Meny og Grillstad bidrar til videre drift hos lokalmatprodusenten Rørosrein som fikk utfordringer grunnet korona.
Over natten, grunnet korona, ble det bråstopp i Rørosreins inntekter knyttet til deres sør-samiske arrangementer. Familiebedriften slet med likviditeten. For å bedre likviditeten kjøpte MENY opp et større lager med reinprodukter. Grilstad bidro med innkjøp av produksjonskjøtt.
– Vi ønsker å ivareta norsk matkultur og bidra til matmangfold, og her er Rørosrein en viktig bidragsyter. I tillegg har produktene høy kvalitet. Valget om å hjelpe dem i en akutt likviditetskrise ble enkelt, vi må sikre at de små lokalmatprodusentene rundt om i landet overlever, sier Espen Schøning Lie, leder av MENY-Lauget og kategoriansvarlig for ferskvare i MENY i en pressemelding.
Reindriftsfamilie
Rørosrein er en sørsamefamilie som til daglig har sitt virke som reindriftsutøvere i Rørosområdet. De har egne reinsdyr som de skjærer ned og foredler på egen gård. Produktene har vært finaledeltakere i Det Norske Måltid og mange av dem bærer Spesialitetsmerket. En stor inntektskilde for Rørosrein har dessuten vært samlinger og selskaper i gammen (gåetie) på gården på Røros. Her serverer familien ekte sørsamiske retter og formidler kunnskap om den sørsamiske kulturen før og nå, inkludert reindrift, det sørsamiske språket og mattradisjoner. De har også gårdsutsalg.
– Under korona ble det bråstopp i alle våre besøksaktiviteter og arrangementer på gården Det ble tungt for oss som er en liten, sårbar familiebedrift. Vi er svært takknemlige for at MENY stiller opp og viser oss tillit. Nå har vi likviditet til å drive videre og arbeidsplassene våre er reddet, sier daglig leder Eva Nordfjell i Rørosrein.
Samarbeid på tvers i verdikjeden
Hun legger til at også Grilstad bidro ved å kjøpe inn et parti produksjonskjøtt.
– Vi må hjelpe hverandre her i Trøndelag. Vi stiller selvfølgelig opp når vi har mulighet for å støtte andre i bransjen, sier Ståle Gausen, direktør for innkjøp og næringspolitikk i Grilstad.
Rørosrein er en del av Rørosmat
– Dette er en solskinnshistorie som viser matglede og samarbeid i mange ledd. Vi får ofte høre at det er for lite samarbeid på tvers i verdikjeden. Dette er et eksempel på det motsatte. MENY er flinke til å tilrettelegge for samarbeid på tvers og mellom lokalmatprodusenter, sier Hilde Sorken, daglig leder i Rørosmat.
Lokalmat i kraftig vekst
Interessen for lokalmat øker. MENY, som er desidert største aktør på lokalmat, hadde en omsetningsvekst i fjor på 7 prosent. MENY samarbeider nå med 450 lokalmatprodusenter og tilbyr mer enn 4000 lokalmatprodukter, i MENY kalt matskatter.
Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år.
Nominasjonskomiteen i Røros AP har startet sitt arbeid frem mot lokalvalget 2023.
– Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år. Isak har etter vår vurdering vært en hardtarbeidende og samlende ordfører. Han har i funksjonen balansert godt mellom det bestående og nytenkende, skriver nominasjonskomiteen i en pressemelding.
En endelig valgliste blir vedtatt av medlemsmøtet i Røros AP i november.Røros AP har foreslått Oskar Tørres Lindstad som kandidat til fylkestingsvalget.
– Oskar har opparbeidet seg politisk teft og kompetanse og bør være en kandidat til fast plass og posisjon på fylkestinget. For Røros og distriktskommunene er det behov for tydelige stemmer som taler våre saker, avslutter nominasjonskomiteen pressemeldingen med.
Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022.
Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon.
-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien.
Finaler
I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.
Frivillige
2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass.
De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad.
Trøndelag
De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere.
Mat
Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne.
-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise.
Ren Røros er klar for å starte reguleringsprosessen med å utvikle Autotomta til å bli en sentrumsnær park med boliger, kontorer og butikker, men ikke minst et møtested med variert tilbud for både fastboende, hyttefolk og turister.
I disse dager leverer Ren Røros planene de har for fremtiden på Autotomta til Røros kommune. Det har vært en lang prosess med en historie som har pågått i nesten 20 år, men det siste halve året har det skjedd et viktig steg i prosessen for å få gjort noe med området.
– Dette er en fantastisk fin tomt, så det er for gæli at vi utnytter dette området så dårlig som det vi gjør nå i dag. Vi fant ut at vi måtte kjøre i gang igjen prosjektet og startet en ny utredning for hva vi kunne gjøre for å utvikle området for fremtiden, sier Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros.
Planene som de har landet på for Autotomta er at det skal bli en sentrumsnær park med boliger, kontorer og butikker – og ikke minst et røft sted der man kan få lokale produkter, lokal mat og lokal drikke. Det skal også bli et møtested med variert tilbud med vekt på natur og friluftsliv for både fastboende, hyttefolk og turister. Det nye navnet på området vil bli Autoparken.
Dette gamle bygget fra 1954 planlegges og rives, for å bli erstattet med et nytt næringsbygg. Foto: Anita Sivertsgård
Bygger på identiteten til Røros
Etter en arkitektkonkurranse har juryen som har valgt ut det beste utkastet bestått av; Svein Kvam, prosjektleder og sekretær for juryen, Karl Knudsen AS; Hans Vintervold, Rørosbanken; Dag Øyen, Røros kommune; Ole Petter Bjørseth, Kjeldsberg Eiendom AS; Hege Ødegård, Johan Kjellmark AS; Per Martin Haugen, Røros Auto AS; Yama Meskinyar, Nylander; Aud Selboe, Ressurs; Kristin Bendixvold, Rørosregionen næringshage; Arnt Sollie, Ren Røros AS; Anita Løseth, Ren Røros AS valgt løsningen til arkitektene i Pir2.
Bidraget fra Pir2 bygger på identiteten til Røros, og det som er karakteristisk for Røros. Arkitekturen er funksjonell og spennende, med et tydelig framtidsrettet preg. Det uttrykker god bydelsutvikling arkitektur og aktivitetstilbud.
– Pir2 har virkelig satt seg inn i Røros og kommet med en veldig spennende mulighetsstudie for tomta. Samtidig som arkitektene har laget sin studie for området har det blitt jobbet med et parallelløp som skal sikre at dette prosjektet er gjennomførbart. Vi har lagt vekt på løpende avstemming med kommunen for hva som er rammene og mulighetene vi har på området, så slik sett har det vært en god og dialog med kommunen hele veien, sier prosjektleder, Svein Kvam fra Karl Knutsen AS.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Autoparken café, som de ønsker skal ligge med utsikt mot Gjettjønna. Ill: PirII
Sentrumsnære leiligheter
I første runde kan det bli bygget fra 20 til 30 boliger i Autoparken. Hvis hele området blir tatt i bruk, kan det antall boliger bli minst det dobbelte. Dette siste er avhengig om Røros Auto og Bergstaden Elektro blir med på løsningen, som nå har kommet på bordet.
Det skal være variasjon av botilbud, men med vekt på sentrumsnære leiligheter. Det vurderes også mindre leiligheter rettet mot yngre folk, samt botilbud rett mot de som har behov for tilpasset og lett tilgjengelig bolig. Eldre kan også få et tilbud som det er å flytte til nye, vedlikeholdsfrie og sentrumsnære leiligheter.
Går alt etter planen kan byggingen av boliger komme i gang om knappe to år. Det legges vekt på det spesielle som ligger i å være i nærheten til Gjettjønna. Området kan på sikt kobles sammen med Litj-Øra, hvor det planlagt nye 30 til 40 boliger.
– En regulering for området forventes å ta et års tid, og så vil prosjektering og klargjøring kreve et halvårstid, så byggestart ser vi kanskje først i årsskiftet 2023-2024, sier prosjektleder Svein Kvam.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Autoparken sett med utsikt ned mot Gjettjønna. Næringsbygget på høyreside er plassert der hvor det gamle røde bygget som inneholder Røros Gym ligger i dag. Ill: PirII
Næringsbygg
For å få plass til nye boliger vil dagens kontorer til Ren Røros bli revet. I planen er det et moderne kontorbygg som skal gi plass til Ren Røros, men også andre leietakere. Et bygg som skal ha butikker og andre tilbud på første plan.
Ren Røros inviterer nå næringslivet til å gi innspill på hva det er mest behov for når det gjelder kontorplasser. I dag mangler Røros moderne kontorer, og tilbud for de som trenger kontor midlertidig. Det er et mål at dette skal bli et senter for fornying og utvikling av nye arbeidsplasser i regionen. Tilbudet om arealer som kan brukes av eksisterende bedrifter, nye innovative prosjekter og som kan tilbys de som trenger midlertidige lokaler eller et arbeidssted for hyttefolk.
Fakta
Hele området som nå reguleres er på rundt 25 mål. Av dette eier Ren Røros rundt halvparten. Røros Auto, som er invitert til å være med i prosjektet, eier rundt syv mål.
Området eies av Ren Røros, Røros Auto, Bergstaden Elektro, Haugen/Grande, Haugen og Telwest.
Reguleringsarbeidet vil gå fra sommer 2022 til sommer 2023. Tidligste byggestart årsskiftet 23/24.
Blåtimen: Slik man ser for seg at Autoparken kan være en av de mange flotte vinterdagene på Røros. Ill: PirII
Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby
Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.
Må være klare til samarbeid om flyktninger
Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.
– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.
Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk
– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.
– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.
Viktig koblingsrolle
Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.
– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.
Et hestehode foran
– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.
Litt flere tall:
23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.
Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.
Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.
60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.
Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.
Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk
19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.
182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.
174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.
Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.
21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.
Å bli tildelt Røros kommune sin miljøpris er for Reidun Roland den største overraskelsen hun har opplevd. Det var forrige torsdag at et enstemmig formannskap vedtok at Røros kommunes miljøpris for 2022 skulle gå til Reidun Roland. Hun har bidratt til å øke forbrukerbevissthet om å velge sunn og bærekraftig mat fra lokale ressurser. Hun har en merittliste av de sjeldne, og har gjennom mange år vært en foregangsperson for miljøet.
– Jeg tenkte at kanskje nå endelig har kommunen makta å forstå hvor viktig det er med sammenhengen mellom mat, helse og miljø. Du må ha mat. Du må ha sunn mat for å få ei god helse. I og med at man krever sunn mat så er det bra for miljøet. Det henger sammen. Nå må Røros kommune begynne å bli en bedre landbrukskommune, og ta vare på de få råvareprodusentene vi har igjen, dersom de fortsatt skal ha noen grunnlag for å kunne kalle seg lokalmathovedstad. Når vi har vært såpass langt fremme hele tiden, så må vi passe på at vi beholder den stillingen, og at vi får kortreist mat, og at vi får norsk mat. Vi må gå tilbake, og begynne å drive landbruk på gammelmåten. Det heter økologisk landbruk nå. Og så må produsenten få nok støtte slik at han kan leve av det. Prisene i butikken må bli slik at alle kan kjøpe seg sunn mat. Nå er det bare et eksklusivt utvalg som kan kjøpe det over tid. Men tenk på alle barnefamiliene, og de som er lavtlønnet. Vi må få til det, og det er der Staten må trø til. Nå må vi prøve å få slutt på den forskjellen det ble i befolkningen under det blå styret vi har hatt. Vi må bli solidarisk igjen, sier Reidun Roland.
Miljøpatruljen
Reidun Roland startet Miljøpatruljen sammen med daværende miljøvernsjef Ernst Ivar Tønseth i 1994-95. Hun jobbet da i Miljøetaten i Røros kommune.
– Vi så at søpla fløt, og vi vet jo det at ungdom mellom 16 – 18 år har problemer med å få jobb, sier Reidun. Hun legger til at miljøpatruljen var fantastisk, og på det meste hadde den 36 skoleungdommer ansatt.
Reidun hadde ikke permisjon fra den vanlige jobben for å jobbe med Miljøpatruljen, men for henne var det var et veldig morsomt ekstraarbeid på sommeren. Ungdommene trivdes godt minnes Roland. Ungdommene jobbet et visst antall uker slik at flest mulig kunne få noen kroner. Kommunen betalte etter tariff.
Miljøpatruljens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde kommunens grøntarealer, og å holde sentrumsområder rene og søppelfrie. Patruljen er fortsatt i drift og gir ungdom sommerjobb. Men Reidun synes det var litt skremmende å høre at det var få søkere til Miljøpatruljen i år. Hun lurer på hva årsaken til det kan være, man trenger ingen spesialkompetanse for å jobbe for Miljøpatruljen.
– Her må vi sette oss ned, og se på hva som kan være årsaken. Ta en runde blant ungdommen og høre. Er det fordi de ikke gidder å være ute og slå plener og rydde søppel. Har de for mye penger, eller hva er det? spør Roland.
Rørossymposiet
Reidun har sittet i utallige styrer, nemnder, komiteer, råd og utvalg. På Verdens forbrukerdag i mars 1993 ble hun valgt inn som representant for forbrukere og ansatte i Røros kommune til Hovedkomiteen for «Det III. Internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling» – Rørossymposiet 10 . – 16. mars 1995. Rørossymposiet, med 250 deltakere fra 17 land, ble en stor suksess. Forbrukere på Røros, med Reidun, i spissen sa at dette var så viktig og gøy at dette må følges opp lokalt.
Det lokale initiativet resulterte i Mat-Helse-Miljø Alliansen i Fjellregionen med Reidun som koordinator. To dager i året ble markert: Verdens forbrukerdag 15. mars, gjennom 27 år, og Verdens Matvaredag 16. oktober gjennom 8 år, som ble kalt Smakeriet fra 2000 fram til Rørosmat tok over. Smakeriet ble lagt ned for flere år siden.
Mat-Helse-Miljø Alliansen eksisterer fortsatt, og Reidun har store planer for neste års markering. Hun pleier å legge markeringen til den datoen som hun får Storstuggu, som er nærmest den 15. mars. Neste år blir den datoen 8. mars, og da lover Reidun at kvinnene skal storme frem. Hun håper ihvertfall å få til noe på 8. mars. Hun synes det er mange flotte og kreative folk, så det tror hun blir veldig bra.
– Det her burde kommunen forstå er veldig viktig. Alt det vi har gjort i alliansen, det med sunn mat og lokalmat. Vi går på natur, altså økologisk bruk, og det er jo ingen som forvalter den her jorda vår slik som dyra. Det er så klimavennlig som det kan få blitt. Vi må få dyr. Vi må få små og mellomstore bruk slik at bonden ikke sitter på traktoren 200 dager i året. For det gjør han i dag, og det er ikke miljøvennlig. Det er fordi han må slå over alt, men vi må beite. Utmarka er innlandets gull slik som havet er på kysten, sier Reidun.
Røroskua
Reidun har vært leder for Røroskuas Venner i flere år, og har ivret for ivaretakelse av kurasen som har en viktig plass i Røros sin historie. I tillegg har hun vært sentral i driften av Nord-Østerdal økologiske landbrukslag.Røros Kveavlslag ble dannet på datoen 4. juni 1894. Hvert år arrangerer Røroskuas Venner Røroskuas dag i Rasmusgården en lørdag først på juni. Dagen blir markert for å å hedre den gamle kurasen som gjennom tidene har vært en viktig og sikker matkilde for Røros-befolkningen. I år ble dagen markert på stiftelsesdatoen.
Reidun forteller at Røroskua er skreddersydd for det karrige landbruket som er i Røros. Kua er flink til å beite, og hun er flink til å stå seg imot rovdyr. Kua melker et mindre volum, men melka er ypperlig til ysting og til smør. Kjøttet er annerledes marmorert enn det er i Norsk rødt fe.
– Når bøndene på Røros skiftet ut Røroskua med rødt fe på 1960-tallet, så gikk det nedover med inntekta deres. Kua rødt fe tok større plass, krevde mere fór og ga mer melk, men det er ikke mengden som skal være avgjørende, det er jo kvaliteten, sier Reidun. Hun legger til at de får mindre for Røroskua fordi den er lettere, men dersom man skjærer rent beina på rødt fe og Rørosku så veier de like mye kjøttvekt. Det er beina som er så tunge på Rødt fe. Det jobbes litt med å få samme pris der også.
Dersom man går bakover i tid forteller Reidun at det var ikke andre kyr enn Rørosku på Røros. Hun har selv gjett Røroskyr på Stormoen, der var det mange av dem. Røros Kobberverk var så fremsynt i sin tid at de ga gruvearbeideren et torp hvor de kunne brødfø en familie. De hadde fra to kyr og oppover til fem – ti kyr.
Reidun har en teori om at Røroskua kom sjøveien med båt fra Kaukasus. Kua har også noen slektninger i Sibir, noen i Finland, og Fjällkoen i Sverige. Men det er ingen som kan si helt sikkert hvor Røroskua kommer fra, for den omstiller seg etter den delen av verden den er i.
Miljøprisen
Det betyr veldig mye for Reidun Roland å få Miljøprisen.
– Man kan vel ikke få en pris uten at det er noe som man har gjort som er bra. Det er det jeg tenker. Men jeg er ydmyk for å ha fått den. Det er mange mange som fortjener den, sier Reidun.
Miljøprisen består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Reidun Roland sammen med ei Rørosku. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Torbjørn Maaø fra Rørosbarn mener et bilfritt sentrum er framtida. Nå ønsker han at også Bergmannsgata skal være helårs gågate.
Formannskapet har bestemt at det skal være gågate i Kjerkgata året rundt, men hvorfor ikke gjøre det samme med Bergmannsgata, mener Torbjørn Maaø.
Den trivelige gata
– Det går mot et bilfritt sentrum. I alle sånne små eller litt større byer er deler av byene bilfrie. Det handler mer om trivselsfaktoren, at det allerede er Kjerkgata som er den trivelige gata på Røros. Historisk så er jo det her stor-gata sånn handelsmessig, og det var her det skjedde. Jeg hørte på radioen at de refererte til den koselige gata på Røros, og ikke gatene, ikke i flertall. Den får vi høre ganske ofte, sukker Maaø.
Mot bilfritt sentrum
Torbjørn forstår at det kan være upraktisk for dem som bor i gata, men mener det er mest ferieboliger der, og at beboerne han har snakket til er positive til gågate.
– Vi går jo mot et bilfritt sentrum uansett, så da må vi bare begynne å øve oss på det, og det kan vi gjøre på sommeren, tenker jeg. Jeg synes det er veldig positivt at det har blitt helårs gågate i Kjerkgata, og da bør vi følge etter i Bergmannsgata og, forklarer Maaø.
– tror du det er kontroversielt å mene det?
– Jeg tror egentlig ikke det. Det er noen bedrifter som ikke vil ha gågate, men stort sett tror jeg vi er enig om at vi ønsker bilfri Bergmannsgate. Vi som driver handelsvirksomhet på Røros ville nok tjent på at byområdet hadde vært bilfritt.
Trygghet
– I fjor hadde vi en del situasjoner her med unger og biler, som ikke var bra. For det er såpass lite trafikk, at turistene kan tro at det er bilfritt. Da kan det plutselig bli sånn at ungene springer ut i gata, sier Torbjørn
Mangel på tiltak
– Jeg har sendt et brev til trafikkutvalget, og jeg har fått svar, at det ikke var noe som sto på planen i år, men de var enig i at det gikk mot et bilfritt sentrum før eller siden. De var dessverre ikke interessert i å gjøre noen tiltak allerede i sommer. Det synes jeg er trist egentlig, for vi burde ha kommet i gang nå, avslutter Maaø.
I dette leserinnlegget fra nestleder i kulturutvalget i fylket, Svein Otto Nilsen, sier han at det offentlige samfunnet må i fellesskap redde Falkbergets barndomshjem.
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva er Røros uten Johan Falkbergets dikterloft?
Hvis ikke Røros kommune vil kjøpe, kan bygningen hvor Johan Falkberget skrev sine største verk havne på private hender. Dette kan ikke det offentlige samfunnet med Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og statlige myndigheter se på.
Dette er gården hvor dikteren vokste opp og hvor han skrev sine store romaner og plassen bør bli et kultursenter. Man er i en forferdelig situasjon hvis denne plassen havner på det private markedet og stenges for videre folkeopplevelse.
Som nestleder for kulturutvalget i Trøndelag fylkeskommune så finner jeg det forkastelig at man ikke forholder seg til testamentethvor det står det at dette skal disponeres og tilhøre museet for Ratvolden. Siden 1988 har Røros kommune eid alle bygninger på Trondalen/Falkberget unntatt hovedhus, men kommunen har eid dikterloftet som ligger inne i huset. Huset ble i 2013 solgt på det åpne marked å fikk ny privat eier. Nå skal huset selges igjen, og da må vi kjenne vår besøkelsestid. Man kan da ikke bare fjerne seg fra det ansvaret kommunen har fått gjennom testamentet.
Det er samtidig et meget stort ansvar staten har gjennom at det opprinnelig var en gave til staten. Gården må kjøpes i et spleiselag mellom Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og staten som sitter med nøkkelen til Falkbergets viktige historie.
Trøndelag Fylkeskommune har her et unikt prosjekt å bruke offentlige midler til som kan bevare historiebyen Røros med Johan Falkberget som et viktig historisk sted.
Røros kommune har langt fra sett konsekvensene ved å selge bygningene til private. Det blir ikke det samme å flytte samlingen vekk fra plassen og over til andre bygninger som ikke kan kobles mot Johan Falkbergets liv. Min bønn til Røros kommune er:
Gå en ny runde med Trøndelag Fylkeskommune og statlige myndigheter med tanke på å beholde innholdet til Johan Falkbergets liv i dagens lokaler.
La ikke kommunens økonomiske situasjon være avgjørende når et slikt viktig vedtak gjøres for kommende generasjoners historiekunnskap.
Hva er Røros uten selveste Johan Falkberget?
Svein Otto Nilsen Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkeskommune og nestleder i Kulturutvalget i fylke.
I Storstuggu på mandag fikk næringslivet være med på seminar om innovasjon, med drevne foredragsholdere og nettverksbygging for bedrifter.
Kompetanseheving og inspirasjon var sentrale tema når næringslivet mandag fikk ta del i innovasjons-seminar på Storstuggu. Omkring hundre deltagere dukket opp i Falkbergetsalen.
Nye veier, nye mål
Nye veier, nye mål – Et seminar om innovasjon, var en øvelse i nettverksbygging, idémyldring og høyttenking for små og store bedrifter. Det er Rørosregionen Næringshage i samarbeid med Rørosklyngen, forskningsråd-prosjektet Benefit og Næringsforum i Fjellregionen som sto bak arrangementet.
Styreleder for Rørosklyngen, Ottar Tollan, og daglig leder i Rørosregionen Næringshage, Kristin Bendixvold, forteller om seminaret.
–Ved å gå sammen flere aktører så hadde vi jo mer ressurser til å slå litt mer på stortrommanår det gjelder foredragsholdere. Få inn noen som kan gi oss et litt større perspektiv på innovasjon, forklarer Bendixvold.
– Jeg tror det var en veldig god miks av engasjerende foredrag og høy faglig kompetanse på foredragsholderne, som gjorde at vi både ble engasjert og motivert, men også fikk bra med faglig påfyll, poengterer Tollan.
Hvordan knekke innovasjonskoden
Konferansier for dagen var Sjur Dagestad, som har dype røtter i gründermiljøet og som har jobbet med bedriftsetablering, bedriftsutvikling og ledelse innen norsk næringsliv.
Dagestad holdt et oppløftende og treffende foredrag om innovasjon i praksis, hvor han gikk sømløst fra de konkrete eksemplene til den mer generelle kunnskapen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Konferansier og foredragsholder Sjur Dagestad. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Ved siden av Dagestad fikk vi se førsteklasses foredrag av Frank Piller og Frank Larsen.
Tyske Frank Piller er betraktet som en ledende ekspert innen utvikling av innovative forretningsmodeller. Med en tydelig entusiasme og levende kunnskapsglede fikk han formidlet innsikter i en kombinasjon av praktiske perspektiver og akademisk kunnskap.
Frank Larsen, daglig leder i Klosser Innovasjon, forklarte om hvordan det å ha kjennskap til markedet er en forutsetning for innovasjon, og om hvordan innovasjonsprosesser kan finansieres.
Styrken i å dele
Tollan og Bendixvold var fornøyd med arrangementet, og innrømmer at seminaret fristet til gjentagelse.
– Det som ga meg mest personlig, forklarer Tollan, er nok kanskje de nye tankene til Frank Piller rundt hvordan du skal utfordre og løse problemene dine ved å ta inn kompetanse fra andre bransjer, det er noe jeg kommer til å ta med meg videre.
– Man skal ikke glemme styrken i å dele erfaringer og kompetanse, og nå er vi hundre stykker som har sett og opplevd det samme, og da er det et godt grunnlag å bygge videre på der, konkluderer Bendixvold.
Rørosnytt har gjennomført en anonym undersøkelse blant medlemmene i Røros Handelsstand om vedtaket. 25 av handelstandens medlemmer har svart på undersøkelsen.
Torsdag 9. juni vedtok Formannskapet i Røros kommune å innføre helårs gågate i Kjerkgata. Det har vært en heftig debatt om vedtaket i ettertid.
Rørosnytt har stilt Røros Handelsstandsmedlemmer to spørsmål og en mulighet for å kommentere vedtaket som har blitt gjort.
Her er resultatet av undersøkelsen:
Positive De fleste er positive til helårs gågate. 56% av respondentene svarte at de er positive til helårs gågate, 40% er negative og 4% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.
Omsetning 40% svarer videre at de mener de kommer til å få økt omsetning som følge av helårs gågate. 40% mener de får lavere omsetning, mens 20% svarer ingen mening/ønsker ikke å svare.
Her er noen av kommentarene fra respondentene:
– Helårs gågate kan bikke begge veier. For noen er det nødvendig med hente mulighet ved butikkdøra. Som blomster og bakevarer. Soloppgangen har også mange kunder som er dårlig til beins som kanskje forsvinner.
– Er skeptisk til at dette forslaget kommer opp i formannskapet og bare vedtas uten noen form for utredning. Det er alt for mange «mandager» for handelstanden og dette gjør at større del av handelen gjennomføres i andre butikker enn de som blir berørt av gågatevedtaket.
– Dette blir supert, men vi må nok venne oss til det og det kommer sikker til å ta litt tid.
– Veldig rart det ikke har vært noen høringsprosses og dialog med de som blir påvirket. Håper det ikke blir slik at Bergmannsgata blir fylt med parkering for fastboende og næringsdrivende, veldig ødeleggende for sentrum som helhet hvis det skjer. Den lokale kundemassen blir dyttet ned til Domus.
– På sikt så blir dette meget positivt. Alle byer vi kan sammenligne oss med i verden har bilfrie sentrum og det er nesten slik at turistene forventer det. Det blir mer «hazle» for oss rørosingene i starten, men etter hvert så tenker vi ikke på det. Jeg tenker at vi får ei mye mer levende gate hvor vi tar i bruk gata på en helt annen måte. Det blir uteservering hele året , mer blomster i gata på vår/sommer/høst, det kan arrangeres mer konserter og andre underholdningseventer. Dette er meget positivt
– Skulle vært gjort for lenge siden
– Gågatesesongen burde vært utvidet til å gjelde fra 15. mai – 15. oktober (helt opp til kirka slik det er på sommeren). Da vil uteserveringene få lenger sesong, noe jeg mener drar folk til gata og skaper økt handel for alle.
– Det bør ikke være gågate hele året.
– Helårs gågate vil skape en annen atmosfære i gata. Folk vil trekke dit, vil bli et naturlig møtested. Alle kan parkere i Bergannsgata- Kjerkgata vil være ei øya «vet « unna. Skulle vært gjort for lenge siden.
– Det er nok litt for mange «mandager», spesielt i det kalde vinterhalvåret som vil medføre færre besøkende når bilen må parkeres utenfor gata. Selv om veien er kort til nærmeste parkering, blir dørstokkmil desto større for noen.
– All erfaring og forskning viser at omsetningen øker, bortsett fra for de som selger mat ogelektro, når gågate innføres. I Kjerkgata er dessuten fortauene svært lite egnet for gamle, barnevogner etc pga trapper som stikker ut. Gata er uansett svært smal og lite egnet til å håndtere både biler og gående. Opplevelsen av å ferdes i Kjerkgata blir mye bedre og tryggere uten biler.
– Bergmannsgata blir en ren parkeringsplass som gjør at folk ikke kommer til å bruke denne gata til hverken gjennomgang eller handel (vi har erfaring fra andre perioder når Kirkegata er stengt). Dette gjør det da enda vanskeligere for de kundene som faktisk skal handle i Bergmannsgata å finne parkering, og vi er enda lengre unna gratis parkeringa på Domus enn Kirkegata.
– Mange kunder stopper utenfor butikken , inn for å handle og kjører igjen.
– Vi er knapt 2000 personer som bor i Røros sentrum, i hvert fall halve året er dette kundegrunnlaget vi har man-fredag. Fungerer bra slik som det er. Det eneste er at det kunnevært gågate også i påsken. At 3 personer kan sitte og bestemme dette på et møte uten og henvende seg til verken beboere eller drivere av butikker er ganske sjokkerende. Men dette beviser at Røros kommune sin «regjering» ikke tar hensyn til næringen i det hele tatt. Dette er det noen ivrige lobbyister som har ordnet med tanke på egen vinnings skyld. Ikke i forhold til bevegelseshemmende-personer med ulike sykdommer-og beboere. Når kommunen krever at det skal foretas grundige ulike kalkyler når man skal bygge boliger rundt omkring i Røros, så beviser dette at kommunen selv ikke har gjort noen kalkyler eller konsekvenser av å stenge gaten for biler. Dette gjør ikke Røros til et levende sentrum. Det bor folk i husene. Selv om kommunen vrir det dit hen at det ikke bor folk i husene. Røros sentrum skal ikke være noen kulisse for turister, det skal være butikker og folk i husene som blir brukt hver dag. Når det gjelder trafikk er det farligere for myke trafikanter rundt Rema/Domus så der burde det være bilfritt, for å sette dette helt på spissen. Hvis det stemmer det noen fortalte meg at viseordfører Elgaaen mener at hvis man klarer det om sommeren, klarer man det resten av året også. Beviser det for meg at de som «styrer» Røros ikke har peiling på hvordan det er å drive butikk på helårsbasis i Røros sentrum. Kommunen burde høre på de som faktisk driver butikker i noen av Norges eldste bygninger. Ukurante og kalde bygninger som egentlig ikke passer til normal/moderne butikkdrift. Driverne/eierne av disse bygningene burde få klapp på skulderen av kommunen istedenfor og vende en kald skulder. Deres mening vil de ikke engang høre. Kommunen sier at det er vi som vet best. Der er vi som bestemmer det vi vil.
Varaordfører svarer på kritikken
– Jeg mener jeg er godt kjent med at det er ulike oppfatninger om gågate i Kjerkgata, og det har vært dialog med handelsstanden også i denne saken. Det stemmer at vedtaket i formannskapet ble gjort uten noen ytterligere høring. Formannskapet har skiltmyndighet, og kan derfor fatte slike vedtak. Akkurat slik vi vedtok i høst å forlenge gågata opp til Rauveta på lørdager. Utviklingen har gått i retning av mer og lengre gågate, og det er helt klart mitt inntrykk at mange innbyggere og næringsaktører ønsker dette.
– Gjennom mange år har det vært mye debatt om gågatas lengde, varighet og omfang. Formannskapets flertall mente åpenbart at tida nå var inne for å gjøre den permanent. Selvfølgelig med de vanlige unntakene for blant annet kjøring til eiendommer, varelevering og mennesker med bevegelseshemming. Etter hvert skal en helhetlig trafikkplan for Røros sentrum behandles, da vil det bli mulig for alle å si noe om trafikkavvikling og parkering. Nå går vi inn i sommeren hvor det uansett ville vært gågate. Det blir spennende å se i høst hvordan det blir, men jeg tror permanent gågate i Kjerkgata blir et positivt løft for hele Røros sentrum, skriver Christian Elgaaen i en epost til Rørosnytt når han blir forelagt kritikken fra handelstandens medlemmer.
