3.904 stolpejegere (+)

Årets Stolpejakt-sesong er over. Stolpene i 2021 var utplassert på gruveområdet på Storwartz, i Skåkåsen, i Vola og i Røros sentrum. Det er registrert 3.904 personer på nett-løsningen, dvs. unike stolpejegere på Røros fra juni – oktober 2021.

213 av de registrerte stolpejegerne på nett-løsningen har funnet alle 46 stolpene. I tillegg er det innlevert ca. 100 kartbrosjyrer, de fleste med besøk på alle postene.

Det er registrert 48.234 stolpebesøk på stolpejakten.no, dvs. i gjennomsnitt 12,3 stolpebesøk pr. stolpejeger. I tillegg til ovenstående registreringer har både Røros Skole og Røros Videregående Skole brukt stolpejakten, med. anslagsvis rundt 600 elever.

Stolpejakten er et gratis lavterskeltilbud for både fastboende, hytteturister og tilreisende. Arrangøren Røros IL – Orientering takker sine gode samarbeidspartnere i 2021. Økonomisk går prosjektet i 2021 med et underskudd på kr 11 025, før evt. kompensasjon av mva på ca. kr 8.000.

Elden ber kommunen øke støtten (+)

Elden ber om at Røros kommune øker den årlige støtten fra 80 000 til 100 000. I søknaden skriver Elden at både Norsk Kulturråd og Fylkeskommunen har økt sin støtte betraktelig i 2021. De håper derfor at kommunen også kan øke sin støtte og sidestille store arrangement.

Elden er Norges nest største utendørsteater og spilles i månedsskiftet juli/august hver sommer- midt i verdensarven Røros. 12 000 publikummere ser forestillingen og mer en 330 frivillige deltar sammen med et stort profesjonelt kunstnerisk team. Forestillingen ble satt opp første gangen på Slegghaugen i 1994. Elden er organisert som en stiftelse og finansieres i hovedsak av billettinntekter samt noe offentlige finansiering og private samarbeidspartnere. Elden er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug og musikkteatret beskriver krigsdramaet på Røros, Trøndelag i Norden i 1718/1719.


Elden er en stiftelse med et styre: Terje Svendsen, Morten Tøndel, Christian Thørn Bakken, Ellen Klemmetvold og Jon Lockert Rohde. Anniken Huitfeldt har bedt om fritak for verv i styret da hun ble utenriksminister høsten 2021. Det forventes at styret blir fulltallig i løpet av vinteren 2021/2022. Stiftelsen har to ansatte, daglig leder Siri Gellein og produksjonsleder Lise K. Kverneng.

Frivilligheten står sterkt i Elden, og lokalbefolkningen bruker flere tusen timer på dugnadsinnsats i løpet av året, og spesielt i sommermånedene. I tillegg rekrutterer Elden flere barn og ungdom fra hele landet som ønsker å bidra som frivillig aktør på Røros.

Gir meg ikke uten kamp (+)

Fungerende ordfører Christian Elgaaen vil kjempe videre for penger til Doktortjønna Familiepark og til Røros Folkehøskole. Elgaaen vil legge press på eget parti foran budsjettforhandlingene i Stortinget.

– Jeg gir meg ikke med folkehøgskolen og Doktortjønna. Det er veldig synd at regjeringen ikke finner midler til opprettelse av Røros folkehøgskole eller drift av Doktortjønna. Det er rett og slett skuffende. Representanter fra begge regjeringspartiene har gjennom valgkampen og tidligere uttalt seg positivt om begge sakene. Det er i den store sammenhengen snakk om små beløp, men som har enorm betydning for regionen vår. Nå er håpet forhandlingene på Stortinget mellom regjeringen og SV. Det er vår siste mulighet i år. Vi må lykkes med dette nå! sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har signalisert at det er SV de vil forsøke å sikre et flertall for budsjettet sammen med.

Ny skuffelse i nytt budsjettforslag (+)

Basert på lovnadene fra politikerne som besøkte Røros i valgkampen, var det en viss grunn til optimisme foran fremleggelsen av Solbergregjeringens forslag til statsbudsjett. Det var et håp om penger både til familieparken ved Doktortjønna og til Røros Folkehøgskole, men det kom ingenting. Når Regjeringen Gahr Støre nå har lagt fram sitt noe endrede budsjett, ligger det fortsatt ikke inne penger hverken til Doktortjønna eller Folkehøgskolen.

Siste sjanse i denne omgang er budsjettforhandlingene i Stortinget. SV er utpekt som forhandlingspartner, og penger til Doktortjønna og Folkehøgskolen kan fortsatt bli med når budsjettet endelig vedtas i Stortinget.

– Jeg synes generelt at det framlagte budsjettforslageter godt, men det er klart at jeg er skuffet over at det ikke ligger penger til Doktortjønna og til Røros Folkehøgskole. Nå skal det forhandles med noen, og rent personelig setter jeg min lit til SV når det gjelder dette. Jeg er ellers glad for at rammene til kommunene økes. Vi får noen millioner ekstra i frie midler, og det bedrer kommuneøkonomien. Jeg håper fortsatt på gjennomslag for Doktortjønna og Folkehøgskolen, enten i budsjettforhandlingene nå, eller i neste års budsjett, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.

Millionbelønning for nei til skolenedleggelser (+)

Etter stort engasjement fra bygdene vedtok kommunepolitikerne på Røros å frede skolene i Glåmos og Brekken fram til 2027. Nå får kommunen en million kroner i belønning fra Staten for dette, om Regjeringens endringsforslag til statsbudsjett for 2022 blir vedtatt.

Som en oppfølgning av Hurdalsplattformen foreslår Regjeringen at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner for hver kommunale grunnskole. Regjeringen vil med dette støtte opp om tjenestene nær folk. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/2022, og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene.

Dette betyr 500.000,- kroner for Glåmos skole og 500.000,- kroner for Brekken skole, og 1.000.000,- kroner til Røros kommune. Økonomi var et av argumentene for å legge ned de to skolene. Om den nye overføringsmodellen blir varig, vil sparingen på å legge ned skolene bli mindre. Dette er gode signaler for bygdene, men det vil fortsatt være avgjørende at skolene får elever, og da må det komme til flere barn.

Koronavaksine dose 3 til innbyggere fra 65 år og eldre

Pressemelding fra Røros kommune:

Innbyggere som er 65 år og eldre kan nå få 3. vaksinedose mot covid-19. Dette er en oppfriskningsdose.

Drop-in for oppfriskningsdose 3

Ønsker du en 3. oppfriskningsdose kan du komme på drop-in i Verket i Sundveien 10.

  • Det må ha gått minst 6 måneder fra du fikk 2. dose, til du kan få en 3. dose.
  • Det må gå minst 1 uke mellom koronavaksinen og andre vaksiner, for eksempel influensavaksine.
  • Du må ta med deg koronasertifikatet når du kommer. Du kan vise det fram elektronisk på din mobiltelefon, eller skrive det ut i forkant. Slik finner du koronasertifikatet.
  • Du kan ikke komme på drop-in hvis du er syk eller har luftveisinfeksjon.

17. november:

  • kl. 16.45: fra 85 år og eldre
  • kl. 17.15: fra 75 til 84 år

24. november:

  • kl. 16.30: fra 75 år og eldre
  • kl. 17.15: fra 65 til 74 år

Dersom det ikke blir nok vaksinedoser til de som møter opp disse to dagene, vil det bli mulig å få oppfriskningsdosen senere. Det samme gjelder for deg som ikke har mulighet til å ta vaksinen på en av de oppsatte dagene.

Dose 3 til innbyggere med nedsatt immunforsvar

Dersom du har underliggende sykdom og alvorlig nedsatt immunforsvar skal du bestille time for å få vaksinedose 3. Slik bestiller du time.

Glad for å ha gode hjelpere (+)

Årets Julemarked på Røros er utvidet fra fire til 12 dager. Arrangementsansvarlig, Lillian Sandnes er glad for at hun har tre gode hjelpere med seg på laget. Det trengs når to store arrangement skal planlegges.

https://vimeo.com/642817621

Lillian sine hjelpere er Kari Sivertsen Haugen, Mats Haugen og Eli Riset.

Lasskjørernes vert i Brekken (+)

Det er mange som er glad i lasskjøerertradisjonene. Det ser vi tydelig under åpningsseremonien til Rørosmartnan. Det skal likevel til mer enn jubel en gang i året for å holde denne tradisjonen i hevd. Det er mange som sørger for det.

Det hadde selvfølgelig ikke vert noen lasskjørertradisjon uten en rekke hesteinteresserte folk som holder på med hest hele året, og trener dem opp til langturen til Røros en gang i året. Når de er ute på sine langturer til Røros, er det et nettverk av vertskap langs rutene, som tar seg av lasskjørerne underveis. En av de mest ivrige er Ole Peder Svendsen.

Det er trolig ingen som vet mer enn han om lasskjørerhistorien. Mye av den historien sitter i veggene på Skottgården. I 1774 ble Skottgården skysstasjon. Da ble bonden på gården skysskaffer, med plikt til å holde fire hester. I tillegg hadde han avtale med naboene om 10 hester til, dersom det var behov for det. Gården var ferdasgård lenge før den ble skysstasjon, derfor var det allerede ferdasstaller på gården. Det var plass til over 20 hester utenom de hestene som hørte til på gården.

Nå i helga har lasskjørerunionen vært på Vauldalen og Skottgården, for å samles om veien videre. Dermed ble det fullt hus på Skottgården, og Ole Peder holdt foredrag for hestefolket om deres egen historiske arv.

https://vimeo.com/643193558

Ekstremt glatte veier

Det er ekstremt glatte veier i Rørosområdet nå. Det regner selv om det er minus to grader. Regnet som faller ned fryser på bakken, og det blir en ekstremt glatt hinne også på veiene der det er strødd. Underkjølt regn gir noe av det glatteste føret som finnes. Det er svært viktig å holde lav hastighet spesielt i nedoverbakker og inn mot kryss.

Vinterfestspill søker om 125 000 (+)

Vinterfestspill i Bergstaden (ViB) søker Røros kommune om kr 125 000,- i støtte til Vinterfestspill 2022. Vinterfestspill i Bergstaden – Den femte årstid er kammermusikkfestivalen som foregår midt på vinteren, midt i Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her møter de beste nasjonale og internasjonale artistene et entusiastisk publikum. Vinterfestspill skal være et arrangement som fremmer interessen for kammermusikk. I søknaden skriver ViB at de i 2022 vi jobbe systematisk for å nå ut til nye målgrupper, særlig barn og unge, og forsterke organisasjonen og driftsprosesser. I 2022 avholdes Vinterfestspill i dagene 17.-20. mars.

Kammermusikkfestival

Vinterfestspill i Bergstaden er en årlig kammermusikkfestival som finner sted på Røros i mars hvert år. Samspillet mellom musikken, menneskene og byen er deres «tre-enighet» og utgjør helhetsbildet i kunstformidlingen. Festspillene eies og arrangeres av Stiftelsen Vinterfestspill i Bergstaden, stiftet i 1998, med formål å spre musikkinteresse og musikkglede i regionen. Regionen spenner over sju kommuner og to fylker, ligger langt fra større byer og har få andre tilbud om klassisk musikk. ViB har vært arrangert hvert år siden oppstarten, med unntak av 2020, da festspillene ble avlyst grunnet koronapandemien.

Stiftelsen har to dattervirksomheter, orkesterakademiet KonstKnekt og ViBe Management as. ViBe Management ble opprettet i 2015 i forbindelse med at ViB fikk anledning til å arrangere Berliner Philharmonikers årlige Europakonsert. ViBe håndterer arrangøroppdrag uavhengig av geografi, og tar oppdrag for ensembler og enkeltkunstnere nasjonalt og internasjonalt.

I 2016 ble KonstKnekt opprettet som resultat av samarbeidet med Berliner Philharmoniker. KonstKnekt er ViB og Kavlifondets orkesterakademi, der talentfulle unge musikere fra hele Norden får spille sammen med og lære av noen av verdens beste musikere.

Målgruppe

Fra starten av har ViBs viktigste målgruppe vært lokalbefolkningen i Rørosregionen. Dette ligger fortsatt til grunn, og er førende for mange av deres videre satsinger. De har et særlig fokus på å nå ut til barn og unge i regionen, samt å rekruttere en større andel publikum fra yngre voksne (foreldregenerasjonen, aldersgruppen 25-55 år).

Videre har ViB allerede etablert en stor og trofast gruppe tilbakevendende publikummere. Denne gruppa er dominert av voksne og eldre besøkende (aldersgruppen 50+) fra et større omland, med en hovedvekt fra Trondheim og Østlandet. Dette er en målgruppe med høy gjenkjøpsgrad, som bidrar betydelig til de økonomiske ringvirkningene arrangementet har i regionen gjennom å benytte seg flittig av reiselivstilbudene. Dette er vårt etablerte kjernepublikum, og vi vil fortsatt ha et sterkt fokus på å belønne deres trofasthet ved å tilby dem gode opplevelser.

Sekundært etter de ovenstående gruppene anser ViB at det er et betydelig rom for å øke billettsalg gjennom å tiltrekke seg flere tilreisende nasjonalt og internasjonalt. I sitt kommunikasjonsarbeid har de derfor også fokus på å nå utover egne landegrenser.