Stolpejakten er blitt en populær sommeraktivitet i Røros. Det er Røros IL – orientering som arrangerer Stolpejakten. Totalt 1038 stolpejegere har vært ute på stolpejakt i Røros hittil i sommer. 68 av jegerne har funnet alle 46 stolpene som er plassert ute i terrenget. Totalt er det registrert 13917 besøk ved stolpene.
Årets Stolpejakt startet onsdag 19. juni og varer til slutten av oktober. Stolpene er i år plassert i Røros sentrum, i Vola og på Storwartz. I samarbeid med Rørosmuséet er en del av postene plassert ved kulturminner, både i Røros sentrum og på Storwartz-feltet. Dersom stolperegistreringen skjer med mobil-app’en får man samtidig historisk informasjon om plassen stolpen står på.
Stolpejakten er et gratis tilbud, med støtte fra både GjensidigeStiftelsen og SparebankStiftelsen DNB. Lokalt er RenRøroshovedsamarbeidspartner i 2019, og i år har også Røros kommune, Røros Hotell og RørosBanken bidratt med økonomisk støtte.
Kartbrosjyren distribueres via Sport 1 i Kjerkgata, hos Destinasjon Røros, hos Frivillighetssentralen eller hos hotellene på Røros. Som i fjor blir det uttrekkspremier i slutten av sesongen. I fjor var det over 1500 stolpejegere på jakt i det flotte turterrenget rundt Røros.
Det var helt fullt på Thomasgaarden i ettermiddag når den siste Elden mimre-konsert ble arrangert. Det er Elden og Thomasgaarden som de siste dagene har arrangert mimre-konsert i forbindelse med Elden sitt 25-årsjubileum. Konserten hette «25 år med musikk fra Elden».
Både sittende og stående publikum koste seg med Elden-låter gjennom 25 år. På scenen fikk publikum møte kjente Elden-skuespillere: Snorre Ryen Tøndel, Arnfinn Strømmevold, Gisle Ødegård, Unni Ryen, Anne Karin Tønset Wendelbo, Ane Linn Hagaas, Stephen Brandt Hansen, Jon Lockert Rohde og Lasse Kolsrud. Musikere på konserten var Stein Ødegård, Skjalg M. Raaen, Erik Roll, Thomas Brodahl, Lars Anda og Jonas Østbyhaug.
Skuespillerne fremførte en Elden-sang spesielt til ære for Bertil Reithaug som gikk bort 15.august i fjor. Bertil Reithaug skrev manuset til Elden sammen med Arnfinn Strømmevold.
I forkant av konserten ble det vist en film der tidligere regissører fortalte om sin tid i Elden. Regissørene var: Rulle Smit, Marit Moum Aune, Leif Stinnerbom og Paul Ottar Haga.
Mimre-konserten var gratis. Det har totalt vært tre konserter siden søndag. Også de to første konsertene var populære.
Senterpartiet ønsker en felles skolematordning. Sentralt har Sp fremmet forslag i Stortinget om at det skal legges en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Røros Senterparti mener at lokalmathovedstaden Røros har alle forutsetninger til stede for å få til dette og vi vil jobbe for å få på plass et skolemåltid for alle barn og unge i grunnskolen.
I forrige stortingsperiode I forrige periode avviklet regjeringen Solberg ordningen med gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen, som den rødgrønne regjeringen innførte i 2005. Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene, noe som omfattet 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019. I juni 2019 fremmet Senterpartiet medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen et forslag om å legge en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og å gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Forslaget inneholder konkrete krav og forutsetninger:
Skoleeier skal utforme tilbudet i samarbeid med hjem, elever, skole og kommune.
Kommunene skal kompenseres for merutgiftene og det skal kunne kreves egenandel.
Kommunene skal legge til rette slik at alle elever omfattes av ordningen.
Skolemat er en viktig del av hverdagen til barn og unge i hele landet, mandag til fredag store deler av året. Det er viktig for ernæring og oppvekst og påvirker hvor rustet elevene er for å lære. Skolemat handler om folkehelse i skolen. Vi vet at matvanene våre påvirker hvordan vi kan yte. Både psykisk og fysisk helse blir påvirket av hva vi spiser. Et felles skolemåltid gir også bedre skolemiljø og påvirker relasjonene og det sosiale elevene imellom. Mat i skolen er et av mange verktøy for utdanning for bærekraftig utvikling.
Røros kommune har i flere år hatt prosjekter som har handlet om skolemat. Prosjekter eid av kommunen, finansiert med bl.a. midler fra stiftelser og finansinstitusjoner og gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektenes resultater er ganske entydige: Skolemat er positivt for elevene, ordningen er med på å gi et bedre læringsmiljø, øker konsentrasjonen og reduserer sosiale forskjeller. Skolematordningene er mer arbeidskrevende for lærere og ansatte og det kreves ekstra ressurser, både i form av penger, lokaliteter og hender.
Senterpartiet på Røros mener at de som vokser opp i Norges lokalmathovedstad bør ha tilgang til en slik ordning permanent. En felles skolematordning sikrer at alle elevene får tilgang til sunn, god og næringsrik mat Dette er en viktig investering i våre barn og unge. Vi må bruke erfaringene fra prosjektene som nå er i gang og sikre at dette kan gjennomføres i praksis også etter at prosjektene er ferdige. I neste valgperiode vil vi jobbe for å se på hva som skal til for å etablere en vedvarende ordning for skolemat til alle elevene i grunnskolen i hele Røros kommune.
Brekkens G16-lags kamp mot Fagernes i Norway cup i dag overføres direkte på TV2 sport. Kampen kan også ses på nett-TV.
Dette er Brekkens tredje kamp i Norway Cup. Laget startet med uavgjort 1-1 mot Langhus på søndag, og i går ble det tap 0-5 mot Sotra. Fagernes slo tidligere i turneringen Sotra 5-0.
De to padlerne som har vært savnet i elvene ved Røros sentrum i dag er funnet i god behold. Dermed avsluttes letingen og et Sea King helikopter som var på vei til Røros for å delta i letingen har gjort vendereis.
De to ble påtruffet et stykke nord for Sundbrua. De to personene var med i en gruppe på 8 padlere. Da de 6 andre avsluttet turen ville de padle litt lenger. Kameratene ringte politiet da det tok lengre tid enn ventet før de to dukket opp på møtestedet.
Mannskaper fra Røros Røde kors hjelpekorps, Norske Redningshunder og politi med politihund har deltatt i letingen. De to padlerne ble funnet av en patrulje fra Norske Redningshunder. De hadde da slått leir på bredden av Glomma ved Sundet og ante ikke at det pågikk en leteaksjon etter dem.
Padlerne ble funnet i dette området. Foto: Tore Østby
Mannskaper fra Røros Røde kors hjelpekorps og Norske Redningshunder er i gang med leting i og langs nedre Hyttelva etter to padlere. De to var på padletur i et følge på tilsammen 8 padlere som la ut på tur i går. To av padlerne ville padle litt lenger enn de andre, de hadde med seg hengekøye for overnatting i naturen. Kameratene ringte politiet da de to ikke var kommet til Røros til avtalt tid i dag.
Det er fine værforhold i leteområdet nå etter at det var tordenvær og kraftig nedbør for litt siden. Sea King helikopter vil bli satt inn i letingen i løpet av en times tid. Helikopteret er forsinket på grunn av dårlig flyvær rundt Røros.
Det er iverksatt leteaksjon ved Hyttelva etter to padlere som ikke har kommet tilbake til forventet tid. Hovedreddningssentralen er varslet, og mannskaper fra Røros Røde kors hjelpekorps er kaldt ut.
Danse-Kalle og presten i Elden, Gustav Roth, skadet seg under dødsmarsjen under lørdagens forestilling. Han kan ikke danse på minst 8 uker. En av soldatene, Petter Singstad Skurdal overtar derfor rollen som Danse-Kalle fra og med kveldens forestilling.
17-åringen er til vanlig elev ved Gjøvik videregående skole, musikk, dans og drama. Han debuterer som aktør under årets Elden. Sammen med koreograf Arne Fagerholt, Danse-Ellen, Susanne Feragen og Gustav Roth fikk Skurdal opplæring mandag i de ulike bevegelsene som danseparet skal ha gjennom forestillingen. Skurdal har også planer om å ta utdanning innen dans etter videregående.
Elden er Norges nest største og Trøndelags største friluftsteater med over 12 000 publikummere i 2018. Per dags dato er det solgt over 11 000 billetter. Elden spilles fra 24.juli-3.august.
Dansetrening. Fra v: Petter S Skurdal, Susanne Feragen, Arne Fagerholt og Gustav Roth. Foto: Elden
Roger Sorken har tatt over firmaet hans far Arnfinn Sorken bygde opp. Firmaet Tømmermester Arnfinn Sorken har ti ansatte, og er i vekst. En ny snekker og en kontormedarbeider står øverst på ønskelista. Mye av virksomheten dreier seg om hyttebygging. Nylig har Arnfinn Sorken bygd leiligheter i Gjøsvika.
– De selger seg selv, etter som vi bygger dem. det er stort behov for boliger på Røros, sier Roger Sorken til Rørosnytts sommermagasin.
I Malenaveien på Hånesåsen vil Tømmermester Arnfinn Sorken bygge 8 nye hytter. Firmaet kjøper tomtene av grunneier, og står for bygging og salg. Det er så langt regulert for seks hyttetomter. Den siste av disse tomtene er i ferd med å bli bebygd nå, og det fremmes søknad til kommunen om 8 hyttetomter til. Grunneieren selger i tillegg ei hyttetomt selv.
Et annet boligprosjekt pågår i Konstknektveien. Der er det full ombygging og påbygg av et bolighus. Det er folk fra Trondheim, som har kjøpt huset, og som vil flytte dit. På bildet pågår grunnarbeidet under det som skal bli en stor terrasse.
2. juni i 1894 holdt Røros Kvægavlsforening sin første krøtterutstilling på Røros. Utstillingsplassen var på Bjørnstuphagaen, og 140 dyr ble bedømt. denne utstillingen var starten på arbeidet med å utvikle det gamle fjellfeet som fantes i Rørostraktene. De neste 50 årene ble det holdt en rekke utstillinger der kyr og okser ble bedømt.
Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.
Da nye avlsmetoder avløste de gamle, ble det opprettet et eget avslag for hele raseområdet i Trøndelag og Nordland der det fantes varianter av det gamle fjellfeet. Slik oppsto det nye navnet Sidet trønderfe og nordlandske, STN.
Jubileumsutstilling
Det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen er det avlslaget for STN som har. Et arbeid som Røroskuas venner støtter. Lørdag 10. august skal 125-årsjubileet for Røroskua markeres med ei utstilling ved Sandtjønna på Røros. Dette er ei utstilling som er åpen for publikum. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling.
Gruvhagaen
Rørosku på Gruvhagaen. Foto: Tove Østby
Om sommeren beiter Røroskyr i Gruvhagaen ved Olavsgruva. Gården Gruvhagaen tilhørte opprinnelig Røros Kobberverk. I nærheten av gruvene eide verket flere slike parseller med dyrkajord, kalt «haga». Gjødsel fra hestene som ble brukt i gruvedrifta, gjorde det mulig å produsere vinterfór på disse «haga´an».
Gruvhagaen ble etter hvert utviklet til et lite gårdsbruk med helårs bosetting, og gården kom i privat eie. Med bosted tett innpå arbeidsplassen slapp de å ukependle, til fots eller på ski, mellom Røros og gruva.
Det var ikke brøytet vintervei til gården, derfor kunne de ikke selge melk til mottak på Røros. Gårdsproduktet var smør. Det var også mulig å tjene noen kroner på salg av melk til gruvearbeiderne.
Det var to setervoller til gården: Guldalsvollen på Bukkvollan og Gaukvollen i Engfløttdalen. Guldalsvollen ble brukt som vårseter, og Engfløttdalen ble brukt som høstseter. I 1957 ble gårdsdriften lagt ned. Trolig ble hagaen slått noen år etter det.
Gruvhagaen ble liggende brakk da behovet for å drive med fórproduksjon opphørte, og gjengroingen startet. I 2008 startet foreningen Røroskuas venner og landbruksetaten i Røros kommune et samarbeid der målet er å restaurere kulturlandskapet på Gruvhagaen. Tradisjonelt gikk buskapen aldri på innmark, bortsett fra en kort periode hver høst da den fikk komme inn på «haga`an» for å beite av håen. Som tiltak for å åpne opp igjen landskapet gikk det nå beitedyr her hele sommeren. Også i sommer er det dyr på Gruvhagaen.
Det ble foretatt en grundig vegetasjonskartlegging på Gruvhagaen sommeren 2008, før dyra ble sluppet på beite. Totalt ble det registrert 84 plantearter der. Økologiske faktorer som baserik mineraljord og sørvendt helling ligger til grunn for artsrikdommen. Antakelsen om at «hagaen» aldri har vært pløyd, bare overflatedyrket ble bekreftet fordi det ikke ble funnet arter som kunne vært innført med såfrø.
I følge Røroskuas venner, var det røroskyr på alle gårder i hele Rørosdistriktet frem til 1960. Røros var sentrum for for avl av rasen fra 1890-tallet og mange tiår fremover.
Røroskuas venner beskriver Røroskua slik:
Rasen er godt tilpasset norske forhold, og et sterkt og delvis naturlig utvalg har gjennom århundrene gjort at rasen er småvokst, fruktbar, helsesterk og nøysom. STN er først og fremst et mjølkefe, med moderat kroppsstørrelse, finlemmet og flinkt til å ta seg fram i all slags terreng. Gjennomsnittlig levende vekt for voksne kyr ligger på vel 400 kilo, mankehøgden ca. 120 cm. Rasen er naturlig kollet, og som oftest svartsidet. Fargefordelingen varierer fra ensfarget svart med hvit stripe etter ryggen og under buken, til nesten helt hvite dyr med svart mule og svarte ører. Rødsidete, brandsidete og gråsidete dyr forekommer også.
Middels mjølkeavdrått for kontrollerte kyr ligger på ca. 4000 kilo melk med 4,3% fett og 3,3 % protein. På grunn av den lave kroppsvekta og gode bevegeligheten, tar STN-kua seg godt fram i ulendt terreng i utmark. Tråkkskadene ved beiting på eng blir også mindre enn etter tyngre raser. STN har som andre landraser et variert beitemønster, med stort opptak av løv og urter, slik at dyra utnytter utmarksbeitet godt. Den moderate størrelsen gjør også at rasen krever mindre plass, og setter mindre krav til innredning i fjøset enn større dyr.
Reproduksjonsegenskapene er gode, med sterk og tydelig brunst og god fruktbarhet. Kvigene er tidlig kjønnsmodne, men produksjonen på første laktasjon er moderat. Kyrne er holdbare, og har ofte ytelse opp i høy alder. Rasen har et godt lynne, og dyra er rolige og snille både på fjøset og på beite. «Lettstelt, selskapelig, leken, folkekjær og forstandig» er uttrykk som ofte blir brukt av bønder som har erfaring med rasen. Rasen er ikke særlig godt kjøttsatt etter moderne standard, men egner seg godt til produksjon av mellomkalv. Kjøttet er fin-fibret og med en aning viltsmak.
Kilde: Informasjonstavle ved Gruvhagaen ved Olavsgruva.
Røroskuas venner har informasjonstavle om Røroskua ved Gruvhagaen. Foto: Tove Østby
