Sterke Anja vil bli barnehagelærer

Anja Wiggen Skancke har tatt to NM-gull og ett NM-sølv. Hun har tatt både gull og sølv i Nordisk mesterskap Hun har sølv i EM og en rekke medaljer i enkeltøvelser. 

Nå har hun fullført videregående på Røros videregående skole, og startet en utdannelse mot det yrket hun ønsker seg. En skulle kanskje tro at sterke Anja ville bli brannkonstabel, politi eller soldat, men hun går i en helt annen retning.

I høst startet hun en treårig utdannelse ved Dronning Mauds minne i Trondheim. Anja Wiggen Skancke vil bli barnehagelærer, og trives allerede godt i de historiske skolebygningene på Strindheim.

Anja Wiggen Skancke intervjuet av Tore Østby

Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning er en av landets eldste utdanningsinstitusjoner innenfor sitt felt. Høgskolen nyter stor respekt for sitt faglige arbeid, som har lange og gode tradisjoner innenfor barnekultur, barndom og pedagogikk.

Hovedbygningen på Delen gård ble bygget som den første nordenfjeldske blindeskole i Norge i 1912. Menighetspleienes Landsforbund etablerte institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak i 1947. Formålet var da, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag. I 1954 fikk skolen kongelig gavebrev fra HM Kong Haakon 7. 

Gavebrevet bestod av Dronning Mauds Minnefond. Dette medførte at skolen kunne skaffe seg en egen eiendom. Da ble den gamle bispegården i Trondheim i Bispegata 9 skolens tilholdssted. Samtidig ble navnet på skolen endret til Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne. Visse forpliktelser fulgte med Kongens gavebrev.

I 1975 ble eiendommen Dalen kjøpt av Dronning Mauds Venner, og skolen flyttet til stedet der den ligger i dag i 1976. Det ble dannet en egen Eiendomsstiftelse (Stiftelsen Dronning Mauds Minne) for å forvalte bygninger og eiendom. Selve høgskolen forble en egen stiftelse med eget styre, og høgskolens stiftelse gikk inn med et betydelig beløp ved kjøpet av eiendommen.

1. juli, 1981 skiftet skolen navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH). I 1985 inngikk DMMH et samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om en mastergrad i førskolepedagogikk. I 1999 ble vi tildelt nasjonal knutepunktfunksjon i førskolepedagogikk. Det vil si at høgskolen skal være et nasjonalt ressurssenter for førskolepedagogikk. Høsten 2008 ble DMMH akkreditert som høyskole.

1. januar 2013 skiftet høgskolen navn til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, som skolen heter i dag.

Høgskolen har 1400 studenter på heltid og deltid og 155 ansatte. 

Feil om kommuneadministrasjonen

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Spleis for ny løypemaskin

Røros Tur- og løypeforening har startet Spleis for ny løypemaskin. Løypeforeningen trenger to løypemaskiner for å kunne preparere det 20 mil lange løypenettet rundt Røros. I tillegg til løypemaskina som ble innkjøpt i 2018 har de RenRøros-maskina fra 2012. Denne
synger på siste verset og det jobbes nå med finansiering av en ny løypemaskin. Denne har en pris på ca. . 3,8 mill. kr. inkl. mva. Løypeforeningen får ca. 0,9 mill. kr. i innbytte for den gamle, men fortsatt gjenstår å skaffe nesten 2,9 mill. kr. De skriver derfor søknader til ulike stiftelser for harde livet for tiden og håper å få inn minst kr 700.000,- på denne måten. Hittil har de fått inn halvparten hvor Nordenfjeldske Bykreditts stiftelse i Trondheim har gitt et tilsagn på kr. 250.000,- og Sparebank1 sin samfunnsutbytteordning kr. 100.000,-, mens foreningen fortsatt venter på flere svar.

Den nye løypemaskinen er kjøpt i Euro derfor følges det med på Eurokursen hver dag for tiden. Og håper at kronen skal styrke seg de par nærmeste månedene.

I den nye treårige samarbeidsavtalen med Ren Røros økte det årlige støttebeløpet til kr. 250.000,-, slik at Tur og løypeforeningen i større grad kunne delfinansiere en ny løypemaskin selv. Det årlige bidraget fra RenRøros bidrar til å styrke egenkapitalen og gir derfor muligheten til å ta mer av investeringen selv. Likevel må løypeforeningen påregne å ta opp et lån på opp mot 1 mill. kr. For at lånebeløpet skal belaste drifta minst mulig, inviterer de nå til en kronerullingsstafett for bedrifter og private.

– Oppkjørte skispor betyr mye for mange på Røros, både for fastboende, fritidsbesøkende og hytteeiere. I tillegg har det stor betydning for næringslivet, spesielt overnattingsbedrifter, restauranter og spisesteder, sportsbutikker, dagligvarebutikker og øvrige handelsstand. Hvis alle bidrar med en skjerv hver, blir det et høyt beløp til sammen, hvis vi er mange nok som bidrar. Vi har valgt Spleis som innsamlingsmetode. Dette er en velkjent og trygg måte å samle inn penger på. Vi utsettes jo nesten daglig for ulike svindelforsøk og det var derfor viktig for oss å velge både en samarbeidspartner og en innsamlingsmetode som de aller fleste kjenner til, sier sier styreleder i Røros Tur- og løypeforening Roar Aksdal.

Spleisen starter i går og vil pågå i to måneder fremover. Målet er å samle inn minimum kr. 250.000,-.

Spor av ytringsfrihet på Rørosvidda

Pressemelding:

I høst har klassene på studiespesialiserende VG1, VG2 og Salg og service VG1, VG2 i samarbeid med Pressemuseet Fjeld-Ljom startet på et prosjekt som omhandler spor av ytringsfrihet på Rørosvidda. Målet er ei utstilling som skal stå klar 1. oktober på Røros videregående skole.

Prosjektet «Spor av ytringsfrihet» er inspirert av livshistorien til den lokale skikkelsen Daniel Mortenson. Mortenson, en modig, samisk stemme fra en annen tid, utfordret datidens samfunnsnormer og kjempet for retten til å uttrykke seg fritt i en tid hvor ytringsfrihet var langt fra selvsagt. Dette resulterte blant annet i avisa Waren Sardne, som ble utgitt på Røros i to perioder tidlig på 1900-tallet.

Pressemuseet Fjell-Ljom og elevene ved Røros videregående skole håper mange har anledning til å komme innom skolen 1.-3. oktober.

Gull og sølv til Røros styrkeløftklubb

Pressemelding fra Røros Styrkeløftklubb:

13.-15. september ble det arrangert Nordisk mesterskap for ungdom og junior i Horsens, Danmark. Der var Røros styrkeløftklubb representert med to utøvere, Anja Wiggen Skancke og Sebastian Bernard Wintervold. Begge stilte i den utstyrsfrie grenen av mesterskapet. Anja er juniorutøver og løftet i vektklasse -76kg, mens Sebastian løfter som ungdom og stilte i vektklasse -120kg. Begge har vist god form under oppkjøring frem mot mesterskapet, så her var det ingen grunn til å forvente noe annet enn sterke prestasjoner. Geir Bedin tok ansvar som lagleder, både for klubbens egne utøvere, men også for tre andre norske utøvere.
Anja løftet fredag ​​ettermiddag og hun endte med følgende resultater:
Knebøy 180kg, benkpress 72,5kg, markløft 170kg, sammenlagt 422,5kg. Anja møtte en meget sterk konkurrent fra Sverige, så det ble en sterk andreplass sammenlagt og sølvmedalje i sin klasse. I tillegg gjorde også resten av juniordamene fra Norge det bra, så da ble det i tillegg lagseier.

Lørdag morgen var det Sebastian sin tur og han skulle også få en god dag på plattingen. I knebøy ble det 282,5kg, 140kg i benkpress, mens han avsluttet med 290kg i markløft. Sammenlagt ble det hele 712,5kg og gullmedalje. I tillegg til å bli nordisk mester forbedret han i tillegg til personlige rekord i både knebøy og benkpress med 7,5kg. Da ble selvsagt også flyttet noen kilo ekstra sammenlagt og Sebastian flyttet dermed sin egen norske rekord sammenlagt med 2kg. De andre guttene i ungdomsklassen gjorde det også sterkt, så det ble lagseier på de også! Vi gratulerer med strålende innsats og sterke prestasjoner!

Sebastian Bernard Wintervold og Anja Wiggen Skancke. Foto: Arnt Erik Skancke

Stor jubileumsutstilling

Kunst & Kaos fyller 10 år i 2024. Jubileet blir markert i helga med åpning av jubileumsutstillingen Røros-Høst 2024 på lørdag 14. september. På utstillingen er det verker av 22 kunstnere.

Ansiktsløftning

Kunst & Kaos benyttet anledningen til å ta en ansiktsløftning og fått laget ny visuell profil med blant annet ny logo og litt justert rødfarge. Nytt skilt er nettopp kommet på plass utenfor lokalene til galleriet i Mørkstugata.

Jubileumsutstilling

Røros Høst 2024 er tittelen på jubileumsutstillingen til Kunst & Kaos. Sigrid M. Jansen i Kunst & Kaos forteller at dette er årets største kunstutstilling i Midt-Norge dersom man holder Trondheim by utenfor. Kunst & Kaos har sine egne lokaler og i tillegg har de leid ekstra utstillingslokaler rett overfor gata, dermed blir det utstilling i to gamle og helt spesielt særegne bygårder på Røros.

Montering

Rørosnytt var på besøk hos Kunst & Kaos torsdags morgen.

– Det er mye montering som foregår i hodet akkurat nå. Det er klart det er utfordrende å skal kuratere 22 kunstnere med ulike utrykk og matrialbruk. Ja, det er utfordrende, men utrolig gøy. Vi har jo valgt de her med omhu. Det har vi. Utvalget er spesielt. Det er det. Jeg tror alle som kommer vil få en veldig veldig god opplevelse. Det er det vi satser på, sier Ellen Kristine Klemmetvold i Kunst & Kaos.

Kunstfagligråd

Kunst & Kaos har et kunstfaglig råd som består av Cathrine Hovdahl Vik fra Kjøpmannsgata Ung Kunst og Maria Sundby som er kunstner i Oslo i tillegg til Sigrid og Ellen Kristine. Det er dette kunstfagligerådet som har plukket ut hvilke 22 kunstnere som er med på utstillingen.

Røros Høst 2024 innholder tekstil, maleri, trykk, skulptur, ting som henger ned fra veggen, ting som henger på veggen, ting som står på gulvet, det er til og med ting som blåser seg opp og blåser seg ned. Før utstillingsåpningen har Sigrid og Ellen Kristine en stor jobb med å få dette til å henge godt sammen i de to ulike lokalene som de har.

-Vi håper skikkelig mange har lyst til å komme både på åpningen på lørdag, men også i ukene fremover. For utstillingen blir stående til 5. oktober. Det er åpent hver eneste dag. Og hver dag har vi også omvisninger som man kan være med på, hvor man blir tatt med i disse to bygårdene og virkelig får formidlet kunsten og verkene. Så det er mulighet i tre uker fremover å komme til Røros, bli med på omvisning og få en nær og variert kunstopplevelse, sier Sigrid M. Jansen.

Stor utstilling

Røros Høst 2024 er en stor utstilling. Det er over et år siden Sigrid og Ellen Kristine begynte å jobbe med den. Den seriøse planleggingen med utstillingen startet i fjor vår. Underveis har det ballet litt på seg, og utvalget har kommet til underveis. Utstillingen inneholder både kunstnere som Kunst & Kaos har formidlet før, men også noen helt ferske for Kunst & Kaos.

– Det er alltid spennende å bli kjent med nye kunstnere. Vårt ønske er jo å jobbe tett med kunstnere, formidle direkte for kunstnere, sier Ellen Kristine.

Det er flere kunstnere i utstillingen som aldri før har stilt ut på Røros, som stiller ut på Røros for aller første gang. Og det er en god del verk i utstillingen som aldri før er vist for publikum. Det er verk der som er vist andre steder i Norge før, men mange verk er helt nye. Derfor blir det muligheter for å oppleve mange ting man ikke har opplevd før.

Kunst & Kaos i jubileumsåret. Foto: Tove Østby

Røros kommune har pengene, men bruker dem feil

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Overskriften er et sitat fra statsforvalterens representant slik det ble referert i pressen etter besøk i kommunen.Uten å ha innsikt ut over pressens jevnlige reportasjer så deler jeg denne, etter min mening, treffende beskrivelsen.  Dette underbygger jeg blant annet med snarvisitten innom ROBEK for få år siden.  Jeg tror økonomisk handlingsrom  var årsaken til rask friskmelding av økonomien.

Nå gjentar historien seg, men med større alvor og konsekvenser.  Da undrer jeg om politikere og administrasjon ikke evner  å lære av begåtte feil/prioriteringer? 

Det er liten hjelp i å dvele ved tidligere prioriteringer, men fra tiden før Øverhagaen ble bygget «gikk praten» om dette var en riktig prioritering.  Jeg spurte en tidligere lokalpolitiker hva han mente om riving av sykehjemmet. «Dem (kommunen) ska  nå rive likast bygget dem har» var svaret. Så får vi bare håpe at ettertiden vil vise at Øverhagaen var riktig satsing. Bortfall av støtten til frivilligsentralen p.g.a oversett søknadsfrist og ca 500000 tapt, ble forbigått i stillhet! Hvilken sektor måtte «blø» for å sikre videre drift? Jeg fristes å minne om et gammelt ordtak «jo flere kokker, jo mere søl». (beløpet tilsvarer eiendomsskatt fra ca 50 huseiere!) I lederen i Fjell-ljom 22.august påpekes antall lederstillinger i kommunen, mer enn 50 personer, som ikke vurderes i foreslåtte innsparinger. Dette er formentlig resultatet av politisk vedtatt «flat lederstruktur», men til hvilken pris?  Vi bor tross alt i en kommune med ca. 5600 innbyggere.  En kan undre om det er en måte å få høyere lønn til en eksklusiv gruppe. Her må politikerne i posisjon bokstavelig «brette opp armene» og få endringer. Oppsigelser  må vurderes, men vil tro flere av disse lederne har relevant utdannelse for å jobbe «på gulvet» hvor det til enhver tid er underbemannet. (leser at Tromsø kommune må si opp 150) De fleste lederoppgavene kan samles på få personer og i egenskap av høyere lønn kan vedkommende fortsatt ivareta oppgaver som naturlig tilhører fagområdet.  

I Retten 27.august leser jeg om ordførerens foreslåtte innsparingstiltak.  Det blir for meg på grensen til patetisk når jeg vet opposisjonen tidligere har foreslåt tiltak som at 

FIAS overtar renovasjonen og det kommunale verkstedet opphører. Først nå når pengekassa bokstavelig er tom så innser politikerne i posisjon at de må vurdere å vike for prinsipper til fordel for økonomi. En kan si «bedre sent enn aldri», men jeg blir indignert når slike forslag ikke er blitt lyttet til tidligere.  Hva har det nye, flotte verkstedet i beredskapssenteret kostet? Jeg tror ikke det finnes sammenlignbare kommuner som drifter eget verksted! Verkstedet burde vært nedlagt tidligere og selvfølgelig før det ble bygget nytt.  Privatisering av vaktmestertjenester og anbud på  vedlikehold av veier bør absolutt vurderes. Og jeg tilføyer privatisering av kommunale veier (Korsjøveien var tidligere privat)

I Fjell-Ljom 4.juli er det intervju med venstres P. A. Gjelsvik og ordfører der Gjelsvik nevner helseplattformen som en av flere årsaker til at kommunen igjen ble ROBEK. Ordfører tilbakeviser innføring av helseplattformen som medvirkende og framholder pensjonskostnader, vikarbruk og finanskostnader som hovedårsaker. Spesielt i helsefaglige spørsmål ville AP/SV være tjent med å lytte mer til Gjelsvik.  Med all støyen rundt helseplattformen kunne i det minste ordfører   

gi en liten «flik av innrømmelse» av at  innføring var forhastet. Her er vel viktigst å være lojal  til Trøndelag AP  sitt prosjekt!

Dager før statsforvalterens inngripen ble det besluttet låneopptak på ytterligere 73 mill til barnehage og legesenter.  Slik situasjonen er nå så bør en privat utbygger gis mulighet til bygg og drift av Ysterhagaen barnehage.  Alternativt privat utbygger hvor kommunen er leier og driver.  Jeg tror statsforvalter med tilbakevirkende kraft midlertidig må stoppe dette lånet.  Inntil videre trengs låne- og renteutgiftene for om mulig å unngå og stenge ned sykehjemsavdeling og dekke løpende utgifter til drift. 

Os og Holtålen sliter også med økonomien, men jeg registrerer tross alt bestrebelser på vesentlig mer nøktern drift enn her på Røros.  Eller sagt på en annen måte så «får de mer ut av pengene». Før Røros får økonomien under kontroll  kan vi glemme at Os og Holtålen frivillig vil slå seg sammen med Røros. 

Avslutter med en oppfordring til medborgere i Røros om å engasjere seg.  At kommunen har pengene, men bruker dem feil, er alvorlig. Det krever kursendring både politisk og administrativt, men uten engasjement frykter jeg «AP/SV-skuta» er lite villig til å endre kurs så det monner. 

Røros, 13.sept.  Arne M. Grådal

Ny konsert i Musikklåven

På søndagskvelden 15.september er det klart for en ny konsert i Musikklåven Røros. Det er Enok Monk som kommer på besøk for å holde konsert. Trond Wiger og Erlend Smalås har spilt sammen siden 2008 i den akustiske hip-hop-kvartetten Børeks firo. Som duo har Trond og Erlend opptrått i Nye Hjorten konsertserie, på Kunstfest Rotvoll 2022 og i Trøndelag fylkes 80-årsmarkering av Arve Tellefsen.

– På søndag blir det en ganske spesiell konsert i låven når vi får besøk av  Trond Wiger og Erlend Smalås i låven på Sundet. Høyt nivå med andre ord, sier driver av Musikklåven Røros, Rune Aalberg Alstad.

Musikklåven Røros er en gammel og sjelfull tømmerlåve på Sundhaugen Gård på Sundet, beliggende rett utenfor Røros sentrum og med en over 200 år gammel historie: 19. juni 1820 ble eiendommen skilt ut fra gården Sundet Søndre og fire år etter solgt for 320 spesidaler, i følge Rørosboka, Bind 3. Her tilbys det nå ulike kulturrelaterte tilbud for Røros´  befolkning og tilreisende.

Kulturkommune under press

I årevis har Røros kommune vært kåret til kulturkommune nr. 1 i Norge av Østlandsforskning. I fjor falt Røros ned til andreplass bak Oslo. Nå kan det gå mot ytterligere fall på listen. Kultursektoren i Røros kommune under press, på grunn av kommuneøkonomien. Budsjettene skal kuttes med mellom 20 og 25 millioner kroner, og fler kulturaktiviteter kan stå for fall.

Kultursektoren betaler nærmere 15 millioner kroner i husleie til Storstuggu, Verket og biblioteket/Frivillighetssentralen. Politikerne vil ha reforhandling av husleieavtaler, men det er inngått bindende husleieavtaler, og det blir en krevende prosess. Det må andre kutt til, og det snakkes blant annet om nedleggelse av den kommunale kinoen, og kutt i tilskudd til kulturlivet.

Morten Tøndel intervjuet av Tore Østby

Freder lærertetthet mot kutt

Heller ikke i dagens Formannskap fant ordfører Christian Elgaaen og de andre formannskapsmedlemmene ingen mirakelkur. Sparebehovet er stort, og spareforslagene få. Det som har vært omtalt som et mulighetsrom, er i ferd med å utvikle seg til et umulighetsrom. På møtet i går ble lærertetthet og spes. ped. fredet mot kutt.

Røros kommune er på ROBEK-lista, og det overskygger det meste i kommunal planlegging. I normale økonomiprosesser snakkes det mye om mulighetsrommet. Administrasjon og politikere leter etter de gode tiltakene som er mulig å gjennomføre innenfor de økonomiske rammene. Blant annet fordi det er gjort vedtak, som går utenfor det som var det reelle mulighetsrommet, står kommunen foran en hestekur nå. Det er etablert et umulighetsrom, der Statsforvalteren har ansvaret for å bestemme grensene.

I Formannskapet i dag søkte politikerne å finne potensielle innsparings- og/eller inntjeningstiltak. Kommunestyret har bedt formannskapet sluttføre arbeidet i forbindelse med dialogkonferanse 2, og at anbefalingene tas med inn i videre arbeid med handlings- og økonomiplan. Denne saken vil brukes til å samle dokumenter og vedtak som gjelder denne prosessen.

Budsjettbehandlingen i Røros kommune gjennomføres med flere dialogkonferanser, der politikerne, på bakgrunn av informasjon fra administrasjonen, både fremmer forslag og gjør vedtak.

Før dagens møte, hadde politikerne vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store kostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Andre forslag, som fortsatt er i spill, er å avslutte utkjøring av mat i hjemmetjenesten, og legge ned nattevaktene knyttet til trygghetsalarmer.