To av tre mener boligkjøp har blitt tryggere

De nye reglene for bolighandel har bred støtte i befolkningen, viser en ny undersøkelse. De fleste mener endringene vil gi færre konflikter, og øke tryggheten for både kjøpere og selgere.

Fra årsskiftet ble det gjort endringer i avhendingsloven, som regulerer kjøp og salg av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan dermed heller ikke klage på forhold det er opplyst om i takstrapport eller salgsoppgave.

Hensikten med de nye bestemmelsene var å gjøre bolighandelen tryggere, og redusere antall konflikter.

Etter at endringene trådte i kraft, viser en ny måling utført av Yougov for bransjeorganisasjonen Norsk takst at folk flest er godt fornøyd med reglene. 65 prosent mener bestemmelsene har gjort det tryggere å kjøpe brukt bolig.

– Bare 12 prosent svarer nei på spørsmålet, mens 23 prosent krysser av for vet ikke, så troen på at reformen vil virke etter hensikten er svært høy, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst i en pressemelding.

Lavere risiko

Et klart flertall mener også at risikoen for å kjøpe en bolig med skjulte feil og mangler er redusert. 56 prosent støtter et slikt syn, mens 20 prosent svarer nei.

– Det er ellers svært interessant å registrere at flertallet mener begge parter har fordel av de skjerpede bestemmelsene. 53 prosent mener det har blitt mindre risikabelt også å være boligselger, mens bare 19 prosent har motsatt syn, sier Helgesen.

54 prosent tror de nye lovreglene vil dempe antall konflikter etter boligsalg, mens kun 18 prosent svarer at det ikke vil gjøre det.

Samlet sett har reformen høy tilslutning blant folk flest. 42 prosent sier seg ganske eller meget fornøyd med at reglene ble endret. Kun 13 prosent oppgir å være ganske eller meget misfornøyd.

Spår færre konflikter

– De nye reglene gir et sterkt insitament for selgere til å gi mer og bedre informasjon om boligen i forkant, blant annet ved å innhente grundige tilstandsrapporter laget av kompetente takstingeniører. Norsk takst har lenge ment at disse endringene ville være positive, sier Helgesen.

Han er glad for at dette synet har bred støtte i befolkningen, og mener det harmonerer godt med de tilbakemeldingene Norsk takst får fra egne medlemmer og andre aktører i boligomsetningen.

Grunntanken bak de nye bestemmelsene er at jo mer som er avklart og opplyst i forkant, desto mindre rom blir det for skuffelser og tvister senere.

– Det er all grunn til å håpe på at endringene vil virke etter hensikten, og vår tro om at vi på sikt vil se et merkbart lavere konfliktnivå i boligomsetningen er forsterket, sier Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.

Lunsjbuffet med helgrillet rein

I dag ble “Trøndersk matfestival – et sted nær deg” arrangert på Røros. Ved Nilsenhjørnet var det salgsboder med lokalmat, der det var mulig å kjøpe et utvalg av lokalmatprodukter fra Rørostraktene. I parken var det uterestaurant. Et matbord med gode retter ga folk muligheten til å få en god lørdagslunsj.  I tillegg var det flere aktiviteter i traktene rundt Røros. 

Trøndersk matfestival – et sted nær deg er i regi av Oi Trøndersk Mat og Drikke som har base i Trondheim. I løpet av sommeren har de to arrangement, det store matmarkedet i Trondheim, og lokalt i hele Trøndelag. Mange småplasser i Trøndelag har tilsvarende matarrangement som det Røros hadde i dag. 

Arrangementet et sted nær deg er en konsekvens av nedstengingen under koronapandemien, da var det ikke noe arrangement i Trondheim, men det var mulig å arrangere små salgsarenaer lokalt. 

Flere dager

Trøndersk matfestival – et sted nær deg foregår fra fredag til søndag. Det foregår også mye rundt omkring i kommunen. Blant annet hos Kalsa Gårdsbakeri, Rørosrein, Stensaas Reinsdyrslakteri og Galåvolden Gård. Men det er kun i dag det var lunsjbuffet i parken ved Nilsenhjørnet, der flere produsenter deltok med salgsboder der det blant annet ble solgt ost, honning, urter, RørosIs, marengsdessert og ferske pinnevafler.

-Lunsjbuffeten er egentlig ganske unik fordi det er et samarbeid mellom Bergstadens Hotel, Stensaasen og Røroskjøtt. Tross at det er prekært med bemanning rundt omkring i alle bransjer, men kanskje spesielt i hotell- og restaurant, så klarer vi å mobilisere og få til noe. Det synes jeg er prisverdig, så ære være alle de som bidrar altså. Det er flott! Røros vi er jo mat i tillegg til hus og verdensarv, sier Marit Evanger i Rørosmat. 

Restaurant

Det var restaurantene fra Bergstadens Hotel som disket opp maten, der gjestene kunne komponere sin egen lunsjtallerken med kjøtt og godt tilbehør. 

I forbindelse med “Trøndersk matfestival – et sted nær deg, spurte Rørosmat om Bergstadens Hotel kunne være med å lage mat i gata. 

-Det syntes vi hørtes kult ut. For å få det til, alle vet jo det at det er kort på bemanning over alt, så fant vi ut at grillbuffet det er fantastisk. Så da har vi dielam, helgrillet reinsdyr indrefilet av svin og burgere. Det er Røroskjøtt og Stensaasen som leverer, så har vi laget mye godt tilbehør, sier hotellsjef ved Bergstadens Hotel, Christoffer Laugen. 

Helgrillet rein

Stensaas Reinsdyrslakteri er rundt på mange arrangement som Trøndersk matfestival i løpet av sommeren, der de viser mangfoldet som man kan bruke rein og vilt på generelt. I dag deltok reinsdyrslakteriet på matfestivalen med helgrilling av rein.  

-Helgrilling av rein det fenger folk, sier Magne Strickert som er medeier og salgsansvarlig hos Stensaas Reinsdyrslakteri AS. 

Dersom man skal grille et dyr fra bunnen av er det en veldig lang prosess, på 11 – 12 timer. Magne forteller at de kjører dyret i en stim som forvarmer, slik at det ikke trengs så lang tid på grillen. Da blir resultatet bedre med saftigere kjøtt. 

Det blir mye oppmerksomhet når man griller et helt dyr. Folk tipper på hva slags dyr som grilles. De fleste ser på størrelsen at det er  lam eller rein. 

Smør

På Rørosmeieriet sin bod kunne man lage sitt eget smør. Der fikk man forklart hvordan Rørossmør lages. Smøret blir laget av rømme. Lars-Eric Granquist som i dag var aktivitetsleder for smørlaging forteller at det er fint for barna å se at det ikke er så vanskelig å lage smør. Man får se at man får en kjernemelk. Han forteller hva kjernemelk er, og hva man kan bruke den til. Og at de får et smør som brukes av de absolutt beste kokkene i Norge. Barna får smøret med seg hjem. 

For å få til smøret rister man rømme i et glass, på ca 14 grader. Det er perfekt temperatur for å få ut smøret og få ut kjernemelken. Man prøver å vaske ut kjernemelken så godt som mulig. Smøret smakstilsettes med litt Norsk havsalt. Risterekorden er på ett minutt, men normalt rister man i 3,5 – 4 minutter. 

Det var ikke bare barn som var innom boden til Lars-Eric. De voksne synes også det er morsomt å riste smør.

-Det er en barneaktivitet, men det er ofte voksne som tilslutt står her og rister. Alle tar med smøret hjem og er litt stolt, sier Granquist. Han legger til at det det også er mulig å oppleve aktiviteter, opplevelser og åpen kafe´ på Rørosmeieriet på ukedager. 

Arrangør lokalt var Rørosmat og Destinasjon Røros.

Her er noen bilder fra Trøndersk matfestival – et sted nær deg 2022:

Trøndersk matfestival. Foto: Tove Østby
Mye godt tilbehør til grillmaten. Foto: Tove Østby
Fjellurt. Foto: Tove Østby
Solsiden Honning. Foto: Tove Østby
Honning. Foto: Tove Østby
Lars-Eric Granquist rister Rørossmør. Foto: Tove Østby
Trøndersk matfestival – et sted nær deg 2022. Foto: Tove Østby
Dessert. Foto: Tove Østby
Pinnevafler. Foto: Tove Østby
Galåvolden Gård solgte pinnevafler. Foto: Tove Østby
SolliaYsteriet. Foto: Tove Østby
Oster fra SolliaYsteriet. Foto: Tove Østby

Enda større prisoppgang på matvarer enn forventet 

Etter en lang periode hvor mat og drikke har trukket prisveksten ned, kom smellen. Økte priser fra leverandørene ga prishopp på matvarer i juli.


Det har vært en storm av prisøkninger inn mot sommeren: økning i energipriser, drivstoff og fraktpriser, råvarepriser og gjødsel. I juli slo prisøkninger fra leverandørene inn og bidro til prishopp på mat og drikke.
Leverandørene justerer sine priser i februar og juli. I juli slår også jordbruksoppgjøret inn, med økte priser på blant annet korn og kjøttvarer. Som følge av situasjonen med økte strøm-, drivstoff og råvarepriser, er oppgangen større i år enn tidligere år.
Sammenlignet med samme måned i fjor, er prisveksten i juli på 10,4 prosent.

Kraftig oppgang grunnet krigen i Ukraina


– Prisøkninger fra leverandørene gjør at prisveksten øker betydelig i juli. Vi står i en situasjon der alt blir dyrere samtidig, og det slår også inn på prisene på mat og drikke, sier Jarle Hammerstad, leder for bransjepolitikk i Virke.

Prisøkningene gjelder på alle områder, og det samme bildet ser vi også i landene rundt oss. Krigen i Ukraina har ført til en kraftig oppgang i prisveksten på matvarer internasjonalt.

I Norge har prisoppgangen vært mer moderat, men sterk prisoppgang på energi og andre råvarer har likevel gitt en klar oppgang i kostnader til gjødsel og fôr. I juli slo også jordbruksoppgjøret inn.

Konsumprisindeksen har økt med 6,8 prosent på et år

Prisene har økt med 6,8 prosent det siste året. Som i forrige måneds tall er det særlig matvarepriser og drivstoffpriser som driver veksten.

Prisveksten de siste tolv månedene var 0,5 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersendringen i juni, som allerede var svært høy.

– En historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i juli var den viktigste årsaken til oppgangen i konsumprisindeksen (KPI) i juli. Vi har ikke noen gang tidligere målt en tilsvarende prisøkning for matvarer fra en måned til en annen i KPI, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

De siste månedene har vært preget av stigende konsumprisvekst, og denne måneden stiger veksten ytterligere. Vi må tilbake til juli 1988 for å finne tilsvarende tolvmånedersvekst i KPI.

Energipriser holder KPI oppe

Fra juni til juli gikk prisene på elektrisitet inkludert nettleie ned med 1,1 prosent, men de var likevel 18 prosent høyere i juli 2022 enn juli 2021.

De siste tolv månedene gikk prisene på drivstoff og smøremidler opp 47,4 prosent. Fra juni til juli økte prisene på diesel med 0,9 prosent, mens det for bensin ble målt en prisnedgang på 4,1 prosent.

– Til tross for en viss nedgang den siste måneden er nivået på energiprisene fortsatt høyt, og bidro til at tolvmånedersveksten i KPI var høy i juli, om enn ikke i like stor grad som de gjorde i måneden før, sier Kristiansen.

KPI uten energivarer, KPI-JE, viste en tolvmånedersendring på 4,7 prosent fra juli 2021 til juli 2022. Forskjellen mellom KPI og KPI-JE viser at prisene på energivarer har bidratt til å trekke veksten i KPI opp med 2,1 prosentpoeng det siste året.

Prisoppgang på de fleste varer og tjenester

Bak den sterke oppgangen i KPI de siste tolv månedene finner vi også en prisøkning på de fleste andre varer og tjenester. Foruten mat- og energivarer bidro prisvekst på møbler og restauranttjenester mest til at KPI var 6,8 prosent høyere enn ett år tidligere.

– Vi registrer at det er en bred og generell oppgang som preger KPI de siste tolv månedene. Det er svært få varer og tjenester som ikke går opp i pris, sier Kristiansen.

Erna på byvandring

På onsdag var partileder for Høyre, Erna Solberg, på byvandring i Bergstaden som en del av valgkampen. 

Formidlingskonsulent ved Rørosmuseet, Ole Kristian Korssjøen, ga den tidligere statsministeren en omvisning fra Røros hotell til Malmplassen, hvor museumsdirektør Tone Rygg møtte følget og tok over omvisningen.

Sohlbergs plass

Når følget var kommet til Sohlbergs plass, spurte Erna Korssjøen om hvilket forhold maleren Harald Sohlberg hadde hatt til rørosingene.

– Han sa til sine venner i Christiania i 1902 at Røros er en illeluktende dass, og det er litt interessant, for hvis man ser på maleriene til Sohlberg som er malt på Røros, så finnes det nesten ikke et bilde med en person på, fortalte Korssjøen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Erna på Sohlbergs plass

UNESCOs verdensarvliste

Erna fikk en innføring i lokal historie og fikk høre om utfordringer ved å være et verdensarvsted, noe hun hadde gjort seg noen refleksjoner om.

– Det er viktig at vi tar vare på det som er på UNESCO sin liste, og nå har det blitt mange flere steder på lista. Da er det også viktig at man lager noen egne inntjeningsevner, og det gjør man jo på Røros. Jeg mener at litt av dilemmaet er at veldig mange vil på UNESCO sine lister, men utfordringen da blir ofte litt vanskeligere, for da blir pengene fordelt på litt flere. Vi er opptatt av at vi skal ta vare på de gamle bygningene, sørge for at vi har penger til Bygningsvernsenteret, og bidra med at de kan ha midler til å kunne dele ut, forklarte Solberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Museumsdirektør, Tone Rygg, sto for siste etappe i omvisningen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Fornøyd med oppholdet

Erna var fornøyd med oppholdet på Røros, og forteller at hun lærte mye fra omvisningen.

– Det har vært veldig fint, sa Solberg, – Det er et vakkert sted og det var fint å gå en tur i går kveld. Det er også gøy å se. Jeg lærte noe nytt om Harald Sohlberg. Jeg har jo vært her før med mannen min og besøkte gruvene i fjor, og da gikk vi mye rundt og studerte og leste på skiltene. Men når du går og blir guidet, så får du med deg litt mer om hele historien rundt, og om hva som har blitt vernet, og hvilke utfordringer det kan by på.

Ole Kristian Korssjøen har guidet Solberg i Olavsgruva tidligere, og var fornøyd med å ha formidlet til en vitebegjærlig og interessert rikspolitiker.

– Hun var her i fjor og besøkte Olavsgruva, så hun har allerede fått litt innblikk i røroshistorien, så det her ble en liten oppfriskning, og vi fikk formidlet historien om Røros og Røros kobberverk. Det er klart, det er litt begrenset hva en klarer å formidle på 20 minutter, sa Korssjøen.-

Tone Rygg synes også det var verdifullt å kunne formidle litt av situasjonen i verdensarven Røros til Solberg.

– Det er jo viktig for oss å fortelle litt om det vi holder på med. Vi er helt avhengig av offentlig støtte og at vi er synlige i det politiske landskapet. Det å bare få sagt litt om hvordan det fungerer er en mulighet vi må benytte oss av, forklarte Tone.

Disse har søkt på jobb som nattevakt

TFF, Tjenester for funksjonshemmede, i Røros kommune har utlyst stilling som nattevakt. 

Seks personer har søkt på stillingen som nattevakt.

Disse har søkt:

  • Malin Thun Neby, 24, Røros
  • Emma Bergqvist, 29, Härjedalens kommun
  • Lill Merete Skogås, 46, Holtålen
  • Sunniva Helen Kristiansen, 26, Trondheim
  • Renée Markusson, 55, Gäddede
  • Jonas Nyrønning, 34, Røros 

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt. 

Sørsamiske navn på togstasjonene

Statens Kartverk har vedtatt sørsamiske navn på togstasjonene i kommunen.

Røros kommune er samisk forvaltningsområde og dermed skal statlige anlegg også ha samiske navn.

Statens Kartverk er vedtaksmyndighet for navn på statlige anlegg, og nå er det vedtatt samiske navn på jernbanestasjonene i kommunen.
Røros stasjon har fått navnet Plassjan stasjovne mens Glåmos stasjon har fått navnet Kloemegen stasjovne.
Det opplyser Kartverket i et brev til Røros kommune.

Sametinget har gitt sin tilrådning for sørsamiske navn på stasjonene og Kartverket følger denne anbefalingen.

Planarbeid for ny barnehage i Vola igangsatt

Røros kommune har startet opp arbeidet med detaljregulering og konsekvensutredning for en ny barnehage i Vola.

Det arbeides med reguleringsplanarbeid for det foreslåtte planområdet som er lokalisert ved Konstknektveien.

Tiltakshaver er Røros kommune, og Selberg Arkitekter i Trondheim er plankonsulent for kommunen.

Formålet med planforslaget er å sikre tomteareal for barnehage med seks avdelinger, trafikksikker adkomst, eksisterende turveger og friluftsområder som grenser til barnehagetomta. 

Behovet for nye barnehager i sentrum av Røros har vært et tema gjennom mange år. En stor del av dagens bygningsmasse er nedslitt og oppfyller ikke dagens krav til standard. I oktober 2019 vedtok kommunestyret i Røros å bygge to nye og moderne barnehagebygg med nok plasser i årene som kommer. En av dem skal bygges på Ysterhagan, hvor den ene av avdelingene skal være samisk, og den andre skal bygges i Vola. Som grunnlag for tomtevalgene ligger alternativsutredninger i prosjektet «Den gode Rørosbarnehagen». I alt 15 tomtealternativer har vært vurdert i denne prosessen.

Elden oppsummert

Med et flunkende nytt kreativt team, har årets Elden blitt godt mottatt og har gjennomført ti forestillinger i sommer. 

I år ble det solgt 10800 billettter, og i fjor ble det solgt 6500. I 2018 og 2019 ble det solgt 12000 billetter. 

-Vi er meget fornøyde med at 10 800 publikummere så musikkteatret Elden i 2022. I tillegg har arrangement som Mini-Elden, restaurant Slagg og Mal en meter med fred også trukket mye publikum, sier daglig leder i stiftelsen Siri Gellein i en pressemelding.

Mini-Elden

Det var tre oppsetninger av Mini-Elden i år. Første foretilling ble avlyst grunnet sykdom i ensemblet.Barna i Mini-Elden bestemte at inntektene fra Mini-Elden på 11000, skille gå til Røde Kors sitt arbeid for barna i Ukraina. 

Frivillige

Elden er i stor grad tuftet på frivillighet, og i år var det 342 som var registrert som frivillig. 

Frivillige ble hyllet og satt pris med  avslutningsmiddag i Galåen Samfunnshus. Flere fikk diplomer for både 20, 15 og ti  års frivillig deltagelse i Elden. De fleste frivillige aktørene kommer fra Røros, men Elden har også hatt frivillige fra Tromsø, Namsos, Levanger, Trondheim, Averøya, Ålen, Tolga, Tynset, Stockholm, Tännås, Oslo, Sylling og Moss. Flere priser ble også delt ut blant annet hedersprisen som i 2022 gikk til hesteeier og kusk i Elden , Rune Randen.

Flere lag og organisasjoner bidrar også med rigging og vakthold i øving- og spillperioden. 

65% av aktørene på scenen er under 25 år. Det betyr at Elden fortsatt er et en at Norges største barne- og ungdomsteater.

Rollebytter

Ekstra nerver ble det også lørdag ettermiddag da en av de profesjonelle aktørene ble akutt syk. I løpet av noen timer overtok Per Ivar Lundli som general De la Barre, mens Snorre Ryen Tøndel overtok Kalle-rollen. Publikum ble informert på forhånd av regissøren om rollebyttene.

Miljøfyrtårn

Elden ble også det første arrangementet på Røros som ble sertifisert som Miljøfyrtårn i sommer. Det innebærer at stiftelsen kan dokumentere at strenge kriterier innen arbeidsmiljø, innkjøp, energi, transport, avfall, utslipp og estetikk er tilfredsstilt.

Kunstnerisk team i perioden 2022- 2024 er Maren E Bjørseth, musikalsk leder Alf Lund Godbolt, scenograf Olav Myrtvedt, lysdesigner Ingfrid Skanke Høsøien og koreograf Ida Wigdel.

Styrker grunnbemanninga med to årsverk: – Et langt skritt i riktig retning

Bemanningssituasjonen i barnehagene er et landsomfattende problem, og lokalt har det vært en utfordring over lengre tid. Endelig ser det ut som om situasjonen bedrer seg.

Virksomhetsleder for Røros Barnehage, Inge Aas, er lettet over at de får bemannet to stillinger i tillegg til grunnbemanningen.

Stillinger på plass til nytt barnehageår

– Det har vært en lang og brokete periode for Kvitsanden Barnehage, som har gått over flere år, så vi har bestemt oss for å legge de to prosjektstillingene til Kvitsanden for å styrke grunnbemanningen og for å se om det kan avhjelpe og skape en mer stabil situasjon både barn og ansatte, sier Aas, og fortsetter:

– Det er jobbet uavbrutt med rekruttering også gjennom sommeren, og nå ser det endelig ut til at ting faller på plass til nytt barnehageår starter den 15. august, forteller Aas.

Fjelltrainee

Rekrutteringsprosessen har vært langvarig, og det har vært nedgang i tilgangen til arbeidskraft.

– Ellers har vi søkt om skjønnsmidler for enda et prøveprosjekt hvor vi ønsker å ansette en Fjelltrainee. Vi vet ikke om vi får de midlene enda, men vi har et godt håp om at vi skal kunne ansette en Fjelltrainee som skal jobbe med rekruttering, bemanning og markedsføring av det å jobbe i barnehage på Røros. Det vil være et prosjekt som skal gå over to år, forteller Aas, – Med Fjelltrainee-stillingen ønsker vi å tenke litt innovativt rundt bemanning og rekruttering til barnehagene. Det handler om å selge inn barnehagene og sikre seg fremtidig arbeidskraft.