Først med nyheter fra Røros
Politiet melder om at en bil har kjørt utfor veien på FV 31 ved Djupsjøen.
Ikke meldt om personskade men uhellet kommer litt brått på fordi det skjedde i en sving.
– Patrulje på stedet bekrefter utforkjøring. Ikke noe som tyder på personskade. Entrepenør er bestilt på grunn av glatt vei melder politiet på Twitter.
Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.
-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.
På søndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.
-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
De tekniske problemene som førte til full trafikkstans i norsk luftrom nord for Røros er fikset, men Avinor sier at man må regne med følgeforsinkelser utover dagen.
Akkurat nå er flyet som forventes til Røros lufthavn 15:50, 40 minutter forsinket og har forventet ankomst 16:30.
– De tekniske problemene som førte til stans i all flytrafikk nord for Røros forventes rettet 13:30. Det åpnes da for normal trafikk igjen, men det vil bli noen følgeforsinkelser utover dagen, sier Avinor i en melding på Twitter.
Politiet på Røros oppfordrer alle huseiere i sentrum til å være ekstra oppmerksomme på faren for takras i tiden fremover.
Med arrangement som Femundløpet og Rørosmartnan i de nærmeste ukene vil det være mye folk i gatene på Røros. Politioverbetjent Stein Bjørnli ber derfor huseiere være ekstra oppmerksomme i tiden fremover.
– Vi har et varierende klima med mye svingninger i temperaturer og nedbør. Så jeg vil bare minne husstander i Røros sentrum på deres ansvar med å følge med takene og forhindre takras, sier Bjørnli.
Femundløpet starter førstkommende fredag.
Tekniske problemer med radarsystemet gjør at akkurat nå er det norske luftrommet nord for Røros er stengt.
Dermed er Røros flyplass den nordligste flyplassen som er i drift.
– Vi har ingen rutefly som er berørt, det første ruteflyet lander 15:51. Det samme utstyret har falt ut på Røros som andre steder. Luftfarten er gjennomregulert og har gode sikkerhetsprosedyrer. Vi har beskrevne prosedyrer og fremgangsmåter for utstyrsbortfall slik at vakthavende flygeleder vet hvordan han skal forholde seg. Vi øver jevnlig på dette i simulator, sier flygeleder og lufthavnsjef på Røros lufthavn Gudbrand Rognes.
Avinor melder at de vil komme tilbake med mer informasjon senere og at reisende må forholde seg til informasjon de får fra sitt flyselskap.
The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.
En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.
The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.
I dag er det tre uker til Rørosmartnan 2020 åpner. Årets martna er nr. 167 i rekken. Martnassjef Lillian Sandnes håper at det blir solskinn på Malmplassen også tirsdag 18. februar, slik som det var midt på dagen i dag.
– Vi har kontroll på det som vi kan ha kontroll på. Jeg føler at vi er i rute, men det er klart at det er veldig mye detaljer som skal på plass nå de siste tre ukene, sier martnassjefen.
I disse dager blir det kjørt snø til Malmplassen. Av snøen skal det lages både snøscene og snøamfi, som skal være ferdig til åpningsdagen, når 90 hesteekvipasjer skal kjøre inn på Malmplassen, under åpningsseremonien.
Hvem som skal åpne Rørosmartnan 2020 er fortsatt et stort spørsmål, etter at det ble endringer i Regjeringen. Torbjørn Røe Isaksen hadde takket ja til oppdraget tidlig i fjor høst.
– Vi venter faktisk på beskjed om hvordan det blir, sier Lillian. Kanskje blir det ordfører Isak V. Busch som både ønsker velkommen til årets martna og som åpner den.
Rørosmartnan er tradisjon, handel, kultur og folkefest. Konserter, musikk, spell og dans blir det over alt under årets martna, slik som det pleier å være. Bakgårdene er oppe. Hver kveld blir det forskjellige konserter i Røros kirke.
Politioverbetjent og politikontakt for Røros og Holtålen Stein Bjørnli etterlyser en tydeligere alkoholpolitikk fra rørospolitikerne.
I den lokale alkoholforskriften er skjenketiden fastlåst og Bjørnli sier politiet opplever stadig vekk at blir vedtatt utvidet skjenketider fra politisk hold når det kommer inn søknader om det.
– Det politiet vil med det her er at vi uttrykker at vi ønsker en mer tydelig alkoholpolitikk. Med det mener jeg at politikerne skal forholde seg til den alkoholforskriften som vi har eller som blir vedtatt, uten så mye dispensasjoner til utvidet skjenketid. Det som gir forutsigbarhet og det som er tydelig er at man følger det som står i den lokale alkoholforskriften i forhold til alle arrangementene som er på Røros, sier Bjørnli.
Undersøkelser viser at det er et alkoholforbruk over gjennomsnittet i kommunen både blant unge og i andre aldersgrupper og Bjørnli sier at det i seg selv er grunn god nok til å være mer restriktiv med skjenkebevilgningene.
– Jeg vil også komme med det at ser du på ung data undersøkelsen som ble gjennomført for en stund siden, ser du på ruspolitisk handlingsplan og den lokale alkoholforskriften, så har kommunen mer enn nok å ta tak i, for å si nei i hvertfall enkelte ganger, sier Bjørnli.
Sametingsrådet har innvilget 441 000 kroner i støtte til både små og store kulturtiltak, og 878 000 kroner til utgivelse av samisk litteratur. Gallas AS i Viken har fått 10 000 kroner i støtte til konsert med Marja Mortensson.
Blant andre Stiftelsen Samisk musikkfestival i Kautokeino fått 200 000 kroner i støtte for å videreutvikle ideen om å remastre eldre Sámi Grand Prix-sanger.
Stiftelsen Samisk musikkfestival gjorde dette i 2019 i forbindelse med at det var 30 år siden Sámi Grand Prix ble arrangert for første gang. Ideen er at man får unge artister og produsenter til å lage en nyinnspilling av gamle klassikere og de hadde både utgivelser og konserter der disse nye miksene ble fremført. SMF ser nå potensialet i å arbeide med å utvikle konseptet, både for å løfte frem nye, unge artister og produsenter, men også for å samarbeide med andre samiske festivaler – i denne omgang Márkomeannu.
– Dette er et veldig spennende prosjekt som vil være med på å utvikle både Samisk musikkfestival og Márkomeannu, i og med at de er med som samarbeidspartnere i prosjektet. I tillegg vil det være med på å løfte frem joik på flere scener, siden det er etablert et samarbeid blant annet med Riksscenen også, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).
I 2020 skal i tillegg Stiftelsen Samisk musikkfestival ha fokus på å rekruttere kvinnelige produsenter og skal gjennom workshops og med mentorer utvikle flere musikkprodusenter i Sápmi.
– At det er fokus på å rekruttere flere musikkprodusenter, og spesielt kvinnelige produsenter, gjør at dette er et prosjekt som i tillegg vil være med på å utvikle det samiske artist- og kunstmiljøet generelt i Sápmi. Dette er et godt eksempel på hvordan vi gjerne ser at våre samiske institusjoner er med på å øke kompetansen også utenfor egen institusjon.
Støtte til utgivelse av samisk litteratur
Sametingsrådet har også gitt støtte til utgivelse av samisk litteratur. Det er blant annet gitt 331.000 kroner i støtte til Solum Forlag AS til oversettelse av Kathrine Nedrejords roman “Det Sara skjuler”.
– Kathrine Nedrejord er en forfatter som tar opp temaer som er vanskelig å snakke om. I denne ungdomsromanen er tematikken voldtekt og overgrep som skjer etter en fest, og boka utspiller seg i Karasjok. Boka har allerede fått gode kritikker og vi håper at den vil kunne bidra til mer debatt om temaet når den også kommer på nordsamisk, sier Olsen.
Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen til produksjon av samisk litteratur er 1. mars 2020. Tilskuddsordningen til kulturtiltak har åpen søknadsfrist.