Rundt i verden er det mange steder og byer som bærer navnet til en person. Det kunne skjedd med Røros også, om det ikke hadde vært for Cornelia Bickers. I Norge er to byer oppkalt etter danske konger ved navn Christian. Begge byene har senere valgt en annen skrivemåte på navnet. Det er Kristiansand og Kristiansund.
Kristiansund het Christiansund da kjøpestedet på nord-vestlandet fikk bystatus i 1742. Det var Christian VI som innvilget stedet bystatus, og kalte byen opp etter seg selv. Kristiansand er oppkalt etter byens grunnleger Christian IV (quart). Byen ligger på sandbanker ved utløpet av elva Otra. Uten kongelig innblanding ville byen kanskje hett Ottraos, men kong Kristian valgte å oppkalle byen etter seg selv i 1643.
Året etter startet gruvevirksomheten på Røros, som endte med å få sitt navn uten kongelig innblanding. Det kan ha vært på hengende håret, for historiske kilder tyder på at kongens kammerherre Jochum Jürgens (1611 – 1675) hadde en kongeaktig ide. Joachim Irgens, som ble hans navn i Røroshistorien, ble kammerherre for danskekongen Christian IV (quart) i 1634, og han var også kammerherre for etterfølgeren Fredrik III, som ikke kalte opp Fredrikstad etter seg selv, siden Fredrik II allerede hadde gjort det.
Joachim Irgens vendte seg etter hvert til å tenke stort. Han var i sin tid den største grunneieren i Norges historie. Han overtok krongodset i Nordland og Troms fra danskekongen, som hadde brukt opp alle sine penger på å forsøke å slå svenskene gul og blå. Det lyktes ikke, med pengene kongen fikk fra Irgens heller. Det var Sverige selv som valgte sine farger, basert på storhet og ikke smerte. Til slutt kom svenskene inn som kammerherrens karma, delvis etter hans død riktignok. I 1672 måtte Joachim Irgens pantsette Røros Kobberverk, og enken måtte avstå verket i 1679 etter at store verdier hadde gått tapt ved et svensk angrep året før.
Irgensgodset var ganske stort. I historiebøkene kan vi lese at godset hadde en samlet skyld av 1440 våger, svarende til 5760 skyldmark. Hvor stort dette var i dagens måleenheter er ikke så lett å si. I følge Store norske leksikon er Våg, en gammel norsk vektenhet som har endret seg over tid, og fra landsdel til landsdel. Enheten var særlig i bruk for oppveiing av fisk. Skyldmark er en enhet for angivelse av jordeiendoms skatteevne.
Allerede i 1630-årene ble Irgens parthaver i flere norske bergverk, og i 1646 kom han med som partseier i det nystartede Røros Kobberverk. Det er nok det som inspirerte til at Irgens kanskje lekte med tanken om å kalle opp Røros etter seg selv. Dette er omtalt i Rørosboka.
I 1673 skal forsøket på å omdøpe byen til Irgensthal ha funnet sted. Irgens skrev da svar som svar på en klage fra arbeiderne, der han sier at han ikke har kjent til at arbeiderne har lidd noen nød, eller hatt vansker med å få betaling. Han skrev Irgensthal 2. november der han har datert brevet.
Irgens hadde kalt sitt landsted i Holland Irgensthal, men historikerne mener han ikke kan ha sittet der og forfattet dette skrivet. Dette brevet ble skrevet allerede sju dager etter at arbeiderne skrev sitt brev, og infrastrukturen på den tiden tilsier at det neppe ville vært mulig å få arbeidernes klage, og svare så raskt. Historien bekreftes i et brev fra Henning Irgens til Joachim Irgens hustru Cornelia Bickers. Der skriver han at Joachim har befalt at gruvebyen opp på berget skal hete Irgensthal, og pålagt offiserene dette navneskifte. Henning ber i dette brevet hustruen fraråde Joachim å ture fram med dette navneskiftet. I ettertid tyder alt på at Cornelia Bickers klarte å legge bånd på sin ektemake.
