Etter ett års pause er det igjen klart for julemarked på Røros. Årets julemarked varer i 12 dager. Disse dagene vil bergstadens sjarmerende handlegater krydres med trivelige markedsboder og tradisjonsrike førjulsaktiviteter.
Julemarked Røros 2021 ble åpnet av fungerende ordfører Christian Elgaaen, under åpningsseremonien i parken på Nilsenhjørnet i dag. Christian sier at det betyr mye at man i år kan arrangere julemarked igjen.
Fungerende ordfører Christian Elgaaen, Reiselivssjef Tove R. Martens og Julemarkedsansvarlig Lillian Sandnes ble intervjuet av Tove Østby. Vegar Dahl og Kirsti Sæter fremførte «Bergfolkets julmelodi».
– Dette tror jeg blir magiske dager i Bergstaden Røros, sier Julemarkedsansvarlig, Lillian Sandnes.
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har tildelt Ren Røros og prosjektet ReNeo tredjepris i KLPs fremtidspris for 2021. Begrunnelsen er at tiltaket kutter klimautslipp i landbruket på en måte som «gjør en forskjell».
Sammen med hederen får Ren Røros 100.000 kroner fra KLP. Nå har selskapet bestemt at de gir pengene til Røros kommune for å bidra til satsing på innovasjon og «bærekraft i praksis» i Røros-regionen. I tillegg vil Ren Røros bidra ekstra med 50.000 kroner til samme formål.
Administrerende direktør Arnt Sollie i Ren Røros sier at han er stolt over at det som startet som et «møkkaprosjekt» igjen har fått en annerkjennelse med en pris med betydelig tyngde. Han framhever samarbeidet med bøndene i Galåen Samdrift og Galåvolden Gård, der den første piloten er testet med stor suksess i år. Han viser også til samarbeidet med N2 Applied, og at selskapet ReNeo nå er etablert.
Dette er en pris som gis for spenstig innovasjon med vekt på bærekraft og løsninger for Distrikts-Norge. Det er akkurat det vi i Ren Røros skal bidra til. Det er bakgrunnen for at vi gir 150.000 kroner til kommunen slik at det kan stimulere til mer innovasjon i regionen. Ordfører Christian Elgaaen var svært glad for at kommunen får ekstra midler til innovasjon og næringsutvikling.
Vi gleder over prisen til et konkret prosjekt som kutter klimautslipp samtidig som vi tar vare på matproduksjonen. ReNeo har et stort potensial for å rulles ut i hele landbruket. Vi tror dette kan være en stimulans også for andre kommuner.
Gjøre en forskjell Det var ordfører Isak Veierud Busch som sendte inn forslaget om pris til det som fikk prosjektnavnet «Bøndene kutter klimautslipp». Formålet med KLPs fremtidspris er å finne tiltak, eller prosjekter, i kommunene som kan bidra til å løse de storesamfunnsutfordringene.
Det er lett etter tiltak som «gjør en forskjell», og som kan inspirere flere kommuner til handling og endring. Juryen begrunner tredjeprisen til Ren Røros/ReNeo med at det er et prosjekt som kan ha en betydelig effekt for å redusere klimautslipp i landbruket. Juryen mener at dette er et viktig prosjekt, med stor innovasjonsgrad.
Flere samarbeidspartnere og støttespillere er involvert, i tillegg til kommunen selv som har gått inn på investeringssiden gjennom energiselskapet. Klimakutt og fornybart
Thomas Wiik Tønnesen utdelte prisen på vegne av KLP. Han understreket at tiltaket kan ha avgjørende betydning for landbruket og dermed også for Distrikts-Norge fremover.
I dette tiltaket ser KLP kommunens rolle som samfunnsutvikler og som tilrettelegger for lokal verdiskaping gjennom Ren Røros og Galåen Samdrift. Juryen beskriver prosjektet der lokal og fornybar energi brukes for å hente nitrogen fra lufta med hjelp av en maskin. Nitrogenet tilføres kumøkka som gjør at næringsstoff ikke går tapt. Langt på vei kan dette gjøre bonden selvforsynt med gjødsel. I prosessen tas klimautslipp fra møkka, som CO2 og metan, bort. Samlet er KLPs vurdering rundt fremtidsprisen at prosjektet «Bøndene kutter klimautslipp» fortjener en tredjeplass.
Fungerende ordfører Christian Elgaaen vil ha en gjennomgang av hendelsene, i forbindelse med omdirigering av trailere over Røros. Trailertrafikken ble dirigert til Fylkesvei 30, da det ble oppdaget skader på Stavåbrua på E6. Brua ligger i Rennebu, og er på stedet trase både for E6 og Riksvei 3.
Christian Elgaaen har skrevet brev til veieier Trøndelag Fylkeskommune, og vi gjengir brevet i sin helhet:
Jeg har det siste døgnet mottatt meldinger og lest om svært mye trafikk, utfordrende forhold, lange køer og hendelser på fylkesvei 30 mellom Røros og Støren. Jeg er kjent med stenging av E6 for tunge kjøretøy, og at fylkesvei 30 har blitt brukt som omkjøringsvei. Fylkesvei 30 er en viktig lokal og regional vei, og den siste tiden har den vært hovedveien for tungtransport gjennom Norge.
Situasjonen vi nå har sett med kilometerlange køer og redusert fremkommelighet for både næringsliv og privatpersoner er svært alvorlig. Det er et faktum at det er mange steder på fylkesvei 30 som er dårlig og krevende, spesielt på vinterføre. Jeg ber veieier Trøndelag fylkeskommune, sammen med Statens vegvesen og andre berørte parter, gå gjennom hendelsene for å unngå at noe lignende skal skje igjen.
Hvordan er rutinene for varsling mellom ulike instanser i forbindelse med stenging, omkjøring og generelt store problemer på veiene? Spesielt er det viktig med gode rutiner for dette når det er vinterføre, og det gjerne er behov for ulike typer tiltak som brøyting og strøing.
Vi er avhengig av å ha gode veiforbindelser innad i vår region og i retning Trondheim. Jeg håper virkelig vi slipper å oppleve akkurat dette flere ganger.
En trailer har blitt stående i krysset nederst i Sundbakken. Føreren klarte ikke å forsere bakken og har sklidd tilbake. Nå står den slik til at den ikke er til hinder for trafikk til Galåen, og det kan være mulig å komme seg forbi i retning Orvos. Det kan være en trailer som er omdirigert til Fylkesvei 30 og som har fulgt anbefalingene til GPS i bilen.
I dag åpner Julemarked Røros 2021. Årets Julemarked varer i 12 dager. Pandemi eller ikke, så måtte Visit Røros, som er arrangør av Julemarkedet, revurdere konseptet over fire dager.
Julemarkedet har vokst i popularitet år for år. For at det kunne leveres god kvalitet, flere skal få oppleve markedet ,og økt verdiskaping for handelsstand og andre næringsdrivende på Røros, fant Visit Røros ut at de ønsket å prøve å trekke julemarkedet over 12 dager i år. I seg selv er dette et smitteverntiltak.
Rammen
Rammene for årets Julemarked blir litt forskjellig fra 2019, da forrige julemarked ble arrangert. Hele markedet flyttes til nedre del av sentrum. Antall boder er begrenset til 30 stk. Det blir gå-soner. Det blir lagt vekt på trivselsoaser i forbindelse med utsalgene, og ellers i Røros sentrum, slik at det nostalgiske Røros kommer frem, det er målet. Julemarkedet skal være et familiearrangement som begeistrer. Man skal komme til Røros og få en opplevelse av julestemning.
– Jeg tror ikke det er så mange andre som kan skilte med reinsdyr i gata. Og du vet på Røros er det så mange gjemmeplasser for nissen. Du vet aldri når og hvor den dukker opp. Du kan være heldig å se den. Alle vil jeg tro, vil se spor etter den. Og de kan kikke i veter, på stabbursloft, inni butikker og over alt. Røros er som skapt for nissen, så jeg er sikkert på at det er mange som vi ikke ser. Men vi sørger for at noen kommer frem i lyset, sier arrangementsansvarlig Lillian Sandnes i Visit Røros.
Lys
I fjor var det for første gang lys på bruene over til Flanderborg. Det blir det i år også. To store juletre skal lyse i sentrum i hele desember.
– Det blir en julepyntet stad i hele desember, mens julemarkedet begrenser seg til 12 dager. Jeg tror at lokalbefolkningen også kommer til å like dette. Å skape stolthet; det er målet vårt. Trivsel, og du skal oppleve ting uten at du går i kø. Dagsbesøkene håper vi at vi får opp. Har du anledning til komme en annen dag enn på helg, så anbefaler vi det. Butikkene er oppe. Bodene er opp. Nissen er fremme. Mange konserter er det også, sier Sandnes.
Utstillere
Lillian forteller at årets utstillere er en fin miks av lokale og tilreisende. Det er mye håndverk, lokal god mat og litt ymse, men alle har kvalitetsvarer. Utstillerne kunne velge mellom å være med første perioden, andre perioden eller hele perioden under markedet.
– Du skal være like trygg på, at du får samme opplevelsen om du kommer en mandag som en lørdag, kanskje bedre på en mandag. Da er det trolig romsligere, sier Lillian. Årets Julemarked blir arrangert fra onsdag 1. desember til søndag 12. desember.
Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.
Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke en finner vi Grovalsen, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.
Grovalsen
Laget hass Krestafer består nå av følgende besetning: Odd Kristofer Sundt og Thomas Lomundal på fele, Ronny Kjøsen på trekkspill, Geir Marius Thorud på kontrabass og Johan Skinderhaug på gitar.
8 nye personer med bostedsadresse Røros, er nå bekreftet smittet av covid 19. Det er det høyeste tallet bekreftet på en dag siden pandemien startet. Nå er det 29 personer med bostedsadresse Røros som har status som smittet av covid 19. Etter det Rørosnytt kjenner til, har det kommet resultater av tester foretatt over flere dager. De ble ikke bekreftet noen nye smittede i går, men det skyldes stor pågang på laboratoriet på St. Olavs hospital, og dermed tar det litt lengre til svarene kommer.
Det er noen flere, som har testet positivt på hurtigtester, og som har tatt PCR-prøve, og som ikke har fått svar enda. De nye positive testene kommer svært ubeleilig dagen før åpningen av julemarkedet. De nasjonale tiltakene, som ble varslet av Regjeringen i går, Legger ingen kjepper i hjulene for julemarked, julebord, uteliv og kulturarrangementer, og det er heller ikke varslet noen lokale tiltak så langt.
Resultatene på Røros viser samme tendens som landet forøvrig. I går ble det registrert 4045 nye smittede. I nabokommunene er det også en del nye smittetilfeller i dag. Fire personer med hjemstedsadresse Os ble bekreftet smittet i går. To personer med hjemstedsadresse Tolga ble bekreftet smittet i går. Tynset har fått fire nye smittetilfeller.
Nå like før 21.30 var den siste traileren kommet i gang igjen i Nessvollbakken. Før veien ble åpnet, sto det 140 biler i kø nordfra. Køen strakte seg fra Nessvollen til Ålen sentrum. Den andre veien sto det 75 biler i kø da veien åpnet.
– Nå flyter trafikken greit i dette området, og veien er godt strødd på stedet. Samtidig melder politiet at trafikken står i Singsåsbakken. Det er den bratte bakken ned mot jernbanestasjonen på Singsås.
– Nå bør det settes inn ekstra beredskap i Nessvollbakken for å bistå tunge biler som får problemer umiddelbart, sier Ole Jørgen Kjellmark som er på stedet til Rørosnytt.
Politiet varsler nå om mange trailere i trøbbel på fylkesvei 30 Mellom Singsås og Glåmos.
– Det er glatt og lastebiler står på kryss og tvers. VTS er orientert om dette, heter det i meldingen fra politiet klokken 19.22. En av de som står stille i dette området nå, er Arnfinn Strømmevold, som har sendt oss bilde.
Arnfinn Strømmevold Foto: Tore Østby
Arnfinn er på vei til et spilleoppdrag i Ålen, men akkurat nå er det lite som tyder på at han kommer lengre enn til Harborg. Køene står nå stille i flere kilometer.
– Jeg har nok ikke annet valg enn å snu, og forsøke å komme meg tilbake til Røros i før det blir natt. I kveld må nok de jeg skulle opptre for synge selv, sier Arnfinn Strømmevold til Rørosnytt.
Rørosnytt får i kveld mange meldinger fra billister som står stille i kø. Problemene er omfattende, og ingen ser ut til å ha full oversikt. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg med det første. Mens trailerne står på kryss og tvers, fortsetter det å komme mange flere trailere inn i området fra begge kanter.
Doktortjønna ble ikke med det rød-grønne budsjettforliket, og det ligger dermed an til en avvikling av MiST Rørosmuseets virksomhet på området ved årsskiftet. «Leieavtalen vår går ut desember, og det har vært en forutsetning for en videreføring at vi kom med i statsbudsjettet for neste år. Vi er fryktelig skuffet og lei oss over at vi nå ser ut til å måtte avvikle tilbudet på Doktortjønna», sier Odd Sletten, museumsdirektør ved MiST Rørosmuseet.
«Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var svært positive til planene for Doktortjønna under valgkampen og lovte høy prioritering. Vi hadde sterke forventninger til at vi med statens hjelp skulle få til en utvidet satsing i området. I og med at vi var inne i SVs alternative statsbudsjett hadde vi god tro på at dette skulle lykkes.»
Røros kommune og Museene i Sør-Trøndelag har sammen finansiert drifta på Doktortjønna de to siste årene, i påvente av statlig støtte. Både kommunen og museet har vært tydelige på at for 2022 var det helt nødvendig å få med staten på laget dersom en skulle få til en videreføring.
Planene for Doktortjønna har hatt et klart fokus på sammenhengen mellom menneskelig aktivitet, ressursbruk og naturmangfold. Rørosmuseet har fått mange gode tilbakemeldinger på at dette er en riktig og viktig vei å gå, både fra politisk posisjon og opposisjon.
«Her kunne vi skapt en formidlingsarena for barn og unge som satte fokus på noen av de viktigste utfordringene i vår tid. Alle forutsetningene for å få dette til ligger godt til rette, det var kun en statlig delfinansiering som manglet. At vi nå i stedet ser ut til å ende opp med en avvikling er bare leit», sier en svært skuffet museumsdirektør.
Sitat fra Prosjektbeskrivelsen:
Rørosregionen har en flerhundreårig historie hvor rike malmressurser og marginale skog- og beiteressurser har vært utnyttet side om side. Kobberet fra Røros skapte nasjonal rikdom, men har også skapt en evigvarende forurensing av både Gaula- og Glomma-vassdraget. Bergverksdrifta, jordbruket og samisk reindrift har hver på sin måte, og i svært ulik grad, påvirket naturen og naturmangfoldet i området.
Med utgangspunkt i rørosregionens natur- og kulturhistorie ønsker Museene i Sør-Trøndelag å trekke linjer mellom fortid, nåtid og framtidige miljøutfordringer. Dette vil vi gjøre ved å:
Engasjere barn og unge i utendørs aktiviteter som setter fokus på
naturens prosesser som forutsetning for menneskers virksomhet
menneskers påvirkning på miljø og klima – nå og før
eksempler på bærekraftig og ikke bærekraftig ressursbruk
fornybare og ikke fornybare ressurser
Bruke historien som ligger til grunn for verdensarvstatusen på Røros, som en inngang til refleksjon rundt hvordan vi tar vare på natur- og kulturverdiene våre.
Styrke lokal bærekraft gjennom synliggjøring av mattradisjoner og produksjon basert på lokalt samspill mellom menneske og natur
