Nyheter - Rørosnytt.no

Cannabis til en hel skoleklasse?

mandag, 31 mai 2021, 7:12 av Tore Østby

Leserinnlegg av Robin Kåss, Hedda Foss Five, Robert C. Nordli, Ragnhild Bergheim , Jon-Ivar Nygård, Eva Vinje Aurdal, Rita Ottervik, Ida Maria Pinnerød, Gunnar Wilhelmsen, Monica Nielsen og Tore O. Sandvik.

I disse dager stemmes Høyreregjeringens forslag til avkriminalisering av
narkotika ned i Stortinget. Vi er lettet over at det som kunne blitt den mest
liberale narkotikapolitikken i Europa, blir avvist av stortingsflertallet. Som
ordførere/fylkesordfører i flere av landets største kommuner, er vi ikke rustet
til å følge opp ungdom med rusproblemer uten støtte fra politiet. I Norge har vi
få skoleelever som havner i rus, sammenlignet med andre land. Det ønsker vi
skal fortsette. Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler.
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kay7Xv/styrk-kunnskapen-i-
narkotikapolitikken-anne-line-bretteville-jensen

Høyres Erna Solberg hevder hun kun vil avkriminalisere små brukerdoser. Det
er en sannhet med modifikasjoner. Det som Høyre regner som “små
brukerdoser” er 2 gram heroin, kokain, amfetamin, 10 gram cannabis, eller 15
rusdoser legemidler. For en ungdom, som ikke er tilvendt bruker, ville dette
vært nok til mange ukers forbruk på fest og fritid. Hvis du skulle bli tatt med 10
gram cannabis, ville du hatt brukerdoser for en hel skoleklasse, selv om du bare
skulle kunne ha cannabis til eget bruk, ifølge regjeringens forslag.

Dette er illustrerende for hvor mye regjeringen mente det skulle bli lovlig å ha på seg.
Blir du som 15-åring tatt med dette, skulle du altså ikke lenger møte hos
politiet, men henvises til en kort samtale med en av våre kommunalt ansatte.
Vi har mange gode hjelpere i våre kommuner, men dersom ungdom havner i
rus må også politiet spille en rolle, etter vår erfaring og oppfatning. Mange
unge inngår en såkalt ruskontrakt hvor de avtaler å holde seg borte fra rus mot
at de ikke får noe på rullebladet. Dette er et godt virkemiddel som ikke ville
blitt mulig å gjennomføre, hvis det ikke lenger skulle vært straffbart å ha på seg
mindre mengder narkotika.

I våre kommuner har vi et godt samarbeid mellom
politi, skole, barnevern og utekontaktene. Blir så store doser narkotika
avkriminalisert, står vi igjen med færre virkemidler overfor barn og unge. Vi er
enig i at tungt rusavhengige ikke skal møtes med straff, men med hjelp. Vi
ønsker ikke at politiet skal gå etter tungt rusavhengige som har på seg
brukerdoser. Derfor vil vi endre straffereaksjonene for bruk og besittelse av
narkotika for disse gruppene. Å gjøre narkotika straffefritt for alle dagens
ungdommer, er derimot en feilslått ruspolitikk.

De som er rusavhengige trenger bedre behandlingstilbud. I tillegg trenger vi et mye bedre tilbud til foreldre som har ungdom som begynner med rus, og pårørende til de tungt rusavhengige. Dette lå ikke inne i forslaget til rusreform fra regjeringen. Men vi burde
begynne der, i stedet for å åpne for at dagens ungdom straffefritt kan ta med seg cannabis til hele klassen uten andre konsekvenser enn en samtale på et kommunalt kontor.

Høyre går til valg på å liberalisere narkotika for alle. Arbeiderpartiet ønsker en
rusreform som virker for de som er blitt avhengige, men hindrer flere unge å
starte en ruskarriere. Det må bli lettere å komme seg ut av rus, og være
vanskelig å havne inn i rus.

Robin Kåss Ordfører Porsgrunn
Hedda Foss Five Ordfører Skien
Robert C. Nordli Ordfører Arendal
Ragnhild Bergheim Ordfører Lørenskog
Jon-Ivar Nygård Ordfører Fredrikstad
Eva Vinje Aurdal Ordfører Ålesund
Rita Ottervik Ordfører Trondheim
Ida Maria Pinnerød Ordfører Bodø
Gunnar Wilhelmsen Ordfører Tromsø
Monica Nielsen Ordfører Alta
Tore O. Sandvik Fylkesordfører Trøndelag

To mistet førerkortet i natt (+)

søndag, 30 mai 2021, 9:30 av Tore Østby

To personer mistet førerkortet i natt, etter en trafikkontroll i Johan Falkbergets. En av de to kjørte 86 kilometer i timen over fartsgrensen. Farten var 146 kilometer i timen i 60-sone. I 60-sone ryker førerkortet ved kjøring over 86 kilometer i timen. Begge de to som mistet førerkortet er anmeldt.

Innstilt som HR-leder (+)

lørdag, 29 mai 2021, 9:04 av Tove Østby

Bjørn Are Wigtil er innstilt som HR-leder i Røros kommune. Tjenestested er sentraladministrasjonen i kommunen. Det var ni søkere til stillingen, fire kvinner og fem menn. Anne Overland er innstilt som nummer to til stillingen.

Nærmer seg full kontroll i Härjedalen (+)

fredag, 28 mai 2021, 20:46 av Tore Østby

Befolkningen i Härjedalen har levd med strenge smitteverntiltak i flere uker. Det er trolig både smitteverntiltakene og rask vaksinering som er årsaken til at pandemien nå endelig ser ut til å komme under kontroll i vår nabokommune i øst. I uke 20 er det registrert 7 nye smittetilfeller. Det er det laveste tallet siden uke 3, og smittetallene har hatt stø kurs nedover siden uke 14 da det ble registrert 91 nye smittetilfeller. I løpet av pandemien er det registrert 920 smittede, og det tilsvarer 9% av befolkningen.

Vaksineringen har kommet lengre på svensk side av grensen. Mer enn 50% av befolkningen i Härjedalen har fått minst en dose nå. 23% er ferdigvaksinert.

Fortsatt smittefritt i Os

fredag, 28 mai 2021, 19:41 av Tore Østby

Pressemelding fra Os kommune

Ingen nye har testet positivt, og totalt antall smittede i perioden er fortsatt 18.

Ny midlertidig forskrift fra og 28.05.2021 kl 16.30 til og med 06.06.2021

Selv om store deler av Norge er i trinn 2 på den nasjonale gjenåpningsplanen, må vi i Os kommune fortsatt forholde oss til midlertidig forskrift. Formannskapet i Os kommune har i ettermiddag vedtatt en ny midlertidig forskrift.

Den nye midlertidige forskriften gir noen lettelser i forhold til næringslivet, samt idretts- og fritidsaktiviteter.

Sterke anbefalinger:
Selv om vi nå gradvis åpner opp igjen samfunnet, er det viktig at alle innbyggere også kommende uke følger de sterke anbefalingene under.

· Ha færrest mulig nærkontakter

· Besøk folk helst utendørs, men inntil 5 gjester i tillegg til husstandsmedlemmer innendørs.

· Fortsatt holde en meter avstand, både inne og ute

· Unngå unødvendige reiser.

· Husk å ha svært lav terskel for å teste deg.

· Vask hendene!

Verjåtunet sykehjem og barnebolig TFF åpnes for besøkende
Fra og med lørdag 29. mai åpnes sykehjem og institusjon igjen for at beboerne kan ta imot 2 besøkende pr. dag på rommet sitt.

Koronatelefonen:
Koronatelefonen vil ha redusert åpningstid i helgen.
Lørdag 29. mai og søndag 30. mai vil den være bemannet fra kl 10.00- 11.00. Telefon: 966 26 662.T

Testing:
Testing vil også i helgen foregå ved Os legesenter.
Timebestilling lørdag 29. mai og søndag 30. mai er mulig fra kl 10.00- 11.00 på tlf: 952 66 500.

Husk smittevern: • Rene hender • 1 meter avstand • Vær hjemme om du er syk.…

Sommerskolen 2021 i Røros

fredag, 28 mai 2021, 15:41 av Tore Østby

Pressemelding fra Røros kommune

I år kan barn fra 6 til 18 år i Røros kommune være med på sommerskolen!

Gjennom ulike temaer, praktisk- og fysisk aktivitet og kulturopplevelser skal sommerskolen bidra til mestring og spennende opplevelser.

Målet med sommerskolen er å gi flere unge en arena der de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie i 2021, og at elever kan få mulighet til å faglig påfyll. Alle tilbud er gratis for elever, men elevene må være bosatt i Røros kommune.

Sommerskolene følger kommunale og nasjonale råd for smittevern.

Påmelding åpner onsdag 2. juni – “Førstemann til mølla”

Dette kan du være med på i sommer:

Svømming og smak av friluftsliv

Arrangeres på dagtid over fem dager (mandag til fredag) i uke 25 og 26, og deltakeren kan få velge en av ukene. Aldersgruppe 5.–7. trinn. Målet med sommerskolen er å gi en lystbetont introduksjon til friluftsliv og svømming. Svømmingen vil foregå både ute og inne. Det er gratis for alle som ønsker og være med, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.

Temaer

Svømming og livredning
Kartforståelse
Raste- og leirplass
Tur i nærområdet

Aktiviteter

Bading og vannaktiviteter ute og inne
Kanopadling
Orientering
Mat ute
Bruk av kniv, øks og sag

Praktisk informasjon

En normal sommerskoledag varer fra klokken 9.00–14.30, og det blir servert noe mat til deltakerne. Aktivitetslederne er Mari Grønnerøe og Anna Schjølberg.

Forskerfabrikkens sommerlab

tre barn i grønne t-skjorter gjør forskereksperimenter sammen rundt et bord

Hva er Forskerfabrikkens Sommerlab? Sommerlab er en mystisk, kreativ og lærerik forskeruke for de som skal begynne i 5.–7. klasse til høsten.

Alle deltakere får:

T-skjorte
Forskerutstyr
Solcellebil

Naturvitenskap blir gøy gjennom spennende aktiviteter. Deltakerne skal utforske elektriske kretser, fornybar energi og kjemiske reaksjoner. Kursinnholdet er det samme som i 2020.

Hvert kurs ledes av to engasjerte kursledere og har plass til 26 deltakere. Alle kursdager inneholder eksperimenter, fysisk aktivitet og morsomme oppgaver.

Når og hvor: Mandag til fredag kl. 09–15 Uke 25 (21.–25. juni) Uke 26 (28. juni–2. juli)

Sted: Røros skole

Sommerlab på Røros arrangeres i samarbeid med Røros kommune og er støttet av Røros kommune, RørosBanken, Ren Røros, Flokk AS og Røros Dører og Vinduer AS.

En meter fred – kunstverksted

foto fra utespelet Elden, når soldatene går i lang rekke ned fra slagghaugan

Norge har ikke alltid vært et fredelig land, noe av vår krigshistorie vises i utendørsteateret Elden på Røros. Karolinerne inntok Røros for å erobre Norge. Med dette bakteppet inviterer Elden, i samarbeid med Rørosmuseet, til barneverksted på Smelthytta og spillplassen til Elden (slagghaugan) i sommer. Her får barn og ungdom veiledning av Ellen Kristine Klemmetvold fra Kunst og kaos og inspirasjonskilden er FRED.

Vi lever alle i en felles verden, men ikke alle er like heldige som oss. Mange barn og unge lever i frykt hver eneste dag og kan bare drømme om vår fredelige og ressursrike hverdag. I dette prosjektet får barn og unge male sin versjon av fred på Osb plater ved hjelp av akrylmaling og til slutt vil dette bli et stort felles fredsmaleri!

Ungdommens hus (UH) – SommerGaming

Foto av dørskiltet til ungdommens hus som henger over inngangsdøra til ungdommens hus holder til

I sommerferien har Ungdommens hus åpent hver uke på mandager og onsdager kl. 18.00 til kl. 21.00.

På klubbkveldene arrangerer UH i tillegg SommerGaming, som er et nytt sosialt og inkluderende kulturtilbud for ungdom fra 7. trinn til 18 år. En trygg og sunn møteplass for de som driver med eller er nysgjerrige på gaming og Esport. Dette er et gratis lavterskeltilbud for våre unge i Røros kommune.

Gjennomføring og tilrettelegging skjer i samarbeid med KlubbLAN, som har stor kunnskap og kjennskap om gaming, LAN, Esport og hva som trengs av utstyr.
Her kan det spilles sammen eller alene. Det blir mulighet for ukentlige turneringer og konkurranser. Ungdommens hus har kjøpt inn 4 gode spillmaskiner (PC) til dette nye og spennende fritidstilbudet.

Vi ønsker våre medlemmer og nye fjes velkommen innom UH i sommer.

Golfskole og fotballgolf

Røros Golfklubb har følgende gratis sommertilbud for barn og ungdom:

Golfskole for barn i alderen 10-16 år

Hver golfskole varer i en uke, mandag til fredag fra klokken 10.00–13.00.

Det gjennomføres to golfskoler:

Golfskole 1: uke 26 (28.juni – 2.juli)
Golfskole 2: uke 27 (5.juli – 9.juli)

Hver golfskole har 10-12 plasser. Røros golfklubb stiller med utstyr.

Fotballgolfbane

Fotballgolfbanen er åpen i tidsrommet 10.00–14.00 i uke 26, 27 og 28 (28. juni–16. juli). Aktiviteten passer for barn i alderen 6-18 år. Gratis lån av fotballer.

Det serveres lunch i form av enkel bevertning.

Artut hele juli – aktivitetstilbud fra Røros IL

Hver dag (mandag–fredag) i hele juli blir det organisert aktivitet for aldersgruppen 8–18 år på Øra Stadion mellom klokken 11.00–13.30.

Tilbudet er gratis for alle, og det blir ulike aktiviteter hver dag med hovedvekt på fotball. Idrettslaget stiller med instruktører og veiledere som legger planene og utfører aktiviteten, og ivaretar barn og unge som ønsker å delta.

Tilbudet er åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer. Arrangementet utføres i trygge rammer og i tråd med gjeldende koronarestriksjoner og tiltak.

Påmelding for de aktuelle dagene er åpen både på forhånd og under hele arrangementet.

Prosessen med å ansette flere fastleger er godt i gang

fredag, 28 mai 2021, 13:34 av Tove Østby

Pressemelding fra Røros kommune:

Fastlege gjennom mange år ved Røros legesenter, Per Arne Gjelsvik, går nå av med pensjon den 1. juni. Nå når han går av med pensjon blir hans stilling gjort om til to kommunale legestillinger. De vil ha inntil 850 pasienter på sine lister. Per dags dato har vi ikke lyktes å skaffe en erstatter fra 1. juni, men prosessen med å ansette to nye leger er godt i gang.

Fastlegene våre vil ivareta alle som har hatt Gjelsvik som fastlege

Dere som har hatt Per Arne Gjelsvik som fastlege vil fortsatt ha et legetilbud ved Røros legesenter. Selv om hver enkelt av våre fastleger har sin egen pasientliste, så er alle pasienter som er registrert med fastlege ved Røros legesenter på en fellesliste. Fastleger med fellesliste har felles ansvar for legetilbudet til alle på denne listen. Det er likevel én av fastlegene som har hovedansvaret for journal og oppfølging. Men du kan bli tatt imot og behandlet av en annen fastlege hos oss når du har time. Med andre ord – du vil bli godt ivaretatt av fastlegene ved Røros legesenter.

Også mulig å velge fastlege i nabokommunen

Per i dag har du, hvis du ønsker, mulighet til å velge deg ny fastlege ved legekontorene i både Os og Holtålen. Dette kan du endre på senere, når det blir ledig hos fastlegene på Røros. Du kan bytte fastlege 2 ganger i løpet av et år.

Trusselen mot demokratiet

fredag, 28 mai 2021, 10:29 av Tore Østby

Kronikk av Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag, Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt og Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag

Hat og trusler mot politikere og andre samfunnsdebattanter utgjør en trussel mot demokratiet. Fylkeskommunen, politiet, statsforvalteren og KS samarbeider om å forebygge hatefulle ytringer fram mot stortings- og sametingsvalget i høst.

Fire av ti lokale folkevalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller trusler i kraft av sin rolle, viser en undersøkelse fra KS (2019). De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier, og omfanget har økt jevnt siden 2015.

Trusler og hatefulle ytringer bidrar til å spre utrygghet blant de som deltar i det offentlige ordskiftet, og mange som engasjerer seg i politikken opplever at debattklimaet er i ferd med å bli hardere. Det kan føre til at flere vegrer seg fra å delta i den offentlige debatten eller i politikken, som igjen utgjør en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt i Norge.

Det er felles samfunnsansvar å sikre at ytringsfriheten og demokratiet får gode rammevilkår. For å lykkes er det nødvendig med flere tiltak fra mange aktører på tvers av sektorer. KS, statsforvalteren, fylkeskommunen og politiet går derfor sammen for å øke innsatsen mot hatefulle ytringer og trusler i valgåret. Dette står vi sammen om.

Kommunestyrene skal være en arena for levende lokaldemokrati, med aktiv involvering av innbyggere, god folkevalgt styring og høy etisk standard. Da må vi sammen sikre at politikerne kan utøve sin rolle som folkevalgte, uten å risikere å bli utsatt for hat og trusler.

KS har satt hat og trusler på dagsorden gjentatte ganger de senere år. Blant annet ved å bestille forskning som retter søkelyset på hat, trusler og sjikane mot lokale folkevalgte. Det er et klart behov for å styrke de rettslige rammene for lokale folkevalgte som utsettes for dette. KS har også tatt opp tematikken i de faste møtene med regjeringen.

Statsforvalteren er opptatt av å praktisere de rettslige rammene som ligger i kommuneloven på en slik måte at de folkevalgte best mulig skal kunne utøve et fritt og lokalt selvstyre. Statsforvalteren skal legge til rette for et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Statsforvalteren skal også bidra til at folkevalgte selv kan tilrettelegge for gode tjenester, riktig myndighetsutøvelse og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Hvis særlige grunner tilsier det, kan også Statsforvalteren på eget initiativ kontrollere om et vedtak er fattet på bakgrunn av en fremsatt trussel.

Fylkeskommunen er opptatt av å ha et godt, friskt og tolerant offentlig ordskifte. Debattene må imidlertid være saklig og ulike synspunkt og meninger må kunne fremmes uten at det skal gå på bekostning av enkeltpersoner. Vårt demokrati er tuftet på ytringsfrihet og retten til å stå opp for det du tror på. Et velfungerende demokrati i fremtiden er helt avhengig av rekruttering av nye unge politikere. For å verne om demokratiet og forankre dette hos kommende generasjoner må vi alle ta ansvar for å skape en trygg og fri ytringskultur. Det er derfor et kollektivt ansvar å sikre at ingen skremmes bort fra å delta i debatter, meningsutvekslinger eller politisk deltakelse.

Politiet har et ansvar for å verne mot det som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet. Det betyr at vi gjennom økt informasjonsinnhenting skal få oversikt over hvem som kommer med trusler mot folkevalgte, hatefulle ytringer eller har en skremmende og plagsom opptreden. Forebygging er vår hovedstrategi, blant annet gjennom forebyggende samtaler og trygghetstiltak rundt valgarrangementer. Politiet skal også etterforske lovbrudd i form av trusler og hatkriminalitet som rammer lokale folkevalgte. Men, kanskje viktigst av alt, politiet må opplyse om hvor grensen går mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer og trusler. Og vi må forebygge slik at det ikke skjer.

Det er en viktig oppgave å beskytte demokratiet og ytringsfriheten. Det ansvaret hviler på oss alle.

Dette blir også tema på et webinar vi holder onsdag 2. juni kl 16.

Ole Herman Sveian, fylkesleder i KS Trøndelag
Tomas Iver Hallem, leder av fylkesvalgstyret og fylkesvaraordfører i Trøndelag
Nils Kristian Moe, politimester i Trøndelag politidistrikt 
Frank Jensen, statsforvalter i Trøndelag

Dette er noen eksempler på ytringer som er straffbare:
 True med at noen skal utsettes for en straffbar handling
 Oppfordre til straffbar handling
 Dele info om forholdene i noens private samliv
 En diskriminerende eller hatefulle ytring mot noen på grunn av
deres:
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn.

19 vil jobbe som barne- og ungdomsarbeider (+)

fredag, 28 mai 2021, 6:06 av Tove Østby

19 personer har søkt på stillinger som barne- og ungdomsarbeider ved Røros skole og SFO. Det er 15 kvinner og fire menn som har søkt.

Her er søkerlisten:

Trude Jermstad (44) fra Røros – Tilkallingsvikar

Ann Kristin Saur (52) fra Røros – Fast tilkallingsvikar

Gunn-Hilde Kristoffersen (36) fra Røros – Miljøterapaut

Maria Holden Eggen (27) fra Elverum – Fagarbeider/ Spesialpedagog

Tonje Sakstrøen Brynhildsvoll (27) fra Røros – Barne-og ungdomsarbeider

Sigrid Nyplass (27) fra Elverum – Kroppsøvingslærer, Barneveileder

Marlin Tamnes (24) fra Røros – Tilkallingsvikar

Inga Marie Tømmerhoel (24) fra Røros – Vikar som barne og ungdomsarbeider

Janne K. Sæterhaug (44) fra Røros – Kontoransvarlig

Khanittha Polsana Karlestrand (52) fra Ørland

Hauk Rennemo Hanslien (22) fra Røros – Barne- og ungdomsarbeider

Marius Sundt Brynhildsvoll (32) fra Røros – Lærling barne og ungdomsarbeiderfaget

Lise Våbenø Dyrøy (53) fra Røros

Marija Pauzuoliene (50) fra Os

Marianne Borgos Halvorsrud (37) fra Røros – Barnehagelærer

Marita Klevmoen (32) fra Lillehammer – Idrettspedagog

Einar Nørbech (26) fra Røros

Anna Krusell (41) fra Härjedalens kommun – lärare

Hanne Sjømo Reistad (26) fra Malvik – Barne – og ungdomsarbeider

Beholder eierskapet i slakteriet (+)

fredag, 28 mai 2021, 0:57 av Iver Waldahl Lillegjære

I nattens kommunestyremøte ble det klart at Røros kommune beholder sin eierandel i Røros Slakteri A.S. Arbeiderpartiet fikk med seg flertallet til å støtte beslutningen om å fortsatt stå som eiere.

– Jeg ønsker at vi fortsatt at vi skal være eier. Det vil sikre virksomheten på Røros og er i tråd med vår satsing på landbruk. Jeg vil derfor fravike prinsippet i eierskapsmeldingen og bruke muligheten vi politikere har til å se på hver enkelt sak. Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap i Røros slakteri, sa ordfører Busch som begrunnelse til endringsforslaget.

Strider mot eierskapspolitikken

Det er særlig 2 argumenter for at en offentlig aktør som en kommune ikke skal delta i næringsmessige formål. En kommune har mange viktige oppgaver innen tjenesteproduksjon til befolkning og næringsliv. En klar holdning til hvilke oppgaver og roller som ligger til en kommune er helt vesentlig for å sikre viktige kommunale oppgaver i en tid med stramme økonomiske rammer. Eierskap i selskaper bør i hvert enkelt tilfelle vurderes opp imot dette.

Det andre argumentet er at en offentlig aktør benytter offentlighetens og samfunnets midler i sin virksomhet. Dersom en kommune sitter som eier eller deleier i et selskap som har et
næringsmessig formål og som opererer i et konkurranseutsatt marked, vil det kunne tolkes som offentlig støtte til enkeltvirksomheter og virke konkurransevridende i markedet.

– Eierskapspolitikken sier at kommunen ikke skal delta i selskaper med næringsformål. Kommunens kapital bør gå til kjerneoppgaver som er tjenesteproduksjon. Offentlighetens midler og eierskap vil da i dette tilfellet regnes som offentlig støtte, sa kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann om kommunens eierskap i slakteriet.

Konfronterte rykter

– Jeg er glad for flertallet i formannskapet. Røroslista mener at slakteriet er en samfunnsviktig aktør og at kommunens reglement gir unntak for eierskap i slike selskap. Det er trist at ikke SP ser det beredskaps og samfunnsansvaret som slakteriet har, sa Roland i debatten.

Guri Heggem (Sp) konfronterte ryktene som i følge henne har gått rundt prosessen rundt eierskapet i slakteriet.

– Det er det rene sprøyte tull å bli konfrontert med slike rykter om at vi i Sp vil legge ned slakteriet. Det er trist å bli tillagt slike påstander, sa Heggem.

– Det er viktig for vår samfunnsstruktur med et aktivt jordbruk i kommunen med lange verdikjeder. Det å utøve samfunnsansvar er viktig for en kommune. Men betyr ikke at det er det å være direkte eier. Hvis det blir flertall for å eie så må vi heller debattere eierskapsstrategien. Jeg går for innstillingen til kommunedirektøren, konkluderte Heggem.

Uheldig tidspunkt

Blant flere av representantene i kommunestyret ble det pekt på at tidspunktet for å drøfte salg av kommunens aksjer i slakteriet ødela for emisjonen.

– Vi har et handlingsrom i eierskapspolitikken til å videreføre et slikt eierforhold. Det er en uting som eier å skape tvil i eierskapet midt under en emisjon, sa Oskar Tørres Lindstad (Ap).

Tørres Lindstad fikk støtte fra Per Arne Gjelsvik (V) og Ole Jørgen Kjellmark (H) i dette. Gjelsvik lanserte et endringsforslag som også gikk inn for å beholde aksjene i selskapet til man hadde funnet riktig kjøper.

– Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å selge kommunens aksjer i Røros slakteri når det finnes en kjøper som betaler riktig pris og som har kvaliteter som bedriften Røros slakteri verdsetter, sa forslaget hans.

Kommunedirektørens Innstilling:
1. Kommunestyret gir kommunedirektøren mandat til å gå i forhandlinger med Røros Slakteri AS for hvordan Røros kommune kan avhende sine aksjer til beste for selskapet.

2. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å legge frem en sak for kommunestyret som beskriver hvordan salget av aksjene skal gjennomføres.

Formannskapets innstilling

I formannskapet lanserte Ap og Isak Busch det som ble den nye innstillingen.

– Formannskapet mener fordelene ved å stå som eier i Røros Slakteri er større enn ulempene, og ønsker fortsatt eierskap i Røros slakteri AS. Røros Slakteri er en viktig virksomhet i regionens lokalmatssatsing, og et eierskap i Røros Slakteri støtter opp under satsinga på landbruk som kommunen viser gjennom den nylig vedtatte landbruksplanen, het forslaget fra Busch.

Formannskapets innstilling fikk 19 stemmer, kommunedirektørens innstilling fikk fem stemmer og Gjelsvik sitt forslag fikk tre stemmer. Dermed beholder kommunen eierskapet i slakteriet.