Nyheter

Pressemelding fra FIAS

I år er det 25 år siden FIAS ble etablert. Koronapandemiene har satt en foreløpig stopper for feiring, men historien er nå samlet mellom to permer, og boka lansert for de ti eierkommunene.

– Historien FIAS har å formidle er viktig. Man glemmer fort, derfor har det vært viktig for styret i FIAS å bruke ressurser på å formidle sin 25-årige historie, sier styreleder Jacob Nordstad.

Framsynte nord-østerdøler

Den kommunale avfallsbransjen har gjennomgått en rivende utvikling de siste 20-30 åra, både når det gjelder teknologi og kompetanse. Avfall har gått fra å være et forurensningsproblem til å representere viktige råvarer og miljøvennlige energi- og varmekilder. Nå omtales avfall som en del av løsningene på fremtidens klimautfordringer. Avfall forbindes med temaer som gjenvinning, sirkulærøkonomi, bærekraft og miljøregnskap. Ledelsen i FIAS var tidlig ute å tenke slike tanker.

Allerede i mai 1994 ble perspektivet om at avfall som ressurs og grunnlag for regionale ressurssentre og nyskaping i næringslivet, brakt fram av fremsynte nord-østerdøler. Det skjedde på et av de første møtene mellom regionens kommuner for å snakke om avfallssamarbeid.

Med bakgrunn i nasjonale krav norske kommuner ble pålagt i forbindelse med avfallshåndtering, ble det utarbeidet en felles avfallsplan for kommunene i Fjellregionen. Den første avfallsplanen for kommunene i Fjellregionen ble utarbeidet av Vingelen Næringsselskap. Planen ble svært viktig for det videre samarbeidet som i 1996 ble materialisert gjennom etableringen av FIAS. Morten Sandbakken, daglig leder i FIAS fra oppstarten i 1996 til 2018, er i dag ikke i tvil om at det ville blitt vanskelig å etablere FIAS som et interkommunalt samarbeid uten denne felles planen.

Fra en oppstart med tre ansatte i 1996, er FIAS 25 år senere blitt en veldrevet organisasjon med en omsetning på 80 millioner (2020) 50 ansatte og som betjener en befolkning som skjønner at man må ta ansvar for klima og miljø.

Styreleder Jacob Nordstad mener at arbeidet som ble nedlagt i forkant av etableringen av FIAS, ikke minst av tidligere Os-ordfører og første styreleder i FIAS, Inge Kroken, var meget framsynt. Grep som ble gjort i starten er høstet godt av, og har gitt gode resultater over tid.

Samarbeid = suksess i fortid og framtid

FIAS har vært et mønstergyldig samarbeidsprosjekt over tid i vår region, og framstår i jubileumsåret som en av Fjellregionens aller viktigste miljøaktører.

– Samarbeid har vært nøkkelen til suksess. Samarbeid både på interkommunalt og regionalt nivå er også essensielt for videre utvikling, fastslår Nordstad.

FIAS er et lite selskap, men har likevel i mange henseende gått foran som en foregangsbedrift. Det har ført til at det har blitt både latterliggjort og lyttet til innen bransjen. Men sammen er man sterkere, og over tid har selskapet orientert seg mer og mer mot samarbeid med avfallsbransjen i Midt-Norge som har tradisjon for å gå foran og samarbeide.

I 2017 ble utviklingsselskapet SESAM Ressurs AS etablert med formål å etablere et
ettersorteringsanlegg i Trondheimsområdet. Her ble FIAS invitert med.

SESAM Ressurs omfatter 10 renovasjonsselskaper og 74 kommuner i Midt-Norge, med til sammen 600.000 innbyggere. Av ulike årsaker, blant annet kommunereformen med kommunesammenslåinger, er prosjektet blitt vesentlig forsinket.

– Framtida for FIAS er samarbeidet i Midt-NorgeSESAM, fastslår Nordstad. Det vil bety mye å få landet SESAM-prosjektet som ønsker alle velkomne, liten og stor. FIAS er et lite selskap, men vi er ute etter resultater, og det ser våre samarbeidspartnere i SESAM som er svært lydhøre overfor oss.

Av utviklingsprosjektet sprang det ut en avlegger som fikk navnet SeSammen. Denne avleggeren, eller «tenketanken», skal bidra til å styrke samarbeidet i Midt-Norge, med blant annet erfaringsutveksling og felles innkjøp. SeSammen har også har kontakter opp mot forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU.

Sammen er vi sterke

SESAM Ressurs er nå en stor aktør i den nasjonale avfallsbransjen.
– Sammen med Grønt Punkt, og andre store aktører er vi blitt i stand til å påvirke rammebetingelser som angår avfallshåndtering. Vi kan ikke vente at verden skal utvikle noe for oss, men være med å påvirke. Det gjør vi ved å samarbeide, fastslår Nordstad.

SESAMS mål er å ta mye av gjenvinningen regionalt. Det ligger store transportkostnader i det å måtte frakte ulike avfallstyper til fabrikker som har teknologien for å kunne gjenvinne de ulike fraksjonene, eksempelvis plast. Plastemballasje er den avfallstypen som er vanskeligst å gjenvinne.

– Hadde plast vært enklere å gjenvinne ville det gitt avfallsbransjen bedre rammevilkår for å drive gjenvinningsfabrikker med god økonomi, poengterer styrelederen.
Derfor ønsker Nordstad sterkere offentlige krav til produsenter av plastemballasje, som også bør bli dyrere å produsere.

– Vi må se på klimaregnskapet i forhold til det store verdensbilde, mener Nordstad. Vårt budsjett påvirkes i høy grad av verdensbildet. Fraktkostnader må med i miljøregnskapet, vi kan ikke fortsette å sende til Kina, eller andre som har teknologi for å gjenvinne vanskelige fraksjoner.

Synergieffekter av samarbeidet

Det tette samarbeidet med avfallsbransjen i Midt-Norge har også vært grunnlag for solid vekst i FIAS Proff gjennom blant annet gode transportavtaler.
FIAS Proff tar seg av næringsavfall og klarer, tross regionens store avstander, å holde gebyrene under landsgjennomsnittet. Gjennom transportavtaler kan FIAS Proff sine biler, i stedet for å returnere med tomme hengere, ta med slakteavfall tilbake fra trøndelagssida som går i kompostproduksjon på Torpet. Slike synergieffekter har ført til at FIAS Proff går godt. Det har også stor miljøgevinst.

Flere ganger har FIAS vært med på utredninger som kan utnytte organisk avfall.
En forstudie ferdigstilt i 2020 viste at et fullskala biogassanlegg ikke er regningssvarende i vår region på grunn av store geografiske avstander og store oppstartskostnader.
Med SESAM – samarbeidet ligger det etter Nordstads syn imidlertid synergieffekter som muliggjør en realisering av et regionalt råproduksjonsanlegg av biogass. Råproduksjon av biogass skjer lokalt og fraktes til et større anlegg.

– Her er klimaforholdene vår venn i kretsløpet med å fange og pakke karbon, sier styrelederen som har stor tro på et slikt råproduskjonsanlegg i selskapets fremtidsbilde.