Interessen for Femundløpet 2022 er enorm. 4 timer etter at påmeldingen ble åpnet var 80 påmeldt. I dag, seks dager etter at påmeldingen startet, er mer enn 100 hundekjørere påmeldt, og en av klassene er allerede fullbooket.
Forrige Femundløp ble avlyst på grunn av pandemi, og ventetiden har vært lang for hundeentusiastene. Det var en frykt for at kontinuitetsbruddet skulle føre til frafall, men slik det ser ut nå, var denne frykten helt grunnløs. Femundløpsgeneral Jon Anders Kokkvoll koser seg med stor påmelding, og gleder seg til vinterens stor hundeeventyr.
I dag var han ute på et av høstens mange hundeeventyr.
Lørdag 23. oktober kommer forestillingen «Daojvvo-Håp» til Storstuggu. Dette er en sterk forestilling av Ronja-Katrin Larsen som passer for voksne og ungdom. Hennes mor var en av 11 som stod frem i Tysfjord saken i sommeren 2016.
Her er forestillingen som forteller om hvordan det er å vokse opp i skyggen av en hemmelighet, i arvet mellom mor og datter. Dette er fortellingen om hvordan hun velger å leve. Publikum følger hennes musikalske reise, fra mørker til lys. Fra lengsel, spørsmål og tvil. Her følger publikum veien hun går, fra angst og anger til Doajvvo – håp.
Dansende Ronja
Mer om forestillingen:
«…jeg er her nå og klarte å komme meg videre fra det, selv om sorgen og skammen sa at jeg ikke klarte det.» -Ronja-Katrin Larsen.
Suv ieddne lij akta sijájs lågenanavtas gudi bikusij buktin, gå ássje åvddånbuvteduváj giesen 2016. Dát le vuosádus mij subtsas gåktu le bajássjaddat tjiegosvuoda irkkán, árben iedne ja niejda gaskan. Dát le subtsas mij gåktu sån vállji viessot. Mij tjuovvop suv musikkalasj manov, sjævnnjádis tjuovggaj. Åhtsålimes, gatjálvisájs ja juorrulimijs. Mij tjuovvop suv gæjnov, balos ja sáŋardimes Doajvvuj – håp.
«Kjære mamma,
Den jeg tenker aller mest på når stillheten brer seg over meg, er deg. Jeg kommer alltid til å tenke mest på deg.»
Medvirkende:
Sang/tekster: Ronja-Katrin Larsen
Musikk: Elias Martin Ingebrigtsen
Regi: Leammuid Biret Ràvdnà
Dramaturg: Cecilia Persson
Bildedesign: Camilla Drege Artnsen
Lyd og bilde: Ronny Klausen
Lys: Vegar Angel Andreasen
Lulesamisk oversetting og samarbeidspartner:
Árran Juelvsáme Guovdásj ,lulesamiske sentere
Anne Malenes Minnefond
Stiftelsen ble opprettet i kjølvannet av Tysfjord-saken av tidligere VG-journalister Thor Harald Henriksen og Eirik Linaker Berglund.
I Lunsjradioen på Radio Trøndelag fra klokken 10 til 13 i dag skal det handle mye om verst tenkelig tidspunkt. En mesterskredder på flukt fra krig åpnet ny virksomhet på verst tenkelig tidspunkt. Eli og Arne startet turistkjøring med hundeslede på verst tenkelig tidspunkt. Og skuespillere fra Røros kan bli rammet av streik på verst tenkelig tidspunkt.
For å høre alt dette og mye mer er best tenkelig tidspunkt å stille inn på Radio Trøndelag på DAB eller finne radiotrondelag.no klokken 10 i dag. Der får vi også høre hvordan det går med påmeldingen til Femundløpet, at det blir konsert til inntekt for TV-aksjonen og at FIAS går igjennom søpla fra utvalgte husstander.
Hver tirsdag og torsdag er det Rørosnytt som har Lunsjradioen på Radio Trøndelag fra klokken 10 – 13. Da er det tre timer samfunnsorientert radio med mange innslag fra Røros. Programleder er Tore Østby.
I dag er det refleksens dag. – Dagen er en viktig påminnelse om hvor viktig refleksen er nå når både kveldene og morgenene byr på mørklagte veier, sier Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.
Drøye 15 prosent, som tilsvarer 660 000 nordmenn over 18 år, bruker ikke refleks. Det avdekket en landsrepresentativ undersøkelse som Infact gjennomførte for NAF i oktober 2020.
– Refleks er en billig forsikring. Det er enorm forskjell på hvor synlig du er langs veien i høstmørket om du har refleks på eller ikke, sier Sødal.
Forskjell på liv og død
Uten refleks er du først synlig på 25-30 meters avstand når bilen har en fart på 50 kilometer i timen. Med refleks synes du på 140 meters avstand. Da har føreren av bilen mye bedre tid til å reagere.
Målt i sekunder har bilføreren 10 sekunder til å reagere når hen kjører i 50 kilometer i timen når du bruker refleks, mot 2 sekunder uten refleks.
– Det kan være forskjellen på liv eller død, slår Sødal fast.
Det er også slik at mange bilførere ser dårligere i mørket. Som 60-åring har du nemlig halvparten av nattsynet du hadde som 20-åring.
– Så gi bilistene en sjanse til å se deg og få på refleksen, oppfordrer Nils Sødal.
Vest er best, men det viktigste er å bruke refleks
Det er ingen tvil om at refleksvesten gjør deg mest synlig. Det er også kommet mange lettere typer på markedet, med bandolær eller refleksstropper som er lett å ta på over en jakke, om vesten føles upraktisk.
– Det viktigste er at du bruker refleks. Refleksbånd eller den gode gamle refleksbrikken er også en enkel og god løsning, sier Sødal.
Refleksbrikken bør henge i knehøyde for å fange opp mest mulig lys fra billyktene. Tenk også på at du skal synes både forfra og bakfra.
NAFs refleksråd:
Bruk alltid refleks i mørketiden, også langs veier med belysning
Refleksvest gir best synlighet
Andre typer refleks bør henge lavt nede, helst i knehøyde
Har du en veske, sekk eller jakke du bruker hver dag – la refleksen alltid være på
Eli Roll og Arne Rosvold har etablert seg på Dølanvollen, der Arnes bestemor en gang bodde. Fjøset er fullt av dyr, men de gir hverken melk eller kjøtt på markedet. De gir naturopplevelser sommer og vinter. For et år siden tok de steget, og vil leve av turistkjøring med hundespann. Pandemien ga en mager start, men nå begynner det å løsne.
Med seg på laget har Eli og Arne Trevor Hansen som er utdannet naturguide fra Svalbard, og 12 år gamle Chanette Søberg Teodorsen, som har en drøm om å kjøre Femundløpet.
Røros kommune støtter Gunhild Nyaas sitt dansekurs for barn og ungdom. Nyaas ønsker å arrangere dansekurset i høst, og får kr 5000,- i støtte fra kommunen.
Røros kommune ser det som svært positivt at Gunhild tar initiativ til å arrangere dansekurs for barn og ungdom. I svarbrevet til Nyaas skriver kommunen at kursene vil være et godt supplement og alternativ til de dansetilbudene som allerede finnes i kommunen. Søknaden har en god prosjektbeskrivelse og tidsplan, og det er spesielt positivt at hun ønsker å gjennomføre kursene med en lav kursavgift.
Søknaden er i tråd med retningslinjene for tilskuddsordningen Ung kultur,som skal være med å skape mer kulturaktivitet både av, for og med barn og ungdom. Søknaden er også i tråd med mål og tiltak i Kommunedelplan for Kultur 2017 – 2029 Med kultur for kultur, kapittel for barn og ungdom. Et stort og overordnet mål i kulturplanen, er på generelt nivå å gi barn og ungdom mulighet til å delta i kulturaktivitet. Dansekurs som beskrevet i søknaden vil bidra for å styrke det totale tilbudet i kommunen vår.
Sametingets seksjon for Bygningsvern, skjøtsel og Kulturlandskap kan også kontaktes direkte for informasjon om ordningen og for råd og veiledning om søknadsprosessen.
Akkurat nå (kl. 12.00 20/10-21) er kulturarbeiderne i mekling, der utgangen om det ikke kommer til enighet, blir streik ved Trøndelag teater. Skuespillerne er ikke part i konflikten, men sitter på nåler nå. Blir det ikke enighet, kan det føre til utsettelser på premierer og avlyste forestillinger.
Snorre Ryen Tøndel har ikke mindre enn tre roller i storsatsinga Mio, min Mio, og premieren måt utsettes om det blir streik. Rørosnytt har intervjuet en bekymret Snorre Ryen Tøndel på telefon:
https://vimeo.com/636988340
Snorre Ryen Tøndel intervjuet på telefon av Tore Østby
Denne uka gjennomfører FIAS en stor plukkanalyse, eller sorteringsanalyse, av restavfallet til innbyggerne i Fjellregionen. Da åpnes hundrevis av restavfallsposer for å se hva som faktisk ligger i dem, og om det er noe der som kunne vært sortert ut. Dette er en del av et stort prosjekt som gjennomføres i ti renovasjonsselskaper i Midt-Norge. Analysen er en av de største av sitt slag i Norge. Resultatene som kommer ut av prosjektet vil gi et godt grunnlag for videre arbeid for FIAS og de andre avfallsselskapene.
– De vil gi oss en pekepinn på hvor godt innbyggerne forstår sortering, hvor flinke de er til å velge å sortere avfallet sitt og hvor mye som sorteres feil. Vi vet at det er mye ressurser i restavfallet. Avfallsselskapene i Midt-Norge ønsker å finne ut om det er ressurser i avfallet som kan utnyttes i et sirkulærøkonomisk perspektiv, forteller Berit Selboe-Coote, informasjonsrådgiver i FIAS.
Denne plukkanalysen er en del av et større prosjekt i regi av avfallsklyngen Civac. 10 interkommunale- og kommunale renovasjonsselskaper og private aktører i Midt-Norge analyserer hvilke ressurser som finnes i det vi kaster i restavfallet. Til å hjelpe med å gjennomføre analysene riktig brukes firmaet Mepex. Alle selskapene gjennomfører de samme analysene i høst.
– Vi henter inn avfall fra to boligområder, to hytteområder og to restavfallscontainere fra gjenvinningsstasjoner. De foreløpige resultatene etter to dager med sortering viser at det er veldig mye matavfall, plastemballasje og tekstiler. Vi finner også dessverre en hel del farlig avfall som batterier og elektronikk, opplyser Selboe-Coote.
Førstkommende søndag, 24. oktober blir årets TV-aksjon arrangert. TV-aksjonen i år går til Plan International, og arbeidet mot barneekteskap i Bangladesh, Nepal, Malawi, Mali og Niger. TV-aksjonskomiteen på Røros består av Hilde Fjorden, Harald Hauge og Berit K. Sevatdal. De forteller at aksjonshelga på Røros, starter med noe som er blitt en tradisjon.
https://vimeo.com/636477310
Årets aksjon er tilbake som en vanlig bøsseaksjon. I fjor var den en ren digitalaksjon. i Røros har det vært litt vanskeligere å få tak i bøssebærere i år enn tidligere år. Men koordinator for TV-aksjonen på Røros, Berit K. Sevatdal tror at de skal klare å nå de fleste husstander. Det er mange muligheter til å gi til TV-aksjonen om man ikke får ei bøsse på døren.
– Dersom det er noen roder eller plasser på Røros som ikke får noen som ringer på på søndag, så er det mange mange muligheter til å gi. Man må ikke fortvile for det. Men vi skal prøve å dekke opp så godt vi kan, og vi er på god vei til å klare det, sier Berit K. Sevatdal. Hun legger til at det er ikke for sent å melde seg som bøssebærer. Da tar man kontakt med Røros Frivilligsentral.
Privatpersoner kan gi til bøssebæreren på søndag. Gi på digitale bøsser fra 8. oktober til og med 7. november, Vipps, SMS , via telefon, Spleis eller sette bidraget inn på bidragskonto. Røros kommune har opprettet en Spleis. Ei stor digital innsamlingsbøsse. Røros kommune har de siste årene gitt kr 15 000,- til TV-aksjonen, det gjør de i år også.
Anbefalt fra TV-aksjonen er at bøssebærerne starter klokken 16.00 på søndag. Det kan være litt lokalt tilpasset på bygdene, der det blant annet tas hensyn til fjøstid.
Næringslivet
Aksjonskomiteen oppfordrer næringslivet til å gi penger til årets TV-aksjon.
– Mange kommuner har en ringeaksjon, men det er veldig tidkrevende å ringe rundt til næringsaktører, så vi oppfordrer alle som har befatning med næringslivet å gi, og kanskje starte en næringslivsstafett, og utfordre andre til å gi. Det er selvfølgelig frivillig, sier Hilde Fjorden.
Konsert
Det er blitt en tradisjon på Røros at TV-aksjonshelgen starter med en gratis-konsert i Røros kirke fredagskvelden. Slik blir det i år også. Konserten som starter klokken 18.00 skal være en informasjonsarena, men også en arena for refleksjon og ettertanke.
I år som tidligere år har det ikke vært vanskelig for TV-aksjonskomiteen å få folk til å stille opp på konserten. Folk er veldig positive til å stille opp for TV-aksjonen. De som kom igjennom nåløyet, og skal være med på konserten i år er: Os Mannskor, familien Lundquist Langen stiller med Peder Angel, Anna og John Arne. I tillegg deltar duoen Endless Symphony og elever fra Røros Kulturskole.
– Tilsammen skal vi fylle en time med program og informasjon om TV-aksjonen, sier Harald Hauge. Han legger til at det er gratis å komme inn på konserten, men det er lov å betale på veien ut. Pengene som gis på konserten går uavkortet til TV-aksjonen. Det er ingen utgifter på selve konserten.
Aksjonskomiteen oppfordrer folk til å gi til årets aksjon, og til å komme på konserten på fredag.
Barneekteskap
Med årets TV-aksjon skal Plan International nå ut til tre millioner mennesker for å bekjempe barneekteskap. Sammen skal de gi jenter muligheten til å velge sin egen framtid, og vie seg til livet.
Hvert år samler TV-aksjonen hele Norge til felles innsats for en god sak. Dette er en tradisjon som har gitt livsviktig hjelp til millioner av mennesker siden 1974. TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon målt i antall frivillige og innsamlede kroner fordelt på befolkningen.
Hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden. Konsekvensene av barneekteskap er store, ikke bare for jentene som giftes bort, men for barna deres og samfunnet de lever i. Jentene blir hindret i å nå sine drømmer og mål, og frarøves muligheten til å skape en god framtid. Jenter som ikke går på skole er tre ganger mer utsatt for barneekteskap. For hvert år en jente får gå på ungdomsskole, øker inntekten hennes med 10 – 20 prosent senere i livet.
Barneekteskap bremser utviklingen og opprettholder fattigdom. Der jenter giftes bort som barn og mister muligheten til å gå på skole, øker risikoen for at de utsettes for vold og overgrep. De mister retten til å bestemme over eget liv og kropp. Derfor skal årets TV-aksjon jobbe for å få slutt på barneekteskap.
Får jenter muligheten til å gå på skole, bestemme over egen kropp og bli lyttet til i samfunnet, vil det føre til mindre fattigdom, mindre vold og mer rettferdighet.
