Ja til fysisk aktivitet i skolen

Leserbrev fra Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen:

Vi vet mye om betydningen av fysisk aktivitet i skolen. Gevinstene er mange: Økt konsentrasjon, bedre læring og positiv effekt på skolemiljø og klasseromsatferd. Det er dessuten en god investering i helsen, både her og nå og videre i livet.  

Vi vet også at de fleste av oss beveger oss for lite. Bare en av tre følger opp anbefalingen om 30 aktive minutter om dagen. Fysisk aktivitet er tett knyttet til inntekt og utdanning. Den sosiale skjevheten vi vet fører til ulikhet i deltakelse og aktivitet, er viktig å rette opp. Da er skolen vår beste arena, fordi vi her treffer alle barn.  

Stortinget har vedtatt at alle barn fra 1. til 10. klasse skal ha en times fysisk aktivitet hver dag. Får vi på plass det, vil vi sikre at alle barn, helt uavhengig av bakgrunn, vil oppnå minimumsanbefalingen for fysisk aktivitet. Det er en god investering for framtidens helse og livskvalitet. Men å innføre én time fysisk aktivitet i skolen, skjer ikke av seg selv. Mange skoler har funnet gode løsninger og er godt i gang. Andre står på startstreken. Vi ønsker at regjeringen skal hjelpe dem videre derfra.  

I den nye handlingsplanen for fysisk aktivitet, «Sammen om aktive liv», er det kun milde oppfordringer og tilbud om inspirasjon. Det er ikke nok. Nå håper vi på en oppfølging med penger til gjennomføring, opplæring av lærere og lovfesting i opplæringsloven. Det er helt nødvendige forutsetninger for gjennomføring. Bare da kan vi sikre at alle barn får mulighetene og de gode fordelene av fysisk aktivitet.  

PopQuiz Online på lørdag

Pressemelding fra Solheim Pensjonat:

I koronatider må ting gjøres litt annerledes enn før, og med noe er det letter enn med annet..Til tross for at vi har vært inne på tanken, har vi enda ikke prøvet ut online overnatting;-), men nå bygynner ting så smått å normalisere seg litt, og vi har allerede tatt imot forsommerens første gjester! Huset har ellers stått mer eller mindre tomt siden den 12. mars, da avbestillingene rydde inn på rad og rekke, og nye etterspørseler uteble så å si over natta. Unntatt noen tilreisende arbeidsfolk som leid seg rom, og sporadisk besøk av rundvaskende solheimdamer, har det altså vært lite liv på pensjonatet i det siste. 

Når inntektene uteblir men utgiftene fortsetter å komme, er det inderlig godt å ha støttespillere som skjønner situasjonen og som gir nødvendig støtte! Uten utsatte betalingsfrister fra leverandører og økonomiske tilskudd fra staten og Rørosbanken sitt næringsfond, ville ting sett virkelig ille ut.. Når vi i tillegg har aldri sviktende PopQuizmaster Rune Ødegaard med på laget som på eget initiativ hiver seg rundt å fikser det som skal til for å kunne kjøre Solheim PopQuiz online, da får man trua på at #Altblirbra da!


Historiens første Solheim PopQuiz Online ble med bravur gjennomført lørdagen den 9. Mai, og ikke mindre enn 17(!!!) lag fra inn- og utland logget seg inn og ble med på begivenheten, i tillegg til enda flere enkeltpersoner som fulgte med uten å delta, men som fikk et strålende soundtrack til aftenen.


Rune med hjelper Petter Holstad Wright fra laget «Young & Restless», som ved flere tilfeller har tatt turen fra Tigerstaden til Røros og Solheim for å gi de lokale popquizlagene litt utabygds motstand, ordnet alt så pent og fint og ryddig på skjermen at til og med lag Grønnflekken bestående av to Solheimdamer uten annen lagtillhørighet, kom seg igjennom, ikke med hedern i behold, men med ønske om at ting etterhvert normaliserer seg slik at vi kan få komme tilbake bak disken hvor vi hører bedre hjemme..


På lørdag er det dags igjen, og vi håper at enda flere finner veien ut til cyberspace, hvor vi er en fin gjeng som venter på dere med glimrende musikk og fiktiv bar! Rune er da på plass igjen i studio i Oslo, og alle nødvendige instrukser som trengs for å kunne delta med et lag blir gitt i forkant av selve quizen. Når sommeren har passert og vi er kommet oss et litet stykke inn i september, håper vi at vi igjen kan velkomne til ordinær runde på plats på Solheim. Vi er spente på ukene fremover og på om folk finner veien til Røros i desse tider, men siden det dagligen plinger inn bookinger tillater vi oss å være en smule optimistiske; og kanskje er det faktisk en fordel å være en liten aktør akkurat nå? Hursomhelst gleder vi oss stort til å igjen få velkomne liten og stor til godt, gammeldags pensjonatopphold!

Bane NOR ønsker SJ Norge velkommen

Pressemelding fra Bane NOR:

Bane NOR har ansvar for jernbaneinfrastrukturen i Norge, med banestrekninger, trafikkstyring, stasjoner, pendlerparkering og strømforsyning. Togselskapene drifter togene og tilbudet overfor kundene. Vy, Flytoget og Go-Ahead Nordic er fra før de største aktørene.

SJ Norge og NORDSJ har lenge kjørt tog i Norge, blant annet Narvik-Kiruna-Stockholm og Oslo-Karlstad-Stockholm. I Sverige har SJ mer enn 30 års erfaring fra et svensk konkurranseutsatt marked. SJ Norge er etablert som eget selskap og skal drifte tog fra Dovrebanen i sør til Nordlandsbanen i nord.

SJ Norge vant sommeren 2019 anbudet om å kjøre tog på strekningene Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Rørosbanen og Meråkerbanen. Dette innbefatter blant annet togtilbudene som er kjent som Trønderbanen (Steinkjer-Trondheim-Støren) og Saltenpendelen (Rognan-Bodø). Togtilbudet skal markedsføres under navnet NORD.

– Det er mye som skal på plass før en ny togoperatør kan tilby sine tjenester i Norge. Jeg har hatt tett samarbeid med SJ Norge siden kontraktsignering sommer 2019 for å lykkes med «onboarding» av SJ Norge. Bane NOR og SJ Norge har et felles mål om å levere gode transporttjenester til de reisende slik at flere tar toget. Et godt samarbeid er viktig for å jobbe mot det målet, sier Ali Syed Ahsan, kundeansvarlig for SJ Norge i Bane NOR.

De neste fem årene skal det investeres til sammen 5,5 milliarder kroner til jernbaneformål i Trøndelag, som blir hovedmarkedet til NORD. Norske Tog AS skal levere 14 nye persontog til NORD av typen Stadler FLIRT, som vil gi høyere komfort og plass til flere passasjerer. Bane NOR skal oppgradere banestrekningene i Trøndelag, blant annet elektrifisere Trondheim-Stjørdal og Meråkerbanen, samt bygge togparkering og verkstedfasiliteter for de nye FLIRT-togene.

UKM spesial på Stuggustream

Pressemelding fra Røros kommune:

UKM-deltagerne som egentlig skulle representere Røros ved regionfestivalen i april, får nå en HELT EGEN sending på Stuggustream torsdag 11. juni. Tune in for å se hvor dyktige musikere, skuespillere, kunstnere, filmskapere og ikke minst programledere UKM Røros har! 

En erstatning for regionfestival?

I mars hadde vi lokal UKM her på Røros. Noen deltagere ble valgt ut til å representere Røros på regionfestivalen som skulle være på Ørlandet. Så kom korona, og ingen kunne dra noe sted… 

UKM-sendinga på Stuggustream blir ikke det samme som å dra på regionfestival og møte 400 ungdommer fra resten av Trøndelag, men vi håper at det blir gøy for deltagerne å vise frem det de driver med på denne måten. Så håper vi også at enda flere får sett UKM-deltagerne våre og hvor gode de er!

Konferansierer som programledere

UKM Røros har mange flinke konferansierer. Nå får disse bryne seg på å være programledere i et studio i stedet for på ei scene. 

Hva får vi se?

På Stuggustream UKM-edition får du se disse UKM-innslagene:

  • Gard, Vilde og Irena med «Send in the clowns»
  • Ainas angels med «Disneymedley»
  • Whiteout med «You’re not the only ones»
  • Filmen «Stalker»
  • Kunstverk av Toxic_Chi, Kaitlin Anette Davis, Eilin Sundt Sivertsvold og Kristine Modalen Hov

Takk til UKM Norge som støtter denne produksjonen! 

Produksjonsleder: Anne Linn Vingelsgaard Schärer
UKM-kontakt: Ane Linn Haagaas

Uker og år

Leserinnlegg av Ivar Østby

Koronaviruset ser ut til å virkelig ha vært den fysiske formen av utsagnet: “Det finnes år hvor uker skjer, og det finnes uker hvor år skjer”. 

For, mens verdens rasjonelle og ansvarlige ledere slo landene til knusende ro for å holde tilbake pandemien, gikk det hele måneder. I disse månedene kunne det av og til virke som om verden i seg selv hadde stoppet. Det var selvsagt ikke slik; tiden var preget av store ofre, økonomiske tap, og en solidaritet det er vanskelig å beskrive uten å oppleve. Så, når COVID virket til å ha roet seg i Norge, og den verste stormen var over, brøt det ut helt spesielle uker i andre deler av verden. I USA fikk man nemlig se den andre delen av utsagnet: Uker hvor år skjer. 

USA er et imperium som lenge har vært preget av heftig rasisme. I mange år var rasismen en institusjon og sentral til slavehandelen; senere var det “bare” en offentlig administrativ rasisme. I moderne tid, sett etter Martin Luther King Jr, hadde man en uoffisiell rasisme; veldig mange mennesker med mørk hudfarge ble drept av politi som veldig sjeldent fikk straff for sine mord. Dette har skapt kanter, ulikheter og urettferdighet; kort sagt, så splittet det samfunnet. Det er selvsagt ikke slik at det utelukkende har vært mørkhudede mennesker som ble drept av politiet i USA, men en helt uproporsjonal mengde. Det må også nevnes at det i USA, som tradisjon tro, i all hovedsak er arbeiderklassen i alle sine farger politievolden går utover. 

Når da de undertrykte arbeiderne har tatt til gatene, er det ikke den første gangen de gjør det. “BLM” eller “Black Lives Matter”-bevegelsen har levd lenge, og var best markert da fotballspilleren Colin Kaepernick knelte før et prestisjetungt fotballarrangement. Forskjellen mellom nå og da er sammenstøtene; den grunnleggende troen på at myndighetene i USA hører på fredelige demonstranter, er borte. Det er en tragedie, for når den demokratiske tilliten forsvinner i et samfunn, blir veien til politisk vold mye kortere. Spesielt tragisk er det da at en av de to partene i denne konflikten har tilgang til militære våpen, et rettssystem hvor senatet og presidenten utpeker høyesterettsdommere, og en fascist i det hvite hus. 

Når presidenten da ønsker å benytte militæret mot demonstrasjonene, er det bare tynne spindelvev av noen lover som forhindrer det; det blir ekstra problematisk med tanke på høyesterettssystemet som har ansvar for å håndheve disse lovene.

Demonstrasjonene i USA viser mye. De er utrolig viktige, og de er historie i bevegelse. De skjer på tross av en pandemi, antageligvis i stor grad fordi de amerikanske myndighetene ikke har gjort nok for å møte pandemien. Mange føler ikke det er noen forskjell på å være ute på demonstrasjon, og det å stå som sild i tønne på buss, trikk og tog. 

I Norge finnes det selvsagt rasisme, men den er ikke institusjonalisert. Det finnes elementer i Europa, og verden generelt, som ønsker å fremme rasisme, fordi de vet at splittede samfunn er svake samfunn. I Norge har man, generelt, en høy tillit til hverandre. Noen hevder at “det bare er typisk Norsk”, men jeg er ikke enig: Det er det enkle faktum at vi har sterke demokratiske plattformer, som gjør det mulig å ha tillit til hverandre. Gjennom fagforreninger, høyt, utdannet engasjement og nulltoleranse for fascisme klarer man å bekjempe de splittende makter. 

+ Vannposten på vei opp

I dag bygges vannposten opp igjen i Bergmannsgata. Vannposten gjennoppsto i 2017, som del av et prosjekt der hele Bergmannsgata ble renovert. Vannposten ble møtt med både raseri og begeistring for tre år siden. I år er det omdiskuttert om en flelles drikkevannpost i gata er godt smittevern.

Det eldste anlegget for rørvann på Røros kom i 1789. Vannet ble hentet fra en kilde ved Kvennhuset og ført i trerør ned til tre vannposter plassert i Bergmannsgata. Den øverste vannposten sto ved den øvre enden av Per-Amundsagården, den midterste ved nedre hjørnet av Finnegården og den nederste sto i gårdsrommet til den gamle direktørgården.

De fleste av gårdene i gata hadde egen brønn, men fordi avstanden mellom brønnen og Møkkjelleren/gjødselsrommet ofte var kort, var det gjerne så som så med kvaliteten på drikkevannet. Det første vannanlegget ble derfor bygd for å forsyne rørosningene med friskt og sikkert kildevann. At de tre vannpostene havnet i Bergmannsgata var nok ikke tilfeldig, da det var der direktøren og flere av verksfunksjonærene bodde.

+ SJ kutter ut morgentog

Rutetabellen til SJ viser at en morgenavgang fra Trondheim til Røros blir borte. Det samme gjelder en ettermiddagsavgang fra Røros til Trondheim. SJ innfører nye ruter fra i morgen 8. juni, som skal gjelde for sommeren.

– For å sikre at reiser gjøres over et bredt tidsrom og den reduserte kapasiteten utnyttes fullt ut, endrer SJ Norge i sitt rutetilbud over sommerperioden. Vårt reisesøk er oppdatert med de aktuelle ruteendringene, og har du allerede kjøpt billett på en avgang som har blitt endret, blir du kontaktet for å få refundert eller booket om reisen. Alle endringer i rutetilbudet er gjort i samråd med Jernbanedirektoratet, skriver SJ Norge på sine sider.

Første avgang fra Røros stasjon går til Hamar 04.19, og er fremme 07.40. Deretter er det fire avganger til i løpet av dagen. Siste avgang til Hamar er 16.20. Første tog til Trondheim går 05.20, og det er en avgang til klokken 19.38.

Det første toget fra Hamar kommer 11.30, med avgang fra Hamar 08.10. Deretter ankommer det fire tog til i løpet av dagen, med det siste 23.39.

Det første toget fra Trondheim kommer 12.13, med avgang fra Trondheim 09.42. Det kommer tog to ganger til utover dagen, kl. 18.48 og 21.33.

+ Grønn eksplosjon, men reduserte avlinger

Yr varslet mye regn, flomfare og jordskredfare på Røros i helga. I stedet fikk vi det som best kan beskrives som en grønn eksplosjon. Det er ikke mange dagene siden snøen forsvant, men høyere temperatur gjorde at det fort ble grønt både på bakken og i trærne. Regnværet gjorde liten skade, men satte derimot fart i veksten.

Noen bitt små jordskred har det kanskje vært i helga. Dette lille skredet i Skåråmedalen kom lenge før regnet. Foto: Tore Østby

Røros er kjent for korte vårer, og spøkefult advares mot blunking, fordi man da kan gå glipp av våren. I år ble det helt spesielt, med mye snø og kjølig ettervinter. Det kan se ut som naturen lades som en springfjær, når snøsmeltinga går tregt. Et gammelt uttrykk sier at mai kulde gjør bondens lader fulde. Det viser seg å være helt feil.

Et sammendrag av over 70 forsøk på Østlandet fra de 40 siste årene, presentert av Hugh Riley, viser at utsatt såing gir redusert avlingspotensial helt opp til 40% etter 40 dager utsatt såtidspunkt. Sen vår gir kortere vekstsesong, og landbruket har en manual på tiltak som kan gjøres for å redusere avlingstap. Løsningene er å velge sorter som vokser fortere, og å så tettere. Paradoksalt nok anbefales mindre gjødsling. Det er fordi det som vokser ikke får tid til å utnytte gjødselet fullt ut, og fordi kjøring på fuktig gjord gir pakking av jorda. Pakking vil si at jorda komprimeres, og dermed gir dårlige vekstforhold.

Uttrykket mai kulde gjør bondens lader fulde, er nok ispirert av det som skjer når våren endelig kommer. Høyere temperatur og mere lys i startfasen gir enorm vekst, slik som nå. Deter nok ikke kulden i mai som skal ha æren for det, men det som skjer etterpå. Høyere temperatur og mere lys i startfasen gir enorm vekst. Det er imidlertid ikke nok til å ta igjen det tapte på grunn av en kortere vekstsesong.

Litt vann i skogen er det noen steder, men noen storflom har vi ikke på Røros. Foto: Tore Østby

Skolestruktur og økonomi

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Noen betraktninger rundt skolestruktur. Jeg har lest veldig mange meninger og fornuftige tanker rundt skolestrukturen og fagrapporten i det siste. Debatten må først og fremst handler om barnas beste, og hvem vet best? Det er foreldrene! Håper virkelig at innbyggere og ikke minste foreldrene bruker høringen godt og sender inn høringssvar og ikke bare ytre seg i avisene og på sosiale media.

Det er slik at alle oppgaver kommunen har, og tjenester kommunen tilbyr har en økonomisk side, skolestrukturdebatten er ingen unntak dessverre. Jeg har ikke de forutsetningene å vurdere tallene, beløpene og selve regnstykket som kommer frem i fagrapporten, men slik jeg vurderer det er det slik at:

  • Røros Kommune bruker mer penger på skole enn snittet for kommuner vi kan sammenligne oss med. Dette er ikke forbud eller feil men en ren faktaopplysning. Administrasjonen peker på at skolestruktur kan være årsaken. Det er opp til oss politikere om vi mener det bør gjøres noe med det og hva i så fall, eller om vi kan leve med det.
  • Det handler egentlig om at Røros Skole må få tilført mer ressurser for å kunne oppfylle ulike krav til enhver tid. Ostehøvelen har gjort at det balanseres på knivegga hele tiden noe som jeg kan tenke meg er en ressurskrevende øvelse i seg selv for skoleledelsen ved Røros Skole. Anbefalingen i fagrapporten fører til mer ressurser til Røros Skole. Det er ikke innsparingen som er argumentet slik jeg ser det. Med andre ord, om politikere bestemmer seg for å opprettholde skolene i Glåmos og Brekken må det finnes noen millioner til Røros Skole.

Som vi vet fra før, vokser penger ikke på treer. Knallharde prioriteringer må til, uten tvil. Vi vet ikke ennå om skolene i Glåmos og Brekken legges ned og hvordan kommuneøkonomien utvikler seg. Det er så pass mye usikkerhet knyttet til neste års budsjett og kommunens økonomi som vi også fikk bekreftet av økonomisjefen sin gjennomgang av årsrapporten 2019. Derfor mener vi i Røros Høyre at kommunen må være veldig restriktiv i å ta på seg nye langløpende forpliktelser. Derfor valgte vi å fremme et forslag å utsette kontraktinngåelse med COOP Midt-Norge om biblioteket til etter 2. tertial rapporten og budsjettet 2021 foreligger. Vi ble dessverre nedstemt av resten av kommunestyret.

Rob Veldhuis

Gruppeleder Røros Høyre.

Vil beholde skolene

Pressemelding fra Røros AUF

Styret i Røros AUF har landet på at vi ønsker å kjempe for å beholde skolene i Brekken og på Glåmos. Vi vet at det er utrolige viktige institusjoner for lokalsamfunnene, og vi synes det er viktig at alle i kommunen skal få den beste mulige skolegangen de kan få.

I tillegg så ser vi at de økonomiske konsekvensene av å begynne nedbygging av Brekken og Glåmos ikke på noen måte rettferdiggjør den lille sparingen man får i det kommunale budsjettet av å stenge skolene. 


Signert, hele styret i Røros AUF.