I år er det 70 år siden dagraset på øvre Storwartz. Raset skjedde framfor stigerstuggu i 1950. Da falt hovedfaringen eller hovedinngangen til Nye Storwartz gruve sammen. Drifta var avsluttet i 1947, og ingen ble skadet i raset. Et gruveras på bakkenivå blir kalt dagras.
Øvre Storwartz er ett av tre delområder i gruveområdet Storwartzfeltet. Øvre Storwartz kan deles inn i Gamle og Nye Storwartz.
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
I moderne kommunepolitikk er budsjettering nærmest en helårlig prosess, men neste uke starter kampen om kronene for 2021. Dialogkonferanse 2 2020 kommer til å bli viktig, selv om det ikke fattes noe vedtak. I bunnen ligger forslag om å legge ned bygdeskolene i Brekken og Glåmos, og det er nå de nye store investeringene begynner å tære på budsjettene.
Dagene skal være en arena for informasjons- og erfaringsutveksling mellom kommuneadministrasjonen, politikere og tillitsvalgte. Under disse konferansene løses skillelinjene mellom partiene opp, og deler av prosessen foregår i tverrpolitiske grupper, med deltakelse fra administrasjonen. Slik konferanser virker derfor svært konfliktdempende.
I år kommer politikerne trolig til konferansen med stort engasjement knyttet til enkeltsaker. For administrasjonen blir det viktig å realitetsorientere politikerne i forhold til økonomi. Det begynner å tegne seg et bilde av hvordan pandemien har påvirket kommuneøkonomien også. Røros kommune har hatt noen år med avsetning til disposisjonsfond. Trenden er at det strammes til i årene som kommer.
Røros kommune kom ikke så bra ut av kommunereformen, og straffes for at nabokommunene sa nei til sammenslåing. Skatteinngangen, som har vært meget god de siste årene, er mer usikker blant annet på grunn av pandemiens påvirkning på bedriftene. Utbetalingen fra NAV er langt større enn normalt, og nybygget på Øverhagaen begynner å spise av kaka.
Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt på flere år. De nærmeste årene kommer flere store investeringer i blant annet byggetrinn to på Øverhagaen, barnehage og teknisk senter. Mulighetsrommet krymper, og da vokser gjerne engasjementet.
Røros IL Volleyball starter opp med treninger innendørs igjen. Første trening blir førstkommende tirsdag, 22. september i Verket Røros. Røros IL Volleyball stiller med herrelag i 3. divisjon i år også.
-Treningene blir på tirsdager klokka 19.30. Smitteverntiltak som er anbefalt av Volleyballforbundet blir fulgt. Vi ønsker både gamle og nye spillere velkomne. Vi gleder oss til å starte opp igjen, sier Hans Oddvar Stuenes i Røros IL Volleyball. Han legger til at det forhåpentligvis blir muligheter for mixturneringer utover.
Som ventet følger Regjeringen Folkehelseinstuttets råd, og fortsetter med rød status på Jämtland og Härjedalen. Denne uka er det regionene Kalmar og Blekinge i Sverige samt regionen Kajanaland (Kainuu) i Finland som går fra rødt til gult på smittekartet. Island og Liechtenstein får også endret status fra rødt til gult.
Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til Estland, regionen Södra Savolax (Etelä-Savo) i Finland samt til regionene Sjælland og Nordjylland i Danmark. Dermed er hele Danmark blir rødt.
Regjeringen viser til Folkehelseinstituttets ukentlige vurdering av smittesituasjonen for koronaviruset som begrunnelse for at disse landene og regionene går fra gult til rødt på smittekartet for Europa. Dermed endres også reiserådet. Alle reisende fra disse landene og regionene som kommer til Norge fra og med midnatt, natt til lørdag 19. september, blir ilagt ti dagers karantene.
I tillegg til Estland og Danmark fraråder Utenriksdepartementet reiser i EØS/Schengen-området som ikke er strengt nødvendige til Andorra, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten, Østerrike og regioner i Sverige og Finland.
FHI har i dag foreslått fortsatt innreisekarantene for Polen. Bakgrunnen er stigende smittetall de siste dagene, mye reiseaktivitet fra Polen til Norge og flere importtilfeller.
Endringene trer i kraft fra og med midnatt natt til lørdag 19. september. Både smittesituasjonen og lokale restriksjoner kan endre seg raskt. Alle som vurderer å reise til utlandet, må tenke seg nøye om og sette seg inn i situasjonen i det landet de skal reise til. Unntakene fra reiserådet er ikke en oppfordring om å reise utenlands.
Personer som har kommet fra land som i ettertid får status som rødt, må være spesielt oppmerksomme på symptomer på covid-19. Det er svært viktig at de tester seg hvis de skulle få symptomer, og er nøye med håndhygiene og å holde minst én meter avstand til andre.
Utenriksdepartementet fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land som det ikke er gjort unntak for. Dette reiserådet gjelder i utgangspunktet frem til 1. oktober.
Luftambulansen har landet ved ulykkesstedet på Rugldalen. Føreren av en motorsykkel som kolliderte med en bil, er skadet. Bilføreren har sluppet fra kollisjonen ute fysiske skader.
– Føreren av motorsykkelen er skadet, men rapporteres å være våken. Vår patrulje har bistått med førstehjelp på stedet. Det er ventet av luftambulansen vil lande der om ca fem minutter, sier operasjonsleder ved Trøndelag Politidistrikt Trond Wolden til Rørosnytt klokken 18.28.
17.33 landet helikopteret på veien ved ulykkesstedet. Veien er sperret i begge retninger, mens redningsarbeidet pågår.
Nødetatene har rykket ut til en ulykke på Fylkesvei 30 på Rugldalen klokka 18.00. Det skal ha vært en kollisjon mellom en personbil og en MC. Skadeomfanget er ikke kjent, og det er heller ikke kjent hva som er årsaken til ulykken.
Lørdag 19.september er det klart for nok en fin høstopplevelse på Storstuggu. Da er det konsert med Torgeir Waldemar, og han kommer i duo-format.
Omtale:
Verden har ikke blitt noe bedre sted. Tvert imot, var Torgeir Waldemars konklusjon etter å ha servert verden først en eksistensiell- og deretter en politisk, rasende plate. I turbulente tider der murer reises og hat spres, hva skulle være hovedbudskapet for den nye plata? Svaret var banalt, men enkelt. Waldemar og produsent Anders Møller kom frem til at det eneste vi alle sammen har er hverandre – kjærligheten.
Etter å ha nytt stor suksess med de to foregående studioalbumene sine, Torgeir Waldemar (2014) og No Offending Borders (2017), har Torgeir Waldemar etablert seg helt i toppsjiktet av rocka, norske trubadurer. Der den selvtitulerte debuten var en innoverskuende og melankolsk plate var Borders et politisk rockemonster. På minialbumet Jamais Vu (2018), kombinerte Waldemar disse to aspektene av sitt musikalske virke, der han strippet ned rockelåtene fra andreplata og rocket opp de akustiske fra debuten. Det går en rød tråd gjennom Waldemars musikk der det kommende albumet Love er en naturlig fortsettelse.
Love er spilt inn i Subsonic Society Studios og produsert av Torgeir Waldemar og Anders Møller. Et imponerende ensemble av musikere deltar på plata, og spesielt må komponist Ole Henrik Moes bidrag nevnes, med han stemningsskapende lydkulisser som syr sammen og skaper en ytterligere helhet for albumet.
Nå kommer han i duo-format til Storstuggu; dette er en konsert du ikke vil gå glipp av, står det i pressemeldingen.
To menn i tjueårene er i Trondheim tingrett dømt til 8 års fengsel, for å ha forsøkt å smugle amfetamin over grensen fra Sverige til Norge. Tollvesenet fattet interesse for de to, da de ble sett på kamera da de passerte Vauldalen i hver sin leiebil. Den ene av de dømte er trønder, og den andre er syrisk statsborger bosatt i Trøndelag. Dommen i tingretten var enstemmig.
De to ble stoppet på Vauldalen onsdag 23. oktober 2019 ved 22-tiden og det ble funnet 15 kilo amfetamin i bilen. Begge ble pågrepet, og satt i varetekt. Den ene av dem ble sluppet fri etter 55 dager i varetekt, mens den andre har sittet i varetekt helt siden pågripelsen. De får fradrag for utholdt varetekt, når de skal sone dommene sine.
Syrerens forsvarer, la ned påstand om at hans klient skulle dømmes for innførsel av 15 kg hasj. Begrunnelsen for dette var at begge de tiltalte i avhør har sagt at de trodde det var hasj de hadde i bilen. Retten festet ingen lit til denne forklaringen.
De to dømte kjørte sammen til Stockholm kvelden 22.10.2019. De kom tilbake kvelden etter i hver sin leiebil. Bilene ble fanget opp av tollvesenets kamera da de passerte grensen med ca 10 minutters mellomrom. De to ble stoppet av tollvesenet henholdsvis ved Støren, og i nærheten av Kvål. Amfetaminen var fordelt i 15 forseglede plastposer. Analyser viser en styrkegrad på henholdsvis 65% og 66 %.
I denne saken sto ikke tollerne på grensen, men de fulgte nøye med på TV.
Illustrasjonbilde.
Foto:Tore Østby
I sommer har kunstner Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum hatt et nytt tilbud til folk som har gått stien fra Kongens til Rødalsgruva. «Kunstvandring i fjellheimen» ble populært, og mange så kunsten langs stien.
Bente og Arve har hytte på Rugldalen. I løpet av de 20 årene de har hatt hytta har mye kunst blitt til der. På tomten er det, i tillegg til hytta, både et verksted og et ovnhus, som blir brukt til kunstprosjektene. I verkstedet jobber Bente på med raku-keramikk, men hun har også jobbet på med blåleire der og laget brukskunst. Bente er glad i modellering og lage ting til utstillinger, som hun har hatt tidligere i Norge. Prosessen med å lage ei utstilling begynner i verkstedet. Ei utstilling av litt større format kan det ta opptil et år å lage. Bente tilbringer mye tid i verkstedet, men hun er også glad i år gå tur både på sommer og vinterstid.
– Det blir mange timer her. Tenner opp i vedovnen og kose meg på vinterdagene når det er litt kaldt og med godt jazzmusikk så har jeg det helt perfekt jeg, sier Bente.
En gang i løpet av høsten pleier Bente og Arve å brenne raku. Raku betyr lykke, fred og harmoni. I ovnhuset er ovnen og alt som trengs for å brenne ute.
https://vimeo.com/458598867
Arve har jobbet i skoleverket som fremmedspråklærer og rådgiver. I mange år har han også vært glad i å skrive, og har gått i tospann med kona, som utdannet seg som kunstner i voksen alder.
– Jeg føler at vi har hatt en flott reise sammen, gjennom hennes kunst og min skriving, med mange utstillinger og slikt. Jeg synes det har vært veldig berikende å være i kunstens verden, sier Arve Lønnum.
Bente er en allsidig kunstner. Hun er utdannet keramiker, men holder også på med maling, stofftrykk og foto. I høst har hun i tillegg begynt å veve, og vevstolen er på plass i verkstedet.
– Jeg har fått kjempegod hjelp av Vevstuggu på Glåmos, sier Bente Strømmen.
Arve er Bente sin assistent i verkstedet. Det er ganske tungt å holde på med leire derfor er det han som hjelper henne med de tyngste takene. Når det skal brennes raku utendørs må de være to stykker sammen. Det er tungt fysisk arbeid, men de synes det er morsomt.
Bente henter mye inspirasjon til kunsten sin på Rugldalen. Hun blir inspirert av historien og lyset der. Hun får også mye inspirasjon fra Falkberget.
– Det å bli inspirert av naturen, fargene, å komme seg opp i høyfjellet. De fargesjateringene er bare helt nydelig. Mye av formene i trer og planter, det tar jeg veldig mye med meg tilbake i verkstedet, sier hun.
I verkstedet har Bente også også har et arbeidsrom.
https://vimeo.com/458589250
– Fordi om hun primært kaller seg for en keramikker så er hennes billedkunst ganske omfattende. Hun er også en veldig kolorist, hun er så sikker på hvilke for farger som brukes, sier Arve.
I 2017, 2018 og 2019 et prosjekt sammen med sin venninne i Molde, der de malte et bilde hver dag. Etter hvert ble det over 1000 bilder. Prosjektet har også fortsatt i 2020.
– Det sier litt om gløden for å jobbe med kunst, sier Arve.
Opprinnelig kommer Bente og Arve fra Trondheim. De prøver å være på hytta på Rugldalen så ofte som mulig. På vinteren er det været og kjøreforhold som setter en sperre for at de ikke drar.
– Blåser det mye rundt hytta her. Veiene blåser igjen, det er storm, glatt og isete er det ikke noe morsomt å dra oppover, sier Bente.
For første gang kan alle i hele landet være med å gå eller løpe til inntekt for brystkreftsaken. Hver oktober inviteres nordmenn til å vise sin solidaritet med brystkreftrammede og støtte viktig forskning ved å delta i Rosa sløyfe-løpet. På grunn av koronapandemien blir årets løp virtuelt. Det vil si at du får startnummer og medalje i posten, løper der du bor og registrerer resultatet ditt selv på internett.
– Årets Rosa sløyfe-løp blir selvfølgelig annerledes når vi ikke kan løpe side om side som en stor rosa bølge, men samtidig åpner det opp for nye muligheter, forteller Tom Anders Stenbro, distriktssjef i Kreftforeningen i Midt-Norge.
– Rosa sløyfe-løpet har tidligere bare vært arrangert i byer, men når det nå blir virtuelt, kan folk løpe der de vil. Det gjør at også menn og kvinner på mindre steder i landet kan være med i fellesskapet.
Pengene går til forskning Dette er femte året Kreftforeningen og Brystkreftforeningen arrangerer løpet som en del av den internasjonale folkebevegelsen Rosa sløyfe, og i fjor deltok 12 000 nordmenn i ti ulike byer i landet. I løpet av disse årene har løpet samlet inn seks millioner kroner til brystkreftsaken.
– Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og selv om 9 av 10 overlever, trengs det mer forskning. I år samler vi inn penger til forskning på persontilpasset behandling. Mange kvinner får smertefulle senskader etter kreftbehandling som kunne vært unngått dersom behandlingen var mer tilpasset den enkelte, forteller styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.
Alene, men sammen Rosa sløyfe-løpet utvider i år til å vare en hel uke, fra søndag 4. oktober til 11. oktober. Du velger selv når du vil starte og hvor løypa går.
– Vi håper folk deler bilder i sosiale medier og at vi på den måten klarer å skape et digitalt fellesskap i denne spesielle tiden. Kreft tar ikke pause. De som rammes trenger vår støtte mer enn noen gang. Vi løper hver for oss, men sammen mot brystkreft, avslutter Stenbro i Kreftforeningen.
Fakta om Rosa sløyfe-aksjonen: Rosa sløyfe er en internasjonal folkebevegelse som markeres over hele verden i oktober hvert år. Målet med aksjonen er å vise solidaritet med de som rammes, øke kunnskapen om brystkreft og å gi støtte til brystkreftforskning. Det er Brystkreftforeningen og Kreftforeningen som sammen arrangerer Rosa sløyfe-aksjonen i Norge. Siden oppstarten i 1999 har nordmenn bidratt med over 280 millioner kroner til brystkreftsaken. Årets tema for aksjonen er persontilpasset behandling. Selv om to personer har lik diagnose, kan de trenge ulik behandling fordi kreftsvulstene er ulike. Mer forskning gjør at vi på forhånd kan forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient. Da kan flere overleve og færre få senskader av behandlingen.
Fakta om brystkreft: Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge med rundt 3500 nye tilfeller hvert år. Ni kvinner får diagnosen hver dag. Det er i dag nesten dobbelt så mange som får brystkreft enn det var for rundt 60 år siden. Det finnes ingen klar årsak til hvorfor stadig flere kvinner får brystkreft, men mye tyder på at det er et samspill mellom arv, hormoner og livsstil. Noen tilfeller kan trolig forebygges ved lavere alkoholforbruk, omlegging av kosthold og økt fysisk aktivitet. Heldigvis er det også flere som overlever. 9 av 10 kvinner som rammes, er i live fem år etter diagnosen. Denne positive utviklingen ser vi mye takket være viktig forskning som har ført til bedre behandling og at vi oppdager kreften tidligere.
