Også mediene trenger hjelp

Pressemelding fra Medietilsynet

I den unntakstilstanden Norge står i nå, er tydelig, pålitelig og hyppig informasjon avgjørende for oss alle. Samtidig må de kritiske spørsmålene stilles. I dette bildet spiller de redaktørstyrte mediene en svært viktig rolle. Men mediene treffes også av krisen. Medietilsynet kommer derfor blant annet til å betale ut forskudd på mediestøtte tidligere enn planlagt.

Denne uken har mange aviser i Norge for første gang i historien produsert sine utgaver uten å ha en eneste journalist tilstede i redaksjonslokalene. Som mange andre virksomheter har de ansatte hjemmekontor, og avis, radio og tv lages under nye forutsetninger.

Befolkningen har et stort informasjonsbehov

I en krisesituasjon er informasjonsbehovet voldsomt, samtidig som falske nyheter sprer seg lett, særlig i sosiale medier. Derfor er det så viktig at vi har medier vi kan stole på, og som ivaretar sitt samfunnsoppdrag. Befolkningen må informeres om det som skjer samtidig som kritiske spørsmål må stilles, og ulike synspunkt og vurderinger må komme fram.

I Norge er vi så heldige at vi har et sterkt mediemangfold, både nasjonalt og lokalt. Men medienes viktige oppgaver blir ekstra krevende når de selv merker krisen på kroppen. For også medievirksomhetene har medarbeidere som både er i karantene, er syke og må passe egne barn. Dermed blir arbeidskapasiteten redusert i en tid der etterspørselen etter nyheter og informasjon er ekstra stor. Videre meldes det allerede om reduserte annonseinntekter som følge av Koronakrisen, og resultatet kan ifølge bransjen selv raskt bli permitteringer. Mer enn seks av ti mediebedrifter sa i en undersøkelse nylig gjort av NHO at de vurderer det som aktuelt å permittere ansatte i nær fremtid. Det er en alvorlig situasjon.

Det kan bli særlig dramatisk for de minste mediene

Jeg ønsker å uttrykke stor forståelse for den krevende situasjonen mediene står i nå – samtidig som vi som samfunn er helt avhengig av den jobben de gjør. Derfor er det både viktig og riktig at media står på regjeringens oppdaterte liste som en viktig samfunnsfunksjon, der nøkkelpersonale kan få tilbud om plass i barnehage og skole. Media nyter også godt av generelle tiltak Stortingspolitikerne er blitt enige om, som bedre økonomiske vilkår ved permittering, ordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende, færre dager der arbeidsgiver må betale syke- og omsorgspenger og utsatt frist for å betale merverdiavgift og forskuddsskatt.

Dette er gode og viktige tiltak, men sannsynligvis ikke nok for å få alle gjennom krisen. Blant de mange som rammes blir situasjonen fort ekstra dramatisk for de minste medievirksomhetene, som fra før er sårbare både når det gjelder antall medarbeidere og det økonomiske driftsgrunnlaget.

Medietilsynet framskynder utbetalinger og betaler ut mer støtte tidligere enn vanlig

Medietilsynet har de siste dagene fått henvendelser fra flere redaktører, med spørsmål om hvordan vi kan hjelpe. I første omgang har vi besluttet følgende tiltak:

  • Produksjonstilskudd 2020: Andre forskudd, som vanligvis utbetales i april, utbetales allerede denne uken. I løpet av kort tid vil vi vurdere om også tredje forskudd, som vanligvis utbetales i juli, skal framskyndes.
  • Tilskudd til samiske aviser: Tilsvarende som for produksjonstilskudd.
  • Produksjonstilskudd 2021: Noen aviser har varslet at de kan få problemer med å få tilstrekkelig antall papirutgaver som kreves for å kvalifisere til å motta produksjonstilskudd neste år. Medietilsynet tar i samarbeid med Kulturdepartementet sikte på å utarbeide en midlertidig forskrift som kan åpne for dispensasjon fra dette kravet, med bakgrunn i Korona-situasjonen.
  • Tilskudd til lokalkringkasting: Tilskuddet utbetales vanligvis i to like store rater. I første utbetaling, som kommer neste uke, blir 75 prosent av tilskuddet utbetalt.
  • Frister: Dersom noen medier har problemer med å overholde frister for søknader eller rapportering til Medietilsynet på grunn av Korona-situasjonen, vil vi så langt som mulig imøtekomme behov for utsettelse. Kontakt i så fall Medietilsynet så tidlig som mulig før opprinnelig frist for å avtale utsettelse.

Medietilsynet kommer til å følge situasjonen tett framover, og vil i samarbeid med Kulturdepartementet løpende vurdere behovet og mulighetene for ytterligere tiltak.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Takk til alle dere som abonnerer på Rørosnytt!

Rørosnytt vil speile lokalsamfunnet som det er, ikke verre enn det er og ikke bedre enn det er. Rørosnytt mottar ingen pressestøtte, eller annen offentlig støtte, og det er takket være abonnentene at vi kan drive. Vil lover usminket informasjon under koronakrisen. Alle meldinger som har relevans for smittebegrensning legges ut åpent. Det gjør vi fordi dugnaden for å stoppe viruset er viktigst nå.

Mandag slutter skolebussene å gå

Pressemelding fra AtB

Færre busser og trikker fra mandag Mandag 23. mars reduseres rutetilbudet for kollektivtrafikken i Trøndelag. Dette innebærer blant annet at de fleste skolelinjene innstilles. For å ha sjåfører i beredskap i perioden som kommer og dermed kunne tilby et forutsigbart kollektivtilbud, endrer vi rutetilbudet for buss og trikk fra 23. mars.

Med dette vil vi også unngå å kjøre tomme busser når omfanget av passasjerer er redusert dramatisk. • ATBS REISEPLANLEGGER ER OPPDATERT: Søk opp kollektivreisen fra 23. mars. Les også mer om reduksjonen av rutetilbudet på atb.no. Hele Trøndelag: Skolelinjer og S-avganger innstilles I hele Trøndelag tar vi ut kjøring relatert til grunnskole og videregående skole.

Fra mandag 23. mars vil dermed alle skolelinjer innstilles inntil videre. Dette er linjer som har et firesifret linjenummer og som bare på kjøres skoledager. I samråd med kommunene er det imidlertid bestemt at noen enkeltavganger vil gå. Se hvilke avganger dette er på atb.no. Alle avganger merket med «S» i rutetabellene for ordinære regionlinjer blir også innstilt. Dette er også avganger som kun kjøres på skoledager. Her er det ett unntak, på linje 595 Reppkleiv – Roan.

Øvrige regionlinjer går i utgangspunktet som normalt, men følg med på våre driftsavvik. Hurtigbåt og ferje: Endringer kommer For båt og ferje vil det også bli endringer i rutetilbudet, men det jobbes fremdeles med detaljer knyttet til dette. AtB og rederiene vil komme tilbake med informasjon.

Trondheimsområdet: Lørdagsruter med ekstraavganger Fra og med mandag kjøres det lørdagsruter på hverdager for buss og trikk i Trondheimområdet. Rutetilbudet styrkes imidlertid med enkeltavganger i rushtid. Her er det tatt særlig hensyn til at helsepersonell og andre viktige funksjoner skal komme seg på jobb. På noen av linjene som ikke har lørdagsruter til vanlig, settes det også opp enkeltavganger i rushtid. Kollektivtrafikken lørdag og søndag vil stort sett gå som normalt, med unntak av at nattbuss og nattrikk er innstilt inntil videre. Endringene gjelder alle linjer i Trondheimsområdet, bortsett fra linje 26 Sentrum – Skistua, som er innstilt.

Helt spesiell situasjon

Kollektivtilbudet er en samfunnskritisk tjeneste som skal opprettholdes slik at de som har behov for transport kommer seg dit de skal. Når vi likevel justerer tilbudet, handler det i stor grad om å sikre at vi har sjåfører og mannskap nok til å betjene linjene slik at vi kan levere et forutsigbart tilbud, sier Grethe Opsal som er direktør for kommunikasjon og drift i AtB.

– Vi beklager ulempene dette medfører for passasjerene våre, men ber om forståelse for at vi må ta disse grepene i denne helt spesielle situasjonen. Hold deg oppdatert! Alle som skal reise kollektivt anbefales å holde seg oppdatert på atb.no. I AtBs reiseplanlegger og appen AtB Reise finner du oppdatert reiseinformasjon. Også sanntidsskjermer på holdeplasser vil tilby oppdatert reiseinformasjon. Informasjon på holdeplasser vil ikke bli oppdatert i denne omgang. Ytterligere avvik på enkeltlinjer vil kunne oppstå. Vi anbefaler derfor våre reisende å følge med på atb.no/avvik. Nye, kontaktløse betalingsmuligheter Mandag utvides også mulighetene til å benytte mobilen for billettkjøp på buss, ferge og hurtigbåt. Hensikten er å gi flere mulighet til kontaktløs betaling, og dermed unngå smitte. Vi oppdaterer atb.no og sender ut informasjon om dette. 

Takk til alle dere som abonnerer på Rørosnytt!

Rørosnytt vil speile lokalsamfunnet som det er, ikke verre enn det er og ikke bedre enn det er. Rørosnytt mottar ingen pressestøtte, eller annen offentlig støtte, og det er takket være abonnentene at vi kan drive. Vil lover usminket informasjon under koronakrisen. Alle meldinger som har relevans for smittebegrensning legges ut åpent. Det gjør vi fordi dugnaden for å stoppe viruset er viktigst nå.

Vi vil på hytta til påske

Pressemelding fra Norsk Hyttelag

Regjeringen har nylig innført de mest inngripende tiltak noensinne i fredstid. Hjertepasienter får avlyst operasjoner, nyforlovede får avlyst bryllup og eldre på institusjon får ikke besøk av sine nærmeste. Da er det vanskelig å hevde at det er oss hytteeiere det er synd på. Likevel krever vi at hytteforbud-forskriften må endres, da tiltakene som innføres både er for strenge og for lite målrettede.

Norsk Hyttelag er en interesseorganisasjon for landets drøyt 600 000 hytteeiere. Jeg snakker ikke på vegne av de hytteeierne som nekter å reise ned fra fjellet nå, og jeg snakker ikke til de lokale som ønsker hyttefolket dit pepperen gror uansett. Jeg snakker til alle dere andre, som heldigvis utgjør det store flertallet.

Vær en del av dugnaden

Først og fremst: Vi ber alle våre medlemmer om å være en del av dugnaden. Det er lov å mene at koronaviruset ikke er verre enn en vanlig influensa og det er lov å mene at det er verre enn spanskesyken. Likevel er det en selvfølge at vi følger de nasjonale retningslinjene mens vi diskuterer, tviler – og fortviler.

Hyttelivet er noe av det flotteste vi har, og vi er like glade i hyttekommunen vår som de som bor der hele året. Når ting er vanskelige, gir hytta frihet. Når det er krise, er hytta det tryggeste vi har. Det er ikke det minste rart at vi er mange som ønsker å søke dekning på hytta når pandemien truer.

Vi har rett til helsehjelp

Jeg mener det er åpenbart at det kommunale helsevesenet må være tilpasset antall hytter i kommunen. Denne plikten er helt uavhengig av eiendomsskatt, og er noe kommunen påtok seg da de tegnet hyttene inn i sine reguleringsplaner.

En kommune som Hol (Geilo) har 2 086 helårsboliger og 5 694 hytter. Hver vinter (og i stadig større grad resten av året), vet de at hyttefolket kommer og har full kontroll. Helsevesenet håndterte fint å ha folk i alle hyttene sist påske, og de vil gjøre det igjen neste påske.

Årsaken til at vi blir bedt om å være hjemme akkurat nå, handler ikke om eiendomsskatt eller grådighet, det handler om at koronaviruset allerede utgjør en stor belastning for de som jobber innen helse. Om en av oss skader oss mens vi måker hyttetaket, må ambulansen ta høyde for at vi kan være smittefarlige, og alt tar mer tid. Kanskje må ambulansen smittevaskes før den kan brukes på nytt.

Norsk Hyttelag krever gjenåpning til påske!

Til tross for dette mener vi at det ikke er grunnlag for å avlyse påsken. Et totalforbud mot å være på hytta er unødvendig inngripende. Vi krever at karantene­forskriften endres før den eventuelt fornyes etter 1. april. Forbudet må utformes slik at det tar lokale hensyn og at det bare forbyr opphold som medfører økt smitterisiko (direkte eller indirekte)

Forskriften som nå foreligger, gjør det forbudt for folk fra Lillehammer å dra på hytta på Sjusjøen, mens det er greit om de har hytte på Nordseter. Det er heller ikke lov for folk fra nabokommunene å besøke noen av de 1 347 hyttene i Bergen kommune av hensyn til det lokale helsevesenet.

Det skilles ikke mellom små, sårbare hyttekommuner og bykommuner med stor helårsbefolkning og eget sykehus. Det skilles heller ikke mellom ski-inn/ski-ut hytter midt i alpinbakken, en moderne hytte med bilvei helt frem eller en hytte langt inne på vidda hvor hjelpen må komme med helikopter.

Ikke fullt og helt, men stykkevis og delt

Når vi kommer til påske, har hele befolkningen vært gjennom en tre uker lang periode med smitteverntiltak, svært mange i hjemmekarantene. Risikoen ved å reise på hytta, vil være lavere for flere av oss enn den var for bare en eller to uker siden. Svært mange av landets hyttekommuner vil være i god stand til å ta mot friske hyttegjester som kommer rett fra karantene.

Kanskje må små og sårbare kommuner fortsatt holde helt stengt. Kanskje er det tilstrekkelig å stenge alpinanlegget i stedet for alle hyttene. Kanskje skal det bare legges restriksjoner på folk som tilhører risikogrupper. I dag blir du nektet om du passerer kommunegrensen. Hadde det ikke vært mer fornuftig å sette en grense om hytta ligger mer enn 25 mil fra bostedet og fastlegen?

Å innføre et totalt forbud for alle kommuner, alle hytter, alle familier, alle situasjoner, det koster i alle fall mer enn det smaker!

Forsiktig optimist

Jeg gleder meg til påsken, og håper jeg får mange flotte skiturer fra hytta i Hallingdal. Om jeg blir nektet å reise til fjells fordi min kommune har vurdert risikoen til å være for stor i mitt hytteområde, så vil jeg respektere det – og glede meg til påsken 2021 i stedet.

Om hyttepåsken blir avlyst på grunn av et unyansert og unødvendig strengt regelverk, er det synd. Om 600 000 hytteeiere nektes å dra på hytta fordi det er 100 000 som bør holde seg hjemme, så vil det være trist. Gi oss gjerne en forskrift, men sørg i det minste for at den er treffsikker.

+ Full fokus på sikkerheten

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er en ny artikkel i serien «På arbeid hos Røros flyplass». Artikkelen ble laget før koronaviruset kom til Norge.

Sikkerheten er viktig på Røros Flyplass. Statistikken viser at det er trygt å fly i Norge, det er Gudbrand Rognes selvsagt veldig glad for, og jobber for at det fortsatt skal være slik. Det skal være sikkert, og ikke minst effektivt å fly. Utviklingen som har vært de årene Gudbrand har jobbet ved Røros Flyplass har det vært store sprang på de fleste måter. Bygningsmassen er blitt forbedret. Forbedret teknisk utstyr. Det er kommet på plass et gjerde rundt hele lufthavnen som holder dyr ute. Brøyteutstyret er oppgradert, og vedlikeholdes og driftes på en god måte. De personene som er involvert er fast ansatt, de har dette som sin primær jobb, og sørger for at det er trygt å fly. Kompetansen deres er hevet i betydelig grad, både i tårnet og ikke minst på bakken. Det er også en god og oppegående beredskap i form av egen brannstasjon, som er utdannet på førstehjelp osv.

Flyplassen har et bra sett med øvelser. Alle ansatte i luftfarten er nødt til å dokumentere sin kompetanse i løpet av et år. Det er alt fra en årlig legesjekk, dersom du jobber som flygeleder i tårnet må man ha simulator øvelser, teoretisk oppdatering og et par teori eksamener i løpet av året. Dersom man jobber på bakken følger man et opplæringsprogram som inkluderer øvelser i brannslukking på øvingsfeltet til Trondheim Lufthavn Værnes. Også for deres del er det teoretisk eksamener, praktiske prøver i alt fra å kjøre rundt og gjøre seg kjent på lufthavnen til å sette sammen utstyret sitt på en riktig måte og innenfor riktig tid, og beklednings øvelser. Alt for å sikre at alle sammen er godt forberedt og på best mulig måte forberedt.

Gudbrand opplever flyplassen som viktig for Røros. Det er mange som er opptatt av luftfart på Røros. Snakker om det og tar kontakt med dem. Det beste barometeret er passasjertallet som går oppover.

En gang i løpet av ei uke går alarmen på Røros flyplass. Etter at flyet har tatt av og er på vei til Gardermoen, går alarmen på et forutsigbart tidspunkt. Dette for å teste beredskapen til brann- og redningspersonell på flyplassen. De skal holde høy kvalitet, i tillegg skal de klare å nå ut til hvilket som helst område på flyplassen innenfor et gitt tids parameter. Derfor blir de testet en gang per uke uten at de vet når det skjer, for at det skal være realistisk. Tiden blir tatt og sjekket.

https://vimeo.com/389718924

– I dag, som stor sett bestandig ellers så var det veldig god leveranse, sier Gudbrand Rognes.

+ Fire vil bli avdelingsleder

Fire personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune.

De som har søkt på stillingen er:

Ellen Marie Grøtli (59) fra Tynset – enhetsleder

Kjetil Lorentzen (46) fra Tynset – Helseleder

Sølvi Foss Nyrønning (37) fra Røros – spesialmiljøterapeut

Vesa-Matti Oskari Tallgren (29) fra Trondheim

Psykisk helse- og rustjenesten sitt hovedformål er å hjelpe den enkelte til å mestre sin egen hverdag og sitt liv, samt å forebygge utvikling av psykiske lidelser og/ eller rusproblemer. I psykisk helse- og rustjeneste på Røros møter man ansatte med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning eller fagutdanning. Alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid.

+ Grensekontrollen går fint

Heimevernet bistår politiet med grensekontroll på Vauldalen, Det har så langt forløpt uten noen form for dramatikk. Det er liten trafikk på grensa, og de som ikke får passere snur relativt frivillig.

https://vimeo.com/398906318
Hilde Håkonsund intervjuet av Tore Østby. Rørosnytt holder større avstand i videointervju nå, for å unngå smittespredning. Det går litt ut over lydkvaliteten.
Foto: Tore Østby

Norske myndigheter har stengt grensen for utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge. De blir nå bortvist fra grensen med hjemmel i smittevernloven. Nordmenn som drar inn i Sverige nå, må i karantene når de kommer tilbake.

Reindriftutøvernes bruk av reinbeite i Sverige og langs den norsk-svenske grensen er ikke stoppet. De reindriftsutøverne som til enhver tid gjeter reinen har mulighet til å krysse grensen til Sverige uten å bli satt i karantene når de returnerer til Norge. 

Permitteringer ved Rørosnytt

Rørosnytt har etter personalmøte besluttet å permittere tre ansatte 100% på grunn av koronasmittebegrensningen i samfunnet. Dette skjer både fordi annonsemarkedet har tørket inn, og fordi det nå ikke er arbeidsoppgaver nok. 

– Det er viktig for oss å gjøre tiltak tidlig, slik at vi kan levere nyheter fra Røros også etter at denne krisen er over, sier daglig leder Eirik Dalseg.

-Rørosnytt vil fortsette å holde informasjonstrykket oppe så langt det lar seg gjøre med de ressursene vi har igjen på jobb. Våre abonnenter skal fortsatt få mye igjen for pengene, sier redaktør Tore Østby.

Den siste uka har vi hatt over 70.000 visninger på våre gratissaker. Om flere av «gratispassasjerene» bli abonnenter, vil det kunne sikre at vi kan holde hjulene i gang. 

Veldig mange leser Rørosnytts gratissaker.

Påskemagasinet ble ferdig i tide, så det blir som planlagt sendt gratis i posten til alle fastboende og hytteeiere i Røros kommune. Magasinet blir sendt til hjemmeadressen til hytteeierne.

Rørosnytt har gjort flere tiltak mot smittespredning. Vi har stengt kontoret i Mjølbua, og jobber fra hjemmekontor. Vi møter ikke til pressekonferanser annet enn digitalt, og holder god avstand ved videointervjuer. Vi oppsøker ikke institusjoner og steder der flere folk er samlet.

Får pressestøtten utbetalt tidligere

Pressemelding fra Medietilsynet

Medietilsynet framskynder støtteutbetalinger og betaler ut mer støtte på et tidligere tidspunkt enn vanlig som følge av Korona-krisen.

Medietilsynet har de siste dagene fått henvendelser både fra bransjeorganisasjoner og medier som er bekymret for situasjonen, både på grunn av reduserte annonseinntekter og sårbarhet i egen bemanning.

De avisene som mottar produksjonstilskudd og tilskudd til samiske aviser, får vanligvis andre forskudd i april. Dette forskuddet blir nå i stedet utbetalt allerede denne uken.

Noen av de minste avisene har varslet at de kan få problemer med å få ut tilstrekkelig antall papirutgaver til å kvalifisere til å motta produksjonstilskudd neste år. Kulturdepartementet og Medietilsynet tar sikte på å utarbeide en midlertidig forskrift, som kan åpne for dispensasjon fra dette kravet med bakgrunn i Korona-situasjonen.

For å hjelpe lokalkringkasterne som får midler gjennom ordningen for lokale lyd- og bildemedier vil den første utbetalingen øke fra 50 prosent til 75 prosent av støttebeløpet.

Medietilsynet vil også vise fleksibilitet når det gjelder frister for søknader og rapportering den nærmeste tiden.

Medietilsynet kommer til å følge situasjonen tett framover, og vil i samarbeid med Kulturdepartementet løpende vurdere behovet og mulighetene for ytterligere tiltak.  

Ingen påvist smittet på Røros

Også i dag kommer det en oppløftende melding fra kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Karlstad. Ingen har fått påvistr smitte på Røros, og nå er 35 personer testet.

I nabokommunen Holtålen er det nå testet 12 personer, og en av dem har fått påvist smitte. Det er fortsatt bare en smittet i Engerdal. I ingen av de andre kommunene som ligger nærmest Røros er det påvist smitte. Det gjelder også Härjedalen i Sverige.

De strenge tiltakene for å unngå smitte fortsetter, og nå er det innført forbud mot å være på hytta. Det betyr at de som har bosted utenfor Røros kommune, og er på hytta si nå, kan bli straffeforfulgt.

Tverrfaglig psykisk helsehjelp

Pressemelding fra Røros kommune

I forbindelse med koronautbruddet er det opprettet et eget tverrfaglig team for psykisk helse i Røros kommune. Disse er med i teamet:

SANKS

SANKS står for Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rusTjenesten er for den sørsamiske befolkningen i Fjellregionen. SANKS kan bidra med samtaler med barn, ungdom, voksne, foreldre og besteforeldre. De kan også gi veiledning og råd, for eksempel knyttet til hvordan du kan snakke med egne barn om det som skjer akkurat nå. SANKS bidrar også ved behov for krisehåndtering.

Kontaktinfo:
Hanne Svinsås Magga, telefon 91 51 28 92
Johan Inge Greff, telefon 90 56 72 17

Åpningstider:
Mandag – fredag kl. 08.00 – 15.30. Ved behov kan du gjøre avtaler på andre tidspunkter.

BUP

BUP står for Barne- og ungdomspsykiatri. BUP Røros betjener Tydal, Røros, Holtålen og Midtre Gauldal. BUP bidrar rådgivende inn i den tverrfaglige gruppa når det gjelder spørsmål knyttet til barn og ungdom som trenger ekstra oppfølging av barne –og ungdomspsykiatrien i denne tiden. BUP følger opp alle innskrevne pasienter gjennom mail og skype. Du kan kontakte BUP direkte på sentralbord hvis du har spørsmål angående oppfølging.

Kontaktinfo:
Telefon: 99 32 40 00

Åpningstider:
Mandag – fredag klokken 08.00 – 15.30

Psykisk helse- og rustjeneste

Psykisk helse- og rustjeneste gir tjenester til deg som har psykiske vansker, er i en krise eller vanskelig livssituasjon, eller har et rusproblem. Du trenger ikke henvisning fra lege, du kan selv ta kontakt med tjenesten.

Kontaktinfo:
Telefon: 72 41 94 00/48 99 75 39

Åpningstider:
Mandag – fredag klokken 09.00 – 15.00

Kommunepsykolog

Psykologtjenesten er et lavterskeltilbud som du kan nå enten ved å ta kontakt med psykisk helse- og rustjeneste, helsestasjonen eller gjennom fastlegen din. Kommunepsykolog kan gi veiledning og råd i en vanskelig livssituasjon, støttesamtaler eller oppfølging i en periode der du venter på hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Kommunepsykolog kan henvise til spesialisthelsetjenestens tilbud innenfor psykisk helse og/eller rusbehandling hvis det er nødvendig. Kommunepsykolog har mulighet for videosamtaler.

Kontaktinfo:
Regina Sedekerskyte, telefon: 48 09 37 00