Først med nyheter fra Røros
På grunn av koronasmitte stenger Bergstadens Hotel fra mandag. Det betyr at 70 medarbeidere er permittert. Stenging skjer etter klare råd fra Folkehelseinstituttet og sentrale myndigheter og anbefalingen fra kommuneoverlegen.
-Vi bistår på denne måten med det vi kan, sier hotelldirektør Jonas Ericson til Rørosnytt.
Rørosvidda hotell stenger fra mandag 16. mars for å bidra til å redusere smitten av Koronaviruset.
– Både lokale og nasjonale myndigheter oppfordrer sterkt til at vi alle deltar i den nasjonale dugnaden om å begrense videre spredning av Corona viruset. Vi stenger derfor hotellet fra mandag 16. mars og inntil videre. Rørosvidda hotell vil åpne igjen så snart myndighetene mener det er forsvarlig, men hensynet til liv og helse vil være det viktigste slik situasjonen er nå.Vi ser fram til å ta imot våre gjester igjen når vi gjennom felles innsats har fått situasjonen under kontroll, sier driver Trine Aspås Krog til Rørosnytt.
Bergstadens hotel har sendt ut permitteringsvarsel for 25 av sine ansatte og gjort en del tiltak i forhold til den vanskelige situasjonen som har oppstått.
– Vi har måttet gjennomføre noen tiltak på grunn av den vanskelige situasjonen. Det er fortsatt åpent på Skanckebua og Peder Hiorth, med de anbefalingene om å ha minst en meter mellom gjestene. Nilsenhjørnet blir stengt i helga, alle plassene som kun er bar og ikke serverer mat er stengt. I hovedresturanten vår blir det kun servert tallerkenfrokost og á la carté, ikke buffet, sier direktør Kenneth Ericson.
Han undertreker at situajonen fort kan endre seg og det er ikke sikkert at de har dette tilbudet lenge. Ericson som mange andre i reiselivsnæringen håper at det kommer tiltak fra regjeringen som avhjelper den dramatiske situasjonen for bedriftene som er rammet av tiltakene mot Koronaviruset.
– Situasjonen kan raskt endre seg, og det er ikke sikkert vi kjører på dette nivået så veldig lenge. Vi får virkelig håpe at det kommer tiltak fra sentralt hold for å hjelpe oss, sier han.
Regjeringen har kommet med en rekke økonomiske tiltak rettet mot kommuner og næringsliv, som kan få stor betydning for Røros. Blant tiltakene er ingen ventedager ved overgang til ledighetspenger, fritak arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Det gis også direkte tilskudd til kommunene. Her kan du lese mer om forslagene som Regjeringen legger fram for Stortinget klokken 13.00.
Det foreslås å øke bevilgningen til skjønnsmidler til kommunene med 250 mill. kroner i 2020 til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser som virusutbruddet. Fylkesmannen vil fordele midlene til kommunene.
Fylkeskommunene får gjennom regionreformen en sterkere kompetansepolitisk rolle. Fra og med i år har fylkeskommunene fått et nytt virkemiddel i sin portefølje, da 55 mill. kroner knyttet til arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) er overført til rammetilskuddet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for Arbeids- og sosialdepartementet. Regjeringen ønsket med dette å underbygge og styrke fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. I lys av den krevende markedssituasjonen som har oppstått for mange bedrifter, er det behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner som et midlertidig tiltak i 2020. Midlene skal gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Det er ventet at bedrifter i alle fylker vil kunne oppleve utfordringer, og midlene vil derfor bli fordelt til fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.
Dagpenger, overslagsbevilgning Bedrifter som opplever akutt bortfall av inntekter kan raskt få problemer med likviditeten. Gjennom permitteringer løses arbeidstaker midlertidig fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver løses midlertidig fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består, og det er en forutsetning for å permittere at det dreier seg om en midlertidig arbeidsmangel. Begrunnelsen for permitteringsordningen er at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt at bedriftene permitterer ansatte, fremfor at de går til oppsigelser, ved midlertidig svikt i etterspørselen eller andre produksjonsforstyrrelser. Permitteringsordningen gir bedriftene anledning til å beholde viktig kompetanse i perioder med produksjonsbortfall, slik at virksomheten er best mulig rustet når situasjonen igjen normaliseres. I tillegg gir ordningen de permitterte delvis kompensasjon for inntektsForeløpig utgave 14 tapet gjennom rett til dagpenger. Dagpengene utgjør 62,4 pst. av tidligere inntekt (dagpengegrunnlaget), som er basert på inntekt de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før søknad. Ved permittering tar staten en betydelig del av kostnadene ved at arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Regelverket må stimulere til god bruk av arbeidskraft og må være utformet slik at misbruk av ordningen begrenses. Adgangen til å permittere er ikke lovfestet, men er i mange tilfeller regulert i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver har vanligvis en varslingsplikt på 14 dager før permittering inntreffer. Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd har arbeidsgiver etter dagens ordning lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringsperioden. Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager, fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt, herunder vilkåret om minst 50 pst. reduksjon av arbeidstiden. Dagpengeutbetalingen starter når den arbeidsløse har vært uten arbeid og har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, i minst tre av de siste femten dager. Disse tre dagene utgjør ventetiden i dagpengeordningen. Etter dagpengeperioden skal arbeidstakeren i utgangspunktet tilbake i arbeid. Dersom arbeidsgiver vil permittere arbeidstakeren på ny, påløper en ny periode med varslingsplikt, lønnsplikt og ventedager. Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra fem til 20 dager, mens perioden med rett til dagpenger har variert fra 26 til 52 uker. I forbindelse med finanskrisen ble perioden med lønnsplikt i 2009 redusert fra ti til fem dager. I forbindelse med oljeprisfallet ble antall dager med lønnsplikt i 2015 redusert fra 20 til ti dager. Med dagens system for varsling og lønnsplikt vil det ta opptil en måned fra en bedrift beslutter å permittere ansatte til bedriften får redusert lønnskostnadene. Regjeringen foreslår nå å redusere perioden med lønnsplikt fra 15 til to dager. Kortere periode med lønnsplikt vil bidra til at bedriftene raskere kan tilpasse kostnadene i møte med fallende inntekter. Det er et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som er rammet. Som i andre forsikringsordninger, er det samtidig et viktig hensyn at arbeidsgiver finansierer noe av kostnadene ved permitteringer, slik at arbeidsgivere med normale svingninger i etterspørselen ikke gis insentiv til å skyve ordinære lønnskostnader over på staten. Redusert antall dager med lønnsplikt innebærer også lavere inntekt for permitterte arbeidstakere, ettersom dagpengesatsen som oftest vil være vesentlig lavere enn lønnen (permitteringslønn). Redusert lønnsplikt gir dermed en overvelting av kostnader fra bedriftene til både staten og arbeidstakerne. I en situasjon med stort inntektsbortfall for bedriften, er det rimelig at belastningen deles. For å redusere belastningen på arbeidstakerne foreslås det å fjerne ventetiden for den permitterte. Det foreslås videre å redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. Redusert antall dager med lønnsplikt krever lovendring, som fremmes i egen proposisjon. Fjerning av ventedagene og endret krav til arbeidstidsreduksjon kan gjøres ved endring av forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 4-7. Det foreslås at endringene trer i kraft så raskt som praktisk mulig. Det er usikkert hvor lenge utbruddet av korona vil påvirke norsk økonomi. Endringene i antall lønnspliktdager, ventedager og endring i kravet til arbeidstidsreduksjon foreslås som midlertidige tiltak, og vil gjelde frem til 31. oktober 2020. Dersom den videre utviklingen tilsier det, vil regjeringen vurdere om tiltakene skal forlenges ut over dette. Foreløpig utgave 15 Det er ventet at antall permitterte vil øke de neste månedene. Hvor stor økningen blir er svært usikkert. På usikkert grunnlag legger vi til grunn at antall permitterte øker til et gjennomsnittlig nivå på i overkant av 20 000 personer i perioden fra 1. april til 31. oktober, og at nivået deretter reduseres. Som gjennomsnitt i 2020 vil antall permitterte da ligge på om lag 14 000 personer, det samme nivået som gjennomsnittet i 2009 under finanskrisen. Den midlertidig reduksjonen i antall lønnspliktdager i perioden frem til 31. oktober vil isolert sett øke dagpengeutbetalingene med om lag 590 mill. kroner i 2020. Den midlertidige fjerningen av ventedager før det utbetales dagpenger til de permitterte, vil isolert sett gi en økning i dagpengeutbetalingene på om lag 135 mill. kroner. Den midlertidige reduksjonen i kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. vil ha budsjettmessige konsekvenser som ikke er beregnet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til håndtering av de budsjettmessige konsekvensene av tiltaket. Videre vil regjeringen komme tilbake til Stortinget ifb. revidert nasjonalbudsjett med et oppdatert anslag for den samlede bevilgningen til dagpenger. Det foreslås i denne omgang å øke bevilgningen på posten med 725 mill. kroner, som følge av forslagene om å redusere antall dager med lønnsplikt og fjerning av ventedager for dagpenger til permitterte. Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for forslag til lovendringer.
Regjeringen foreslår å endre folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, slik at det gis hjemmel til å kunne fastsette forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom. Forslaget til endring i folketrygdloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift kan gi unntak fra krav til legeerklæring, nærmere regler om rett til sykepenger for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgspenger og unntak fra pålagte plikter. Videre foreslås det hjemmel i folketrygdloven til at Kongen i statsråd i forskrift kan gi bestemmelser som utvider trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter loven. Forslaget til endring i arbeidsmiljøloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet kan fastsette forskrifter om endrede rettigheter til permisjon så lenge smittefaren er til stede. Bakgrunnen for forslagene er behovet for å kunne legge til rette for tiltak som kan forhindre smitte i befolkningen, og at det i den forbindelse kan være nødvendig med midlertidige tilpasninger i regelverket. Koronaviruset kan få store økonomiske konsekvenser for næringslivet. Vi vil se summen av ulike tiltak og kostnader for arbeidsgivere og arbeidstakere i sammenheng når vi vurderer om omfanget av statens bidrag fremover bør økes. Regjeringen vil ha tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette. Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for nærmere omtale og forslag til lovendringer. Tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell Langt flere kan bli syke av koronavirus enn av ordinær sesonginfluensa. Selv om det er sannsynlig at dette kan håndteres med dagens personellressurser, kan det ikke utelukkes at det på kort varsel blir behov for økt bemanning i helsesektoren. Det kan da være aktuelt å mobilisere alderspensjonister som tidligere har jobbet i helsesektoren. For å møte et slikt bemanningsbehov, legger regjeringen til rette for at det kan rekrutteres kvalifisert personell gjennom frivillig mobilisering. Dersom situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt for myndighetene å beordre kvalifisert personell til tjeneste. Foreløpig utgave 16 Etter dagens regler kan pensjonen på nærmere vilkår avkortes eller falle bort. Regjeringen foreslår at løpende alderspensjon likevel ikke avkortes eller faller bort på grunn av arbeidsinntekt for helsepersonell i forbindelse med utbruddet av koronavirus.
Røros hotell tok i går beslutningen om å stenge hotellet inntil videre og sendte ut permitteringsvarsel for alle sine cirka 100 ansatte.
– Vi konkluderte med at vi ikke hadde noe valg ut fra rådene fra Folkehelseinstituttet og sentrale myndigheter og anbefalingen fra kommuneoverlegen. Dette vil være vårt bidrag for å forkorte perioden med smitte, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt.
Røros kommune har en klar oppfordring til de mange hytteeierne i Røros kommune: Ikke kom på hytta:
Vi på Røros er glad i hyttebefolkningen vår. Vi er en stor hyttekommune, men med en liten befolkning og et veldig begrenset helseapparat. Ved et smitteutbrudd, vil helsetilbudet vårt strekkes til det ytterste bare med å ta vare på lokalbefolkninga, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.
Vi vil ikke ha kapasitet til å bistå deg dersom du er i karantene eller isolasjon på en av de mange hyttene i rundt om i kommunen, og vi vil ikke ha ledige behandlingsplasser for å ta oss av deg dersom du blir syk. Det er viktig at du oppholder deg der du har ditt primære helsetilbud.
For å redusere spredning av smitte er det viktig at alle holder seg hjemme. Nasjonale myndigheter oppfordrer alle til å unngå reiser som ikke er strengt nødvendig Det omfatter både innenlands og utenlands reiser – også fritidsreiser.
Derfor ber vi deg innstendig om ikke å komme til Røros nå. Vi takker for at du blir med på den store samfunnsdugnaden med å begrense konsekvensene av koronaviruset.
Vi ønsker deg hjertelig velkommen når Norge gjennom en felles innsats har fått situasjonen under kontroll.
Fungerende ordfører Christian Elgaaen
NAFs danske søsterorganisasjon Forenede Danske Motorejere (FDM) har avdekket alvorlig sikkerhetsfeil på flere av merkets modeller. Volvo tilbakekaller nå biler over hele verden.
Feilen som er avslørt er en alvorlig svikt i bilens automatiske nødbremsesystem, også kalt AEB (Autonomous Emergency Breaking).
– Dette er en alvorlig feil, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF. – Det er kritisk når automatiske førerstøttesystemer ikke fungerer. Skal bilister venne seg til og stole på slike førerstøttesystemer, er det viktig at de fungerer, fortsetter han.
Oppdaget under test
Feilen ble oppdaget da FDM testet førerstøttesystemer på en rekke biler fra flere produsenter. Under testen av Volvo XC60 sviktet nødbremssystemet gjentatte ganger. Bilen bremset ikke skikkelig da den ble kjørt mot en spesiell testpute designet for å simulere en kollisjon med en bil.
Volvo ble kontaktet for å se nærmere på testresultatene. De tok bilen med til fabrikkens eget testsenter i Gøteborg for videre undersøkelse. Studien deres har konkludert med at bilens nødbremsesystem sviktet grunnet en programvarefeil på temperatursensoren som sitter ved kameraet i frontruten. Feilen inkluderer praktisk talt alle Volvo-modeller produsert fra uke 4 i 2019 til i dag.
I Danmark har Volvo besluttet å tvangsinkalle alle de berørte bilene slik at feilen kan fjernes ved hjelp av en programvareoppdatering.
– Det er bra at Volvo nå tar grep og tilbakekaller bilene det gjelder. Vi regner med de norske kundene snart får beskjed om tilbakekalling, avslutter Nils Sødal.
Disse modellene er berørt
Bilene er produsert fra uke 4 2019 til uke 11 2020.
I dag har regjeringen varslet at de vil komme med en proposisjon til Stortinget om korona situasjonen. Hva som kommer der, vil få stor betydning for de økonomiske konsekvensene koronautbruddet har for Røros kommune. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener Regjeringen nå må trekke gullkortet for kommunene.
– SV krever at kommunene må få krisehjelp og samme utgifts-garanti som sjukehusene fikk av regjeringen og som finansnæringen fikk under finanskrisen for litt over ti år siden. Kommunene har ansvaret for alle sykehjemmene, omsorgsboligene, hjemmesykepleien og får ansvar for alle som sitter i karantene hjemme. Det er de de eldste og syke som er mest utsatt hvis de blir smittet. Nå kan det ikke stå på penger for å gjøre det som er mulig for å beskytte og behandle folk. Kommunene må kunne kjøpe inn nødvendig utstyr, ansette nødvendig personell uavhengig av budsjettet. Staten mangler jo ikke penger, men det gjør kommunene, sier Haltbrekken til Rørosnytt.
I helseministeren redegjørelse for Stortinget garanterte regjeringen for at statlige sjukehus og helseinstitusjoner kunne bruke mer penger enn de har fått bevilget for å takle Korona-krisen. I dag vil det vise seg om kommunene får en tilsvarende garanti.
Flere som har kontaktet koronatelefonen på Røros og bedt om å bli testet, har fått avslag på det. Dette er i samsvar med retningslinjer fra Folkehelseinstituttet. Testing er forbeholdt visse pasientgrupper og helsepersonell som får luftveissymptomer.
Antallet som er registrert koronasmittet i Norge i går er mye lavere enn dagen før. Dette er dessverre ikke et bevis på at epidemien er på vei tilbake. Det kan også henge sammen med redusert testing. Det testes ikke for statistikk, men for bruk i behandling.
– De som er i hjemmekarantene vil ikke lenger bli testet og skal heller ikke kontakte helsevesenet – med mindre de har behov for helsehjelp, skriver Folkehelseinstituttet nå.
Vi er nå i en fase hvor vi vet det finnes spredning i samfunnet, også uten kjent reise. Det viktige nå er at alle som kan være smittet holder seg hjemme for å unngå smitte til andre. Det er også svært viktig at vi oppdager smitte hos de mest sårbare og hos helsepersonell som skal behandle disse. Hos disse må vi fortsatt ha fokus på testing og smitteoppsporing, skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Helsedirektoratet har som kjent gitt pålegg om at alle som har vært på reise utenfor Norden i perioden etter 27. februar skal holde seg i hjemmekarantene i 14 dager etter hjemkomst. Dette gjelder også deres husstandsmedlemmer. Karantenen gjelder uansett om man er smittet eller ikke. Også de som har testet negativt, sik som ordfører Isak Busch, må i karantene.
– Vi forstår at alle ønsker visshet om de er smittet eller ikke, men vi er i en situasjon hvor det må gjøres prioriteringer for å beskytte de mest sårbare i samfunnet og de som behandler dem, sier Line Vold, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
Leserbrev fra ordfører Isak Busch
Den siste uken har spredningen av korona-viruset hatt en enorm fart i Norge og Europa for øvrig. Det er nå satt inn sterke tiltak som uunngåelig griper inn i hverdagen vår og livene våre. Gjennom de neste ukene vil vi settes på prøve, og jeg vil på det sterkeste oppfordre oss alle sammen til å utvise tålmodighet og solidaritet i en situasjon som Norge ikke har stått ovenfor tidligere i fredstid. Tiltakene som iverksettes vil ha best effekt dersom alle følger de fullt og helt. Selv har jeg akkurat fått beskjed om at jeg må returnere til karantene, som følge av de nye reglene for folk som har vært på utenlandsreise de siste ukene. Dette til tross for at jeg har blitt testet, og fått et resultat som viste at jeg ikke er smittet. Så strengt er altså regelverket, og det er det en grunn til.
Noen mener at samfunnet nå overreagerer i møtet med dette viruset. For mange kan kanskje en smitte føre til et sykdomsforløp man tåler, men for andre og mer utsatte kan sykdommen være fatal. I kveld har vi fått bekreftet det første dødsfallet i Norge som følge av koronaviruset.
Vi har alle sammen noen vi bryr oss om i kategorien sårbar og utsatt, og må gjøre det vi kan for ikke å utsette de for fare. Strenge tiltak som begrenser menneskelig kontakt, har dokumentert effekt. I kina og Singapore har spredningen flatet ut, og man er der i ferd med å vende tilbake til en normalsituasjon. Det er viktig å se noe positivt i enhver situasjon.
Det må en enorm samfunns-dugnad til for å stoppe spredningen av dette viruset. Hver og en av oss er nødt til å ta våre forhåndsregler i hverdagen, og rette oss etter de klare råd og anbefalinger våre helsemyndigheter gir oss. Det vil innebære at vi må sette fellesskapets beste foran våre egne behov og ønsker. Dette løser vi ikke på egen hånd. Vi må gjøre denne jobben sammen!
Jeg ber dere tenke dere nøye om før dere deltar på ulike tilstelninger som omfatter mange personer. Viruset sprer seg med en svært stor hastighet, og vi er nødt til å ta dette på høyeste alvor.
Denne saken opptar oss alle. Vi snakker sammen rundt middagsbord og med hverandre. Det er mange som er redde nå. Det er viktig at vi tar oss tid til å snakke sammen, og særlig med de minste. Mange barn blir naturlig nok engstelig når de ser hvordan vi voksne reagerer i disse dager.
For mange bedrifter skaper denne situasjonen stor usikkerhet og store økonomiske utfordringer. Jeg vet med sikkerhet at det allerede nå jobbes intenst på stortingets kontorer med ekstraordinære tiltakspakker for å begrene økonomiske skadevirkninger.
Jeg vil henstille på det sterkeste til å «bruke huggu» i denne situasjonen. Situasjonen er under kontinuerlig endring og det er viktig å holde seg oppdatert på all ny informasjon etter beste evne. Ikke oppsøk folkemengder med mindre du må, og vær nøye med hygienen. Lytt til rådene fra medisinerne våre og vis solidaritet med dine medmennesker. Nå er det tiden for å trå til for hverandre!
Vi må holde hjertet varmt og hodet kaldt. Vi har ingen å miste!
Isak Busch