Hyggelig å lese Statsbudsjettet

Jon Anders Kokkvoll gleder seg stort over at Femundløpet har fått plass på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I likhet med Rørosmartnan får arrangementet, som blir den største hundesportkonkurransen noen gang, 2 millioner kroner.

Femundløpet kom på statsbudsjettet for første gang i 2023, da det ble funnet plass til en bevilgning på en million kroner i revidert statsbudsjett. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å bevilge to millioner kroner til Femundløpet. Nå har Regjeringen foreslått samme bevilgning i budsjettet for 2025.

Trenger flere hender i førjulstiden

Høsten er kommet for fullt, og det er ikke lenge til vinteren banker på døren. «En hjelpende hånd fjellregionen» vet at tiden fremover vil kreve mye av dem. For å klare denne jobben trenger de mye hjelp. De jobber nå hardt med å planlegge til jul.

Ved

Organisasjonen har stort behov for ved, da dette er noe de har akutt behov for igjennom hele vinteren. De håper at det er noen som kan hjelpe med ved.

– Ved er jo dyrt, men det trengs for støm er også dyrt. Det er ikke så enkelt å få tak i ved. Vi slet veldig med det i fjor helt til Rørosbanken og veteranene hjalp oss med med å få til mye ved. Det reddet hele vinteren i fjor egentlig. Det hadde vært veldig fint om vi fikk det samme i år også. Men om det er noen som holder på med ved og som har noen paller eller bare noen sekker å gi bort så blir vi veldig takknemlig for det, sier Linn – Kristin Bukkvoll i «En hjelpende hånd fjellregionen».

Hjelp

Julen kommer i år også, og En hjelpende hånd fjellregionen trenger mye hjelp i førjulstiden. Det trengs hjelp fra ca. 20. november og til 20. desember. 17. – 18. og 19. desember trengs ekstremt mye hjelp til både innsamling, fordeling og utdeling av mat/gaver.

For de som trenger hjelp er det nå mulig å søke om julehjelp. Det er allerede kommet inn en del søknader. Hver person i husstanden som søker julehjelp får lov til å komme med to julegaveønsker, som blir hengt på ønsketrærne.

-Vi prøver så langt vi klarer det å oppfylle de ønskene. For det er som regel veldig fornuftige ønsker, sier Linn – Kristin.

De som søker må søke for seg selv eller for sin husstand. Man kan ikke få noen andre til å gjøre det for seg eller at man gjør det for noen andre. «En hjelpende hånd fjellregionen» må få bekreftet at man har prøvd alt annet før de hjelper til.

Ønsketrær

Siste uken i november kommer organisasjonen sine ønsketrær opp rundt om i hele regionen, på de samme plassene som i fjor.

– Vi håper folk tar seg turen innom og oppfyller hjerteønskene, sier Linn – Kristin.

I disse dager sendes det ut brev til bedrifter, organisasjoner, kommuner og politiske parti i håp om å få bidrag til jul også dette året. Organisasjonen må starte tidlig med førjulstiden for de har erfaring med at dersom man venter og drøyer så er det vanskeligere å få en gave eller noe for da er budsjettet som er satt av til slike ting brukt opp.

– Jo tidligere ute vi er, ser vi oftere at vi får positive svar, sier Linn – Kristin. Hun sender nå ut mange mailer. Organisasjonen har erfaring med at mailene kan havne i søppelposten, så det er fint om folk sjekker søppelposten sin for mail fra En hjelpende hånd fjellregionen de nærmeste dagene.

– Dersom du ikke har fått noe, men har lyst til å bidra med noe fra firmaet ditt så er det bare å ta kontakt med oss. Det er kjempebra, sier Bukkvoll. Det sendes mailer til bedrifter i fjellregionen, men også til større bedrifter i Norge.

Matutdeling

Matutdelingen er nå på onsdags formiddager i oddetallsuker. «En hjelpende hånd fjellregionen» trenger flere mennesker til å hjelpe til med å sortere, pakke, kjøre ut og fordele mat. De som kan hjelpe til kan ta kontakt med styret. Maten kommer til Tynset og skal fraktes for eksempel til Haltdalen og Rendalen. Det trengs flere sjåfører. I utgangspunktet skal maten hentes selv, men det er ikke alle som har hverken råd eller eventuelt har bil.

– Vi trenger mer hjelp, det gjør vi, sier Linn – Kristin.

Hacking

Organisasjonen arbeider via facebook og har en gruppe og en side. På grunn av hacking i sommer har de mistet den forrige » Siden sin» og har opprettet en ny. De har prøvd å få kontakt med Facebook og Meta men har ikke kommet noen vei, så de har opprettet en ny side.

– Vi håper at alle hopper inn der og følger den, og slutter å følge den gamle slik at det ikke blir noe kluss. Vi har gjort logoen litt forskjellig, så det skal bli enklere å kjenne igjen den. Det kan være lurt og til og med bare blokkere den gamle siden så man slipper å blande dem, sier Linn – Kristin.

Støtte

En»En hjelpende hånd fjellregionen» har stadig mange saker de arbeider med, og håper fjellregionen fortsatt er med å støtter dem framover.

– Ta kontakt. Si ifra hva du kan hjelpe med. Det er alltid noe å gjøre. Vi setter ut handlevogner der man kan donere matvarer og diverse på de fleste matvarebutikker, så vi trenger alltid noen som kan følge med litt der og tømme ved behov. Vi har alltid behov for hjelp til mye forskjellig. Så har du lyst til å hjelpe til om det så bare er litt så setter vi utrolig pris på det. Og da er det bare å ta kontakt på alle mulige måter, sier Linn – Kristin til de som ønsker å hjelpe organisasjonen før jul.

«En hjelpende hånd fjellregionen» hjalp rundt 65 husstander til jul i fjor. De ser at det vil ikke bli mindre i år om ikke mer. Organisasjonen håper på god hjelp fra matprodusenter og bedrifter til å hjelpe dem med både gavemidler, mat og eventuelt penger. Organisasjonen bruker egne penger til å fylle i matkassene som leveres rett før juleaften. I fjor brukte de rundt 100 000 kroner til å fylle i slik at det ble fullstendige måltider. I år har de satt av mer enn det siden matprisene har økt. Det trengs all hjelp som kan fås i forhold til midler og eventuelt matvarer.

Sammen gjør vi en forskjell, for de som trenger det mest er mottoet til «En hjelpende hånd fjellregionen».

Du kan høre intervju med medieansvarlig i «En hjelpende hånd fjellregionen», Linn – Kristin Bukkvoll i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, onsdag fra klokken 13 – 17.

Regjeringa vil gi meir pengar til tiltak for samiske språk

Pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Regjeringa foreslår tolv millionar kroner ekstra til arbeidet med samiske språk, mellom anna tre millionar kroner til styrking av samiske språksenter. Totalt foreslår regjeringa 1,7 milliardar kroner til ulike samiske føremål i budsjettet.

– Samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Derfor held vi fram satsinga på språk i forslaget til statsbudsjett, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Regjeringa vidarefører òg fire millionar kroner til tiltak for samisk fjernundervisning og seks millionar til samiske læremiddel som kom inn i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringa foreslår å løyve ni millionar kroner til å betre kvaliteten på fjernundervisninga i samisk, og til å sikre at samiske elevar har tilgang til  læremiddel som er i tråd med læreplanverket.

I tillegg foreslår regjeringa at 4,1 millionar kroner går til å dekke husleige for det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det samlokaliserte bygget Čoarvemátta, som vart opna tidlegare i år.

ajegeRegjeringa vidarefører auken på 20 millionar til Sametinget frå budsjettforliket førre år. Auken er ein del av ei positiv utvikling over fleire år.

Vi har stor tro på trønderske elever og distriktene 

Leserinnlegg, svar til Arbeiderpartiet:

Inntaksmodellen i videregående skole er et hett og aktuelt tema med mange meninger. Mange er svært kritiske og det hevdes at distriktsskolene vil bli rammet hardt. Elever må flytte langt og bo på hybel, og det påstås at skolestrukturen i Trøndelag er usikker. La en ting være sikkert; Skolestrukturen i Trøndelag fylke ligger fast, ferdig snakka. I Stiklestaderklæringen slår vi fast at skolestrukturen ikke skal røres. Senterpartiet har klokketro på alle skoler i hele Trøndelag, det er vi garantisten for videre også. Det virker det ikke som Arbeiderpartiet er lenger.

Så litt mer om nærskoleprinsippet. Nærskoleprinsippet er en god inntaksmodell og fungerer godt når det er en god balanse mellom antallet elever, antallet skoler og en tilstrekkelig mengde studietilbud (disse tre henger sammen). Men når det blir ubalanse fungerer ikke dette bra. For mange elever fører til sterk konkurranse og for få elever fører bare til nedlagte tilbud. I Senterpartiet ser vi at vi må gjøre noe med videregående skole. Et godt eksempel på dette er at det er nesten 1.000 færre elever (mennesker i aldersgruppen 16-20 år i Trøndelag fylke (Kilde: www.ssb.no) i 2024 enn det det var for 10 år siden. Dette tilsvarer over 30 klasser med studiespesialisering eller ca 60 klasser med yrkesfag. Til sammenligning er det ca 200 elever ved Røros vg skole. Alle skjønner at dette er ganske mange klasser! Vi kan ikke fortsette å ha det samme linjetilbudet med færre elever.

I Senterpartiet er vi opptatte av å finne løsninger. Demografien utfordrer oss, vil ble flere eldre og færre yngre. Dette virker inn på fylkeskommunens tjenestetilbud. Vi må tilpasse oss den tida vi lever i. Selv om den nye inntaksordningen legger til rette for at elevene kan velge mellom flere skoler og linjetilbud, har vi enda til gode å høre om elever som ønsker seg vekk fra sin nærmeste videregående skole, det virker å være motsatt i Arbeiderpartiet. De aller, aller fleste elever i Trøndelag trives og vil gå på sin nærmeste skole, men nå legger vi også til rette for at elevene kan søke seg til skoler innenfor geografiske regioner nært der de bor. Det er vektlagt tungt fra Senterpartiet at elevene skal kunne bo hjemme når de går på videregående i Trøndelag, det tror vi også de kommer til å gjøre. Forskning og undersøkelser i andre fylker viser at over 90% av elevene velger sin nærmeste skole når de skal begynne på videregående skole. Trondheim hadde fritt skolevalg nå ved siste opptak og nesten alle elevene fikk innfridd sitt førstevalg. Første år med fritt skolevalg som inntaksmodell gikk veldig bra.

Senterpartiet kjenner de lokale forholdene i Trøndelag! Vi har tro på elevene og skolene våre. Når elevtallet går drastisk ned må vi tilpasse oss og tenke nytt. Dette er ikke alltid populært, men hvis vi ikke tilpasser oss kan konsekvenser bli store for distriktsskolene våre. Senterpartiet vil ha gode distriktsskoler i hele fylket, derfor tar vi nå sats og gjennomfører endringer for å sikre skoler som gjenspeiler lokalsamfunnet og arbeidskraft som lokalsamfunnet etterspør, vi vil at flere skal kunne bo og arbeide på Røros, i Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Selbu, Tydal, ja HELE Trøndelag.

Guri Heggem, fylkestingspolitiker (Sp)

Lars Myhr Sandlund, fylkestingspolitiker (Sp)

Foreldre gir barn alkohol

Ung Data-undersøkelsen viser at foreldre på Røros langer alkohol til side barn. 16% av barna svarer at de har fått med seg alkohol fra foreldrene sine på fest. Dette har vært slik i alle undersøkelser som er gjennomført. Tendensen i den nyeste undersøkelsen er at andelen foreldrelangere øker. Avdelingsleder/Helsesykepleier Bjørg Todalshaug ser en negativ trend, men er usikker på konsekvensene av foreldrelanging.

Barn og unge på Røros sover for lite

Undersøkelsen Ung Data viser at mange barn og unge i Røros kommune har fine dager. Sammenlignet med andre kommuner er det mindre mobbing og problemer med psykisk helse. På et område skiller Røros seg negativt ut. Barn og unge på Røros sover for lite. En del av årsaken er at barn og unge ligger og ser på mobilen langt utover natta. Barn og unge på Røros har vesentlig mer skjermtid enn landsgjennomsnittet.

Helsesykepleier i Røros kommune Elisabeth Undhjem er bekymret for langtidsvirkningene av for lite søvn.

Sterkt kritisk til ny inntaksordning i videregående skole

Debattinnlegg fra ordførene i Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus:

Det blågrønne flertallet i Trøndelag fylkeskommune legger i disse dager opp til den største
endringen for de videregående skolene i Trøndelag på flere år. Det gjør de ved å innføre
karakterbasert inntak i 5 inntaksregioner: Trøndelag sør, Fosen, Innherred-Værnes, Namdal og Trondheim. Våre kommuner vil være er del av regionen Trøndelag sør sammen med kommunene Frøya, Hitra, Heim, Rindal, Orkland, Skaun, Rennebu og Oppdal. Dette er en inntaksordning som svært få ønsker – fylkesadministrasjonen anbefaler det ikke, Elevorganisasjonen, Ungdommens fylkesutvalg, lærlingerådet og utdanningsforbundet i Trøndelag og det store flertallet av skolene ønsker det ikke. Det samme gjelder for våre kommuner. Vi ønsker alle å beholde dagens inntaksordning med nærskoleprinsippet.

Fram til nå har inntaksordningen til de videregående skolene vært nærskoleprinsippet hvor
søkere til videregående opplæring har fått plass på linjevalget sitt på nærskolen sin. Nå blir det ren karakterbasert konkurranse om skoleplassene, uten at det tas hensyn til avstand til skolen. Det betyr at en ungdom fra Røros som ønsker å gå på bygg- og anleggsteknikk, men ikke kommer inn på Røros, kan få tilbud om plass på Kyrksæterøra videregåendeskole i Heim kommune i stedet.

Vi er svært bekymret for følgene av innføring av karakterbasert inntak i videregående skole. For det første er vi bekymret for de mest utsatte av våre ungdommer. De som kanskje har det best med å gå på en skole i nærområdet, med familie, venner og nettverk rundt seg, fremfor å måtte flytte på hybel for å gå på skole langt unna. For nærskoleprinsippet gir mulighet for et forutsigbart samarbeid og informasjonsflyt mellom ungdomsskoler som sokner til de ulike videregåendeskolene og mellom de videregåendeskolene og kommunenes tjenester rettet mot barn og unge. Med en ny inntaksordning reduseres denne forutsigbarheten og samarbeidet. Videre gir også nærskoleprinsippet forutsigbarhet for lokalt næringsliv og arbeidsliv i våre kommuner. Ungdommen vår går i dag på videregående skole i nærområdet, tar utdanningen og blir lærlinger hos lokale bedrifter eller kommune og blir fremtidig arbeidskraft for disse. På den måten kan de bli boende i kommunene våre.
Vi kan ikke se at det er gode argumenter for å avvikle nærskoleprinsippet og innføre et
karakterbasert inntak i videregåendeskole i Trøndelag. Men det er ikke for sent å snu. Vi håper at de partiene som tidligere har vært garantister for nærskoleprinsippet i Trøndelag lytter til de innspillene som kommer inn og velger å snu i denne saken.

Isak Veierud Busch, ordfører i Røros kommune, Jan Arild Sivertsgård, ordfører i Holtålen
kommune, Trude Solem Heggdal, ordfører i Midtre Gauldal kommune og Einar Gimse-Syrstad,
ordfører i Melhus kommune

Over all forventning

2 millioner i tilskudd fra staten vil være redningen for Rørosmartnan. Det populære arrangementet kom opp i et skikkelig uføre etter pandemien, og hele arrangementet hang i en tynn tråd.

Martnasgeneral Lillian Sandnes øynet håp om noe fra statsbudsjettet, etter positive signaler i en møte med statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i år. I revideringen av Statsbudsjettet kom det en million kroner til Rørosmartnan i 2024. Nå kommer det dobbelt så mye i statsbudsjettet for 2025.

Lillian Sandnes intervjuet av Tore Østby

Massiv havariøvelse ved elva

I dag var alle nødetater i sving i en stor havariøvelse i og ved Hitterelva. Scenarioet var at et fly med 22 passasjerer hadde nødlandet på elva og strandet i elvekanten. En gammel buss fra Gauldal Billag fungerte som havarert flykropp, og det manglet ikke på effekter i form av ild og røyk.

I øvelsen deltok Avinors ansatte, brannvesenet, helsepersonell og politi. Det ble tatt i bruk amfibiekjøretøy og redningsbåt. Ungdommer fra Røros videregående skole spilte passasjerer, og gjorde øvelsen realistisk. Media var også tilstede, og her kan du se hvordan havariøvelsen forløp.

Havariøvelse på Røros 2024

2 millioner kroner til Rørosmartnan

I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu. 

I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.

Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.

Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:

Tilskudd til Rørosmartnan

Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.

• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.  

• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.  

Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.

– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan».  Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.

Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros

– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros 

– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt  i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.

Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.

Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).