Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Ønsker å hjelpe hele mennesket

av

Anette Sundt Langeng og Tonje Marit Tengesdal ved Aktiviteten Treningssenter er i gang med studier til å bli ernæringsterapeuter. De to skal bruke mye av de neste to årene til å tilegne seg mye kunnskap om både mat og kropp. Anette forteller at de skal dypdykke ned i kroppen sine system og lære om den på et mer detaljert nivå. De skal jobbe mye med mat fremover om hvordan de kan tilpasse kostholdet til både medlemmer og ikke-medlemmer for å få en bedre hverdag og en bedre helse.

Anette og Tonje er godt i gang med studiene, og skal studere i to år samlingsbasert utenom jobbtid. I løpet av studiet skal de ha mulighet til å ta imot klienter ut ifra de temaene som de jobber med. Praksisen starter opp i løpet av august. Det blir utvidelse etterhvert som de kommer godt i gang og lærer seg mer.

Kroppen

Tonje Marit Tengesdal og Anette Sundt Langeng. Foto: Privat

Det er et stort studie med mange tema som Anette og Tonje skal innom underveis. Det bygger på en generell forståelse av kroppen. Studentene har i forkant vært igjennom anatomi, fysiologi, etikk og vitenskapslære som er grunnpilarene. I høst skal de dykke mer ned i ernæringsbiten og se hvordan maten påvirker kroppen helt ned på cellenivå og ut til det daglige livet vårt.

Det er ernæring som er Anette og Tonje sitt tema. Aktiviteten Treningssenter har vært gode på trening i mange, mange år. Et av Aktiviteten sine overordnede mål er å hjelpe hele mennesket.

– Aktivitet er vi ganske gode på, men vil nå også bidra med gode kostholdsråd på veien, sier Anette Sundt Langeng som er daglig leder, PT, instruktør og ernæringsterapeut ved Aktiviteten Treningssenter.

Stort behov

Tonje tror dette blir et tilbud som det er stort behov for. Blant annet lider hele 850.000 innbyggere i Norge av irritabel tarm, noe som det er svært gode behandlingssreultater på. Det tror hun at Aktiviteten nå kan hjelpe mange med. I tillegg til generelt god helse basert på kostholdsendringer. Anette og Tonje ønsker å hjelpe de som kommer til Aktiviteten for å få råd og verktøy til en bedre hverdag.  I tillegg til de som ønsker å gjøre spesifikke endringer i forbindelse med trening.

– Vi er veldig restriktive mot dietter. Vi ønsker at de som kommer til oss skal kunne leve med sitt kosthold resten av livet. Og kunne komplementere gode måltider, et godt sammensatt kosthold basert på vår kunnskap, sier Tonje

Kostholdet skal også passe inn i resten av familien. Det er viktig at det skal være enkelt.

– Vi ønsker ikke å fortelle en person hvordan han skal spise, men kan gjerne gjøre en bitte liten justering som gjør at det totale kostholdet blir så bra som mulig og gjerne passe inn i resten av familien, sier Tonje Marit Engesdal.

Legekontoret

Etter hvert håper Aktiviteten å få til et samarbeid med legekontoret. Anette og Tonje tror at det er mange som havner mellom to stoler. De er diagnosefrie, men likevel har plager. Da håper Anette og Tonje at legesenteret ønsker å henvise til Aktiviteten for å få gode kostholdsråd.

Det nye tilbudet er ikke bare for dagens medlemmer. Det er et nytt tilbud som Aktiviteten utvider med. De som er innom dørene til Aktiviteten nå er glad i trening. Anette håper at dette blir en ny inngangsport for at flere skal få lyst til å besøke dem. Ta tak i kostholdet sitt og se hva Anette og Tonje holder på med.

– Dette er en gyllen mulighet for oss til å kunne hjelpe hele mennesket. Ikke bare med trening, men også med bevegelse og å oppleve energi og mestring til å takle hverdagslivet, sier Anette. 

Kalkbrenning på Kølplanken

av

I går ble kalkovnen tent opp på Kølplanken bak Rørosmuseet. I morgen starter årets Handverksdager og kalken som brennes er den del av kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk». Instruktør på kurset er murer Tore Granmo som har bygget flere kalkovner og brent kalk til flere prosjekter.

Brenning og bruk av kalkstein til muring, pussing og hvitting har lange tradisjoner. For 14000 år siden begynt mann og brenne kalkstein for å lage mørtler til bygging.

Bruken av kalk til bygging får et oppsving under romertiden, men kommer først til Norge sammen med kristendommen. Fra da har det vært et dominerende byggemateriale for bygg i stein. Mye av den kunnskapen vi har om kalk og kalkmuring gikk tapt sammen med sementen sitt inntog i byggebransjen. Nå jobber Bygningsvernsenteret for å gjenoppdage noe av denne kunnskapen for å ta vare på de historiske byggene på Røros i kalk og stein. 

Kurset omhandler kunnskap om å lage mørtler ut av kalkstein. Man skal følge prosessen med brenning, tilvirking og bruk, og belyse kalkens egnethet som byggemateriale.

Kalkovnen på Kølplanken ble tent opp klokken 12 i går og skal brenne i 48 timer. Tore Granmo forteller at de skal brenne kalk og fremstille kalkmørtler slik de gjorde det i gamle dager. Ovnen ble fylt med kalkstein og så ble det fyrt opp under. Det skal bli så varmt at det passerer 850 grader for da brennes karbondioksiden ut av steinen. Når man har på vann vil den leske og man får kalkmørtler, slik de gjorde på Røros da Røros kirke ble bygd på 1780-tallet. I løpet av de siste 24 timene av brenningen vil temperaturen komme opp i 1000 grader. Det er fyringsvakter ved ovnen hele døgnet som kaster på ved hvert 10 minutt.

Kalksteinen som brennes er hentet fra et gammelt steinbrudd på Tolga. Det er historiske kilder på at det ble hentet stein fra der til bygging av Røros kirke.

Nedenfor kan du høre radiointervju med murer Tore Granmo om kalkbrenningen på Kølplanken.

Fyringsvaktene har laget seg mulighet til å slappe av mellom at veden skal kastes inn i ovnen hvert 10 minutt hele døgnet. Foto: Tove Østby

Reagerer på nye kutt

av

Varaordfører Christian Elgaaen reagerer på nye kutt i kollektivtilbudet på Røros.

– Jeg ser med overraskelse at AtB nå gjør flere endringer i bestillingstransporten i Røros kommune enn vi var forespeilet. Tidene er kuttet, som vi prøvde å stoppe før sommeren. Men nå ser vi at områdene i Røros som er tilgjengelige for bestillingstransport er kraftig redusert. Dette er virkelig ikke greit. Blant annet er Brekken, Aursunden og Rugldalen nå helt ute av tilbudet, ifølge kartet, sier Christian Elgaaen.

Det er ikke bare rutetilbudet det er varslet endringer for.

I Røros har vi de siste årene fått et godt og populært tilbud om bestillingstransport, brukt til og fra både jobb og fritidsaktiviteter. Nå ser vi dessverre en gradvis reduksjon. Det liker jeg svært dårlig, sier Christian Elgaaen.

Det kan fortsatt være en mulighet for at endringene blir stoppet. En ekstrabevilgning fra staten kan være løsningen, og fylkespolitikerne sitter med nøkkelen.

– Jeg vet fylkesutvalget i Trøndelag til uka skal behandle bruken av nye bevilgninger, som Stortinget har gitt til samferdsel. Da har de muligheten til å reversere kuttene AtB har gjort. 

Fellesskolen må være felles

av

Av Isak V Busch

Alle barn skal ha like muligheter – uavhengig av hvor de bor, hvem foreldrene er, eller hva slags bakgrunn de har. Det gjør noe med et samfunn når direktørsønnen deler pult med datteren til industriarbeideren. En sterk, offentlig fellesskole bygger samhold, forståelse og tillit. Det er en av de viktigste investeringene vi gjør for framtida.

Arbeiderpartiet vil styrke denne fellesskolen. Vi vil ha mindre skjermbruk og bedre tilgang på fysiske bøker. Mer praktisk læring og mer aktive skoledager – fordi barna våre trenger det, og lærerne våre ber om det. 

Høyres svar på skolens utfordringer er blant annet å gjøre skoledagen enda lengre. Som pappa til en 2.-klassing vet jeg at skoledagen allerede er lang nok for mange av de minste. Det de trenger er mer tid til å være barn – til lek, aktivitet og praktisk læring. En skolestarter i høst vil gå to år lengre på skolen enn jeg selv gjorde, og resultatene har ikke blitt bedre av det. Da er det feil medisin å gjøre mer av det som beviselig ikke har fungert.

FRPs forslag om nivådeling i fag kan i praksis bli en A- og B-skole. Barn er ikke dumme – de merker det godt hvis de stadig plasseres på det lavere nivået. Hva gjør det med selvbildet til en 8-åring som strever med matte, men kanskje er en racer til å snekre? Slike løsninger risikerer å forsterke utenforskap og svekke troen på egne evner.

Dette rimer dårlig med FRPs bekymring for ungdomskriminalitet og rekruttering til dårlige miljøer. Det er nettopp de sårbare ungdommene – de som strever med både skole og selvbilde – som er lettest å trekke inn i feil miljøer. En god fellesskole er vårt viktigste verktøy for å forebygge utenforskap.

Jeg har selv hatt gleden av å stå i klasserom på alle trinn – fra 1. klasse til VG3. Lærerne jeg har vært kollega med brenner for jobben sin, og gjør hver dag sitt beste for å løfte elevene sine. Det disse lærerne trenger, er ikke flere politiske pekefingre. De trenger tillit. Hvor mange av oss har sterke meninger om hvordan en kirurg skal operere, eller hvordan en bilmekaniker skal gjøre jobben sin? Det er på tide at vi lar lærerne få være lærere.

Det beste vi kan gjøre for skolen er å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Gi lærerne støtteapparatet de trenger, og la dem bruke tiden sin på det de faktisk kan og som betyr mest: undervisning, relasjoner og faglig utvikling.

Vi trenger en skole som bygger mennesker – ikke bare karakterer. En skole der alle barn får muligheten til å lykkes, uansett utgangspunkt. En skole der fellesskapet står sterkt, og der ingen blir stående alene.

Isak V Busch, 3. kandidat for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag. 

Klar for regjeringsmakt

av

Partileder Kjersti Bergstø vil ha SV inn i regjering. Etter valget for fire år siden trakk SV seg fra forhandlingene tidlig i prosessen. Det gjorde hun i intervju med Rørosnytt etter en omvisning i Bergstadens Ziir i dag.

SV møtte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sonderingsmøte på Hurdalsjøen hotell. 29. september forlot SV forhandlingene og sjekket ut av hotellet. I intervju med Rørosnytt i dag er Kjersti Bergstø klokkeklar på at nå vil SV inn i Regjering.

Kirsti Bergstø intervjuet av Tore Østby

For fire år siden dannet Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjering. 30. januar i år kunngjorde Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum at Senterpartiet trakk seg ut av regjeringen. Konflikten med Arbeiderpartiet rundt EU-direktiver lå til grunn for avgjørelsen. Etter det ble det bestemt at Arbeiderpartiet skulle regjere alene frem til valget. Hvert år i perioden har SV fått gjennomslag for mange av sine saker både i de ordinære statsbudsjettene og i revidert statsbudsjett.

Nå er det jevnt mellom de to blokkene i norsk politikk, og det er usikkert om det blir et rødgrønt flertall denne gangen. Om det skulle bli det, er SV og Kirsti Bergstø klar til å forhandle om regjeringssamarbeid.

Det må bli slutt på rutekutt

av

Leserinnlegg av Lars Haltbrekken, 1. kandidat og Hilde Danielsen, 2. kandidat for Sosialistisk Venstreparti i Sør-Trøndelag:

Trøndere våkner mandag til et massivt rutekutt som kunne vært forhindret hvis flertallet på fylkestinget hadde lyttet til SV. Vi er klare til å ta omkampen.

Høstsemesteret er i gang og det kan være tungt å gå tilbake til hverdagen etter en lang og fin sommer i Trøndelag. Ekstra tungt kan det bli for dem som er avhengig av buss eller tilbringertjeneste for å komme seg til jobb eller nødvendige ærender. Fra 18.august får nemlig en rekke buss- og tilbringerruter færre avganger enn de hadde i vår. Dette skjer mot SVs vilje og på tross av at fylkestinget i juni kunne forhindret kuttene; hvis vi hadde et politisk flertall som prioriterte det.

I fylkestinget i juni bestemte politikerne hva mindreforbruket fra 2024 skulle brukes til. For SV og resten av mindretallet var det en selvfølge at deler av dette måtte gå til å forhindre kutt i busstilbudet nå i høst. Høyre, FrP, Senterpartiet, MDG, Venstre og resten av flertallet ønsket ikke å støtte vårt forslag. Det ble sagt fra talerstol at de ønsket å vente og se hva som kom fra staten i revidert statsbudsjett. Rett før sommeren kom revidert statsbudsjett med midler til samferdsel i fylkeskommunene, men det ble ikke satt et ekstraordinært fylkesutvalg slik fylkesordfører hadde antydet for å fatte vedtak som kunne redde busstilbudet.

Det er bare å konstatere at vi i Trøndelag har en politisk ledelse med distriktspartiet Senterpartiet og miljøpartiene MDG og Venstre som ikke viser noen vilje til å verken styrke eller bevare kollektivtilbudet utenfor Trondheimsområdet, selv ikke når det finnes midler til det. Resultatet kan leses på AtBs nettsider; kutt i 18 busslinjer over hele Trøndelag. Det kommer til å merkes.

SV har stor sympati med alle som i disse dager sjekker høstens busstilbud og som finner ut at det er kuttet i den avgangen de trengte for å komme seg på jobb, butikk eller tannlegen. SV har alltid prioritert å skjerme kollektivtilbudet fra store kutt i vår budsjettet. Vi vil ta kampen for å få gjenopprettet rutene som nå kuttes. På Stortinget vil vi fortsette å kjempe for at kollektivtilbudet i hele landet skal styrkes i årene som kommer, ikke raseres.

Et godt busstilbud i distriktet er ikke bare et viktig bidrag for å kutte i klimagassutslipp, men også et svært viktig bidrag for å utjevne forskjeller mellom dem som har bil og dem som ikke har det. Det er også et viktig bidrag for å øke bolyst og trivsel i distrikts-Trøndelag. Høstens valg blir et valg mellom de partiene som forstår dette og de som ikke forstår det.

Kolonialismen tok min stemme

av

Av Katri Kitti, 4. Kandidat til Sametingsvalget for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sørsamisk valgkrets. 

Kolonialismen tok min stemme, men jeg har tatt den tilbake, og jeg akter å bruke den.

Det var en periode der jeg valgte å være stille. Som same ville jeg bare forsvinne inn i mengden. Så klart snakket jeg språket og pyntet med kofta når anledningen bydde seg, men jeg sa ikke ett ord om hva jeg mente om deres politikk og hvordan den røvet fra oss vårt språk og vår identitet. Jeg kjente i hele kroppen uretten som pågikk rundt meg, men jeg sa ingenting. Jeg tenkte det ville bli verre om jeg åpnet munnen.

Så fornorskningen skjer, og den skjer på bekostning av samiske barn og ungdom i vår region. Den skjer i det skjulte. I skolen, i kommentarfeltene til lokalavisa, og i avgjørelser tatt av lokale politikere.

Så hvor er dere som skal passe på at dette ikke skjer? Hvor er dere når kommuner, skoleledere eller lokalpolitikere ikke makter å ta ansvar for det som skjer lokalt? Når vi allerede vet hvordan og hvorfor, er det et paradoks at ingenting blir gjort.

Dere som bestemmer, og dere som velger null handlingens vei, er grunnen til at barn og ungdom her velger å ikke gå i kofte 6. februar eller 17. mai. Det er på grunn av dere at de velger å ikke lese samisk på skolen. Dere gjør det for vanskelig å være same.

Alt dette har betydning, og det er derfor jeg stiller til valg. Jeg ønsker å finne løsninger og øke kunnskapen rundt dette temaet, slik bidrar vi til at vi finner løsninger som er med å bygge våre ungdommer.

Vi vet hva det koster når et barn velger bort sin samiske identitet på grunn av manglende handling, eller inkompetanse fra de som har makt. Prisen er for høy, og vi har ingen tid å miste.

Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at dette ikke skal fortsette. Jeg vet for godt hva som er utfallet og jeg håper du vil være med meg. Sammen kan vi gjøre samfunnet vårt bedre for ungdommen vår.

Brann i natt

av

Like etter klokken 01.30 i natt kom det melding om brann i et bolighus i Falunveien på Røros. Brannvesenet og ambulanse rykket ut til stedet, og beboerne var ute av huset da nødetatene kom fram. Brannvesenet kom raskt i gang med slukking, og etter om lag en time kom det melding om at brannen var slukket, og lufting var igangsatt.

Politiet har sperret av området rundt huset, og saken vil bli etterforsket på vanlig måte. Brannårsak er ikke kjent.

Bygningsvern gjennom 25 år – fra redningsaksjoner til eierstolthet

av

20. – 24. august 2025 arrangeres Handverksdagene på Rørosmuseet for tjuefemte gang – et samlingspunkt for alle med interesse for antikvarisk handverk. Tilbakeblikk på disse tjuefem årene gir også et bilde på utviklingen i norsk bygningsvern: Fra en tid hvor bygningsvern handlet om kampen mot modernisering, der bevaringsverdige enkeltbygg ble reddet gjennom fredningsvedtak eller ved å flytte dem til friluftsmuseene, til i dag hvor det svært mye av bygningsvernet skjer gjennom at huseierne selv ønsker å ivareta sine hus etter antikvariske prinsipper.

Bygningsvernsenteret på Rørosmuseet har fulgt denne utviklingen på tett hold. Stadig mer av virksomheten handler om å bygge kompetanse hos huseiere om hvordan deres verneverdige bygninger kan ivaretas, og å øke både kapasiteten og kompetansen hos handverkerne gjennom kurs og videreutdanning. I samme periode har også det vært en aktiv oppbygging av ulike offentlig tilskuddsordninger og velvillige fond for å sette private huseiere i stand til å ta vare på kulturarven vår.

I Rørosregionen har Uthusprosjektet muliggjort en lang rekke istandsettingstiltak siden 1996, og siden etableringen av Kulturminnefondet på Røros i 2003 har mange millioner kroner blitt fordelt nasjonalt.

De siste to årene har Riksantikvaren arbeidet med å få på plass en nasjonal Håndverksstrategi, der et sentralt mål er å øke tilgangen på handverkere med bygningsvernfaglig kompetanse. I likhet med mange fagmiljøer rundt om i landet har Bygningsvernsenteret fått delta i prosessen med strategien. skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.«Godt håndverk er grunnlaget for godt kulturminnevern.

Uten dyktige håndverkere klarer vi ikke å sikre kulturminnene våre for fremtiden, og en god håndverker har både spikerpistol og lafteøks i verktøykassa.

Det er viktig for Riksantikvaren at flere får kompetanse på tradisjonshåndverk gjennom utdanning og opplæring. På den måten sikrer vi at fremtidens håndverkere kan ta vare på kulturminnene våre. Dette krever et godt samarbeid mellom bransjen, utdanning, forvaltning og frivillige.

– Håndverksdagene på Røros er derfor et viktig treffpunkt for oss alle, og jeg vil gratulere med et fantastisk arrangement! Det er alltid stas å gå innom Kurantgården og hilse på dyktige kollegaer når jeg besøker Røros,» sier riksantikvar Hanna Geiran.

Direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, uttaler videre:

«Frå Kulturminnefondets perspektiv er Handverksdagane på Røros ein av dei viktigaste møteplassane for tradisjonshandverk i Noreg. I 25 år har arrangementet bidrege til å ta vare på og føre vidare kunnskap som er heilt avgjerande for å sikra kulturarven vår. Dette jubileet er ikkje berre ei feiring av handverket, men òg av menneska, miljøet og historia – og det fortener stor anerkjenning.»

I tiden da bygningsvern var noe man møtte på friluftsmuseer som Norsk Folkemuseum eller Maihaugen, var det i hovedsak ved museene man fant kompetanse om antikvarisk handverk. I dag må denne kompetansen finnes hos alle de handverksbedriftene som utfører oppdrag for private huseiere – ofte med offentlig støtte.

I denne utviklingen har Handverksdagene ved Rørosmuseets bygningsvernsenter vært en viktig bidragsyter. Her har handverkere innen ulike bygningsfag vært samlet årlig for å utveksle erfaringer, lære av de gamle mestre, og et fellesskap for mange små handverksbedrifter, forvaltere og eiere av verneverdige kulturminner. Kompetente handverkere betyr ikke bare godt istandsettingsarbeid, men er helt vesentlig for å øke kunnskapen om bygningshistorien vår. Gjennom arrangement som dette samles, diskuteres og spres kunnskapen, og Rørosmuseet forvalter denne kunnskapen for økt innsikt i vår egen

historie.

25-årsjubileumsutgaven av Handverksdagene inneholder praktiske kurs i brenning og bruk av lokalkalk, linoljemaling eksteriør, taktekking med naturens materialer og brasing i smia. Med instruktører som alle er nestorer innen sine handverksdisipliner, er det ikke overraskende at det er overveldende deltakelse. Alle som er interessert i antikvarisk handverk oppfordres til å ta turen innom Bygningsvernsenteret for å få en opplevelse av det beste fra tradisjonshandverkene i lukten av tre, linolje og trekull i smia!

Det er åpen dag med visning av tradisjonelt handverk for publikum på lørdagen.

Tar Jentebølgen til Røros

av

Christine Sophie Juul Elven og Eirik Dalseg jobber sammen for å arrangere Jentebølgen på Røros. Jentebølgen har lange tradisjoner, og nå revitaliseres arrangementet. I år er det for en stor del i Trøndelag det skjer.  

I løpet av året arrangeres jentebølgen i ni norske byer. Fire av byene som har jentebølge i år er i Trøndelag. Først ute var jentebølgen i Trondheim, som ble arrangert andre juni. Finalen i årets utgave av jentebølgen er Frøya 22. august, Røros 23. august og Steinkjer 24. August.

Jentebølgen handler om å oppleve mestring, ha det gøy, og oppmuntre kvinner og jenter til å være aktive, uavhengig av alder og fysisk form. Jentebølgen er et folkehelseløp på mellom 5-6km som er spesielt rettet mot kvinner, og har som mål å fremme fysisk aktivitet, mental helse og fellesskap. 

Jentebølgen gir inntekter til Mental Helse Ungdom.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.