hardt når det er kaldt og da kan man bruke høvelen til å skjære av en tynn fin skive og legge den på brødskiva. I tillegg selger vi også bulletproof kaffe som lages på vårt smør, og softis som er lagd på vår fløte, i samarbeid med Henning Olsen. Pluss is lagd av tjukkmjølk som er produsert av Galåvolden gård basert på vår tjukkmjølk. Det er det vi selger per i dag, hva som blir neste år vet vi ikke helt ennå, men det blir ihvertfall våre produkter eller råvarer, avslutter Myhren.

Rekordår for Trøndersk Matfestival

av

2019 ble et rekordår – aldri før har så mange besøkt og handlet så mye på Trøndersk Matfestival. Rørosmat var godt representert på Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen som ble arrangert i august.

Trøndersk Matfestival fortsetter veksten fra i fjor, både i omsetning, besøkende og antall utstillere. Rundt 225.000 besøkende fikk oppleve det beste av trøndersk mat og drikke der 185 utstillere fra Matriket Midt samlet seg i hjertet av Trondheim 1.-3. august. 

– Aldri før har vi hatt så mange besøkende på Trøndersk Matfestival, og i tillegg hadde vi omsetningsrekord blant produsentene på stand, forteller Brit Melting, prosjektleder for festivalen. 

Samlet omsatte mat- og drikkeprodusentene for 13,8 MNOK. Også det er rekord på Trøndersk Matfestival, og en økning på 1,8 MNOK fra i fjor. 

Snittomsetningen for de med salg er identisk som de to tidligere årene, på hele 100.000 NOK pr utstiller. Mange utstillere melder om omsetningsrekord i forhold til 2018.

–Det er svært gledelige tall, sier Melting. Publikum handler, både håndmat som nytes på stedet og de kjøper med seg produkter hjem. Vi får kommentarer på at festivalen oppleves som en liten street food-festival. Det er høy kvalitet på produktene. 

Omsetningen er viktig. Utstillerne har lokalmat som levebrød hele året. Oi! ønsker at effekten av Trøndersk Matfestival skal vare utover tre festivaldager. Mange utstillere melder om økt besøk og etterspørsel i tida etter Trøndersk Matfestival, slik at festivalen bidrar til økt verdiskaping resten av året i Matriket Midt.

Trøndersk Matfestival hadde i år mange nye utstillere, bl.a. fra regioner som var der for første gang. Det er et løft for Matriket Midt at det utvikles nye matregioner. Svært mange produsenter samarbeider med andre om å stå samlet som region. 

Nettverk som etableres tilknyttet deltagelse på Trøndersk Matfestival lever videre, og videreutvikles. Dette gir stor merverdi for aktørene også i etterkant. 

Utstillerevalueringen viser at utstillerne er godt fornøyde, både med publikum og arrangementet. Møtet mellom produsent og forbruker er viktig. Festivalen er også en viktig arena også for profilering og nettverksbygging. 

For Trøndelag er Trøndersk Matfestival et viktig arrangement, som samler Matriket Midt. 

– Vi gleder oss allerede til neste års gjennomføring 30.juli – 1.aug, med et nytt Torvet klart til bruk.

Publikumsvinner

Publikum på Trøndersk Matfestival trives svært godt, og ønsker seg tilbake. Det viser en markedsundersøkelse som ble gjort i fjor som beregnet kundetilfredshetsindeks (KTI) for både Bryggerifestivalen og Trøndersk Matfestival. Publikums tilfredshet under selve festivalen ble målt til en KTI på 90 for matfestivalen og 92 for Bryggerifestivalen. 

Trøndersk Matfestival 2019 i tall:

225.000 besøkende
185 utstillere (138 utstillere med salg)
13,8 millioner i total omsetning
Gjennomsnittlig omsetning per utstiller kr. 100.000 
Ca. 100 frivillige

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke, et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. 


Skoledebatten i Verket

av

 

Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg. 

Skolepolitikk

Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole.  SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene. 

Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk. 

Miljø og klima

Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne. 

Abortloven

Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar. 

Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort. 

Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.

 

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen


Ut av regionrådet

av

Innstillingen fra rådmann Kjersti Jensås om å forlate regionrådet for Fjellregionen ble i dag vedtatt i formannskapet.

Endringer på fylkeskommunalt plan med opprettelsen av et samlet Trøndelag og sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet, gjorde at det ble naturlig å søke andre formelle samarbeidskonstellasjoner.

– Det er gode kommunikasjonsformer over fylkesgrensa, jeg har bestandig jobbet på begge sider i mine 16 år i regionen, men det er tid for å finne andre former å samarbeide på. Regionrådet har ikke vært bortkastede penger, sier Guri Heggem fra Senterpartiet.

Den fremtidige samarbeidsformen blir det opp til de nye kommunestyrene å finne ut av. Ordfører Hans Vintervold mener at det er viktig å være tydelig på at man fortsatt er åpen for samarbeid.

https://vimeo.com/355351139
Ordfører Hans Vintervold.

– Vi har stått sammen i mange samferdselssaker og fått til ordningen med Fjelltrainee og  SUM messa. Nye fylker gjør imidlertid saken vanskelig og tar mye ressurser. Det er et fornuftig tidspunkt for å vurdere deltakelsen i regionrådet videre. Fortsatt mye vi må jobbe sammen om, men vi må finne ut hvilke fora man skal jobbe sammen i. Regelmessige møter har stor verdi og vi er åpen for gode samarbeidsløsninger sørover, men det er opp til de nye kommunestyrene å finne ut av, sier Vintervold.

Dermed vil Røros kommune være ute av regionrådet for Fjellregionen fra neste valgperiode, i praksis fra 1. januar 2020.

Klart for Coop Extra i Gjøsvika

av

I utvalget for plansaker i dag vant Coop Midt-Norge gjennom med saken sin om å starte planarbeidet for å etablere forretningsvirksomhet i Havsjøveien 3 og 5.

Innstillingen fra rådmann Kjersti Jensås ble ikke tatt til følge og et forslag fra SV og AP ble i stedet stemt gjennom av Høyre, SV og AP. Senterpartiet og Røroslista stemte imot forslaget.

Forslaget til AP og SV ble lagt frem av vararepresentant i formannskapet, Jens Ivar Tronshart fra AP.

– Dette er ingen enkel sak selv om avisinnlegg tyder på det. Formannskapet gir Coop Midt-Norge SA anledning til å starte opp arbeidet med en reguleringsplan for Havsjøveien 3 og 5 i samsvar med omsøkt formål, sa Tronshart.

Dermed kan Coop Midt-Norge starte planarbeidet i trygghet om at de kan etablere en Coop Extra butikk i Gjøsvika.

Frykter presedens

Både Røroslista ved Reidun Roland, og Senterpartiet ved Guri Heggem mente at saken kan sette presedens, og at man burde ha fulgt rådmann Kjersti Jensås sin innstilling og ventet med å behandle saken til man har kommet lengre i planarbeidet med den nye kommunedelplanen for Røros sentrum.

https://vimeo.com/355339263

Bjørn Salvesen fra SV måtte også gå noen runder med seg selv før han landet på et ja til butikk.

https://vimeo.com/355341784
Bjørn Salvesen, varaordfører for SV.

Dåarjoe åarjelsaemien gïeleprosjektide

av

Saemiedigkieraerie tjåanghkan 600 000 kråvnah dåarjojne vadta göökte åarjelsaemien gïeleprosjektide.

Praahken skuvle/Brekken skole Rørosesne 300 000 kråvnah dåarjojne åådtje juktie saemiengïeleldh areenah tseegkedh jïh guhkiebasse evtiedidh, jïh gusnie saemien eadtjohkelaakan åtnasuvvieh. Dah edtjieh dam darjodh viehkine golme saemien gïele- jih kultuvregaavnedimmieh tjïrrehtidh fïerhten skuvlejaepien learoehkidie mah ektiedimmiem røros-saemien dajvese utnieh.

Gaavnedimmine njaalmeldh jïh praktihkeles darjomh jarngesne utnieh, gusnie learohkh jïh lohkehtæjjah ektesne saemiestieh. Daate akte lissiehtasse dan sïejhme ööhpehtæmman maadthskuvlesne. Juktie saemiengïeleldh areaanah sjugniedidh gusnie åarjelsaemien eadtjohkelaakan åtnasåvva ulmie lea åtnoem åarjelsaemien gïeleste nænnoestehtedh jïh lissiehtidh Røros-regijovnesne. Praahken skuvle råajvarimmide tjïrrehte Aajege Saemien gïele- jïh maahtoejarngine ektine Rørosesne.

Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo tuhtjie vihkeles gïele-areenajgujmie, gusnie gïelem jïh kultuvrem jielehte, gorrede jih nænnoestahta.

– Joekoen vihkeles Røros-regijovnesne, gusnie åarjelsaemien gïele ij naan iemie sijjiem byögkeles institusjovni ålkoli utnieh, Keskitalo jeahta.

Lissine saemiedigkieraerie lissiedåarjoem vadta 300 000 kråvnine Trööndelagen fylhkentjïeltese, Aajege saemien gïele- jih maahtoejarngen baaktoe Rørosesne juktie prosjektem «Saamastalledh» tjïrrehtidh, mij akte stoerre prosjekte gusnie govhte åarjelsaemien institusjovnh laavenjostoeh.

Ulmie lea vuekiem evtiedidh kommunikatijve gïelelïeremisnie, evtiedimmie lïeremevierhtijste jïh maahtoem lutnjedh vuekien bïjre lohkehtæjjide mah saemien gielesne ööhpehtieh.

Saemiedigkiepresidente tuhtjie vihkeles åarjelsaemien prosjekth dåarjoehtidh.

– Joekoen vihkeles åarjelsaemien learoevierhtieh gååvnesieh, vuekieh dorjesuvvieh gïelelïerehtæmman jïh maahtoe lohkehtæjjaj gaskem læssene. Dïhte sjïere prosjektesne «Saamastalledh» lea daate lea laavenjostoe gelliej åarjelsaemien institusjovni gaskem, Keskitalo jeahta.

Tilskudd til sørsamiske språkprosjekter

av

Sametingsrådet gir til sammen 600 000 kroner i tilskudd til to sørsamiske språkprosjekter.

Praahken skuvle/Brekken skole i Røros får 300 000 kroner i tilskudd til å etablere og videreutvikle samiskspråklige arenaer hvor samisk brukes aktivt. Dette skal de gjøre ved å gjennomføre tre samiske språk- og kultursamlinger hvert skoleår for elever med tilhørighet til rørossamisk område.

I samlingene fokuseres det på muntlige og praktiske aktiviteter, hvor deltakerne kommuniserer på samisk. Dette er et tillegg til ordinær undervisning i grunnskolen. Gjennom å skape samiskspråklige arenaer hvor sørsamisk brukes aktivt er målsetningen å styrke og øke bruken av sørsamisk språk i Røros-regionen. Tiltakene gjennomføres sammen med Aajege Samisk språk- og kompetansesenter på Røros.

Sametingspresident Aili Keskitalo synes det er viktig med språkarenaer, hvor språk og kultur vitaliseres, bevares og styrkes.

– Det er spesielt viktig i Røros-regionen, der det sørsamiske språket ikke har noen naturlig arena utenfor offentlige institusjoner, sier Keskitalo.

I tillegg gir sametingsrådet en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner til Trøndelag fylkeskommune v/ Aajege Samisk språk- og kompetansesenter i Røros til gjennomføring av prosjektet «Saamastalledh», som er et stort prosjekt hvor seks sørsamiske institusjoner samarbeider.

Målet er metodeutvikling i kommunikativ språklæring, utvikling av læringsressurser og å heve kompetansen i metoden for lærere som underviser i samisk språk.

Sametingspresidenten synes det er viktig å støtte opp sørsamiske prosjekter.

– Spesielt viktig er det at sørsamiske læremidler blir tilgjengelige, at det utarbeides metoder for språkopplæring og at kompetansen blant lærere løftes. Det spesielle i prosjektet «Saamastalledh» er at det er et samarbeid mellom mange sørsamiske institusjoner, sier Keskitalo.

Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

av

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Nytt styre for Kulturminnefondet

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har utnemnt nytt styre for Kulturminnefondet.

Styret har fått slik samansetning.

• Styreleiar: Tine Sundtoft
• Nestleiar: Hanne Kristin Jakhelln

Styremedlemmar:
• Knut Aastad Braathen
• Elisabeth Sjo Jespersen
• Kjetil Reinskou

Det nye styret er utnemnt med verknad frå 27.juli 2019. 
Styret har fire års funksjonstid.

Kulturminnefondet er ei reindyrka tilskotsordning og eit lågterskeltilbod for private eigarar av verneverdige kulturminne. Sidan starten i 2002 er det gjeve støtte til 5500 restaureringsprosjekt over heile landet.

– Vi gler oss til å ta fatt på oppgåvene som ventar i Kulturminnefondet, seier styreleiar Tine Sundtoft. Ho er opptatt av å utvikla eit godt samarbeid med dei private eigarane av kulturminna, der «vern gjennom bruk» vil vere ein viktig strategi for arbeidet framover.

Kulturminnefondet er direkte underlagt Klima- og miljødepartementet. Kulturminnefondets administrasjon er lokalisert til Røros.

Kulturminnefondet. Foto: Kulturminnefondet

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.