Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Bakrus signerer med Indie Recordings og ny musikk kommer i 2021

av

Pressemelding fra Bakke Consulting:

Vi ønsker punk-rockerne Bakrus hjertelig velkommen til Indie Recordings familien! 

«Det er ganske begrensa hva man tør å drømme om når man er pønkband på Røros, så at vi nå får jobbe med Indie Recordings er rett og slett helt sjukt. Det går bare oppover herfra, eller bortover, åkkesom.» – Bakrus

«Rock, pønk, svette, anger, tapte muligheter, selvmedlidelse. BAKRUS!! Velkommen til Indie Recordings – vi gleder oss til å danse i gjørma med dere!» – Erlend Gjerde, Managing Director hos Indie Recordings

Det er ikke akkurat punk rock man ser for seg når man tenker på den historiske og sjarmerende fjellbygda Røros. Men dette er altså hjem og starten for Bakrus, en eksplosiv punkrock kvartett full av «tøff, ungdommelig energi.» (TM:Live 2018 Jury). Bakrus er et band med mye kontraster, og deres norske tekster spenner fra tema som kjærlighet og nærhet, til sinne og fortvilelse, og om hvordan man egentlig blir voksen. Rask og aggressiv pønk brytes opp av rolige melodier og sår tematikk, og det hele leveres med sinne og engasjement. 

Siden bandets debutsingel i 2016 har Bakrus lagt en stødig grunnmur for karrieren. Fra første albumanmeldelse i Disharmoni, skrev de at bandet leverte «[…] en karismatisk debutskive som vitner om både potensial, vilje, og evne.». Bakrus har siden starten fått et godt rykte på seg som et energisk liveband, og kom på andreplass under TM:Live i 2018. Under release-konserten for «PER» viste Bakrus nettopp hvor engasjerende de kan være på scenen, og klarte å selge ut førsteopptrykket på utgivelsen før konserten var over. Sola Johnsen fra selveste DumDum Boys er også en av bandets fans «De er tightere de her enn det vi var i den alderen. Gutta her beviser at punken lever igjen.»

På det nye albumet har bandet for første gang tatt steget ut av hjemmestudioet på fjellet og inn i det de selv beskriver som et «ordentlig studio». Med Per Borten (Spidergawd) som produsent i studioet hans Sørgården Studio, samt mange lange timer og sene kvelder med hardt arbeid av bandet, er Bakrus klare for å levere et album som stadfester bandets talent og dedikasjon. Etter et ganske turbulent år bak oss, har de fått mye å reflektere over og å skrive om. Dette er et album med tekster rundt tema som fortvilelse, det å ikke passe inn og mangel på selvfølelse. Tekstene er hentet fra innerst i hjertet og nederst i gjørma, og leveres med heftig punk rock!

Diskografi:
2016 – “Psykostisk Hverdag” singel
2018 – “Tynn Kjærlighet” album
2019 – “PER” album
2021 – Nytt album TBA

Line-up: 
Jonas Jansen Ramsfjell – Vokal og gitar
Steffen Lilleevjen – Gitar
Vegard Moan Viken – Bass
Odd Ragnar Bukkvoll – Trommer

Bjørn Tore Hals til Trøndelag Reiseliv

av

Pressemelding fra Trøndelag Reiseliv:

Bjørn Tore Hals (48) er ny markeds- og kommunikasjonssjef i Trøndelag Reiseliv. Hals tiltrer stillingen etter påske.

-Vi er svært fornøyde med å få en så erfaren person med på laget, sier reiselivssjef Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv.


Namsos-mannen har siden 2013 bekledd ulike roller i Nord-Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune; kommunikasjonsrådgiver, kommunikasjonsansvarlig for sammenslåingen av trøndelagsfylkene og konstituert kommunikasjonssjef. Hals har også bakgrunn som informasjonssjef i Statskog SF og i Rock City, og var i mange år både journalist og vaktsjef i Namdalsavisa. 

Hals har en mastergrad fra BI med merkevarebygging og strategisk kommunikasjonsledelse. De siste årene har han jobbet med en rekke store kommunikasjonsprosjekt, senest som markeds- og kommunikasjonsansvarlig for utrullingen av HUNT i gamle Sør-Trøndelag. Et arbeid som ble nominert til «Årets markedsfører» av Trondheim markedsforening.

Selv er Hals både ydmyk og spent på oppgavene som venter i Trøndelag Reiseliv.

-Det er ei svært spesiell tid. Reiselivet er ei stor og viktig næring for regionen, men også ei næring som pandemien har rammet hardt. Det er mange krevende utfordringer som venter, sier Hals. 

Rørosmuseet avlyser omvisninger i påsken

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Med bakgrunn i de nye nasjonale tiltakene har Rørosmuseet i samråd med kommuneoverlegen besluttet at alle omvisninger avlyses. Dette vil i første omgang gjelde til 12. april. Smelthytta museum og verdensarvsenter vil holde åpent og følger det nye regelverket.

For å hindre at smitten skal spre seg til områder i landet med lite smitte, har regjeringen innført strengere nasjonale tiltak. Påskeferien fører til økt risiko for smittespredning fordi mange kan komme til å reise mer og treffe flere enn de pleier. «Røros er en turistdestinasjon som tiltrekker seg tilreisende fra mange deler av landet i påsken. Dette må vi ta på alvor, og vi innfører derfor egne tiltak på Rørosmuseet for å ivareta et godt smittevern», sier musemsdirektør Odd Sletten. Avlysningen av alle omvisninger er et av disse tiltakene. «Vi har hatt en god dialog med kommuneoverlegen og har sammen besluttet at det ikke er forsvarlig å gjennomføre omvisninger i perioden fram mot 12. april.»

Smelthytta holder åpent

Smelthytta museum og verdensarvsenter kommer til å holde åpent hver dag gjennom påsken. «På Smelthytta har vi store og oversiktlige rom hvor publikum kan holde avstand. Vi vil jobbe for å sikre et godt smittevern og oppfordrer våre gjester til å bruke munnbind, holde 2 meter avstand til andre og sprite hendene», sier Sletten.

For spørsmål om besøkstilbud eller smittevern oppfordres publikum til å se på Rørosmuseets nettside eller ringe 72 40 61 70.

Høysesong for farlig kryssing  av jernbanen

av

Pressemelding fra Bane Nor

En familie krysser sporet rett foran et tog i 100 km/t. En pulk blir påkjørt og knust. En togfører tror han har kjørt ned to skiløpere. Nå advarer Bane NOR mot ulovlig kryssing av jernbanen i påsken.

Midt under pandemien er det færre som reiser med tog, men det går like mange avganger. Samtidig vet vi at mange nyter høytiden på tur i naturskjønne omgivelser.

– Husk at sporene fra ski og jernbane aldri skal krysses. Det er en god huskeregel, råder prosjektleder Pål Buset i Bane NOR. 

Togsporet virker kanskje uskyldig der det deler vidda eller dalføret i to, men her er det både livsfarlig og ulovlig å krysse. Skal du passere togskinnene må det skje på en planovergang, eller der det finnes vei over eller under jernbanen. 

Toget kommer stille og fort

«Skiløper med pulk krysser sporet, mellom Ustaoset og Haugastøl. Skiløperen klarer så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken blir tatt av toget. Pulken inneholder heldigvis bare proviant.» (Utdrag fra Bane NORs interne synergirapporter)

Brøytemannskaper og ansatte som driver med kontroller og vedlikehold av infrastruktur melder stadig om det samme: skiløpere glemmer at det ikke er greit å krysse jernbanen. Selv om det er tilsynelatende oversiktlig og veien rundt er lang, kan toget komme før du aner det. 

– I gamle dager tøffet og tutet toget og du hørte det på lang vei. Dagens moderne tog lager knapt nok lyd, og innkapslet i snøfonner er det enda stillere, forklarer Buset.  

Tradisjonsrik påskeutfart

«Tog 601 var svært nær å kjøre på et par som gikk på ski i sporet, med ryggen mot toget. (…) Lokfører ga signal «tog kommer» en rekke ganger før skiløperne ble oppmerksom på toget, og kom seg ut av sporet. Toget var da så nært skiløperne at lokfører var sikker på at han ville kjøre på dem. Da toget hadde stoppet var skiløperne forsvunnet. Forholdet gikk sterkt inn på lokfører.» (Utdrag synergirapport fra strekningen mellom Ål og Haugastøl) 

Bergensbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Ofotbanen – alle disse strekningene er vanligvis tungt trafikkert av folk som skal feire påske i billedskjønne omgivelser.

Derfor er Bane NOR opptatt av å gi en sunn påminnelse om farene knyttet til ferdsel langs jernbanen. Tradisjonsrike utfartssteder som Haugastøl, Finse, Hjerkinn eller Lønsdal er både start- og sluttpunkt for mange skiturer. 

Gods- og arbeidstog følger ikke rutetabellen

«Fører i tog 472 melder at en familie på ski med pulk og små barn krysset sporet like foran toget mellom Lønsdal og Bolna. Toget kom ut av en kurve i 100 km/t, og avstanden til familien var svært liten.» (Utdrag synergirapport fra strekning på Nordlandsbanen) 

– Vi er stolt av jernbanens rolle i norsk friluftsliv. Samtidig er vi opptatt av å ivareta sikkerheten til både reisende og folk som ferdes nær sporet, holdeplasser og stasjoner. Går du på ski, til fots eller aker: husk at toget kommer fort og stille og at det er både farlig og ulovlig å krysse eller bevege seg i sporet, sier Buset.

Enkelte steder rapporteres det at fastboende krysser sporet og føler seg trygge, fordi de kan rutetabellen og «vet» når toget skal komme. 

– Det er en dårlig idé. Folk må huske at det tidvis går godstog og arbeidsmaskiner på linja. Disse følger ikke samme tidsskjema som vanlige persontog, advarer Buset.

+ Skadet elg avlivet

av

De siste ukene har det kommet flere meldinger om en elg som delvis har dratt bakparten etter seg i Hådalen. Flere har fryktet at dyret skulle lide av skrantesyke (Chronic Wasting Disease- CWD). Fredag ble dyret avlivet av fallviltgruppa, og det viste seg at dyret var skadet.

Dyret hadde tydelige skader i hoftepartiet bak og flere brukene ribbein. Dette kan tyde på at elgen har blitt påkjørt, eller falt utfor en skrent. Elgen har overlevd selve skaden, men hatt nedsatt funksjonsevne, Den var avmagret som følge av dette. Det er ikke mistanke om skrantesyke, men for sikkerhets skyld er det tatt prøver som er sendt til analyse.

Hele 125.000 hjortedyr er blitt testet på Veterinærinstituttet siden den første villreinen fikk påvist skrantesjuke i 2016. Prøvene kommer fra både jaktede, trafikkskadde og syke hjortedyr, og testingen er et viktig ledd i overvåkning av skrantesjuke i Norge.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg

Det store antallet testede hjortedyr har vært mulig takket være en imponerende innsats fra ivrige jegere, kommunal viltforvaltning, villreinnemder, villreinutvalg, Statens naturoppsyn, Mattilsynet, lokale fjellstyrer og andre prøvetakere.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) berømmer innsatsen til jegerne og alle som har bidratt i denne nasjonale dugnaden.

-Jeg er imponert over tempoet Veterinærinstituttet klarer å holde oppe, og antallet prøver de har undersøkt frem til, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Strengere smittevern på trafikkstasjonene

av

Pressemelding fra Statens vegvesen:

På grunn av økt koronasmitte over hele landet, innfører Statens vegvesen strenge begrensninger for oppkjøringer og teoriprøver.

Kandidater som bor i områder med strenge smitterestriksjoner kan ikke ta prøven utenfor området der de bor, og vil bli avvist ved andre trafikkstasjoner.

– Statens vegvesen ønsker å tilby oppkjøringer og teoriprøver så langt det er forsvarlig. For at vi skal kunne holde åpent, må vi gjøre det vi kan for å forhindre spredning av smitte. Hvis vi får et smitteutbrudd på en trafikkstasjon, kan det føre til at hele trafikkstasjonen blir stengt i lang tid fordi ansatte blir syke eller havner i karantene, sier Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen.

Kandidater som får avlyst sin oppkjøring eller teoriprøve vil få direkte beskjed av Statens vegvesen.

Statens vegvesen vil så langt det er mulig prioritere kandidater som får timen sin strøket, men noen vil dessverre oppleve lenger ventetid med disse strenge smitteverntiltakene.

– Vi skjønner at det er mange som vil ta teoriprøven og oppkjøring så fort som mulig og at det kan være fristende å se seg om etter muligheter lenger unna. Men vi håper på forståelse for den situasjonen vi nå står i, og at vi alle må gjøre det vi kan for å bidra til at smitten sprer seg minst mulig, sier Dreyer.

+ Avslag på søknad om å sette ut fisk

av

Miljødirektoratet har avslått en søknad fra Røros Jeger og Fiskerforening om å sette ut fisk i Gjettjønna. Vannet har vært fisketomt siden 2017, da tjønna ble rotenonbehandlet. Røros Jeger og Fiskerforening søkte om å få sette ut til sammen 3000 røye (Salvelinus alpinus) likt fordelt på Gjettjønna, Djupsjøen og Haugatjønna i Røros kommune. Avslaget gjelder både Gjettjønna og Djupsjøen.

Miljødirektoratet har mottatt søknad om tillatelse til utsetting av røye i Haugatjønna også fra Hydda-Hyllingen Fiskegruppe, som er innvilget.

Fisken som skulle settes ut, kommer fra Røros JFF sitt klekkeri på Røros, og stamfisken kommer fra Korssjøen i Røros kommune. Avslaget er begrunnet med at det skal brukes stamfisk fra et annet vassdrag, enn Gjettjønna og Djupsjøen tilhører.

Røros Jeger og Fiskerforening mener Korssjøen er en del av nedslagsfeltet til Glommavassdraget fordi vann fra Femunden renner gjennom tømmerrennene til Feragen.
Miljødirektoratet legger ikke vekt på gjennomstrømmingen i tømmerrenne i sitt avslag.

Gjettjønna er et tjern som ligger like sør for Røros sentrum. Opprinnelig gikk utløpsbekken nord-vestover til Hyttelva, men er nå lagt om slik at tjernet drenerer ut til Håelva via en kunstig anlagt kulvert gjennom en grusrygg som kalles Langegga. Håelva er et vernet vassdrag.

– Innlegging av rogn fra ørret og røye fra Korssjøen i Trysil-Femund vassdraget i Røros JFF sitt anlegg på Røros med tanke på utsetting i vann i Glommavassdraget vil ikke være i tråd med verken de nasjonale retningslinjene eller kultiveringsplanen for Trøndelag, skriver Miljødirektoratet i sitt avslagsbrev.

Strutsefjær i ørkensanden

av

Leserinnlegg fra Hanne Feragen, 1. vara MDG Trøndelag og leder MDG Røros:

I formannskapet 4. mars ble det enstemmig vedtatt å bygge ned dyrkbar jord. Formannskapspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Høyre sa ja til dette. At ALLE vedtak i Røros kommune skal være i tråd med FNs bærekraftsmål og med målene i kommunens miljø- og klimaplan fremstår som en fjærlett vits fra en kommuneledelse med hodet i sanden.


De to søknadene gjaldt fradeling av én tomt på hver sin eiendom, men kommunedirektøren innstilte på minimum to tomter i Stormoveien og to tomter ved Skistugguveien.


Jeg kan ikke se at vedtaket er gyldig etter jordloven §§ 9 og 12. Kommunedirektørens tolkning er kreativt vektet ut fra et kortsiktig perspektiv og ikke-økologisk bærekraft, vil jeg si. Vi må løse etterspørsel etter tomter uten å øke bidraget til naturkrisen og klimakrisen! Krisene er hakket mer prekære enn tomtemangel og tilflytting.


Elefanten i formannskapssalen er at vi bygger ned matjord bit for bit. Alle kommuner vil bare bygge ned bittelitt. Det er summen av alle disse kvadratmeterne som gjør at Norges selvforsyning og matsikkerhet fortsetter å synke. 
En kommuneledelse har ikke lenger bare ansvar for lokale forhold. Verden krever innsats og ansvar fra alle land, regioner og lokalsamfunn for at vi skal kunne gi barna våre en verden å vokse opp i.


RØROS KOMMUNES LANDBRUKSPLAN

I denne anledning passer det bra å gjengi utdrag fra MDGs høringssvar til Røros kommunes landbruksplan 2021-2030:
MDG Røros er først og fremst forundret over at ingen av de fire hovedtemaene har tittel «klima» eller «miljø», ettersom verden er midt i en klimakrise og naturkrise, og at landbruket er en veldig sentral del av både problemet og løsningen.


Forklaring til hovedtema med delmål (side 17)

«Levedyktig og bærekraftig.Landbruket må være driftsøkonomisk lønnsomt. Dette krever at landbruket også er sosialt og miljømessig bærekraftig.»MDG Røros savner tallfestede mål og tiltak for hvordan delmålet «miljømessig bærekraftig» skal oppnås.


Hovedtema 2 Ressursgrunnlaget (side 20)

MDG Røros mener at alt om nydyrking i landbruksplanen må tas ut. Nydyrking innebærer ofte skogshogst, og tapet av naturmangfold er størst i ødelagt skog. Nydyrking på myr er nå ulovlig, men mulighetene for dispensasjon er flere. Ødelagt miljø og økte klimagassutslipp er garantert med kommunens godkjennelse. Klimagassutslipp fra oppdyrking av myr er ikke med i CO2-regnskapet for jordbruket.

Hovedtema 4 Verdiskaping og foredling (side 24)

MDG Røros ønsker at Røros kommune skal lede an i det grønne skiftet ved å motivere til innovasjon og gi økonomisk støtte til foredling av ville planter og dyrkede matvekster. Vi ønsker mer av hva Røros bryggeri og mineralvannfabrikk har fått til! Produsentene i Rørosmat kan bli en viktig del av løsningen i klima- og naturkrisen, og vi kan styrke merkevaren i tide fremfor å la den forstenes i Parisavtalens tidsalder.


MDG Røros foreslår å sette av øremerkede midler for å vri landbruksproduksjonen fra dyrefôr over til matvekster, fortrinnsvis økologisk produsert. Det kan være poteter, neper, kålrot, reddiker, rabarbra, nyper, solbær, rips, jordbær, urter, og innendørs dyrking av for eksempel sopp.


Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» (2014) har analyser og forslag til hvordan norsk landbruk kan bli mer bærekraftig og effektivt, samtidig med at matsikkerheten økes.(https://www.agrianalyse.no/getfile.php/13898-1513669775/Dokumenter/Dokumenter%202014/R6%20Økt%20matproduksjon%20på%20norske%20arealer.pdf)


Kjøttproduksjon står for 14,5-18 % av verdens klimagassutslipp, avhengig av kilde. I Norge står jordbruk for 8,8 %. Dette er geografiske utslipp, og dyrefôr dyrket i avskoget regnskog som er pakket om i Norge er ikke medregnet, og heller ikke transport i jordbruket og utslipp fra nedbygging av myr.


Forbruksbaserte utslipp har helt andre prosentsatser. I Norge har vi ikke tall for dette, men personlig konsum av animalsk mat utgjør mye mer enn 8,8 %. MDG Røros har levert inn forslag til MDGs partiprogram for 2021-2025 om å innføre forbruksbasert klimastatistikk i Norge, og dette er med i MDGs programutkast som skal vedtas på partiets landsmøte 25.-28. mars 2021.


Verden, Norge og Røros er helt nødt til å endre hvordan vi produserer og konsumerer mat til mer bærekraftig og plantebasert. Klimakutt må skje i alle sektorer; både industri, transport, mat, lufttransport og petroleum. (Utslipp fra importerte varer og tjenester, utenlands flyreiser og forbrenning av norsk olje og gass i utlandet er ikke medregnet i Norges geografiske utslippstall).

Delmål: Øke utmarksbeitebruken … (side 28)

MDG Røros vil også minne om at for hver arealenhet økt utmarksbeite, må man kalkulere med to arealenheter med økt areal for dyrking av vinterfôr, ettersom beiting foregår i 4 måneder og innegang i 8 måneder av året. Økt dyrking av gress til vinterfôr vil gå på bekostning av potensiell dyrking av matvekster.

Hanne Feragen

Miljøpartiet de grønne Røros

Formannskapet, Røros kommune. Foto: Pixabay

+ 731 er vaksinert

av

Mens Regjeringen strammer inn smittevernet, og debatten går om Astra zeneca, fortsetter vaksineringen på Røros. I følge Røros kommune har 731 personer nå fått sin første dose med koronavaksine i Røros, og 367 har fått sin andre dose. Det er etter to doser folk regnes som fullvaksinert.

Denne uka vil 132 personer få vaksine, og de som vaksineres nå, er født årene 1943-1945. Alle som har takket ja til vaksinen blir oppringt om time når det er deres tur. Vaksinen er frivillig å ta, og den er gratis for de som lar seg vaksinere.

Folk skal i utgangspunktet ta vaksinen i den kommunen de bor i. De som er folkeregistrert i en annen kommune, men bor fast på Røros over lengre tid, kan likevel ta vaksinen her.

+ Kommunestyre gjennomføres fysisk

av

Røros kommune har sendt ut informasjon om smittevern under morgendagens kommunestyremøte. Digitalt møte har vært et tema, men det blir et fysisk møte i kommune styresalen.

Møtet gjennomføres i tråd med nye nasjonale råd og anbefalinger for smittevern. Politiske møter ivurderes ikke som arrangementer etter covid-19 forskriften. Her er informasjonen om møtet som er sendt ut de som skal delta på møtet:

Kommunestyret skal behandle flere omfattende saker i morgen, det er derfor en fordel at møtet avholdes som et fysisk møte. Informasjonen nedenfor et utarbeidet i samråd med ordfører, kommunedirektør og kommuneoverlege, og tar utgangspunkt i at smittesituasjonen i regionen fortsatt er lav.

  • Møtet blir fysisk som planlagt, og er åpent for media, administrasjon og kommunestyret. Andre publikummere må følge møtet via tv/radio.
  • Det blir mat/kaffe-stasjoner som sist, og dere bruker den samme stasjonen under hele møtet.
  • Ved gruppemøter går dere til følgende steder: AP – Christianus, SV – Sextus, SP – Peisestua, H – Sittegrupper i 2. etasje, Røroslista og Venstre kan bruke grupperom i 2. etasje eller bli i Falkbergetsalen.
  • Vi holder to meter avstand til hverandre. I pauser og når vi kommer/går blir det vanskelig å holde to meter avstand, og vi må derfor bruke munnbind. Dere vil finne et knippe munnbind på plassen deres.
  • Sprit og vask hender godt, særlig i tilknytning til pauser.