+ Glad for støtte til FOT-rutene

KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.

Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.

Air Leap på vei inn mot landing på Røros. Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.

Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:

«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»

De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.

Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.

Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:

– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.

– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet. 

+ Nå skal kommuneansatte lære samisk

25. mars går fristen ut for ansatte i Røros kommune til å melde seg på til kurs i sør-samisk. 5. oktober i 2018 var det fest i Hagakoia med sametingspresidenten til stede, for å markere at Røros hadde blitt del av samisk språkforvaltningsområde.

Med dette følger det både penger, og forpliktelser, og kunnskaper i sørsamisk blant kommunens ansatte vil lette arbeidet med å oppfylle kravene. Nå kommer språkopplæringen i gang.

Ida Marie Bransfjell intervjuet av Tore Østby

+ Mange år bak i overgangen til El-bil

Mens Askøy kommune er oppe i en EL-bilandel på 30% sliter Røros med å komme opp i 1% El-biler. En svært stor andel av El-bilene som finnes her, er leaset av Røros kommune til hjemmetjenesten. I Malvik er 21% av bilene en El-bil, og Malvik har størst El-bilandel i Trøndelag. Røros kan (Donald)skilte med plass 313 på kommunestatistikken.

Det er 43 nye El-biler i Røros, og 14 av disse har kommet til det siste året. Overgangen til E-biler foregår i rykk og napp, og innimellom er det Elbiler som topper salgslistene i Norge. Så langt er det 11 kommuner som har kommet over 20% El-biler. Åtte av kommunene med flest El-biler er pendlerkommuner rundt de største norske byene. Christian Elgaaen (SV) tror El-bilsalget på Røros, vil øke raskt de kommende årene.

Christian Elgaaen. Foto: Tore Østby

-Det kommer trolig til å bli slutt på nybilsalg av fossilbiler i 2025, så endringer tvinger seg fram. At Røros ligger bak, tror jeg har mye med geografi og ladeinfrastruktur å gjøre. Det må legges til rette for flere El-biler, med bedre lademuligheter. Når det er på plass vil nok mange flere velge El-bil. En del av bildet er også at de lokale bilforhandlerne ikke har solgt El-bil så langt. Mange foretrekker nok å kjøpe bil lokalt, og det er jo bra, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Lov å ha piggene ute litt lengre

Pressemelding fra Statens Vegvesen

Vegvesenet utsetter fristen til å ta av piggdekk ut april måned for hele landet. Bakgrunnen er koronapandemien.

Avdelingsdirektør Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.
(Foto: Henriette Erken Busterud)

– Vi oppfordrer likevel folk til skifte ut piggdekkene så raskt som mulig. Men ser mange praktiske utfordringer i disse koronatidene. Verksteder og dekkhotell kan være stengt eller har redusert kapasitet. I tillegg ønsker vi ikke å bidra til nødvendig reising, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.

Vegvesenet har vedtatt å gi unntak fra de ordinære piggdekk-fristene. Nå er fristen til å skifte ut piggdekkene satt ut april måned – og gjelder likt for både Sør- og Nord-Norge.

Opprinnelig skal piggdekkene av innen første mandag etter 2. påskedag i Sør- og innen 1. mai i Nord-Norge. Vegvesenet ga tilsvarende korona-utsettelse i fjor vår. Sverige har også innført en slik utsettelse. 

– Dette har likevel vært en vanskelig vurdering. Det er uheldig å ha kjøretøy med piggdekk på vegen lenger enn nødvendig. Kombinasjonen av piggdekk, tørre veier, varmt vær og god kjørefart gir mye svevestøv. Vi ber om at de som har mulighet til å skifte så raskt som mulig gjør det for å minske andre miljøulemper og ikke vente så lenge som mulig, sier Lutnæs

+ 24 nye smittetilfeller i Härjedalen

Oversikten fra svenske Folkhälsomyndigheten viser at det ble oppdaget 24 nye smittetilfeller i Härjedalen i uke 9. Totalt antall smittede i Härjedalen er nå opp i 420. Til sammenligning hadde Røros to nye smittetilfeller de siste sju dagene, og er opp i 4 smittede totalt siden pandemien startet.

I länet Jämtland Härjedalen ble det registrert 367 nye smittetilfeller i uke 9. Dermed er sykdomstilfeller totalt oppe i 7.291.

+ Støtter avlyste kulturaktiviteter

Siden pandemien har Rørosbanken fortsatt å støtte kulturaktiviteter, selv om det i mange tilfeller ikke har vært noen aktivitet. Om Vinterfestspill i Bergstaden lar seg gjennomføre for lokalbefolkningen, slik det er planlagt nå eller ikke, påvirker ikke støtten fra banken. Banksjef Even Kokkvoll sier det er en linje banken har til hensikt å opprettholde, så sant økonomien tillater det.

+ Suksess med arbeidsklær

Frank Norvik har kommet hjem til egen virksomhet, etter å ha overlatt roret til Robert Holm i Røros bryggeri. Nå er han daglig leder i Frost, og mot trenden i kleshandelen forøvrig, er firmaet i vekst. Arbeidsklær har kommet inn der Mia og Mads solgte barneklær tidligere. Nå kler Frost opp næringslivet på Røros.

+ Glimt fra jubileumsforestillingen

Denne uken kunne endelig Mat – Helse og Miljø Alliansen feire sitt 25-årsjubileum. På grunn av koronasituasjonen ble feiringen utsatt i fjor. Men torsdags kveld ble jubileet markert med ei flott forestilling på Storstuggu.

Røros Soul Children sto for de musikalske innslagene. Koret startet jubileumsforestillingen, og fremførte flere sanger underveis. 25-årsjubileet ble åpnet av ordfører Isak Veierud Busch. Kveldens konferansier var Unni Ryen.

Emma Lia Goodwine, Felicia Madelen Barø, Silje Silderen Moholt og Anne Marie Mørtvedt fra Glåmos skole fortalte om skolens bokhasi-prosjekt.

Kokk Espen Welin – Larsen fra Vingelen var kveldens hovedtaler. Ungdomsbedriften Epleskrell UB presenterte bedriften sin. De hadde også laget fingermaten som ble servert etter forestillingen.

Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen snakket om klima og miljø. I Jubileumshuskestue var det et tilbakeblikk på 25 år med en konkurranse mellom Reidun Roland og Helge Christie. Konkurransen ble avsluttet med bygging av separator.

Her er noen glimt fra jubileumsforestillingen:

Konferansier Unni Byen. Foto: Tove Østby
Ordfører Isak Veierud Busch. Foto: Tove Østby
Glåmos skole. Foto: Tove Østby
Kokk Espen Welin – Larsen. Foto: Tove Østby
Nour Hubous fra Ungdomsrådet i Fjellregionen. Foto: Tove Østby
M-H-M alliansen feiret 25-årsjubileum. Foto: Tove Østby
Bygging av separator. Foto: Tove Østby
Røros Soul Children. Foto: Tove Østby
Bygging av separator. Foto: Tove Østby
Elever og lærer fra Glåmos skole. Foto: Tove Østby
Epleskrell UB. Foto: Tove Østby

+ I kamp mot kreft og pandemi

Portrett med kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad

Som fersk kommuneoverlege, sto hun imot presset, og stoppet Vinterfestspill i Bergstaden 2020. Anne Lajla Westerfjell Kalstad har siden da stått i midten av kampen mot covid 19 på Røros. Før pandemien kom, hadde hun vunnet sin egen kamp mot kreft. Hun fikk beskjed om å at hun hadde brystkreft, like etter at hun startet i jobben som kommuneoverlege på Røros.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad er født og oppvokst midt på Finnmarksvidda i Kautokeino. Hun vokste opp med to morsmål, nordsamisk og norsk. Hennes mor fant kjærligheten i Kautokeino, og flyttet dit fra Namsskogan. Selv fant hun kjærligheten hos Jon i Haltdalen, og bor nå på Røros sammen med sin mann og tre barn. På fritiden dreide oppveksten seg mye om langrenn. Hun var en lovende utøver, med 10 kilometer skøyting som favorittdistanse. Etter barne og ungdomsskolen ble det skigymnas i Nordreisa i Troms.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

Det ble mange konkurranser og mange gode resultater. Høydepunktet kom i VM-løypene i Granåsen.

Femteplass i Norgescup til tross: Anne Lajla Westerfjell Kalstad valgte en annen vei. Om hun la skiene på hylla, så kastet hun dem ikke. Hun er både samisk mester på ski og grønlandsk mester på ski. Nå blir det ofte skiturer med familie og barn.

Etter videregående ville Anne Lajla få seg en utdannelse. Levende opptatt av mennesker og samfunn sa veien seg litt selv. Det var ikke legestudier med en gang.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

Underveis i studiet, kom utferdstrangen over henne. Anne Lajla Westerfjell Kalstad la ut på ekspedisjon. I 2005, brakte historien henne til Grønland. Hun ledet det som var en minneekspedisjon i sporene etter en mann, som Fritjof Nansen ofret en setning på, i en av sine polarbøker. Anne Lajla hadde lest denne boka da hun studerte friluftsliv i Alta. I en setning var det tatt med at Fritjof Nasen hadde med seg to samer fra Finnmark, fordi de var veldig god til å takle kulde og var veldig gode til å gå på ski.

Hun lot seg fascinere av historien, og bestemte seg for å hedre de to samene, Samuel Balto og Ole Ravna, med en ekspedisjon. De to samene hadde fått lite oppmerksomhet, fordi de også krysset Grønland sammen med Fritjof Nansen i 1888. Det lyktes å gi de to litt blest, siden det ble oppslag i Aftenposten og innslag på grønlandsk TV. Ekspedisjonen fikk plass mellom andre og tredje året på medisinstudiet.

Som utdannet lege, fikk Anne Lajla sin første jobb i Kautokeino. Da hun senere fikk jobb på Røros, var valget enkelt. Etter fire måneder i sin nye jobb, kom kreftsjokket.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

Så sent som i dag kom meldingen om at en innbygger i Røros er i isolasjon etter positiv covid 19-test. Pandemien ser ikke ut til å slippe taket på en stund. Kommuneoverlegen har ansvaret for at alle utfordringer som kommer takles på en god måte. Det handler både om å ivareta den som har testet positivt, og å hindre smittespredning. Midt oppe i alt dette holder Anne Lajla Westerfjell Kalstad fast i sin ambisjon for livet.

Anne Lajla Westerfjell Kalstad intervjuet av Tore Østby

En innbygger i Røros er i isolasjon etter positiv covid-19-test

Pressemelding fra Røros kommune

En innbygger i Røros er nå i isolasjon i Røros etter en positiv covid-19-test på Gardermoen, på vei hjem fra arbeid.

Personen har oppholdt seg utenlands i forbindelse med tjeneste, og gjennomgått covid-19-sykdom under oppholdet. Det er årsaken til den positive covid-19-testen.

Personen har ikke hatt nærkontakter i Røros etter hjemkomst.