Kommunedirektøren foreslår at Røros kommune skal bosetter 23 flyktninger i 2022. Dersom familiesammensetning tilsier det, kan antallet økes til 25. Røros kommune har ikke boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og kan derfor ikke bosette personer med komplekse, helserelaterte behov.
De siste årene har det kommet færre flyktninger til Røros, enn kommunen har ønsket å bosette. Dette skyldes ikke at det har vært få flyktninger i verden, men Norges beliggenhet i verden (Se FNs oversikt til venstre). Det er folk i flukt fra mange land nå, men det er nabolandene som får størst tilstrømning. I Europa er de landene langs Schengens yttergrense i sør som har størst tilstrømning.
Når det gjelder utsiktene for 2022, er det lite som tyder på at flyktningestrømmen vil avta. Syria, som er det landet flest flykter fra nå, ser ikke ut til å være nærmere en normalisering. Afganistan har lenge vært blant landene flest flykter fra, og Talibans maktovertakelse vil trolig ikke gjøre det noe bedre.
De aller fleste flyktningene rømmer fra krig, men det er også en økning i antall klimaflyktninger. Naturkatastrofer sender ofte folk på flukt.
Når det gjelder innvandring til Røros, er det mange fler arbeidsinnvandrere enn flyktninger. Det kommer flest fra Sverige og Litauen. I år har det kommet flyktninger fra Eritrea og Somalia.
Uten tilflytting ville befolkningsutviklingen vært svært negativ. Fødselstallene er langt under antall døde. Hittil i å er det født 43 rørosinger, mens det er 67 døde. Slik det er nå, er Røros avhengig av arbeidsinnvandring og flyktninger for å opprettholde folketallet.
Det er også mange bedrifter, som har behov for mer arbeidskraft. Røros ser ut til å være et bra sted å komme til for flyktninger. Det er svært stor andel som kommer rett i arbeid, og integreringen ser ut til å fungere svært godt.
Saken om hvor mange flyktninger Røros skal ta imot i 2022 skal opp i kommunestyret torsdag 26. november.
